Vekslende kår i unge år

strømme ut av øynene mine. Herregud, hvordan alt er
laget underlig her på jorden! En sytti år gammel kone
må leve av tiggeri i et sivilisert land! Her er så mye
vrangt og skakt at en kunne gråte øynene ut av seg - om
det bare ville hjelpe!
En stund etter at konen var gått, kom nabomadam-
men farende inn til oss og fortalte at «betlersken» hadde
vært hos henne også. Hun ble budt mat, men ville bare
ha penger. Naturligvis er det mange av dem som går slik
på darrene som ((jukser)), men i dette tilfellet er det van-
skelig for meg å tro noe slikt. Det er bare Gud den
allmektige som kan granske hjerter og nyrer -jeg kan
det så visst ikke!
LYSTTUR MED DIS «RAGNAR»
7. juni silregnet det hele dagen. Det så neimen ikke
lovende ut hvis det er noen sannhet i ordtaket ((Fredagsvær
er slandagsvær)), for da var det bestemt at «Fremskritt~
skulle ha lysttur til Botne, altså om to dager.
Dette skaffet meg mye hodebry. Først og fremst skulle
det leies en passende båt. I formiddag tok jeg fergen
over til Rosenberg for å gjøre en avtale med eieren av
det vesle dampskipet «Ragnar». Han skulle ha sytti kroner
for jobben. Så var det å rykke inn en annonse i
dagens nummer av avisen. Blir det regn må det betales ti
kroner for oppfyringen. Vi får bare «våga von%) og
håpe det beste.
Og vi hadde hell med oss. Søndagen opprant med
strålende solskinn. Tidlig om morgenen var jeg nede
på avgangsstedet, Fiskepiren. Det var allerede kommet
passasjerer om bord, fremmede folk, blant dem en ingeniør.
Alt i alt ble det solgt 88 billetter, altså ville
det bli overskudd. Botne er et meget vakkert sted, og
sammen med de mange ungdommene tilbrakte vi en
gild dag der. Som den ansvarshavende hadde jeg nok
å gjøre med arrangementet. Det skulle settes i sving