Vekslende kår i unge år

er forlovet med en sjåfør. Han hadde bedt meg med på
en Jær-tur, sammen med fire damer. Imidlertid ble tåken
så tett, at vi måtte gjøre vendereise allerede ved Hinna.
Deltagerne kjørte da hjem til Stine og drakk kaffe.
Klokken 18 gikk jeg for å høre et foredrag av en person
ved navn Haakon Bergh, om «Det norske galskapsve-
sen)). Bergh har selv vært ((innesperret)), som han sa, på
sinnsykehus i 11 112 år, og ga vårt «galevesen» en grun-
dig kritikk. Det var råttent, fastslo han. De «gale» var
ikke syke, men sinnsomtåkete, og behøvde derfor ikke å
bli kurert av leger, men av menneskekjennere. Bergh har
utgitt to bøker: ((Levende begravet)) og «Jo galere, jo
bedre)).
Etter foredraget (som interesserte meg, fordi jeg på
min måte finner mye galt i samfunnet) gikk jeg tilbake
til Stines hjem og spiste aftens sammen med de andre
gjestene. Klokken 22 tok vi alle sammen en nattevand-
ring rundt Pølsesvingen og Paradis.
Påskeaften fortsatte det å regne. Stakkars ((skiløper-
ne»! Første påskedag tok jeg, etter middagen, en tur
til Tjensvoldhøyden. Jeg fulgte den åpne, svære grøften,
der de legger rørene fra det nye vannbassenget. Til
slutt havnet jeg inne i det vordende basseng, som nå
snart er utminert i fjellet. Jeg ruslet der nede i denne
gigantiske ((dovregubbens hall)) og tenkte på at innen
ett år ville det her i kjempegrotten utelukkende være
vann og atter vann. Fantastisk! Tilbakeveien la jeg
nedover langs grøft nummer to, som førte til Schan-
cheholen.Videre opp langs reserveledningen til Vålands-
basenget.
Om kvelden stratte jeg på et par ungdommer som jeg
kjente så noenlunne, den ene et telegrafbud, den andre
arbeidsledig. Vi gikk utover til Mosvannet. Telegraf-
budet prekte ustanselig om seg selv og alt han hadde
deltatt i. Som liten var han flinkest i å slå ball og kaste
snøball, flinkest å kjøre bil, hadde stor erfaring med
hensyn til kvinner. Fire av disse hadde bedt ham om
tilgivelse for sladder - uten resultat. En underlig skrue!