28.07.2013 Views

Vekslende kår i unge år

Vekslende kår i unge år

Vekslende kår i unge år

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Selv hadde jeg med en liten matpakke og fikk usukret<br />

te til å svelge brødskivene ned med. Noe festmåltid<br />

kan det neppe kalles, men det hadde jo sin «sjarm».<br />

Jeg fikk stifte bekjentskap med noen blomster jeg ellers<br />

ikke pleier legge merke til, en bitte liten, samt «sol-<br />

dugg)), som trekker til seg insekter. Videre «til havs))<br />

gikk så ferden. Ut på ettermiddagen ankom vi til Viste-<br />

stranden - v<strong>år</strong>t endelige mål. Vi ville nemlig besøke<br />

Vistehulen. Da jeg hadde noen fæle malerklær på meg,<br />

og derfor ikke ønsket å vise meg for folk, ble jeg sittende<br />

igjen i båten, mens Moe gikk oppover til nærmeste<br />

g<strong>år</strong>d for å innhente opplysninger. Om litt vinket han<br />

meg opp. «Ta med pakken!)) ropte han. «Pakken» var<br />

hans mest verdifulle dokumenter, som han av forsik-<br />

tighetsgrunner tok med seg. Jeg iførte meg frakken (i<br />

sommervarmen!) og gikk opp til g<strong>år</strong>den. Hulen (eller<br />

Håla) lå ikke langt vekke, så to jenter skulle ledsage<br />

oss dit. Om «møtet» med den gamle boplassen vil jeg<br />

kun benytte ett ord: Skuffelse! Lærdom: Sett aldri for<br />

store forhåpninger til noe du ikke før har sett! Vel,<br />

snart satt vi atter i v<strong>år</strong> snekke, og med slakke seil til<br />

masten rodde vi hjemover. Litt brisling var å observere<br />

i fjorden.<br />

Hver dag i det siste har jeg vært hos Moe om etter-<br />

middagen og arbeidet med forskjellig. En dag måtte jeg<br />

«lose» hjem broren, Sverre, som var blitt skjenket full av<br />

en ungdom. Alkoholen omskaper mennesket fullstendig.<br />

Jeg hater den mer og mer for hvert <strong>år</strong> som g<strong>år</strong>, skriver<br />

jeg i dagboken midt i juli 1929. Jeg forteller også om en<br />

«grom» og «velaktet» fabrikkeier som spaserer bortover<br />

Verksgaten, på vei til sin bedrift. Han hilser til høyre og<br />

venstre på mange forbipasserende, ærbødig for de vel-<br />

stående, men treffer han en arbeidsmann som underda-<br />

nigst tar luen av, gjør han såvidt tegn til gjenhilsen. Slikt<br />

noe ergrer meg ikke lite, så jeg kan notere denne umid-<br />

delbare kommentaren: «Den hovmodige, narraktige fy-<br />

sakken ville neppe ha noen sjanse til å komme inn i<br />

himmelen, hvis ikke mine åndelige rettledere fra barne-

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!