Vekslende kår i unge år

deltagere, sa han, så turen skulle gå etter planen. Jeg
opp i en fart. Mor opp. Mens jeg kledte meg og vasket
hender og fjes, smurte hun nisten og fylte melke- og
termosflasken. Ti minutter senere sto jeg på Fiskepiren.
«Det høres utrolig, men er ikke desto mindre sant,)) som
han sa utroperen som reklamerte for sitt loppesirkus. Vi
jumpet ombord i ((Gulos)) som gikk sin første tur, etter
at den var innkjøpt fra Trondheim. Etter hvert klarnet
himmelen og solen strålte riktig fornøyet i det fjerne.
Mor sa forresten: «Kr. Himmelfartsdag pleier det nesten
alltid være fint vær, bare legg merke til om det ikke
holder stikk.)) Fra Hommersåk vandret vi mot Vårlivar-
den, på en vei i en vakker natur, riktignok for det meste
på en slarven sti og over myrstrekninger. Etter to timers
marsj slo vi leir i en fin skråning. Senere på ettermidda-
gen tok 7 av oss opp til selve Vårlivarden, en nokså stri
en-times marsj. Men så kjekt var det, at vi bestemte en
ny tur allerede første pinsedag. Da var deltakerantallet
17. Dessverre viste det seg at båten var helt full, så de
kunne ikke ta flere passasjerer. Til alt hell var det en
motorskøyte som kunne ta både oss og flere andre, til
Hommersåk. Her traff vi tre andre som hadde ligget i
telt fra dagen før. Av sted bar det så opp til ((leirplas-
sen)), der vi hadde det gildt med leiker og spising. De
fleste gikk også denne gangen opp til varden. Vidunder-
lig vær.
M0LLEGUTT - JEG ?
De holder på å bygge en ny stor kooperativ mølle som
skal kalles ((Nordkronen)). Jeg har nylig søkt på en
læreguttpost. Selv om konkurransen er enorm, skulle jeg
ha temmelig god sjanse, i og med at jeg kjenner ganske
godt formannen i styret. Dessuten har grosserer Halvor-
sen og Asche Moe skrevet glimrende attester. Nå går jeg
bare og håper på at jeg får plassen. Tenke seg til, meg
som møller - - du store allverden!