Vekslende kår i unge år

({Dannelsens mysterium)). Den ble hurtig innøvet, og
«satt på plakaten)) 1013. Niels spilte rollen som «den
fine herren)) som i sitt institutt ga undervisning i «dan-
nelse og gode manerer)), mens jeg forestilte en stammen-
de, tåpelig og uvitende bondeknøl, utstyrt med paraply
med såkalt ((Sandnes-kneb» i den ene hånden, og «kny-
de)) (=bylt) i den andre. Svær nese, og komisk klovne-
parykk på hodet, klin kokkus, med andre ord.
DEN STORE BRANNEN 16. MARS 1929
Jeg sitter og skriver på min kjære roman, som snart skal
avsluttes. Klokken er sånn henimot 15. Plutselig kom-
mer fru Dybvik, som bor tvers over «vårt» hus, farende
inn og forteller: «Politikammerse brenne!)) Mannen hen-
nes, Konrad, har jo som før fortalt, sin levevei innen
brannslukningsetaten - og fikk derfor meldingen direkte
i selvsamme stund. Vi kikket ut bakdøren og så røyken
mot himmelen. Straks slengte jeg på meg frakken og for
hals over hode av gårde mot Petrikirken.
Politikammeret - en av byens største sentrale murbyg-
ninger - sto virkelig i lys lue! Denne kjempebrannen
kom til å utvikle seg så sterkt, at den ble betegnet som
den største i byen siden 1860. En rekke sentrumshus ble
ødelagt, tre vis a vis «kammeret» ble totalt utslettet, et
par delvis ødelagt, i tillegg ble øverste etasjen av God-
templareiendommen og litt av Laugmannsgården ska-
det. Det ble tatt forholdsregler i bebyggelsen flere steder
i nærheten, helt opp til Smedgaten ble det for sikkerhets
skyld båret ut gjenstander. Store folkeskarer sto rundt
om på alle kanter og betraktet tildragelsen, ikke minst
oppover mot Petrikirken. Hele byen var «i ånde)) mens
det sto på, og lenge etter at flammene hadde gitt opp sitt
hærverk på alle verdiene, deriblant uerstattelige arkiver.