Vekslende kår i unge år

MOE SELGER EIENDOMMEN SIN
Asche Moe solgte i august 1928 sin villa til doktor Eyvin
Dahl for 14.000 kroner! Den romantiske, vakre hagen
med de mange sjeldne vekstene er ikke lenger hans. Det
er vemodig å tenke på, at det snart er slutt med å vanke
her ute i dette eiendommelige miljøet, som jeg har ven-
net meg slik til. I dag (1 118) var jeg ute fra kl. 8 morgen
til 20 kveld, for å rydde opp i biblioteket, som består av
et par tusen bind. Disse ble samlet i bunter på omkring
17 bøker. Mesteparten av biblioteket hadde tilhørt fa-
ren, boktrykker og avisutgiver Arnt Moe, som drev sin
virksomhet på Valberget. En stor del var anmelderek-
semplarer til avisen, for øvrig en blanding av likt og
ulikt. Da frøken Forwald, søster av violinisten Ludvig
von Moltke en gang var inne og så boksamlingen utbrøt
hun: «De har jo så mange bøker, som De skulle være en
lærd mann.)) Hvortil Moe svarte: «Men jeg er jo en lærd
mann!))
Mens vi holdt på med buntingen fikk vi en fiks ide. I
utlandet er det over alt en mengde butikker som uteluk-
kende driver med kjøp og salg av brukte bøker. Hvorfor
ikke starte en slik forretning i Stavanger? Snarest mulig
ville Haakon snakke med bokhandler Opsanger om ide-
en og høre hans mening. Jeg lo hjertelig når jeg tenkte
på at min framtidige tittel kanskje ble ((Antikvitetsbok-
handler». Det ville jo ikke ha vært så langt vekke fra
mitt interessefelt.
Tre dager var jeg med på flyttesjauen. Jøss, enn all
den raben! Det var i førte rekke broren, Sverre, som
hadde en enorm samlemani. I årevis hadde han dradd til
huset usannsynlige mengder av tenkelige og utenkelige
gjenstander, fra rustne ståltrådender til flaskekapsler og
trestykker, foruten større ting. Midlertidig skulle sø-
skentrioen bo i et hus som tilhørte gårdbruker Jørpe-
land, like ved Madlaleiren. Sytten lass ble kjørt dit, og
til naboen ble det lempet over en mengde trematerialer
og diverse brennbare saker. Av gamle blader og aviser