Vekslende kår i unge år

med livet i behold! Etterpå gikk vi hjem til Niels, og han
ga da noen pianonummer til beste.
301 12 hadde y.a. «Fremskritt» juletrefest. Det kom en
mengde unge - flere enn vi hadde regnet med, og det ble
en fest som hadde vaska seg. Underholdningen var bra:
Tale, sang, opplesning, avis, marsj rundt treet, opptre-
den av et par «sjøgaster» med munnspill osv. I stedet for
å sitte igjen med et underskudd, som vi hadde fryktet,
ble det et stort overskudd.
Nyttårsaften var jeg i selskap hos Stine, sammen med
endel andre gjester. Vi fikk mye herlig mat, frukt, brus
og hørte vakker grammofonmusikk. Ellers sang vi og
underholdt hverandre helt til klokken var tre om natten.
Da hadde det falt litt snø - vinterens første. På ny går vi
inn i et nytt år, nemlig:
Jeg ser ikke tilbake på det svundne år med særlig glede.
1928 var heller ikke noe «lykkeår» for meg. 1929 må bli
bedre! Hva min litterære virksomhet angår, har jeg - om
enn ikke vært flittig nok, dog utrettet en del. På boken
«Gåtenes gåte» har jeg nå skrevet så pass meget, at jeg
vil kunne få den utgitt i år. Og det er den boken som vil
være av avgjsrende betydning for meg, med den står og
faller min lykke. Den lykke som det ser så sørgelig
vrient ut for meg å innhente - -
Vår lille familie var i dag utbuden til kaffe hos vår
koselige nabokone, Rakel. Hun trakterte oss så lenge
med mat og frukt, at vi til slutt måtte stille oss helt på
bakbeina og avslå nye forsyninger. Om kvelden var jeg
en liten tur på byen.
ISSKJÆRING PÅ LILLE STOKKAVANN
91 1 tok jeg en lang spasertur i byens utkanter, Schanke-
holen, Våland og Tjensvoll. De arbeider fortsatt med