Vekslende kår i unge år

le det nede ved stranden laget et kjempebål, enda det
ikke var Jonsok.
Haakon var rent syk av å se på all raben. Hvor inner-
lig vel jeg kunne sette meg inn i situasjonen og følelsene.
Jeg har nok selv litt av den samme samlemanien, som
Sverre. Når jeg kommer opp i Moe-brødrenes alders-
gruppe, står vel også jeg overfor et lignende problem.
Men den dag, den sorg! I sin nærmest oppgitte og for-
tvilte sinnsstemning uttalte Håkon til meg, som eneste
tilhører og vitne: ((Hadde ungene visst hva de kom til å
oppleve i livet, uten selv å være skyld i det, vet jeg av
egen erfaring at de hadde bedt Vårherre fri seg fra ,elen-
digheten.))
Han tenkte naturligvis i første rekke på seg selv og de
seks ugifte søsknene sine. Bare den åttende i flokken,
legen Arnt Moe, var gift og hadde to sønner. Disse kom
også til å dø barnløse.
Ved samme anledning kom Haakon til å fortelle litt
om sin familie og deres hjem i Valberget nummer 3 (der
det seksti år senere skulle bli drevet kafevirksomhet).
Med foreldreparet var de ti personer til bords. Dertil
kom to tjenestepiker og noen typograflærlinger, som
også bodde i huset og var såkalte kostgutter. (Se ellers
avsnittet om Moe-familien i boken «Folk og forhold i
gamle Stavanger)), side 48).
Qverst på neste side: Haakon Asche Moe fotografert i 1912.
Nederst et fotografi av det opprinnelige huset i Maldelien. Etter at
doktor Dahl overtok det ble huset utvidet flere ganger, noe som frem-
går av det midterste fotografiet.