Vekslende kår i unge år

fjerne et kartongstykke kostet pakken på 498 gram bare
30 øre. Dermed sparte jeg altså 80 øre, som neimen ikke
var til å forakte!
Da ekspederingen av den viktige forsendelsen var be-
sørget, spaserte Niels og jeg inn til Rosendal og solte
oss. Senere drog vi tilbake til Bøkkersmauet og feiret
dagen med sjokolade og kaker. Som fødselsdagspresang
forærte Niels meg en hagebok.
I en tale han holdt 30 år senere, på min 50 års dag,
kom han inn på den gangen vi sammen feiret tjue års
dagen:
«- - Vi satt sammen i den lille stuen i Bødkersmauet,
festkledte og feststemte. Fotografiapparatet hadde jeg
rigget til for å forevige deg i det øyeblikk du satte det
siste punktum under din første roman. Vi var så unge og
blåøyde optimister, samtidig som vi følte oss desillusjo-
nerte like inn til kroppen. Ikke minst jeg, som så at hele
den verden jeg hadde bygget opp, ramlet sammen i og
med lydfilmens komme. (Min kommentar: En vordende
musiker så gjerne en mulighet til å få seg en eller annen
spillejobb på kinematografene, noe som ville være ute-
lukket når lydfilmen ble innført). Det var jo også i hine
tider da alt syntes stengt. Men troen på oss selv og vår
misjon hadde vi, den var urokkelig, selv om den var like
skrøpelig underbygget som den optimisme mr. Micaw-
ber bygget sitt liv på. ((Something will turn up - -N, ett
eller annet vil skje, var stadig hans refreng, slik som det
også var vårt - et refreng vi, eller kanskje rettere jeg, har
sunget med lydelig røst senere i livet. La oss likevel være
glad for den troen vi hadde, den gjorde livet utholdelig,
til sine tider endog lyst. Det var vel ikke en dag vi var
sammen uten at vi ble enige om at noe skulle gjøres.
Noe stort. Og vi skiltes langt ut på natten og syntes at
livet plutselig hadde fått en mening. La så være at det
bare var drømmer, luftkasteller. Det var mange mennes-
ker på den tiden som ikke hadde det engang - - -B