Vekslende kår i unge år

skråningen. Jeg tok det merkelig rolig, sluttet å synge
selvsagt, men fortsatte ellers som om ingenting var
skjedd. Forresten var det jo ikke skjedd noe heller - og
elven bråket slik at det var tvilsomt om de hørte sangen
min. Den ene av mennene var en rik grosserer fra byen,
han bodde sammen med en kjent konsul i ((Engelskhu-
set» like ved. Nå var han i lag med en ung bondegutt
som skulle hjelpe ham med å fiske laks. Jeg trakk meg
tilbake i all stillhet. De kunne drive sportsfiske hvem
som ville for meg!
Om ettermiddagen var Sigurd og jeg ute på elven i en
pram. Jeg hadde da et glimrende høve til å spille komi-
ker. Bare synd at Sigurd ikke var med på notene. Han er
ulik Niels i det stykket! Hadde sistnevnte vært med i
prammen, ville vi ha moret oss kostelig.
Om kvelden «smulafest» på ungdomshuset. Vi ble
traktert med kaffe og kakerester fra gårsdagen. Men da
vi to bykarene ikke hadde penger i lommene, grudde vi
oss begge for «skandalen» når arrangørene etterpå skul-
le komme for å samle inn kollekten. Den frykten kunne
vi trygt ha spart oss for, bespisningen var nemlig gratis
for samtlige tilstedeværende, og det syntes vi for vår del
var en uhyre sympatisk avgjørelse.
Mens dansen var på det livligste (i parentes sagt var
de unge tilstedeværende slett ikke særlig livlige), drog
Sigurd og jeg tilbake til samme overnattingsløa som
forrige natt.
Før middag neste dag tok vi et friluftsbad, for mitt
vedkommende årets første. Et par timer senere bar det
avsted på en gild langtur helt opp til Måen, hvor vi
beundret den flotte Månafossen.
Vi måtte her passere et fjellpass over en smal henge-
bru. Det var nifst, for elven gikk brusende langt neden-
under oss i avgrunnen. En kone som holdt til i et hus her
oppe, sa at vi endelig måtte passe oss for brua, da den
var gammel og råtten, og ramlet vi utfor, kom vi aldri
opp igjen, påsto hun. Det må ha vært en intelligent
kvinne!