Vekslende kår i unge år

skolebarna, innsatt på en kontrabok, som til og med lå
trygt bevart inhi et futteral.
Mange av oss, som «tjente to herrer)), satte også pen-
ger inn i denne banken. Selv hadde jeg passert et par
hundre kroner, da det ble kunngjort for alt folket, at
utbetalingene var stoppet. Banken var rett og slett gått
konkurs. De sjokkerte og i mange tilfeller fortvilte inn-
skytere, eller deres foresatte, troppet opp for å prøve å
få utbetalt sine tilgodehavender - uten resultat. «Hvor
intet er, har keiseren tapt sin rett.)) Som en trøst fikk de
dog vite at etter en tid kunne de regne med å få utbetalt
en ((dividende)) - en viss prosent av innestående belarp.
Selv fikk jeg den, etter en tid, i tre porsjoner på hen-
holdsvis Kr. 2 1,2 1, 16,76, og 8,40, tilsammen Kr. 46,40.
GLATT PÅ MIDJORD
Om kvelden den «fm-ste vårdagen)) skulle jeg - etter først å
ha feiret mors 52 års dag - inn i kolonihagen for å lese opp
avisen ((Klomprodå)) på en tilstelning i forsamlingshuset.
Jeg tok da en ulendt snarvei over Midjord-marken. Det var
is over alt, så jeg gled og gled i ett sett, seilte på baken over
stokk og stein. Au, au! Trodde jeg aldri skulle ha kommet
fram til målet, men det gjorde jeg da til slutt. På møtet ble
jeg blant annet budt en sigar. Den måtte jeg bare takke nei
til, for det første fordi tilbudet ikke virket særlig tillokken-
de, dernest fordi jeg gjerne ville vise at jeg har viljestyrke og
mot til å avslå å bruke et skadelig nytelsesmiddel, uten
derfor å regne meg som medlem av de prektiges regiment
(hvis det i så fall skal betraktes som diskriminerende!).
STATISTIKK I AVISEN
Det hadde vært en kronerulling i Aftenbladet, med en
enorm oppslutning. Jeg fikk da den pussige ideen å lage
en omfattende statistikk på grunnlag av de data som