Vekslende kår i unge år

ket til naboens uthus. Den har rullet seg sammen til et
rundt nøste som det er en regelmessig bevegelse i, ved at
luften går inn og ut av lungene.
Jeg reiser meg opp fra stolen, slår neven i bordplaten
og utbryter: ((Heisan, jeg vil skrive historien om katten!
Her har jeg det nye emnet til en epistel. Og får jeg den
inn i avisen, skal dyret få seg en gratis biffl» Den hund-
jagte skapningen på taket, er våknet, den ligger og gla-
ner rett fram for seg og aner ikke at den i øyeblikket er
iakttatt og har gitt inspirasjon til en ung menneske-
skapning på jakt etter gode ideer.
(Epistelen kom på trykk en tid etter. Den er også tatt
med i min bok ((Meninger om mangt og mye» (utgitt
1980).
UTSENDING PÅ FYLKESM0TE
3 1 / 5: Totalens ungdomslag hadde valgt meg som repre-
sentant til fylkesmøtet i Årdal (fordi det ikke var andre
som kunne slippe fra jobbene sine så tidlig!). Blant de
((delegerte)) befant seg et par litt tilårskomne kvinner
(den ene temmelig hysterisk, og redd for at båten skulle
synke og hun med den) og de bidro fra første stund til å
holde vårt humør oppe. Reisen varte i tre og en halv
time, fra kl. 16 til 19,30, da vi la til Ardalsbryggen, der
vi, ærede utsendinger, steg i land, uten at den bebudede
mottagelseskomite var møtt fram. Jo, så sannelig, etter
en tids venting ankom verten, lærer Vadla. Jeg fikk
beskjed om å ((fylgja vegen opparve)) til skolehuset, mens
de øvrige slapp med noe kortere strekninger til sine
respektive innkvarteringssteder. Jeg ga meg til å traske
oppover med frakken og paraplyen på armen og en liten
pappkoffert i neven. Men veien var lang, og ukjent som
jeg var, måtte jeg stoppe opp ved et veikryss og vente til
en ung mann på sykkel kom og fikk ledsaget meg videre
til «målet», skolehuset, der jeg ble anvist overnattings-
plass hos en eldre enke, Dorthea Finnvik, med to-tre