Vekslende kår i unge år

studere et nyans kaffet detaljert kart over de områdene
som vi for første gang skulle «utforske». Vi kunne vel på
sett og vis identifisere oss med den berømte oppdagel-
sesreisende David Livingstone, naturligvis i en smule
mer beskjeden målestokk! Men for oss var det jo vårt
livs lengste ferd, og i fantasien kunne den være mer enn
spennende nok. Vi søkte å få med så mange deltagere
som mulig, men det viste seg dessverre at bare tre av de
mest aktuelle hadde anledning, nemlig Sigurd Tønnes-
sen, Erling Bendiksen og jeg.
Søndag 4. juli kl. 9,30 Startet vi med full oppakning -
ut Ladegårdsveien. Ved Jåtten stanset vi et øyeblikk.
Her skjedde også det første uhellet, idet min medbrakte
saftflaske knustes og nådeløst farget såvel ryggsekken
som innholdet i denne rødt som et nyervervet kommu-
nistbanner. På veien utover rastet vi forskjellige steder,
således ved 0vre astråt, Bråstein, Figgen og Ålgård.
Ved enden av Eidlidsvatnet slo vi leir ved et sted som
kalles Næs. Til «hus» hadde vi lånt et firemannstelt, der
vi - ifølge dagboksnotatene - 1å som prinser om natten.
Spenningen uteble ikke. Allerede like etter leggetid ble vi
oppskremt av råe brøl av noen tilsynelatende berusede
ungdommer, som sannsynligvis var på vei hjem etter
lørdagidansen. Men «angrepet» som vi hadde fryktet,
uteble. Heldigvis!
Allerede klokken halv fem om morgenen våknet jeg
og ble av fuglekvitteret fra trærne inspirert til å forme
diktet
SANGEN TIL FUGLEN
Om jeg ble bedt en sang å kvede
til deg, jeg gjorde det med glede.
Jeg sang den om og om igjen
for deg alene, lille venn,
så pen og uskyldsren,
og vel fornøyet med det små.
Hvorfor på jord man klager så,
du kan ei helt forstå.