Vekslende kår i unge år

Ungdomsfylking og sosialistorganet. Skal jeg stå som
medlem i en organisasjon må det føles naturlig og ikke
skje av rent oportunistiske grunner. I lokalet la jeg ellers
merke til en ung mann som satt med blokk og blyant,
ivrig opptatt med å lage en skisse av mitt ((skjønne)), for
ikke heller å si karakteristiske, fjes. Velbekomme!
Dette møtet var arrangert for å introdusere den ny-
stiftede organisasjonen ((Fedrelandslaget)), ved sekretæ-
ren, Birger Kildahl. Formålet var å bekjempe kommu-
nismen og arbeide for gjenreisning av landets økonomi.
Medlemstallet, ble det sagt, skal allerede være kommet
opp i 70.000. En måned senere hadde laget en stor
propagandauke i byen, b1.a. med et stort folkemøte i
Filmteateret med taler av et par landskjente menn, den
ene selveste Fridtjof Nansen. Siden ble det også holdt et
såkalt «forsvarsmote» med foredrag av oberstløytnant
L'orange. At jeg på disse tilstelningene deltok som pas-
siv tilhører, var utelukkende av pur ((forvedenskap)).
161 10 var jeg, sammen med Inga Aarek, Ingbjørg Espe-
dal, Olaug Løge og Per Mathiesen med og stiftet den
påtenkte yngres avdeling ((Fremskritt)) i Totalen. Det
møtte ti jente og gutter, som hørte min innvielsestale og
deltok i det etterfølgende selskapelige samvær.
INGEN SAMARBEIDSVILLIG GUDDOM
((Vanheppa)) heter en bok av Jens Tvedt. Den handler
om en mann for hvem alt går på tverke. Han kunne
godt ha vært meg! Det er nemlig slik at jeg titt og ofte
føler og erfarer at lite eller ingenting skal lykkes for
meg. Jeg blir mismodig og håpløs. Så sant det finnes en
gud, må han være lite samarbeidsvillig. Her går jeg og
søker å være god, og vil så gjerne leve et liv som ikke
skal være dårlig, og så synes den allmektige å ha til
hensikt å vise seg nærmest totalt uinteressert og lite
hjelpsom. Kanskje det er takken for at jeg har hyllet
dem som har forkynt at Gud utelukkende er kjærlig og