Vekslende kår i unge år

MIN F0RSTE GUDSTJENESTE
I DOMKIRKEN
2515 var jeg ute i leiren på Madla og snakket der med en
forhenværende skolekamerat som var soldat. Han
hadde også imot militærvesenet, men kunne likevel ikke
ta konsekvensene av å nekte.
Dagen etter skulle Fredsforeningens ungdomslag ha
tur til Dalsnuten. Selv om jeg ble vekket kl. 7, kunne jeg
ikke bli enig med meg selv om jeg skulle stå opp så
tidlig. Dermed ble jeg liggende til det var for sent å dra
avgårde. I stedet havnet jeg senere på formiddagen i
Domkirken, hvor jeg overvar min første høymesse i det-
te tilårskomne gudshuset. En ung kand. teol. (Oanes)
prekte om Jesus og Nikodemus. Han brukte mye tid på
å utrede sitt syn på den ((hellige barnedåpen)). Jeg smilte
inne i meg i undring over hvor lite man er kommet på
den åndelige veien. At det fortsatt kan finnes unge men-
nesker som i fullt alvor mener at barnedåpen er en
såkalt salighetssak! Tilhørerne besto vesentlig av gamle
mennesker pluss meg og noen ganske få andre i den
yngre årsklassen. Etterpå var det altergang. Det undret
meg at ikke en gammel mann som den forrettende dom-
prosten, kan lese ritualet utenat, når han år etter år har
terpet det så uendelig mange hundre ganger. Ettermid-
dagen tilbrakte mor og jeg i kolonihagen. Om kvelden
var jeg på kino.
REGNINGSBUD IGJEN
Som før nevnt måtte jeg en gang tidligere påta meg en
slarven jobb som regningsbud for Halvorsens manufak-
turfirma. Nå fikk jeg sannelig en forespørsel fra en fo-
rening om jeg ville besørge innkasseringen av medlems-
kontingenten. For at det ikke skulle kunne sies at jeg
avslo å ta hva som måtte tilbys meg av oppdrag, hadde
jeg bare å gjøre gode miner til slett spill, og akseptere.