Vekslende kår i unge år

gård i Strand, og hun spurte meg om jeg kunne ha
interesse av å kjøpe noe jord av henne. Dessverre fant jeg
ikke tidspunktet beleilig til å gjøre en fordelaktig jordei-
endomshandel. Det kunne jo ha ført med seg en framti-
dig hyttebygging i større format enn den i kolonihagen.
MIDTSOMMERAFTEN I ROSENDAL
Sigurd hadde avtalt med en del av medlemmene i
«Fremskritt» om å feire St. Hans i min kolonihytte. Det
troppet opp en hel skare av både jenter og gutter, så vi i
alt ble elleve individer. At så mange fikk plass i det vesle
rommet, må sies å være nesten utrolig, trangt var det
iallfall. Vi lo, pratet og sang (med mandolinakkompag-
nement) til klokken var halv tre om natten. Var selvsagt
også oppe på haugen der den offisielle hagefesten ble
avviklet med bål, dans og underholdning.
Den samme ungdomsklikken, pluss fem til, ville neste
søndag ta en biltur (lastebil med benker) til Bjerkreim.
Men av en eller annen grunn fikk jeg tidlig om morge-
nen beskjed om at det ikke kunne bli noen biltur, men
derimot en båtreise til Hommersåk. Nå var det slik at et
par av jentene hadde en far som var baker, og han eide
en liten «Ford» lastebil. Denne sto på kaien da jeg kom,
men den hadde bare plass til 8-10 personer. Dermed ble
det til at halvparten tok bilen og de øvrige båten. Så
møttes vi da på Hommersåk, der vi tilbrakte dagen i en
vakker skråning ved et vann, inntil klokken ble 20. Da
entret de lastebilen, alle som fikk plass, mens fem av oss
ble igjen for å dra ned til bryggen og ta båten. Jeg gikk
alene i forveien. Det var så stor rift om plassene at jeg
måtte oppgi å komme med. Neste avgang var det like
ille. Folk trengte seg ombord, men like før turen var
kommet til meg, ble tallet fullt, og jeg måtte da belage
meg på å vente et par timer til ny avgang. Til alt hell
ville noen kvinner gå i land, kanskje av frykt for at
båten skulle synke, og jeg fikk være med.