Vekslende kår i unge år

HOS BOKTRYKKER JACOB DREYER
2416: Klokken l l om formiddagen åpnet jeg den pom-
pøse hoveddøren til Dreyers grafiske anstalt i Hetlands-
gaten og gikk med faste steg opp trappen til andre
etasjen. I det imponerende sjefskontoret med utsikt til
Amtssykehuset på den andre siden av Bergelandsgaten,
satt toppsjefen i dette store og aktverdige firmaet,
grunnleggerens sønn boktrykker Jacob Dreyer, bak sin
skrivepult. Samtalen ble ikke lang, og så avgjort ikke
oppløftende. Han måtte for annen gang fraråde meg å gi
ut noen bok på eget forlag. Men jeg kunne prøve å
skrive til Some & CO'S forlag i Oslo. Some het visst
Sørensen tidligere og var født i Stavanger, kunne Dreyer
fortelle. Ja, da får jeg gjøre et siste forsøk der og så la
det dermed være slutt. Men det er sannelig fortrydelig at
jeg ikke engang får lov til å utgi boken for egen regning.
Boktrykkeren trodde selvfølgelig at en ung mann uten
fast inntekt ikke hadde råd til å risikere tusen kroner -
selv på en så viktig ting som dette. Men forsyne meg
skal min vilje seire i denne sak - før eller senere. Jeg er
passe bitter i sinn, utilfreds, lei, bedrøvet - ønsker meg
nærmest ut av en galdesur tilværelse. Gud! Nytter det
ikke å bruke dette hellige navnet lenger? Har det kan
hende aldri nyttet? Er det hele bare innbilning? En illu-
sjon? Men jeg vil søke å unngå å miste den siste rest av
tro - selv om misnøyen titt og ofte har overtaket, slik
som denne dagen.
NY FLYTTESJAU HOS MOE
Noen dager har jeg vært hos Moe og arbeidet, dels
med maling, dels med flytting. En dag tok vi rutebilen
sammen til Tjensvold, der vi gikk til en gård for å
få en kar til å kjøre noen møbler fra det midlertidige
oppbevaringsstedet hos Jørpelands ved Madlamoen og
til den nye hytten oppi Lien. En ung mann spente hesten