Vekslende kår i unge år

ene har fått meg til å regne med at Gud elsker alle, og
erfor ikke gjør forskjell på folk, i likhet med hva så
lange andre - endog kristeligsinnede personer - finner
iet for godt å gjøre, samtidig som de gjerne er med på å
inansiere misjonærtransporter til hedningeland.))
SOMMEROPPHOLD I FRAFJORD
!7/7: Sigurd hadde bedt meg komme til Frafjord, der
lan bor i sommerferien, sammen med sin mor, som har
;ine røtter her. Utrustet med sykkel, koffert, ullteppe og
vindjakke steg jeg ombord i M/S ((Høgsfjord)) en halv
time før avgang. Ventetiden tilbrakte jeg på ((promena-
dedekket)) med å lese antiforbudsbladet ((Stavangerenn.
Det var fullt av folk ombord da vi klokken 16 kastet
loss. Guttalars, så ((Treskoen)) rista! Nesten umulig å
skrive. Tøffe-tøffe-tøff-tøff ... Etter å ha gått innom et
enormt antall stoppesteder, ankom jeg lykkelig til Fra-
fjord omkring kl. 20 (altså etter fire timers «seilas»).
Sigurd sto på bryggen og tok imot sin selebre gjest. Vi
syklet oppover til det huset han og moren bodde i. Her
sto velkomstmåltidet parat. Straks etter kjørte vi til ung-
domslokalet lenger oppe i dalen. Her skulle det være:
OLSOKFEST MED BAL OG DANS
Klokken var visst nærmere 24 da foredragsholderen, en
svær, rødmusset skoleholder, steg opp på talerstolen for
å snakke om Olav den Hellige, til hvis minne danse-
festen ble holdt. Sigurd og jeg hadde listet oss opp på
«lemmen», der vi hadde et glimrende overblikk over den
lite tallrike forsamlingen. Etter talen ble det båret inn
kopper og julebrød, mens min venn og jeg stakk ut for å
holde til på den mørke landeveien.
Det lyder hardingfelelåt i natten. Tre-fire par kommer
marsjerende med to spillemenn i spissen. Inn i lokalet