Vekslende kår i unge år

synlig at det var han som opptrådte som Olsok-taler på
festen, og en av hans tre sønner, Eldar, som besørget
felemusikken og kommentarene.)
Klokken var vel to om natten da Sigurd og jeg dro
attende til garden, der jeg for første gangen i mitt liv
fikk sove i en høyløe. Det gikk ikke så aller verst - bare
noen harde grasstrå kriblet litt unødig i nakken.
Om morgenen gikk jeg alene ned til elven for å nyte
den mektige naturen. Dalen er trang og fjellene harye.
Jeg ga meg til å synge alt jeg orket: «Ut vil jeg, ut, å, så
langt, langt, langt over de høye fjelde. Her er så knugen-
de, tærende trangt, og mitt mot er så ungt og rankt - -N
Det var ikke bare med munnen og strupen jeg sang, men
også med sjelen. «Ut vil jeg, ut - -» Jeg kommer jo
ingen vei! Alt stenger - menneskefjellene - - Men - «en
gang, jeg vet, vil jeg rekke frem - -» Jeg følte meg
så alene der jeg gikk helt usjenert. Men plutselig dreide
jeg hodet - og kvakk til. To menn bak meg oppe i