Vekslende kår i unge år

enkle og primitive. Jeg liker å komme i kontakt med
dem, fordi de gir meg en kjensle av hvordan verden ville
være dersom vi mennesker kunne elske hverandre av et
rent hjerte - - -
KONTAKT MED JOURNALISTSKOLEN
2618: I en avisnotis ble jeg i dag oppmerksom på at
Journalistskolen nylig feiret sitt ti års jubileum. Og jeg
som ikke har visst om at det her til lands fantes en slik
mulighet til å få teoretisk utdannelse på mitt ((ønske-
felt))! Naturligvis satte jeg meg fluksens ned og skrev et
brev til skolens stifter og styrer, redaktør Hans Aarnes.
En uke etter fikk jeg innmeldingspapirene, som jeg
straks fyllte ut og returnerte sammen med ((startpenge-
ne». Så heretter vil jeg ha en konkret oppgave å bruke
min tid til, og utdannelsen er beregnet å ta to år.
aBR0DL0SE KOMMISJONER))
I og for seg har jeg nok å bruke tiden til, men det kaster
ikke noe av seg, rent økonomisk. Jeg tenker da ikke på
all den tiden som medgår til foreningsarbeid o.l., men
når endog artikkelskriving, for ikke å bruke betegnelsen
«litterær virksomhet)) ikke kan påregnes å bli betalt,
synes jeg grensen er overskredet.
3019 sto min novelle «Roten til alt vondt)) i «lste
Mai)), og dagen derpå gikk jeg - etter først å ha avlagt
Jens Tvedt et besøk - opp til avisens redaktør for å heve
et aldri så lite honorar. Etter stor betenkning skrev han
ut en anvisning på 10 kroner. «Men du nevnte jo ikke
noe om betaling, da du leverte inn manuskriptet,)) sa
han bebreidende. Nei, tenk, det gjorde jeg virkelig ikke!
Uhørt!
Noen inntekt får jeg så avgjort ikke når det avholds-
propagandaskuespillet jeg for tiden arbeider med, skal