Vekslende kår i unge år

FRA «EDEN» TIL GASSVERKET
Litt senere ble det holdt auksjon over en del av det
gamle innboet. Det møtte åtte mann, og bruttofortjene-
sten ble 83 kroner.
Hvor skulle så den gamle søskentrioen bo? Til min og
andres forundring hadde Haakon festet sitt blikk på et
knøttlite hus like ved Sandvigen skole og Gassverket.
Ungerabalder og usunn stank rett utenfor gatedøren -
ikke til å fatte!
Rosenberggaten 20, som ble kjøpt for 2.500 kroner, lå
på Gassverkets grunn og måtte derfor bygsles for en
årsleie på 10 kroner. Men før handelen ble avgjort, måt-
te den interesserte kjøper gjennomgå en omstendelig
vandring fra byfogd til borgermester, fra kommunerevi-
sor til ordfører, fra gassverksbestyrer til stadsingeniør
osv. Sett på bakgrunn av den uheldige beliggenheten og
med tanke på alt som måtte foretas med den gamle
rønnen, er det nesten utrolig at en forstandig mann som
Moe ville påta seg den møyen det førte med seg for å få
sitt siste bosted her ute i et arbeiderstrøk, der familien
aldri hadde hatt noen tilknytning, og som en ren kon-
trast til den idylliske naturparken ved Hafrsfjord.
Huset måtte gjennomgå en stor omkalfatring og for-
bedring, ikke minst med tanke på innredningen. Det
førte b1.a. til at jeg fikk en ukes malerjobb. Alle romme-
ne skulle oljebeises. Det hendte et par ganger mens jeg
sto der med kosten, at Ludvig von Moltke stakk innom,
for å følge med i det som foregikk og selvsagt for å hilse
på sin bardomsvenn, som ikke var til stede. Fiolinisten
pratet da litt med meg. Han kalte samfunnet for et
loppeteater, og uttalte b1.a.: Vi kaller det er fritt land,
men det er jo så mange lover og forordninger, så - -»
En dag jeg sto i fullt arbeid, banket en mann på
bakdøren. Jeg åpnet. Det var rørleggeren som kom for å
sette opp varmtvannstilberederen. Da elektrikeren, som
hadde nøkkel til gatedøren, senere låste seg inn, spurte
han: «Hvordan slapp De inn, rørlegger?)) Med sin øst-