Ny dag 4-2004.indd - Norges KFUK-KFUM

ny 

DAG 

Branding the YMCA s. 7– 13 

Ny Dag - Medlemsmagasin for Norges KFUK - KFUM - 4 - 2004 - 124. Årgang 

Ny Dag vinter 04 1

2 Ny Dag vinter 04 

Vinny Torres er en av ledere påLower Liberty Heights Youth 

Center. Han er med på gi ungdommene i nærområdet tro 

på en bedre framtid på det nyåpnede ungdomssenteret 

drvet av Springfield YMCA. Les mer side 16.

EN INTERNASJONAL GAVEPAKKE 

Jeg blir alltid så imponert når jeg får pakker som er 

pakket flott inn. Giveren har virkelig lagt sin flid i innpakkingen, 

og jeg føler meg litt spesiell som får motta en slik 

gave. En slik pakke skaper forventninger. 

Landsmøtet i Norges KFUK-KFUM har bestemt at organisasjonen 

skal jobbe med å lage en ny logo og at logoprogrammet 

skal knyttes opp mot internasjonale logoer. 

Les mer om dette på sidene ”Trekantens hstorie” på side 

åtte. Det blir en stor utfordring å skulle forholde seg til et 

slikt vedtak. Hvilke internasjonale logoer skal man knytte 

seg opp mot? Vil vedtaket føre til at man velger å knytte 

seg sterkere til en av verdensbevegelsene YMCA eller 

YWCA når det gjelder grafisk uttrykk? Vil Norge lage sin 

egen nye versjon av logoen, for senere å prøve å arbeide 

internasjonalt for en felles internasjonal logo? Eller er 

alternativet å beholde den logoen vi har en stund til, og 

bruke ressursene på jobbe mot en felles internasjonal 

logo? 

Det skal nå opprettes en gruppe som skal arbeide med 

disse spørsmålene. Det blir spennende å se hvor man 

lander. Mitt råd er i alle fall klart: Vi bør beholde den 

logoen vi har en stund til og arbeide gjennom internasjonale 

kanaler for å se på mulighetene for en felles 

internasjonal logo. Selv om man fortsatt vil være medlem 

av begge verdensorganisasjonene YMCA og YWCA, 

blir man nødt til å samarbeide om felles internasjonalt 

uttrykk med en av bevegelsene. 

For å foregripe begivenhetenes gang: I arbeidet med en 

felles internasjonal logo, bør man også arbeide med et 

felles internasjonalt designprogram. Med en samlet verdens-eller 

europabevegelse vil vi ha større ressurser til 

virkelig å legge et flott stykke arbeid ned i utformingen 

av dette. Verden er blitt mindre med internett, som snart 

er allemannseie. Alle medlemsland ville kunne få tilgang 

på designmaler for visittkort, brevappir, plakater og ulike 

reklamekampanjer osv. Malene kunne ligge på en internasjonal 

webside klare til oversetting og bruk. På nettet 

ligger også den internasjonale profilartikkelbutikken 

med et bredt spekter av varer produsert av de dyktigste 

designerne hos KFUK-KFUMs samarbeidspartnere til 

rettferdige priser. 

-– Et sjuskete inngangsparti med triste gardiner og 20 år 

gamle stygge grafiske elementer i vinduet kommuniserer 

jo bare at her er en forening for spesielt interesserte, 

sier den prisbelønte kommunikatøren i Frelsesarmeen, 

Jan Størksen et annet sted i dette bladet. Vi må være 

stolte på organisjonens vegne og presentere Norges 

beste barne- og ungdomsarbeid på en skikkelig måte. 

Innpakningen er viktig. 

– God design handler om å ta folk på alvor, vise gjesten 

respekt, pynte til fest, ønske folk velkommen, som 

Størksen sier. 

Men den viktigste markedsføringen foregår ikke på plakater 

eller på visittkort. Den viktigste markedsføreren er 

deg. Du som er stolt av av organisjonen du tilhører og 

ønsker å fortelle andre hva du er med på. Du lar deg ikke 

plukke på nesen av fordommer mot ”glad-kristne” eller 

Ten Sing-kultur. Når du møter 

slike holdninger, lar du bare 

lattern stilne, retter blikket mot 

vedkommende og spør: Vet du 

egentlig hva KFUK-KFUM står 

for? 

Torstein Ihle 

Redaktør 

INNHOLD 

MARKEDSFØRING 

04 Branding the YMCA 

08 Historien om trekanten 

10 Soup, soup and salvation 

REPORTASJE 

14 KM-familien: Solberg 

16 Møt Springfield YMCA 

18 Ny Café Uvé i Tønsberg 

20 I basketballens vugge 

24 Velkomstklem fra Gud 

TROENDE TIL ALT 

26 Du trenger ikke å være aleine! 

NYTT FRA KFUK-KFUM 

28 Smånytt fra Norges KFUK-KFUM 

ny 

DAG 

Grunnlagt 1880 

Utgitt av Norges 

KFUK– KFUM 

18 

10 

08 

BRANDING IN USA: 

Hvordan arbeider 

YMCA i USA for å nå 

nye grupper unge? 

JAN STØRKSEN: 

Hva har denne 

mannen gjort med 

Frelsesarmeen? 

TREKANTENS 

HISTORIE 

Hvordan startet det? 

CAFÉ BØLGEN: 

Ny Café Uvé i 

Tønsberg 

Utkommer 4 nr. pr. år l ISSN: 0804– 1997 l Adresse: Osterhausgate 7B 

Postadresse: Ny Dag, Pb 6814, St.Olavs plass, 0130 Oslo l Tlf: 22 99 15 10 

Fax: 22 99 15 11 l KMs hjemmesider: http://www.kfuk– kfum.no 

E– postadresse: km@kfuk– kfum.no Redaktører: Helga Haugland Byfuglien og Torstein Ihle 

Layout: ihlCom, Torstein Ihle l Trykk: Papermill AS l Forsidefoto: Torstein Ihle 

Ny Dag vinter Ny Dag 04 vinter 3 04 3


TEKST OG FOTO: TORSTEIN IHLE 

YMCA er en av de mest kjente merkevarene i USA. En hver oppegående amerikaner 

forbinder noe med bokstavene YMCA. Norges KFUK-KFUM står foran en prosess der 

man skal tenke nytt omkring logo og design. Ny Dag tok en tur over dammen for å 

se på hvorfor amerikanerene har lykkes. Eller for å si det med Frank Sinatra: "If you 

can make it there, you can make it anywhere...New York, New York... 

Branding the YMCA 

– MÅLET MED VÅR MARKEDSFØRING er hele 

tiden å skaffe nye medlemmer. Ved å få mer 

hele tiden å skaffe nye medlemmer. Ved å 

få mange medlemmer kan vi finansiere den 

delen av driften som ikke nødvendigvis krever 

medlemskap. Det kan være aktiviteter som 

førskole, barnhageaktiviteter og utdanning. 

Vi ønsker å få folk som kommer hit kanskje 

bare for å trimme på helsestudioet vårt eller 

for å drive svømmetrening. Vi ønsker å skape 

en bevissthet om alle de andre aktivitetene vi 

har som har en sosial profil, sier Reg. Hamlet, 

ansvarlig for Markedsføringavdelingen i “the 

YMCA Of Greater New York”: 


– Våre kampanjer er i første rekke trykte 

brosjyrer og avisannonser og noe annonsering 

på store boards og radioreklame. Vi 

gjør ikke så mye tv-reklame, det er alt for 

kostbart. Dessuten tror jeg andre metoder er 

mer effektive. En ting som har virket bra er 

“gateteam” – vi får unge mennesker til å gå 

ut med løpesedler og inviterer lokalsamfunn 

til å besøke YMCA, sier Reg Hamlet, som fire 

ganger i året bruker åtte millioner kroner i 

året på markedsføringskampanjer - på høsten 

da alt starter opp igjen og på nyåret for å verve 

nye medlemmer. 

YMCA OF GREATER NEW YORK er delt opp i fem 

bydeler; Manhatten, Brooklyn, Bronx, Queens 

og Staten Island med til sammen 350.000 

medlemmer. I hver av disse bydelene er det til 

sammen 20 foreninger, som byr på et utrolig 

mangfold av aktiviteter for barn, ungdom og 

voksne. Foruten tradisjonelle aktiviteter som 

helsestudio og svømming, kan vi nevne kickboksing, 

forening for anonyme overvektige, 

golf, magedans, selskapsdans, cheerleading, og 

tilbud om din egen personlige trener. I tillegg 

tilbyr YMCA ikke mindre enn fire ulike overnattingssteder 

i New York til hyggelige New 

York-priser. Kampanjen i januar fokuserer


mest på helse og det å komme i form. Liksom 

oss nordboere kommer New Yorkerne med 

nyttårsløfter og vil gjerne bli kvitt sine “lovehandles” 

(sideflesk). Mange i USA forbinder 

YMCA med “Summer camps”. På vårparten 

dreiermye av markedsføringenseg om disse. På 

høsten starter “fall back to the Y”-kampanjen, 

med mål om å kapre barn til skolefritidsordningen 

og det barnehagetilbudet de tilbyr. 

NEW YORK YMCA ER SÅ STORE at de for det 

meste lager sine egne kampanjer, men de 

bruker også noe materiell fra markedsføringsavdelingen 

nasjonalt i Chicago. Men de nasjonale 

ledertreningsoppleggene er det de bruker 

mest. Fra nasjonalt hold er det også blitt 

utformet en designmanual for alt kampanjemateriell 

og retningslinjer for bruk av de ulike 

logoene. Reglene er ganske strenge, forteller 

Reg Hamlet, men de blir lojalt fulgt opp av de 

lokale YMCA´s. Måten logoen brukes på varierer 

aldri, men det kan være lokale tilpasninger 

i hvordan materiellet bruke f.eks i Chicago 

i forhold til Nashville. I New York må man også 

lage reklamemateriell på ulike språk, da en 

stor del av befolkningen snakker spansk. 

– Reg viser meg det de har planlagt til januarkampanjen. 

Slagordet er foreløpig “join”. På 

plakater på subwayen, bussene, i buss-skur, og 

i annonser i utvalgte tidsskrifter og magasiner 

ønsker de å vise at samme hvem du er, om du 

er direktør eller ekspeditør på McDonalds, så 

betyr det ikke så mye. Alle kan være en del 

av YMCA og bli med i det store fellesskapet. 


Reg. Hamlet ansvarlig for Markedsføringavdelingen 

for “the YMCA Of Greater New York”. 

For dem som allerede er medlemmer, er det et 

mål å skape en følelse av være del av noe stort. 

YMCA er et fristed der man ikke spør om bakgrunnen 

din. Vi vil vise at alle er velkommen 

til å være medlem uansett alder, religion eller 

etnisk bakgrunn, forteller Reg. Det skal også 

lages postkort av denne serien som brukes til å 

deles ut på gaten og til utsending på mail. 

– VÅR MÅLSETTING ER AT 10% av barn 

og unge skal ha kontakt med YMCA. Av en 

medlemsmasse på 350 000 medlemmer New 

York, er ca 160 000 barn og unge, forteller. 

Det er ikke bare gjennom lokale Y´s at man 

kan komme i kontakt med organisasjonen. 

Den delen av arbeidet de kaller “The Virtual 

Y”år over 6000 barn gjennom 85 barneskoler 

i New York-området. Totalt bor det ca. ni millioner 

mennesker i virkeområdet til YMCA of 

Greater New York. 

– Det er ikke noen tvil om at YMCA er en 

sterk merkevare, en av de mest gjenkjente . 

Hvis du spør folk på gata om de har hørt om 

YMCA vil de fleste svare ja. Bevisstheten om 

hva vi egentlig driver med kunne nok ha vært 

bedre. Vårt mål er at vi fremdeles skal være så 

langt framme i folks bevissthet og arbeide for 

at folk fremdeles forbinder oss med noe positivt. 

Hvis vi stiller spørsmålet om hva YMCA 

egentlig gjør, vil mange svare svømmetrening 

og ungdomsarbeid. Dernest vil mange nevne 

treningsstudioene og “Child Care” (barnehage, 

førskole og skolefritidopplegg). I tillegg 

vil mange nevne sommerleirer og basketball 

og mange vil nok assosiere organisasjonen 

med barne og ungdomsarbeid som har høye 

standarder og står for positive verdier, forteller 

Reg. videre. 

– DET ER EN ”YOUTHSERVICE ORGANISATON” 

vi ønsker å være, og å gjøre YMCA til et sted 

for hele familien. Amerikanske familier skal 

forstå at vi er den organisasjonen som tilbyr 

en komplett pakke. Familiefokuset skal gjøre 

foreldre trygge på at vi tar ogdt vare på barna 

deres. Samtidig er vi opptatt av hvordan ung-

dom har det. Hele familien skal finne seg til 

rette hos oss. Dette kommer også til uttrykk 

gjennom slagordet ”We build strong kids, strong 

families and strong communities.” I dette ligger 

utfordringen: Hvordan kommuniserer vi til 

familien? Hvordan når vi beslutningstakeren 

i familien? Vi må også finne ut hva familiene 

ønsker fra oss,og jobbe med at det YMCA står 

for, skal komme klart fram i alle brosjyrer, plakater, 

kampanjer osv, sier Reg. . 

YMCA I USA ER EN ØKUMENISK organisasjon. 

– Vi lever i en by med et stort etnisk og religiøst 

mangfold. For oss er det viktig at alle føler seg 

velkommen, uansett tro eller bakgrunn. Å trå 

over dørstokken til YMCA skal ikke være det 

samme som å gå inn i en kirke. Når det er sagt, 

er vi bevisste på fundamentet og vår historie, 

som har et kristent utgangspunkt, og vi ønsker 

å formidle disse verdiene videre. På samme 

måte som Cén i YMCA står for ”Christian”, er 

det med Yén som står for ”young”. Selv om vårt 

hovedfokus er rettet mot unge mennesker, har 

vi tilbud til de helt minste og til pensjonister. 

Ung og kristen representerer mer en grunnholdning 

hos oss, avslutter Reg. Hamlet. 

Amerikansk YMCA og markedsføring 

Vi har fått Justin Gilmar i tale om hva amerikansk YMCA 

tenker or om markedsføring. Han er “Associate director of 

marketing” og arbeider med markedsføringskampanjer 

på “Marketing Recource Center. (www.ymcamarketing. 

org) 

– Sett i forhold til det totale budsjettet Hvor mye bruker 

Amerikansk YMCA på markedsføring? 

- Vårt totale budsjett for aAmerikansk YMCAs budsjett er 

på 85 millioner dollar. Av dette bruker vi Årlig brukere 

vi ca. 1 million dollar på markedsføring og kampanjer 

hvert år. 

– Hvilke kanaler bruker dere for å nå fram med budskapet? 

– Tidliigere brukte vi en del TV-reklame, men nå fokuserer 

vi på annonser i magasiner som er rettet mot familiern, 

som “pPeople” og “Child & Parenting”. Vårt hovedmål er å 

nå familiern og kvinner med barn. 

– Hva slags strategi har dere forer erfaringen deres med 

kampanjerne deres og hav er strategien bak dem? 

– Vi Vår strategi er å proøver å nå dem som i utgangs- 

punket er mest åpne for for å bli medlem hos oss. I tillegg 

prøver vi Vi prøver å fortelle om alle de flotte mulighe- 

tene som finnes i YMCA og legger vekt på at YMCA er en 

veldedig organisasjon som gjør mye bra arbeid i deres 

lokalsamfunn.et 

– Hvor mange er det som jobber med arbeiderpå nasjonalt 

nivå med markedsføring nasjonalt i organisasjonen? 

– Vi er tre som jobber med markedsføring, to designere 

og en altmuligmann” ( I ttillegg må det sies at mange 

store YMCA s i USA har egne markedsføringsavdelinger 

som jom jobber med markedsføring spesielt for i deres 

region. Et eksempel er, Slik som YMCA of Greater New 

York, som alene har et større markedsføringsbudsjett for 

markedsføring, enn det nasjonale kontoret, Red. Anm.) 

– Hva gjør dere for å sikre holde en enhetlig design/bran- 

ding av organisasjonen? 

– Vi introduserer kampanjene ved å lage materiell som er 

tilgjengelig via nettet for alle YMCAs. Vi prøver å kommu- 

nisere både med staben nasjonalt og lokalt om hva som 

om for til en hver tid rører seg i organisasjonen, og vi 

prøver å . Vi prøver både å informere både før kampanjen 

starter og når vi er i gang. med prosesessen. 

– Er det sant at YMCA er det 2. mest kjente merkevarenavnet 

i USA? 

– Nei, det er ikke sant. Merkevarer som Pepsi, Coke, 

McDonalds og Microsoft er de mest kjente i USA. Men vi 

vet at gjenkjenneligheten til YMCA er veldig høy, men vi 

vet ikke nøyaktig hvor høyt vi rangerer. 

– Jeg har hørt at amerikansk YMCA lenge hadde et 

anstrengt forhold forhold til sangen YMCA med gruppen 

Village People. Låten er jo stadig en hit. Hvordan forholder 

dere dere til sangen i dag? 

– Dessverre ble sangen kjent for å antyde homoseksuelle 

relasjoner rundt aktiviteten i våre YMCA s. Teksten sier 

ikke dette direkte, men sammen hengen og klærne til 

personenede i Village People gir klare hentydninger til 

om dette. Dette var grunnen til at man fra offisielt hold 

ikke var så begeistret for sangen. På tross av dette er 

sangen veldig berømt , er en del av amerikansk popkul- 

tur og gir oss masse gratis publisitet. Vi promoterer ikke 

denne sangen den dag i dag, men skygger ikke banen 

heller... 

– Hva ser du som deres hovedutfordring? 

– Vår hovedutfording er å fortelle at vi er en frivillig orga- 

nisasjon med med mange sosiale gode prosjeketer som 

det verd å støtte. Vi er mer enn ett helsestudio. 

YMCA i USA har et egne websider som fokuserer spesi- 

elt på dette med markedsføring. De finner du på www. 

ymcamarketing.org. Her ligger lalle logoer tilgjenegelig, 

og det er mulig å laste ned de siste markedsføringskam- 

panjene. I tillegg finner en diskusjonsgrupper som tar for 

seg ulike sider ved ved det å drive markedsføring. 



TEKST: TORSTEIN IHLE 


❶ 

❷ 

❸ 

❹ 

❺ 

Trekanten 

DEN FØRSTE KJENTE LOGODISKUSJONEN i YMCA´s historie fant sted under YMCA’s verdenskonferansei 

Geneve i 1878. Da stod det på agendaen at man skulle skape et »distinctive 

international bagde of the Assosiations»- altså et internasjonalt YMCA-symbol. Det ble opprettet 

en komité og »XP-logoen med en ring som symboliserte den unverselle enheten, delt opp 

av utenforliggende ramme med fem »hjørner som symboliserte Europa, Asia, Oseania, Afrika 

og Amerika, så dagens lys. ❶ Inne i logoen var de greske bokstavene X (Chi) og P (Rho), 

som var de første bokstavene i navnet Kristus og som var et symbol de første kristne malte 

på veggene i katakombene. Y’en skulle minne oss om at Kristus var senteret for bevegelsen. 

I tillegg satte man en åpen bibel inni logoen med henvisning til teksten Johannes 17:21: » 

Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i 

oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.» Altså en logo med mange symboler og stort 

innhold. Det var ikke snakk om at denne logoen skulle kunne leses på skilt langs en motorvei 

der en passerer i 80 km i timen. Dessuten brukte de vel mest hester den gangen… 

SÅ KOM TREKANTEN.❷ Luther H. Gullick var mannen som på på mange måter revolusjonerte 

YMCA med sin i utgangspunket sportslige innstilling til organisasjonen. I 1891 konstruerte 

han en likesidet trekant der de tre sidene representerte en enhet: ånd sjel og legeme. Slik 

uttrykte han det orginalt: «An essential unity-spirit, mind, and body,.each being necessary 

and eternal part of man, being neither one alone, but all three,» a «wonderful combination 

of dust of the earth and the breath of God.» Han ønsket seg noe som kunne stikke seg ut i 

mengden, og det var viktig at symbolet ikke ble blandet sammen med Røde Kors sitt symbol, 

det røde korset, men være like enkelt og sterkt. Dette symbolet ble umiddelbart adoptert 

avSpringfield College, som var en del av Springfield YMCA, en av de første store YMCA-stedene 

i USA. Det er jo litt ergerlig å tenke på at Røde Kors har holdt på sin enkelhet og har 

det samme symbolet i dag over hele verden, bortsett fra i muslimske land (Røde halvmåne), 

mens KFUM-bevegelsen sitter igjen med utall varianter av sitt symbol, utenen enhetlig samlende 

logo i verden. Herr Gulick hadde forstått prinsippene til «branding» og markedsføring, 

og han var nok langt forut sin tid… 

TREKANTSYMBOLET ble snart veldig populært. Måten Verdensforbundet forholdt seg til dette 

på var via «Ole Brumm»-metoden – «ja, takk begge deler». Dermed ble trekanten flyttet inn 

i den allerede eksisterende logoen. ❸ Den ble først brukt i 1896, ogmed noen forenklinger 

ringen med navnene på verdensdelene ble fjernet. Fra nå av hadde verdensbevegelsens logo 

såkalt Gulick-design den offisielle logoen, mens trekantsymbolet var det uoffisielle symbolet 

som ble brukt av mange sportsklubber og over dørene hos lokale grupper. Etter 69 år ble 

symbolet på ny revidert. Det ble laget en tydligere s/h-utgave der det legges en ekstra ring 

inne i sirkelen. ❹ Dette symbolet er fremdeles det offisielle YMCA-symbolet i USA. 

FRA 1867 TIL 1967 VAR DET TREKANTEN med en svart plate med hvite bokstaver som var 

hverdagslogoen i USA ❺ («Triangle and bar»). Det er den logoen de fleste kjenner og som 

som de fleste nasjonale KFUM-bevegelser bruker med lokale variasjoner den dag i dag. I løpet 

av første verdenskrig fikk denne ekstra stor utbredelse da 26.000 kvinner og menn tjenestegjorde 

med denne logoen på armen i USA og Frankrike. Da var den svarte platen skiftet ut 

med en blå plate med hvite bokstaver over den røde trekanten.

s historie 

70 ÅR SENERE mente amerikansk YMCA at det var på tide å fornye logoen. Daværende 

amerikansk generalsekretær, John Root sa følgende: «We had shaped and reshaped, used 

and abused our symbol so much that no strong, single corporate identity came through.» 

Han spurte en Chicago-designer om å lage en ny logo. Frekt og freidig. Dermed fikk vi se 

«Y-logoen» for første gang i 1967, og styret i amerkansk YMCA vedtok den i november. ❻ I 

dag gjenkjenner 97 % av alle amerikanere «Y-logoen” som symbolet for YMCA. I dag finnes 

det 2500 YMCA´s i USA med 18,9 millioner medlemmer. Det gjør dette til den mest utbredte 

KFUM-logoen i verden. Logoen er også brukt i Canada, Australia, Spania og Israel. 

NÅR DET GJELDER ENGELSK YMCA , landet som startet det hele, har det ikke lykkes meg å 

finne ut nøyaktig når den røde trekanten ble tatt i bruk i England. Men «the Red Triangle» 

er omtalt før 1918. I forbindelse med 150 årsjubileet lanserte engelsk YMCA sin nye offisielle 

logo. Man ønsket en mer moderne utgave av det tradisjonelle trekantsymbolet. I 

England valgte man å legge trekanten inn i Y’en i YMCA. ❼ Nå 10 år etter sliter engelsk 

YMCA fremdeles med å implementere den nye logoen i organisasjonen. Selv om mange 

nå tar i bruk den nye logoen og designprogrammet, blir dette håndtert svært forskjellig og 

tilfeldig i forskjellige lokalllag. Den røde trekanten brukes fremdeles i tillegg til den nye 

logoen. 

NORSK HISTORIE. Fram til 1987 har KFUK-og KFUM i Norge hatt to separate logoer. ❽ ❾ 

I 1980 Ble det laget en felles logo for Ungdomsforbundet til Jubeluka i Stavanger, men 

denne regnes ikke som en offisell logo, men mer som en arrangementslogo. Foran landsmøtet 

i 1987 ble det laget en ny logo for organisasjonen. Den sammenstilte de orginale 

KFUM og KFUK–logoene og danderte det hele med «Norges» i løkkeskrift over. ❿ I ettertid 

har man vel sett at denne var produkt av sin tid, det glade 80-tall – sånn sett var den tidstypisk 

- enkelte vil i dag hevde at den ikke hadde de kvaliteter som en logo som skal vare 

over tid bør ha. Administrasjonen har i løpet av de siste årene valgt å bruke en forenklet 

utgave av denne, uten kakepynten «Norges». Fra administrativt hold er det uttalt at denne 

utgaven representerer KFUK-KFUM-bevegelsen i Norge, der også KFUK-KFUM-speiderne og 

KFUK-KFUM Global ( den gang Delta internasjonalt) er innbefattet. 

PÅ LANDSMØTET I STAVANGER I 2004 ble det gjort et vedtak om at det på ny skal arbeides 

med en ny logo for organisasjonen. I vedtaket heter det: «Det skal utarbeides et nytt logoprogram 

for Norges KFUK-KFUM. Logoprogrammet skal søkes knyttet opp mot internasjonale 

logoer. Vi er tjent med at organisasjonen er gjenkjennbar i alle land. Det skal derfor 

ses på mulighetene for å samarbeide om et felles internasjonalt logoprogram». 

Dette vedtaket er spennende, da man kan stille seg følgende spørsmål: 

– Hvilke internasjonale logoer skal man knytte seg opp mot? 

– Vil vedtaket føre til at man velger å knytte seg sterkere til en av verdensbevegelsene 

YMCA eller YWCA når det gjelder grafisk uttrykk? 

– Vil Norge lage sin egen nye versjon av logoen, for senere å prøve å arbeide internasjonalt 

for en felles internasjonal logo? 

– Er alternativet å beholde den logoen vi har en stund til, og bruke ressursene på jobbe 

mot en felles internasjonal logo? 

❻ 

❼ 

❽ 

❾ 

❿ 



TEKST: KRISTIN GLAD FOTO: TORSTEIN IHLE 

Hemmeligheten 

bak hans suksess 

Når jeg sier at jeg jobber i Norges KFUK-KFUM, får jeg enten 

”Hæ?” eller ”Ja, jeg gikk også i speideren da jeg var liten” til svar. 

Si ”Frelsesarmeen”, derimot, og folk nikker anerkjennende, 

uavhengig hvor nært eller fjernt de måtte føle at de står Gud og den 

slags. Jan Størksen var markedssjef i Frelsesarmeen i fire år. 

Her forteller han hemmeligheten bak sin suksess. 

– Det jeg gjorde var å vaske en grunnmur. 

Jeg tok det gode gamle ”soup, soap, salvation” 

og dyrket det for alt det var verdt, sier 

Trollmannen Himself. Han prater fort og mye, 

og behøver egentlig ikke spørsmål for å prate 

om dagens tema: hvordan i all verden han 

har fått folk til å forbinde Frelsesarmeen med 

noe langt mer enn hornmusikk og halvgamle 

damer i uniform som synger ”Han har åpnet 

Perleporten” med vibratostemme på torvet. 

Vi møtes på et kontor midt i Majorstukrysset 

i Oslo ved siden av Frelsesarmeens fair-tradebutikk 

Sally Ann, der Størksen jobber som 

daglig leder. Bed hair-sveisen sitter som den 

skal, skjegget er akkurat passe mange dager 


gammeltog den hvite skjorta er utformet av 

en designervenn, sydd i Kenya og har sukkertøysfargede 

knapper laget i Bangladesh. – Jeg 

ville prøve å gi folk et videre innblikk i hva 

Frelsesarmeen gjør og forsøkte å finne nye 

måter å snakke om vårt fundament på, nemlig 

suppe, såpe og frelse. 

KJENDISER, LYSREKLAME OG CATWALK . Og 

det lyktes Størksen sannelig i. I 2003 fikk 

Frelsesarmeen både Kommunikasjonsprisen 

og Omdømmeprisen for blant annet å være 

”nyskapende i sin kommunikasjon” og for å 

”ha lykkes i å bygge opp et fantastisk omdømme 

på tross av at folk flest snur ryggen til 

andre som har de samme synspunkter”. Det 

begynte med juleplata Perleporten i 2000, der 

kjente artister, som DDEs Bjarne Brøndbo, tolket 

armeens gamle sanger. Plata ble en kjempesuksess, 

med over 100.000 solgte album. 

Det fortsatte året etter, med suppeboken 

”Kraft - en lekker sak med oppskrifter av kjendiskokker 

som Trond Moi og Andreas Viestad 

akkompagnert av fristende suppefotografier 

og sort-hvite glimt fra Suppebussen. Senere 

fulgte kunstinstallasjonen Tilgivelse, en svær 

lysreklame på toppen av et tak i et av Oslos 

travleste kryss. Kombinasjonen mellom den 

kommersielle uttrykksformen og det uomsettelige 

”tilgivelse”, kunne få selv den mest

innbitte rushtrafikant til å stoppe opp. Videre 

fulgte plata Stolpesko, med blant andre Lars 

Saabye Christensen, Odd Børretzen, Erlend 

Loe og Kaizers Orchestra på den lange lista 

av kjente bidragsytere. Så kom designboka og 

catwalken ”Såpe”, og enda er merittlista til 

den tidligere markedssjefen lang. 

EKSTERN PROFILERING – INTERN BEVISSTHET 

Den eksterne profileringen var viktig på flere 

måter i tillegg til de rundt 10 millioner kronene 

som platene og bøkene har gitt i kassen, 

ifølge Størksen. – Gjennom de ulike 

produktene fikk vi gjentatte ganger lov til å 

snakke om det vi driver med. Og etter hvert 

begynner for eksempel avisa i Arendal å 

lure på hva Frelsesarmeen gjør lokalt, og så 

skriver de kanskje en sak om det. En minst 

like viktig effekt var at profileringen bidro 

til å sy bevissthet og bygge stolthet internt i 

Frelsesarmeen. Størksen påpeker imidlertid 

at den synlige profileringen representerer 

kun en del av jobben. - Jeg vil si at det er vel 

så viktig å pleie de interne kommunikasjonskanalene, 

som for eksempel å fortelle giverne 

hva de gir til. 

GOD DESIGN HANDLER OM PYNTE TIL FEST 

Vegg i vegg der vi sitter ligger fair-trade-butikken 

Sally Ann. Du går ikke hit og handler for 

å være grei mot fattige folk i Sør, i hvert fall 

ikke bare derfor. Størksens baby, som kombinerer 

café- og butikkdrift, er som hentet 

ut fra et interiørmagasin trykket på glanset 

papir. Lyse vegger dekorert med delikate fotografier 

fra armeens prosjekter i Bangladesh 

og Kenya. Hyller badet i spotlights med varer 

i lime, rosa, turkis - ikke en eneste silkepute, 

bastkurv eller perlet serviettring er tilfeldig 

plassert eller produsert. Bak den ene disken 

utvises baristakunst som på en hvilken som 

helst anerkjent kaffebar, menyen på kritt-tavlen 

frister drevne cafégjengere. Konseptet har 

en innpakning som tiltrekker seg folk, uavhengig 

om de har et forhold til Frelsearmeen 


Sally Ann - "fair trade"-butikk og kaffebar er det siste prosjektet fra Jan Størksen. "Stolpesko" og Perleporten er to av CD-utgivelsene som Størksen har stått bak. 

eller ikke, akkurat som armeens plater og 

bøker de siste årene. Så vokste da også Jan 

Størksen opp med en far som sydde hardangersøm 

og støvsugde dørmatten på yttertrappa, 

og han sier han er avhengig av god design 

som andre er det av en klem. – Jeg har en 

grunnleggende tro på estetikk. Det å gi noe en 

estetisk utforming kan løfte folks opplevelse 

av et rom eller en ting fra det selvsagte over i 

en annen dimensjon. Jeg merker at dette kan 

reklamemannen snakke mye om, dette har 

han tenkt masse på, dette er han engasjert i. 

- Det finnes utrolig mye dårlig smak i kristen- 

Norge, nærmest stønner han. Et sjuskete inngangsparti 

med triste gardiner og 20 år gamle 

stygge grafiske elementer i vinduet kommuniserer 

jo bare at her er en forening for spesielt 

interesserte. Kirken, for eksempel, sier jo at 

gudstjenesten er åpen, men hvor mange inngangspartier 

vitner om det egentlig? Størksen 

tror noe av denne holdningen har sammenheng 

med at mange mener det å være opptatt 

av god design og estetikk er jåleri, materia- 



”...det jeg gjorde var å 

vaske en grunnmur. 

Jeg tok det gode gamle 

”soup, soap, 

salvation” og dyrket det 

for alt det var verdt... 

lisme, overfladiskhet. Det er han helt uenig i: 

Det er jo motsatt! God design handler om å 

ta folk på alvor, vise gjesten respekt, pynte til 

fest, ønske folk velkommen. 

DET ER I MOTBAKKE DET GÅR OPP. 

Jeg, vikarierende kommunikasjonskonsulent 

på fjerde måneden, forteller Størksen at de 

færreste vet hvilken knagg de skal henge meg 

på når jeg sier at jeg jobber i KFUK-KFUM. 

Jeg nevner stagnerende medlemstall og give- 

rinntekter som mildt sagt ikke er til å skryte 

av, og ber orakelet ved enden av bordet uttale 

seg om hvor deep shit han mener vår organisasjon 

befinner seg i. – Ikke i SÅ deep shit, 

svarer Størksen, og legger til et trøstens ord 

om at det er først når man virkelig sliter, at 

man kan klekke de gode ideene til en ny kurs. 

– En ting er at ikke folk flest vet hvem organisasjonen 

din er og hva den står for. Men hvis 

du ikke har et navn hos målgruppa di, da er 

det grunn til å stille spørsmålstegn ved måten 

en gjør ting på. Størksen tror ikke man nødvendigvis 

må være i all verdens medier for å 

bygge seg et navn. 

– Men hvis man skal være der, er det viktig 

for verdiformidlere som oss og dere og tenke 

gjennom hvorfor og hva man vil være der 

med, understreker han. 

– Hva er viktigere enn forebyggende barne- og 

ungdomsarbeid? 

Både Frelsesarmeen og Norges KFUK-KFUM er 

ideelle organisasjoner på over 100 år, men vi

jobber svært forskjellig. Frelsesarmeen er der 

for dem som står nederst på rangstigen og kan 

således sies å gjøre noe for hele samfunnets 

dårlige samvittighet. KFUK-KFUM gir barn og 

unge fritidsaktiviteter, med muligheter til å 

utfolde seg fysisk og kreativt i trygge miljøer 

med kristne ledere. Enkelte vil nok si at vi i 

for stor grad retter oss inn mot middelklassens 

barn, mors beste barn. Likevel tror ikke 

Jan Størksen at hans organisasjon nødvendigvis 

har et mer salgbart produkt enn KFUK- 

KFUM. Det gjelder bare å få frem verdien av 

det KFUK-KFUM gjør. – Forebyggende barne- 

og ungdomsarbeid – det er ikke så mange ting 

som er viktigere enn det? Dere har ildsjeler, 

engasjement, verdiforankring, trygge rammer 

og lederskikkelser – hvem er det som ikke vil 

ha ungene sine i sånne miljøer? Men så var 

det å fortelle folk dette da. Størksen mener 

KM har mye å hente når det gjelder å være der 

når det er snakk om mangel på tilbud for barn 

og unge, eller når det er snakk om ungdom og 

vold. At vi bør reagere på slike medieoppslag, 

”- et sjuskete inngangsparti 

med triste gardiner 

og 20 år gamle stygge 

grafiske elementer i 

vinduet kommuniserer 

jo bare at her er en 

forening for spesielt 

interesserte... 

at vi bør ringe journalisten og fortelle dem om 

vårt tilbud. En vakker dag kan det hende hun 

skriver om oss, en vakker dag kan det dukke 

opp noen nye fjes på en klubbkveld eller øvelse. 

Størksen peker også på viktigheten av å 

ikke gjemme bort verdiforankringen vår, den 

ekstra kvaliteten det er at arbeidet er kristent. 

– Den dagen biljardbordet blir fremstilt som 

det kuleste og viktigste i arbeidet, da spørs det 

hvor lenge aktiviteten vil vokse. Men dersom 

andakten er helt sentral og viktig, så fremstill 

den som nettopp det – da blir den en sentral 

og viktig stund. 

FÅ FUNDAMENTET PÅ PLASS. Timen vi hadde 

til rådighet er snart blitt til to. Størksen rakk 

så vidt å kikke i en gratisavis etter et oppslag 

om Sally Ann før det var fredag ettermiddag 

og tid for henting av barn. 

– Helt konkret, sånn helt på tampen, hvor skal 

en organisasjon som vår begynne? – KFUK- 

KFUM er jo så mye, kanskje altfor mye, sier 

han, som om han var tankeleser i tillegg til 

kommunikator. Jeg tror det er viktig å finne 

noen helt sentrale knagger, få fundamentet 

på plass. Start med en liten samling der dere 

begynner å bygge noe positivt. Har du fem 

engasjerte folk som brenner for det de driver 

med, har du fem merkevarebærere. 

Ny Dag vinter 04 13 


KM-FAMILIEN 

TEKST OG FOTO: AUDUN KJELSTRUP 

Omsorg i mengder 

Når du kommer hjem til en familie med over 150 års medlemskap i KFUK-KFUM, er det 

et spørsmål som skiller seg ut. Hvorfor akkurat KFUK-KFUM? 

ODD RAGNAR: Det er nok mye som er ført videre 

fra foreldrene våre. De var aktive i Ynglingen 

i Halden og vi ble tatt med på veldig mange ting, 

både lokalt og i kretsen, men også på landsplan. 

Gjennom hele oppveksten har det stadig 

vekk vært noen programsekretærer innom for 

å overnatte. Etter hvert kom jeg i tenårene og 

traff på den store Ten Sing epoken. Det ble stort 

på mer enn en måte. 

ÅGOT: Noe av det som har vært betydningsfullt 

har vært å få treffe andre mennesker. KFUK- 

KFUM har et unikt miljø der vi stadig treffer 

noen nye, og de som er med viser en evne til 

å ta vare på hverandre. Det er en organisasjon 

som vi ha lært å kjenne som et åpent og i møtekommende 

sted der det ikke har vært noen 

krav til hvem du er og hva du kan. Du kan være 

deg sjøl i KM! 

DET KAN FORTELLES SIDE OPP og side ned om 

familien Solbergs plass i KFUK-KFUM. Å skulle 

foreta et intervju med familien er ikke bare en 

samtale over en kopp kaffe, men en reise i en 

bok som forteller to spennende fortellinger – to 

fortellinger om to mennesker som bryr seg. Et 

av kapitlene skal Kjetil Haga, kretssekretær i 

Østfold krets, få lov til å fortelle: 

KFUK-KFUM fra A til Å 

Vi utfordret familien Solberg til lage et spon- 

tant ordleksikon fra a til å: 

AKTIVITETER. KKFUK-KFUM fra A til Å- 

KFUM har et stor mangfold av aktiviteter 

å tilby! 

BEVEGELSE. Vi er en verdensomspen- 

nende organisasjon! 

C. Her velger vi C i YMCA. Christ. En viktig 

del av de tre k-ene 

DELTAGELSE 

ELVIS er et viktig kurs! Et bra tiltak som vi 

er aktive på her i Østfold 

14 14 Ny Dag Ny vinter Dag vinter 04 04 

– FAMILIEN SOLBERG har lagt ned et enormt 

arbeid i KFUK-KFUM gjennom flere generasjoner, 

ikke minst i Østfold Krets, men også i 

andre deler av vår organisasjon. I en tid der frivillig 

engasjement kan være sjelden vare, fremstår 

de som strålende eksempler på innsatsvilje, 

arbeidsglede og hjertevarme! 

Hadde man ikke visst eller hørt alt som lå 

bak kunne det vært lett å ta dem for en vanlig 

familie. Selv om de besitter en enorm mengde 

med engasjement for en organisasjon der det er 

vanskelig å la være å nevne dem, er det heller 

ikke noe i huset som bærer preg av det. Ved første 

øyekast. Som i de fleste normale hjem der 

aktivitetsnivået er rimelig høyt, står oppvasken 

på kjøkkenet. Det som gjør denne oppvasken 

spesiell er at kvelden før var hele kretsstyret og 

Tjellholmen-utvalget på middag. Samtlige fikk 

med seg hver sin blomst hjem. Når jeg kommer 

innom for et intervju er det ikke snakk om å 

ta siste toget tilbake til Oslo igjen. Først er det 

kalkun til kvelds, så en seng og sove i, deretter 

en bedre frokost, før jeg kan begynne å tenke 

på å dra tilbake til Oslo. Det er nesten slik at 

jeg skulle ønske jeg var adoptert. Det er ikke et 

besøk å komme hjem til en slik familie, det er 

en opplevelse. 

FRIHET. Det er en frihet til å gjøre det 

man vil i KM. Går du på trynet, så får du et 

nytt forsøk. Frihet under ansvar er en bra 

tanke! 

GLAD.Det å være glad står sentralt. 

Oppveksten med gutteklubber og leirer 

har vært utelukkende positivt, det er i gle- 

den det ligger... 

HELE MENNESKER! Det er feil å ha 

et Jesus-fokus, vi må ha et trekantfokus, 

basert på de tre k-ene. Vi må ha et helhet- 

lig fokus, ikke ensidig. 

INSPIRERE. Vi prøver jo å inspirere til 

å få andre til å være med. Vi har opplevd 

det, så da skal jo andre også få sjansen til å 

bare være medlemmer 

JULAFTEN. I 13 år på rad har Ten Sing 

sunget på gamlehjemmet tidlig JULAFTEN 

morgen. Selv om sykehuset var nedlagt, og 

Ten Sing var nedlagt så er det synging på 

julaften. 

KRETSEN har vært en viktig del for oss. 

LÆRING. Det er jo LÆRING å være med 

i KFUK-KFUM. Mye av den lederopplærin- 

– Jeg har fått oppleve mye gjennom mamma og 

pappa, og det er flere lag med historie som sitter 

i ryggraden, mimrer Odd Ragnar. Først fikk 

jeg være med å oppleve ting sjøl, men i voksen 

alder har jeg og Ågot sett at vi har hatt lyst til å 

gi noe igjen og være der for andre. Veldig mye 

av det vi har drevet med i voksen alder har vært 

retta mot tenåringer, både lokalt og på landsplan. 

Akkurat det med omsorg er jo både å gi 

og få, så det ligger nok litt i ryggraden på både 

Ågot og meg, forteller han videre. 

Det stemmer nok, det de forteller på forbundskontoret; 

Odd Ragnar og Ågot er noe av det 

mest omsorgsfulle som finnes... 

– Er det noen opplevelser fra tiden i KFUK- 

KFUM som skiller seg ut? 

ODD RAGNAR: For meg så står nok TT i 68 som 

en av de største opplevelsene. Det var da Ten 

Sing kom, og det var også en av de første gangene 

jeg og Ågot var sammen på leir. Ellers så er 

det Campfilia, en internasjonal leir som vi har 

hatt på Tjellholmen en del ganger. På ledersiden 

har vi ofte hatt et utrolig bra samarbeid. 

ÅGOT: Tjellholmen har vært et veldig viktig 

sted i KFUK-KFUM- sammenheng. Det er utro- 

gen man har i KM er jo kunnskap som man 

kan ta med seg inn i andre sammenhenger 

MUSIKK. I KFUK-KFUM er det to ting 

som er viktige, klapping og sang. Det er jo 

egentlig litt flaut å sitte time etter time på 

forbundsråd uten å synge en eneste sang. 

NETTENE. Det er mye som gjøres på 

NETTENE i KFUK-KFUM. Natterangling, 

nattarbeid og nattevåk. Det er mye jobb 

som er lagt ned på nettene, men også 

mange opplevelser 

OMSORG. På O så må vi si OMSORG

– Noe av det som har vært betydningsfullt har vært å få treffe andre mennesker. KFUK-KFUM har et unikt miljø der vi stadig treffer noen nye, og de som er med viser en evne til 

å ta vare på hverandre, forteller Odd Ragnar og Ågot Solberg. 

lig mange positive opplevelser fra det arbeidet vi 

har lagt ned i det stedet. Der er man ute og har 

det veldig fint, samtidig som man treffer mange 

gode venner. 

Det ville vært rart om man ikke ble formet 

av slike opplevelser. Ågot og Odd Ragnar fant 

hverandre et halvt år etter TT ´68. Og det fortelles 

at faren til Nils Odds kjæreste hadde besøkt 

foreldrene hans under et større arrangement 

i Halden, lenge før de ble sammen. Verden er 

liten og KFUK-KFUM enda mindre... 

– Det har vært veldig godt å være med i KFUK- 

KFUM, forteller Ågot. – Du er en del av fellesskapet 

i KM uansett om du står foran som leder, 

eller om du er bakenfor som deltager. Det hele 

PRIVILIGERT. Her er farfars ord 

PRIVILIGERT det som er viktigst. Vi er privi- 

legerte som får ta del i så mye opplevelser 

over hele verden. 

Q? Den var vanskelig... Qla? Qlt? Det er jo 

QLT å være med i KFUK-KFUM, hvordan 

skulle man ellers fått mulighet til å stå på 

en utescene under expo i tyskland? 

RESPONS. Du får jo RESPONS på det du 

gjør! Det har vi vært relativt flinke til, både 

på Ten Sing og andre ting. 

SOLBERG. Her må det bli SOLBERG, for 

da kan ikke fam. Gryt si Gud.... 

mennesket ser du minst like tydelig som trekantene. 

Det har alltid vært bra å være med i 

KFUK-KFUM. Her er det rom for alle, og vi treffer 

ungdommen der de er. 

– Flere 100 år med medlemsskap, hva skjer i 

de neste? 

ODD RAGNAR: – Jeg har jo et ønske om at 

KFUK-KFUM skal fortsette å være det de er i dag, 

men jeg tror at vi har en utfordring i forhold 

til tidsklemma, som det skrives og snakkes om 

overalt. Vi bør nok satse på å være et pustested, 

der man kan komme og være. Det er mange som 

kanskje har fått nok etter flere år med lederverv, 

og da bør vi satse på å ha et sted der de kan 

TJELLHOLMEN. Vi har kanskje vært tre 

uker på TT, men på Tjellholmen leirsted har 

vi vært i tre år. 

UTENLANDSTUR. Det er jo mye rei- 

ser som har vært med KFUK-KFUM... For 

mange er nok det å dra på en slik tur en 

viktig gulrot. 

VENNSKAP. Det er lett å knyttet nye 

VENNSKAP i KFUK-KFUM 

W. Her må det bli W i YWCA. Kvinnene 

skal få være med, for de er en viktig del av 

organisasjonen. Ellers var det flott å få WC 

på Tjellholmen. Det gjorde litt forandring 

på stedet.. Organisasjonen er jo ellers gan- 

ske ”warm” 

X. Det er jo litt XTREMT at ungdommen får 

det fulle og hele ansvaret på det de gjør! 

Eller speideren som sender dem på tur 

med samekniv... 

YNGLINGEN er jo et sted med mye min- 

ner. Det var der det hele startet. 

Z. I KM blir man Z (sett). Rett og slett 

Æ. Man skal jo ha ÆRBØDIGHET for orga- 

slippe forpliktelser. Samtidig så tror jeg at mye 

av fremtiden ligger i barna. Tenk om vi kunne 

klare å lage et tilbud eller et oppholdssted, der 

foreldrene kanskje kan være en del av det? Skal 

vi øke aktiviteten, er det nok familiearbeidet 

som vil være et springbrett. Det ligger nok også 

mye i å skape ”KFUK-KFUM-senter” på flere 

steder, rett og slett for å muliggjøre en bredde på 

de aktivitetene vi tilbyr, men også skape tilknytninger 

til organisasjonen og ikke kirkene. 

Om han spår riktig er det utvilsomt for tidlig å 

svare på. Det er svært få som kan spå fremtiden, 

men det er nok allikevel en mulighet for at familien 

Solberg er betydelig bit av den. 

nisasjonen! Det må nesten være litt ærbø- 

dighet for alle de menneskene som er med, 

men de ansatte bør nok også ha ærbødig- 

het for de frivillige som er med på å drive 

organisasjonen 

ØRNULF Elseth er en som familien har 

kjent siden ungdommen. Han har alltid 

vært der, fra vi var kristenruss sammen, og 

har gjort et veldig bra arbeid for organisa- 

sjonen 

Å Åver hele verden? Nei, det er nok åpen 

som beskriver oss best 



Springfield YMCA - 

makes a difference 

Ingen skal beskylde Springfield YMCA for kun å drive helsestudio og svømmehaller. Med 

sine 8000 medlemmer og mange frivillige, bidrar de virkelig i lokalmiljøet. Det seneste tilskuddet 

på stammen er ungdomsklubben Lower Liberty Heights Youth Center, der de er 

med på å forandre et helt nabolag. 

– SE PÅ DENNE HUSREKKA HER. Vi kjører forbi 

et boligstrøk med en rekke flotte nye små hus. 

– Dette var et slumområde før, Springfield 

YMCA har vært med på å pusse opp dette 

strøket for at dette skulle bli en bedre sted 

å bo. Vi svinger inn foran en liten sliten bygning, 

– Dette er det nye ungdomssenteret vårt 

” Lower Liberty Heights Youth Center” Dette 

var tidligere en gammel kraftstasjon, forteller 

Andrea Allerd. Lokalene er fremdeles temmelig 

slitne, men entusiasmen er på topp, her 

skal det lages et godt tilbud til ungdommer i 

strøket. 

– Se ut av vinduet, sier ungdomleder Mark 

16 Ny Ny Dag Dag vinter vinter 04 04 

Delago, lederen av ungdomssenteret. – Nede 

på hjørnet der var det stor omsetning av narkotika. 

Det er helt borte nå. Den lokale klubben 

har nå et godt samarbeid med sosialetat 

og politi, og de jobber sammen for å avkriminalisere 

strøket. 

– ARBEIDET MED UNGDOMSSENTERET Lower 

Liberty Heights Youth Center har vært veldig 

viktig fordi det gir ungdommen i strøket positive 

alternativer. Klubben er blitt et senter i 

nærmiljøet og er med på å gi ungdommen i 

nærmiljøet en positiv holdning til framtida, 

forteller Andrea Allerd. 

YMCA I USA 


Vinny Torres (leder) , Julio Antonetti, Xavier Colon (øverst fra Venster) Omar Colon, Jonathan Vega (nederst fra venstre) stortrives på det ny undomssenteret. 

Springfield YMCA 

er en av de eldste 

YMCA´s i landet. 

Faktisk det tredje 

eldste YMCA 

etter Chicago og 

Boston. I 1998 

stod den nye 

bygningen klar i 

Chestnut Street. 

Den huser i dag 

en utrolig rekke 

forskjellige aktiviteter. 

Her finner 

man trenings- 

Andrea Allerd, Executive 

Director i Springfield YMCA

Et veggmaleri laget av undonnepå sentert under opppussinge av den gamle kraftstasjonen. Svære veggplakater reklamerer for Springfield YMCA. 

Jahira Eddington på "Child care". Lærer Amy Mondoux og Cassandra Colon på dagsenteret 

for barn. 

hall. En avdeling med treningapparater og 

egen innendørs løpebane. I tillegg har man 

svømmehall, dagsenter for barn, samt at bygningen 

huser 104 leiligheter. 

Vi lurte på om tilbudet hos YMCA hadde et 

sosialt aspekt. Vi fikk vite at hvem som helst 

kunne bo i disse leilighetene, men at det var 

et system der noen av leilighetene ble leid ut 

til full markedsverdi , mens andre hadde en 

redusert leie ut fra betalingsevne. 

Et hovedtema for Ny Dag denne gangen 

har vært markedsføring, og vi lurer på hva 

Springfield YMCA gjør for å kapre nye med- 

George Weinberg er den som 

har bodd lengst på Springfield 

lemmer. 

-– Vi er totalt 8000 medlemmer nå, men vårt 

mål er 12 000. Vi setter av 3% av budsjettet 

vårt til markesføring. I dag utgjør det 180.000 

$. Vi satser mest på brosjyrer og annonser i 

lokalpressen, men vi har også brukt noe TVreklame 

på lokale TV-selskap. Det har vært 

dårlige økonomiske tider i USA en stund nå, 

så vi har hatt en liten reduksjon i medlemsmassen, 

men vi føler at dette er i ferd med å 

snu. 

– Hva synes du er det viktigste med å arbeide 

for YMCA? 

– På den måten måten er jeg med på å gi men- 

Kerry Welch er en av instruktørene på 

treningssenteret. 

nesker muligheten til et bedre liv. Det er vårt 

mål å sette kristne verdier ut i praksis. Enten 

ved å hjelpe en familie med barnehage (Child 

Care), eller et gammelt menneske som har 

fått slag tilbake i hverdagen via vårt “Back on 

track” program, forteller Andrea Allard, som 

selv har Vokst opp i “The Y” . Hun var på sin 

første sommerleir da hun var seks år gammel 

Siden har hun arbeidet som frivillig fra hun 

var femten og er nå fulltidsansatt med tittelen 

“Associate Executive Director”. 


CAFÉ UVÉ SATSING I TØNSBERG 

TEKST OG FOTO: AUDUN KJELSTRUP 

Kaffetørst? Ung Voksen? Nå har café uvé åpnet i Tønsberg! 

I ly av domkirken serveres det så god kaffe at vi dro helt fra 

Oslo for å smake... 

Trendy Tønsberg 

– Ideen med å starte Café Uvé kom da domkirka 

ville starte en café for ungdom i kjelleren 

på menighetskontoret, som allerede da var 

kule lokaler. De ville gjerne ha med Café Uvé 

konseptet, så da inviterte de oss med, forteller 

Kjetil Hvindenbråten, daglig leder i Vestfold og 

Telemark krets av KFUK-KFUM. 

Vi står ute i høstkulda og venter, det er onsdag 

kveld og åpning av Café Uvé. Om noen timer 

skal forhåpentligvis lokalene i Storgata 52 fylles 

av studenter og kaffetørste unge mennesker. 

Det er første gang det starter et arbeid rettet 

mot unge voksne utenfor en av norges fire 

universitetsbyer, så forventningene er pakket 

ned foreløpig. 

- Kommer det en eneste gjest er kvelden 100% 

vellykket, smiler han. 

”FIRE FINE LÆNESTOLA”. Det er rart, det der 

med steder som serverer kaffe. En latte er en 

latte uansett hvordan du vender på det, og jommen 

er ikke lokalene du drikker den i ganske 


like. Café Uvé i Tønsberg er nesten som sangen 

av Hans Rotmo: de har ”fire fine lænestola” 

men allikevel så mye mer. Her står en gammel 

bensinpumpe fra Shell hånd i hånd med 

lysdekor i forskjellige utførelser. I et hjørne 

står tre gamle telefoner og under bardisken er 

det en rekke flotte termoser. Det som engang 

hadde vært et klamt og fuktig kjellerlokale i 

skyggen av Tønsberg domkirke, har etter utallige 

timers innsats blitt forvandlet til et svært 

imponerende lokale, som like gjerne kunne 

vært plassert i en eller annen verdensmetropol. 

Det hele er stilrent, kult og moderne, men det 

mest imponerende er hvordan det hele ble til. 

Diakonen i menigheten tok kontakt med en 

interiør-konsulent som innredet stedet nesten 

gratis. Hun ville være med å skape et bra sted 

for ungdom i byen. Erik L. Næsheim jobber i 

20% som ungdomsarbeider, men da han pusset 

opp lokalene ble det vanskelig å holde rede på 

timene. Café Uvé i Tønsberg er bygd på nestekjærlighet 

og initiativ. Håpet er at Tønsberg 

skal bli en attraktiv by å studere i, der man kan 

finne en café med noe mer. 

– På grunn av den utrolige innsatsen som 

domkirkens menighet har gjort i samarbeid 

med blåkors, og alle de mange tusen som de 

har lagt i lokalene, har vi kunnet gjennomføre 

denne satsningen med relativt begrensede 

midler. Dermed behøver ikke dette å være noe 

”eksplosjon” i arbeidet vårt, forsikrer Kjetil. 

SPESIELL ATMOSFÆRE. Det er kanskje greit å 

lære å krabbe før man skal gå. Inne i lokalene 

til det første KFUK-KFUM arbeidet i Tønsberg 

sentrum er det tre gjester. Det går rykter om 

at to av dem kjenner ei som jobber der. Ellers 

er lokalene ”okkupert” av folk fra driftsgruppa. 

Det er ikke mer som skal til. Beholdningen av 

hjemmelagede brownies er omvendt proporsjonal 

med smilene som brer seg i lokalene. 

- KFUK-KFUM er for meg den gode følelsen som 

oppstår når noe er utrolig bra, forteller Håkon

Thommesen, en av de frivillige rundt kafeen. 

– Det kunne sikkert vært hyggelig på en hvilken 

som helst café, men det er noe spesielt med 

atmosfæren på steder som dette. Selv om det er 

mange du ikke kjenner, er det så lett å komme 

i kontakt med andre, fordi KM-nettverket blir 

et felles referansepunkt. Om man ikke kjenner 

hverandre, så har man sannsynligvis felles venner. 

Det gjør det noe med atmosfæren, sier han 

smilende. 

IKKE AKKURAT MARIEKJEKS OG TE. Inne i Oslo 

sitter Unge Voksne-sekretær Petter Rønneberg. 

- Da Café Uvé startet opp i Oslo for 5 år siden, 

var det ikke annet enn et pilotprosjekt. Vi ville 

skape et lokale der det ikke bare ble satt ut 

noen stoler, og så skal vi kose oss med mariekjeks 

og te, forklarer han. Noe av det viktige var 

at det skulle være en ordentlig café, der de unge 

voksne skulle bli sett, holdt rundt og utfordret. 

Sånn sett er Café Uvé et viktig sted der de som 

er ferdige som ettåringer kan ta en pustepause 

fra hverdagen og slappe av, uten at det forventes 

noe av dem, avslutter Petter. 

I dag er det 5 byer som har Café Uvé på landsbasis. 

Fra den spede starten i Oslo KFUM’s kjeller 

til stilfulle lokaler i Tønsberg. Historiene som 

har blitt skapt på de fem forskjellige stedene fav- 

ner mye. Det nasjonale Unge Voksne utvalget 

jobber i disse dager med å skape et møtepunkt 

for dem som driver Café Uvé, slik at de skal 

kunne utveksle erfaringer. Det jobbes målbevisst 

og med innsats. 

– Vi vet nok ikke hvem i Tønsberg vi når med 

dette arbeidet, sier Kjetil. - Håpet er i hvert fall 

at Café Uvé skal være et sted der vi trekker til 

oss et unge voksne miljø. I det miljøet er det en 

sjanse for at det finnes noen som vil være med 

å starte opp et KFUK-KFUM arbeid som barn 

og unge kan vokse opp i. Den unike profilen og 

ideologien til KFUK-KFUM er jo på mange måter 

motivasjonen til oss som jobber med Café UVé, 

og smitter den over på noen av dem som kommer, 

så har vi skapt et fantastisk grunnlag for 

oppstart av ungdomsarbeid i Tønsberg. 

SLUKKE MER ENN KAFFETØRST Å komme på 

Café Uvé skal stille mer enn bare kaffetørsten, 

så derfor er det gjerne en enkel kveldsliturgi på 

slutten av hver kveld. Kapellet er stemningsfullt 

innredet, med levende lys og behagelige sofaer. 

En sang, noen enkle ord og en kort bønn er det 

som skal til. Det blir et åndelig fokuspunkt, men 

ikke verre enn at kristne mennesker bør kunne 

ta med seg venner som ikke tror. Potensialet 

ligger der, men om dette kommer til å skje, 

gjenstår å se. 

- REKRUTTERINGEN er nok allerede i gang, fortsetter 

Kjetil. - Av de 15 medarbeiderne som har 

sagt seg villige til å være med å drive caféen er 

det mange som ikke har noen KFUK-KFUM bakgrunn, 

og dermed har vi fått utvidet nettverket 

vårt i Tønsberg. Om caféen ikke skulle bli noe 

annet enn et sted der en gruppe av mennesker 

med tilknytning til KFUK-KFUM henter kraft og 

inspirasjon til å gjøre innsats på andre arenaer, 

så er jo det i seg selv en utrolig fin ting, avslutter 

han. 

Desember, noen dager før deadline: Cafe UVè 

ble på kort tid et veldig populært tilbud i 

Tønsberg, ble etter en stund stengt av brannvesenet. 

En onsdag kveld ble noen stående 

med lange neser utenfor lokalet der et skilt på 

døra brakte budskapet.Årsaken var ytterdøra 

som svingte innover i stedenfor utover, og selv 

om feilen ble rettet raskt opp, ble ikke papirbunken 

til brannvesenet snudd like hurtig. 

(faktisk var den samme brannmannen der 

som hadde stengt sjappa og så på at feilen 

var fikset) Mot byråkrati må selv idealisme og 

pågangsmot gi tapt…. 


SPORT IN THE YMCA 


Visste du at basketball var en sport oppfunnet av YMCA? 

Det visste vi og tok første Greyhondbuss fra New York til 

Springville, Massachussets for å komme så nær som mulig 

der det hele startet…. 

På leting etter 

basketballens 

vugge… 

I EN LUSEN GAMMEL FORD freser vi rundt i 

Springfield. Ikke mange dollarglis blant ansatte 

på Springfield YMCA. Vi skal finnestedet der 

spillet basketball ble oppfunnet. Den gamle 

YMCA-skolen er nå revet, men vi er på jakt 

etter den geografiske aksen. Andrea Allard i 

Springfield YMCA har hørt at det skal ligge 

en ”Burger King”der nå. Men det skal være en 

minneplate eller en stein som peker tilbake på 

tiden da manbegynte å kaste fotballer opp i en 

ferskenkurv… Vi svinger inn på parkeringsplassen 

og unngår akkurat og havne i køen 

med biler som skal på ”drive in”. Vi leter inne 

og ute, men ser ikkje sporet av verken noen 

fersken eller kurv… 

Men det er ingen tvil om at det der er i 

Springfield at det hele startet. Like bortenfor 

buss-stasjonen ligger en gedigen hall formet 

som en halv basketball. ”Welcome to the 

Naismith Memorial Basketball Hall of Fame” 

lyser imot oss. Dette var ikke småtterier, og 

Dr. James Naismith er vår mann. Det var han 


som oppfant basketballen da han var gymlærer 

på ”The International YMCA Training School 

i 1891. Men Naismith var ikke bare gymlærer. 

I tillegg til studier av kroppens fysikk, 

hadde han også studert teologi på Presbyterian 

College i Montreal i Kanada, byen der han ble 

født og vokste opp. 

LIVET I GYMSALEN hadde inntil da vært ganske 

kjedelig, forteller historien. Marsj, linjegymnastikk 

og apparat-trening var ikke noe 

for kule amerikanske menn som heller ville 

spille fotball og lacrosse, slik de gjorde ute når 

årstiden tillot det. Det som faktisk satte det 

hele i gang var et foredrag av Dr. Luther Halsey 

Gulick som omhandlet lekens psykologi. Han 

var professor på samme skole, som senere skulle 

bli kjent som Springfield College. Mr Gulick 

er samme mannen som er omtalt i ”Historien 

om trekanten”, som far til trekantsymbolet og 

likevekten mellom ånd, sjel og legeme, et annet 

sted i dette magasinet Mr Gulick etterlyste 

også et nytt innendørsspill som ”would be inte- 

r e s t i n g , 

easy to 

learn, and 

easy to play 

in the winter 

by artificical 

light” 

På et møte på 

skolen der man 

diskuterte utfordringen 

å motivere elevene 

for trening på vinterstid, 

slapp det ut av Naismith 

at problemet ikke var studentene, 

men systemet de var underlagt. 

Det de trengte var noe som 

appellerte til det ”lekende mennesket”. 

Dermed fikk Naismith hele saken i fanget; 

– Her er gymklassen, se hva du kan få til. Dette 

er en gylden anledning til arbeide med å finne 

opp det spillet du har snakket om, var beskjeden 

fra skolens ledelse.

Dr. james Naismith forklarer elevene sine om 

prinsippene med det nye spillet Basketball. 


Tidlig krøkes...basketball er fortsatt en pouplær sport i sport i Springfield YMCA. Tidlig krøkes...basketball er fortsatt en pouplær sport i Springfield YMCA. 

Naismith prøvde ut flere varianter av innedørs 

spill. Først prøvde han å lage en modifisert utgave 

av Rugby, men han fant fort ut at dette ble 

alt for rått i en liten gymsal. Utfordringen var 

å finne noe som var enkelt å lære, komplekst 

nok til å være spennende, som måtte fungere 

innendørs og som kunne spilles av mange spillere 

på en gang. Samtidig skulle det være fysisk 

utfordrende, samtidig som det ikke forårsaket 

for mange brukne ben og armer. Naismith 

endte opp med en kombinasjon av Amerikansk 

Fotball, Lacrosse (ball som spilles ved hjelp av 

nettlignende racketer), Duck on a Rock” (en 

Rugbyvariant) og Engelsk Rugby. I hver ende av 

den lille gymsalen fikk han montert en ferskenkurv 

som skulle være målet for leken. Demed 

oppsto også navnet kurvball. 

22 Ny Ny Dag Dag vinter vinter 04 04 

I denne gymsalen startet det hele...Her ble Basketballen oppfunnet. 

Det var atten elever i klassen som Naismith 

overtok, dermed ble det ni spillere på hver side. 

Fra første stund var spillet en suksess. Som han 

selv sier det ” It was the start of the first basketball 

game and the finish with the trouble with 

that class”. Ryktet om dette nye spillet spredte 

seg fort og samlet fort skuelystne deltakere på 

galleriet over gymsalen. Noen av studentene 

introduserte spillet på lokale YMCA´s, og like før 

juleferien ble reglene til spillet trykket i skoleavisa 

”The Triangle”. 

På ”International YMCA Training School” kom 

det studenter fra mange steder i verden, og i 

løpet av to år var basketball introdusert i over 

20 land. Spillet spredte seg også fort i YMCAnettverket, 

og på få år ble det organisert basketball-lag 

i mange YMCA´s. Mange universiteter 

og høyskoler anerkjente sporten som en offisiell 

vintersport. En annen viktig grunn til den raske 

spredningen , var at de USAs militære styrker 

var snare med å ta i bruk basketball. Sporten 

krevde lite utstyr og reglene var enkle å forstå. 

Det enkleste er ofte det beste… 

KURVENE BLE VIDEREUTVIKLET fra ferskenkurven, 

som krevde en mann som plukket ballen 

ut av kurven for hver scoring, gjennom ulike 

stadier til slik vi kjenner dem i dag. I begynnelsen 

brukte man en fotball, som senere ble en 

en større lærball, til den endelige versjonen av 

basketballen ble patentert i 1937. 

Damene var også raskt på banen. Allerede året 

etter starten i 1891, leste Senda Bernsen, en 

gymnastikklærer på Smith College, en artikkel 

av Naismith i ”The Triangle”. Hun satte i gang

Basketball hall of fame er en av USA´s 

mest besøkte turistattraksjoner 

En av verdens første basketballlag 

i aksjon. 

Etter å ha startet med en fotball, 

ble den føste basketballen laget. 

med sine jenter og ble etterhvert en viktig 

bidragsyter til sporten. Vi kan takke henne for 

”tresekundersregelen” (at ballen ikke kan holdes 

i ro av en spiller i mer enn tre sekunder ). 

Hun ble også medlem av komiteen som skulle 

vedta de offisielle reglene for sporten. 

UNDER DE OLYMPISKE LEKENE I 1936 i Berlin, 

de såkalte nazilekene, ble basketball introdusert 

for første gang i olympisk sammenheng. 

Det internasjonale basketballforbundet samlet 

inn penger, og Naismith og hans frue fikk 

gleden av å sitte på stadion og se Amerika slå 

Canada 19-8 i finalen. Han var også invitert 

for å introdusere sporten i OL. Selv om dette 

var et stort øyeblikk i hans liv, kunne han 

nok tenkt seg at rammene rundt denne dagen 

kunne ha vært annerledes. 

Basketball hall er rett og slett en imponerende bygning som ligger like ved busstasjonen i Springfield. Alt tyder på at det er mye 

penger i proffesjonell Amerkansk Basketball. 

Det varikke her.... ... men har at vi er på stedet der den berømte Gymsalen lå. I dag har 

Ronald McDonald overtatt. 

HVIS NAISMITH HADDE LEVD I DAG, er det 

store sjanser for at han ville bli beskrevet som 

sportens svar på Bill Gates, som oppfinner av 

verdens mest utbredte sport. Men Naismith var 

ikke så opptatt av penger. Et stort amerikansk 

tobakksfirma tilbød ham opptil fem millioner 

dollar etter de olympiske lekene for å stille opp 

i som ” The Basketball Man” i reklamen” for 

deres tobakksmerke. Naismith takket høflig 

nei, dessuten trodde han at tobakk kunne være 

skadelig for kroppen… 

Like før Greyhondbussen skal ta meg tilbake 

til New York, får vi sannheten servert 

på et fat. Det er ikke på Burger King, men 

på McDonalds minnesmerket over stedet der 

verdens største sport ble grunnlagt er. Nå gjør 

Forden nytta si før den skal avlevere en sliten 

journalist på bussstasjonen. Det kviner i dekk 

i kjent Hollywoodstil, og ganske riktig, inne på 

McDonalds henger plakater over kjente basketballspillere 

og en minneplankett. Takk Ronald 

McDonald! 

KILDER: 

■ Diverse dokument sendt fra det historsiske 

arkivet på Springfield College 

■ Heftet ”Basketball was born here”, 

Springfield College 

■ Websidene til ”The basketball hall of fame, 

www.hoophall.com 

■ Presidenten i Springfield YMCA, Steve Clay, 

som visste at det ligger en Mc Donalds på 

stedet der den opprinnelige gymsalen på ”The 

International YMCA Training School” lå. 

Ny Ny Dag Dag vinter vinter 04 04 23

BARNAS GUDSTJENESTEDAG 

TEKST: STINE PERNILLE HAUGE KJOS FOTO : TORSTEIN IHLE 

Klokka er litt over halv tre en onsdag i november. I Holmlia kirke er lyset på, døra er 

åpen. Ni barn og fire voksne sitter rundt et langbord pyntet med levende lys og svervietter. 

De spiser boller, de drikker kakao og saft og lar de tre non-stoppene som var lagt 

ut til hver, smelte på tunga. Noen kjenner hverandre fra før, noen er årets juniorkonfirmanter, 

noen er fjorårets juniorkonfirmanter, en er organist, en er prest, en er trosopplæringsarbeider. 

Alle vet hvorfor de sitter rundt bordet. De skal lage gudstjenesten til 

”Barnas gudstjenestedag” 1. søndag i advent! 

Velkomstklem fra Gud 

ORGANISTEN LEDER AN HERMEGÅSA inn i 

kirkerommet. Flokken setter seg ned rett 

innenfor døra. Der står prosesjonskorset og 

prosesjonslyset. På plakaten står det: ”START. 

Velkomstklem fra Gud!” De snakker om begynnelsen 

på gudstjenesten, hva presten sier og 

hva som skjer. Så døpefonten. Mange hender 

i været, her er det mye å fortelle, alle har sett 

dåp! De sitter ved orgelet. Her er det ikke VG 

lista topp 20, men gudstjenestens topp tre 

adventssanger som skal stemmes over! Slik 

vandrer de gjennom kirkerommet og gudstjenestens 

liturgi. 

MIN DRØMMEGUDSTJENESTE. Store plakater 

og tegnesaker. Barn som tegner iherdig, barn 


som tenker. Tema er ”min drømmegudstjeneste.” 

Barna drømmer om ute-gudstjeneste i 

det grønne med en fontene ved siden av alteret. 

Om fine sanger og mye musikk, kanskje en 

kan få spille orgel? Noen vil spille teater. Noen 

vil jobbe med preken. Vi må ha med bønn, 

nattverd. Pynt og symboler er viktig, både 

blomster, levende lys, kors og palmegrener 

eller kanskje en rød løper? 

DE STÅR I RING RUNDT LYSGLOBEN med hvert 

sitt stearinlys. Hver enkelt blir bedt for og 

tenner lyset sitt. De holder hender og ber 

velsignelsen. De skal komme neste gang. Så er 

det ut i mørket…med unntak av årets juniorkonfirmanter 

som setter seg rundt et langbord. 

De spiser boller, de drikker kakao og saft og lar 

resten av non-stoppene som var igjen, smelte 

på tunga… 

BARNAS GUDSTJENESTEDAG. Dagen er her. 

1. søndag i advent, barnas gudstjenestedag. 

Spente barn, spente voksne. Vi øver en gang, 

en gang til og enda en siste gang. Siste finpuss 

og beskjeder. Eseltralla og palmegrener er på 

plass. I gangen står prosesjonen. Presten slår 

med prosesjonskorset og beordrer to stykker: 

”Rydd vei!” Prosesjonen skrider fram med 

Betlehemsflammen først. Lysene i kirken blir 

tent, adventkransen tennes. Preken. Jesus sender 

disiplene ut for å finne et esel. Eselet blir 

funnet bak orgelet. Eselet undrer seg over det

som skjer. En i folkemengden blir førstemann 

til å kaste palmegrener foran eselet med Jesus 

på. Hun blir velsignet: ”Velsigne deg og din 

familie. Nå har du sett meg og nå VET du at jeg 

finnes.” Alle synger, koret synger. Forbønn. Vi 

ber for dyrene våre, for at vi ikke er så veldig 

fattige, for at det ikke er krig i landet vårt. Til 

slutt brasiliansk velsignelse. Vi velsigner hverandre. 

Så toger vi ut til kirkekaffe og saft med 

hjemmebakte kaker. Spente barn er blitt glade 

barn. Spente voksne er blitt stolte voksne. 

Å LAGE GUDSTJENESTE MED BARN kan gjøres 

på mange måter. Vi hadde tre samlinger før 1. 

søndag i advent. Andre steder i landet har de 

hatt verksted lørdagen før med barnegospel og 

søndagsskole, noen steder er det barnegospel 

som har laget gudstjenesten. 

Å TA MED BARNA INN I PLANLEGGINGEN og 

gjennomføringen av gudstjenesten fører nødvendigvis 

ikke til revolusjonerende og nyskapende 

ting. I Holmlia hadde vi en relativt 

tradisjonell gudstjeneste, hvis du kom der 

som vanlig gudstjenestedeltaker. Forskjellen 

lå og ligger i forarbeidet. Juniorkonfirmantene 

skrev preknen ”eseltanker i advent”. De satte 

sitt preg på gudstjenesten ved drama, lesning, 

tilstedeværelse med mer. Gudstjenester andre 

steder har resultert i mer synlig nye elementer. 

Uansett er det flott! Poenget er at barna har 

blitt tatt på alvor og at de har vært med på å 

gjøre gudstjenesten til sin og latt menigheten 

få ta del i den. 

DET ER ET FANTASTISK LØFT vi har vært med 

på. Norges KFUK-KFUM med samarbeidspartnerne 

IKO, Kirkerådet og Liturgisk senter har 

fått til et godt fokus på barn og gudstjeneste. 

Ca. 650 menighetsansatte, med representanter 

fra prester, kateketer, diakoner og kantorer, 

har vært på kurs om dette. Det har vært flott 

å se at over hele landet har mange menigheter 

sammen med mange av våre enheter engasjert 

seg i dugnaden. Barnas gudstjenestedag 2004 

var et startskudd! Håpet er at barn og voksne 

rundt om i landet vil ta tak videre og lage 

mange gudstjenester sammen! 


ØRNULF 

ELSETH 

PER ANDERS 

NORDENGEN 

SUNNIVA 

HOGNESTAD 

JOHNSEN 

“Troende til 

alt” er Ny Dags 

faste spalte som 

handler om tro.. 

Bildene over 

viser våre faste 

bidragsytere. 

TROENDE TIL ALT 

TEKST: ØRNULF ELSETH ILLUSTRASJON: ROLF JANSSON 

HEGE MALTERUD 



Du trenger ikke 

å være aleine 

Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om 

en stor glede, en glede for hele folket: I dag 

er det født dere en frelser i Davids by; han er 

Kristus, Herren.” 

(Luk.2,10-11) 

For 15 år siden forrettet jeg i en begravelse. Da vi 

var sammen etter jordfestelsen, kom jeg i snakk 

med en kvinne i 60 årene. Uoppfordret fortalte 

hun meg følgende historie fra sitt liv: ”I 19 år 

har jeg bodd i samme oppgang, i samme blokk i 

Oslo. Og enda har jeg ikke hilst på noen av naboene.” 

Selv om det er skremmende at det går an, 

er det ingen enestående fortelling. Dette er virkeligheten 

til mange mennesker. En av vår tids 

alvorligste folkesykdommer er ensomhet. Den 

rammer både unge og gamle. Vi vet det fra vårt 

eget arbeid. Mange av dem som kommer til våre 

barnekor, ungdomsklubber og Ten Sing grupper, 

kommer med et stort udekket behov for at noen 

er der og bryr seg. 

Ensomhet er en sykdom vi kan slite med selv om 

vi bor tett innpå hverandre. Ja, kanskje nettopp 

da. Selv om vi kan ha mennesker rundt oss på 

alle kanter. Selv om vi aldri har vært så mange i 

Norge som har bodd så tett som vi gjør i dag, så 

er det fullt mulig å kjenne på ensomhet. Noen 

ganger kan ensomheten være så stor at den ikke 

er til å holde ut. Vi har hørt fortellinger om det. 

Vi vet også at nettopp i julen og i de andre store 

høytidene, er det mange som kjenner seg ekstra 

aleine. Noen ganger fordi de ikke har andre 

rundt seg. Men kanskje minst like ofte fordi vi 

mangler noen å dele våre innerste tanker og 

drømmer med. Juleevangeliet møter et av de 

dypeste behov i vår tid. Du trenger ikke å være 

aleine. Ingen behøver det. Det er født et barn i 

dag. Og dette barnet planter Guds nærvær midt 

iblant oss. 

Selv om julesanger er noe av det mest tradisjonsbundne 

vi kan tenke oss, har jeg allikevel 

opplevd at det er en ny julesang som på kort tid 

er blitt svært populær. Den synges både i barnehager 

og på skoler. Det er Oslo Gospelkor som 

har gjort sangen kjent gjennom CD og turneer. 

Og refrenget i denne sangen har nettopp fanget 

inn at Gud er nær oss: 

Englene synger høyt i kor 

Synger om fred på vår jord 

Verden var aldri helt forlatt 

En stjerne skinner i natt. 

Det er sant. Du er ikke aleine. Den gode nyhet 

om Jesu fødsel, sier at Gud selv er tett ved siden 

av deg. Han ser deg med sitt gode øye. Han kjenner 

deg bedre enn noe menneske. Han vet om 

deg og han vet hvordan du har det. Kanskje har 

vi aldri før hatt så god bruk for å høre dette som 

vi har i dag. Du trenger ikke å være aleine!

Ny Ny Dag vinter 04 04 27

Nytt fra Norges KFUK– KFUM 

Bibelleseplanen 2004/2005: 

Har du husket å skaffe deg den nye bibelleseplanen? 

Pris kr. 45,- inkl. porto. Du kan bestille den ved å gå 

inn på KFUK-KFUMs hjemmeside: 

http://www.kfuk-kfum.no under ressursmateriell og 

profilartikler eller du kan bestille den ved å ringe 

hovedkontoret på tlf.: 22 99 15 10. eller på e-post: 

anne.loland@kfuk-kfum.no 

Inspirasjonskurs for Ten Sing 

og barnegospel 

KFUK-KFUM Kurssenter arrangerer inspirasjonskurs 

for Ten Sing og barnegospel i Lommedalen kirke 14. 

-16. januar 2005. Her blir det opplæring i direksjon 

for Ten Sing-og barnegospeldirigenter, samt drama, 

dans, teknikk og styrearbeid/ ideologi for Ten Sing. 


Det blir mulighet til å overnatte i kirken for de som 

ønsker det. Anbefalt aldersgrense er fra 16 år og 

oppover. Pris : kr. 600,- Dyktige ledere fra hele landet 

blir med, så nå venter vi bare på deg! Meld deg på 

eller spør etter brosjyre hos KFUK-KFUM Kurssenter, 

6065 Ulsteinvik, tlf. 70009620/ fax 70009601, e-post: 

kurssenteret@kfuk-kfum.no. Du kan også få mer info/ 

melde deg på direkte via våre hjemmesider: www. 

kfuk-kfum.no/kurssenteret. Velkommen til å la deg 

inspirere! 

Konfirmantfestivalen 05 

i Finnmark 

Festivalen går av stabelen lørdag 19. februar, i BUL- 

hallen, Alta. Alle årets konfirmanter er hjertelig vel- 

kommen. Så fort detaljene er på plass vil vi legge ut 

nyheter! Følg med! Vi forsøker å oppdatere minst en 

gang i måneden! 

Isdisco i Bergenshallen 

Drømmer du om å danse rundt på isen til fengende 

musikk? Nå har du sjansen. Bjørgvin krets arrangerer 

isdisco i Bergenshallen to ganger til denne vinteren; 

5.februar og 5.mars. Stikkord er: DJ, bra musikk, skøy- 

teutleie, kafe, andakt . Rusfritt arrangement for ung- 

dom og unge voksne. 

Liv & Røre i Lommedalen 

Komiteen er satt og planleggingen er i full gang for 

vinterens store happening i Asker og Bærum. Fredag 

4. til søndag 6. februar er det igjen tid for vår årlige 

vinterfestival. Ungdommer fra Asker og Bærum vil 

denne helgen få delta på blant annet morsomme 

workshops og bra konserter. Festivalen vil i år som 

i fjor arrangeres i flotte Lommedalen kirke, og 

Mølladammen skole vil bli brukt til overnatting. Sett 

av helgen i dag! Til et Liv og Røre bedre en noensinne! 

50.000 kr til Bangladesh 

Tranby-konfirmantene, med god hjelp av Lier Ten 

Sing, greide det igjen! På gårsdagens misjonsinnsam- 

ling til Bangladesh, samlet de inn hele 50.000 kroner 

til skolebygging i Khulna YWCA. 

Vi trenger flere sånne konfirmanter og Ten Sing grup- 

per! Ta kontakt med kretskontoret om du har lyst til å 

gjøre noe tilsvarende hos deg!

Full fart på Hausttreff i Fjordane 

Det var stor steming på Nesholmen da krinsen samla 

over 90 entusiastiske deltagarar til flotte haustdagar. 

Helga vart fyld med KrinsKrams, talentiade, uteaktivi- 

tar og mykje kos! Tradisjonen tro vart det hausttreff 

på Nesholmen i år igjen. Tema for treffet var hjar- 

terom, og sjølv om det var knapt med husrom, vart 

tema holdt som ein raud trå gjennom heile helga. I 

løpet av dei dagane treffet varte klarte ungdommane 

og finne tid til å pleie gamle bekjentskap, men også 

stifte nye. Hovudvekta av deltagarane låg på 16-19 

år, noke som visar at treffene trengs og er blitt ein 

tradisjon. Mange tykkjer det er særs viktig å ha desse 

møtepunkta i ein krins som spenner over eit vidt 

geografisk område Helgas høgdepunkt var nok utvil- 

somt talentiaden med mange fine innslag. KrinsKrams 

skapte ei flott musikalsk ramme med mektig sang, 

og det heile vart runda av med ei flott gudsteneste 

på søndag der velsigninga vart sungen så vakkert at 

ikkje eit auge var tørt. 

Ønsker du besøk av Ten Sing 

700 underskrifter mot muren 

Norway? 

Ten Sing Norway 04/05 har avsluttet sin første semes- 

ter av et innholdsrikt år. For tiden befinner de seg i 

utlandet for og studere, men etter jul inntar de Norge 

Silje Hirsch (lengst til venstre), Statsministerens sekretær Odd Jostein Sæter, Mayadah Tarazi, 

Anders Møller-Stray og Dr. theol Naim Ateek 

Norges KFUK-KFUM overrakte regjeringen 1700 

underskrifter mot israelernes mur fredag 26. novem- 

ber. Overrekkelsen fant sted i regjeringsbygget under 

et møte mellom utenlandssjef i KFUK-KFUM Global 

Eilert Rostrup, den palestinske frigjøringsteologen 

Nytt fra Norges KFUK– KFUM 

Naim Ateek og 

statssekretær 

Odd Jostein 

Sæther. 

Norges KFUK- 

KFUM sluttet seg 

til den norske Riv 

Muren-kampan- 

jen i januar 2004. 

Organisasjonen 

stilte seg dermed 

bak kravene om 

at muren må 

rives og at nor- 

ske myndigheter 

må arbeide 

aktivt for at dette 

skjer. Samtidig 

gikk vi aktivt med 

i arbeidet med å spre informasjon om den folkeretts- 

stridige muren og dens konsekvenser. Motstanden 

mot muren har vi markert blant annet ved å delta 

på demonstrasjoner, ved å arrangere masseteater for 

2500 deltakere på vårt tenåringstreff i sommer og ved 

for å spre litt av den kunnskapen, inspirasjonen og 

scenegleden de besitter. De begynner i Nord-Norge 

like etter jul og fortsetter sørover. Muligheten burde 

absolutt være tilstede for at nettopp du skal kunne få 

et besøk! Fremgangsmåten er enkel! Ta kontakt med 

kretssekretæren , enhetslederen eller voksenlederen 

der du bor og be de om å ringe Ragnhild Årseth 

(hovedleder 04/05 på tlf 971 66 260 eller be dem om 

å sende en mail til tsn@kfuk-kfum.no 

Flott Triangeldag i Sykkylven! 

Familiegospel i Sykkylven har stor ære for dagen dei 

gjennomførde i Sykkylven. Ivar Skippervold framførde 

musicalen Sakkeus, saman med 150 songarar, store 

og små. Kula og Mygge var populære gjestar, og 

stemninga var på topp frå tidleg føremiddag til rundt 

halv seks. Då hadde dei minste sovna på fonget, så då 

var det på tide å gje seg! 

å samle inn nær 1700 underskrifter mot byggingen av 

muren blant medlemmer og deltakere på våre arran- 

gement. 

Disse underskriftene var det organisasjonen hadde 

med seg 26. november, da utenlandssjef i KFUK-KFUM 

Global Eilert Rostrup, den palestinske frigjøringsteolo- 

gen Naim Ateek og en gruppe palestinske og norske 

ungdommer skulle møte representanter for regjerin- 

gen. Etter en kort apell av Mayadah Tarazi fra Palestisk 

YMCA og Anders Møller-Stray fra Norge, ble under- 

skriftene overlevert statsminsterens sekretær Odd 

Jostein Sæter. - Norge må øke presset på Israel for å 

stanse byggingen av den ulovlige muren, sa Eilert 

Rostrup. KFUK-KFUM forventer at regjeringen med 

styrke følger opp sitt arbeid mot muren, som den har 

definert å være i strid med folkeretten. Sæter takket 

for underskriftene og roste KFUK-KFUMs ungdom for 

engasjementet i denne saken. 

Dr Ateek er vidt anerkjent for sitt teologiske arbeid 

med rettferdighet og forsoning i forhold til konflikten 

i Palestina/Israel. Han er kommet til Norge for å inspi- 

rere kirkelige miljøer til økt innsats for en rettferdig 

fred i området. 

Tekst og foto: Audun G. Kjelstrup 


Nytt fra Norges KFUK – KFUM 

KFUM-Kameratane i Volda 40 År! 

Onsdag 10. november merkerte KFUM-kameratane at 

det var 40 år siden laget vart stifta i Volda. Jubilanten 

er livskraftig,det synte seg på samlinga som starta 

med felles/mixed turnering i Voldahallen, før ein festa 

vidare på Upppheim med middag og kaker og brus 

og mimring og helsingar. 

Brenner for jenteklubber 

I fjor var hun solidaritetsettåring for KFUK-KFUM på 

Sri Lanka. Som Norgesettåring vil hun starte opp 

jenteklubben ROSA TØFFler. - PÅ Sri Lanka opplevde 

jeg hvor blodig urettferdig verden er, særlig for kvin- 

ner. Også i Norge er jenter utsatt for press. Derfor tror 

jeg det er viktig med et eget jenteforum, der vi kan 

diskutere det jenter er opptatt av. 

Bente Rasmussen er 20 år og har vokst opp i KFUK- 

KFUM. Det begynte med Knøttesing, fortsatte med 

Ten Sing og endte forrige skoleår opp med KFUK- 

KFUMs solidaritetsettårings-program. I august begyn- 

te hun som Norgesettåring i Vear og Hogsnes menig- 



het like utenfor Tønsberg. - Jeg ønsket å formidle 

videre noe av det jeg lærte ute. Også er jeg veldig 

glad i KFUK-KFUM, da! Jeg følte meg rett og slett 

ikke ferdig med denne type arbeid ennå! 

ICY Ranchi etablert 

Diskusjonen går høylytt og med stort engasjement. 

Det helt ferske styret for Ranchi Internationally 

Committed Youth diskuterer temaer for den kommen- 

de tre-dagers campen. Vi er igang! Den siste tiden har 

vi, årets soletter i India, jobbet med å starte opp ICY i 

Ranchi. ICY står for Internationally Committed Youth 

og er et nettverk av unge mennesker som ønsker å 

gjøre verden bedre gjennom å tilegne seg kunnskap 

og engasjere seg internasjonalt. Så langt har arbeidet 

fortonet seg ganske så smertefritt. Ved å ta utgangs- 

punkt i det allerede sterke arbeidet Ranchi YMCA har 

blant ungdom og unge voksne, var det ikke vanske- 

lig å finne interessert og engasjert ungdom. Med 

hjelp fra dem som kjenner ungdommen her, er det 

formet en ressurssterk komité, som vil ha det daglige 

ansvaret for ICY. Tirsdag 23.november ble Ranchi ICY 

formelt dannet, og komiteen ble godkjent av de rundt 

40 som møtte frem. Nå kan arbeidet ta til. 

Støtteledersuksess i Agder 

Alle som har registrert seg for å støtte KFUK- 

KFUM og Agder krets økonomisk er STØTTEledere. 

STØTTEleder-kampanjen som har pågått det siste 

året, har gjort at Agder krets nå har 70 registrerte 

faste givere som tilsammen gir en budsjettert gave- 

inntekt på ca kr 150.000,- Dette er en formidabel 

økning fra de 12 kretsen hadde for et drøyt år siden, 

så i så måte kan vi si at STØTTElederkampanjen har 

hatt en god effekt hos oss. Målet er imidlertid å få 

minst 200 støtteledere så raskt som mulig, så vi gir oss 

ikke enda. Med en medlemsmasse på over 600 barn, 

unge og voksne bør vi kunne engasjere mange fler, 

også til å ta et økonomisk ansvar for det viktige arbei- 

det KFUK-KFUM gjør for barn og unge i menighetene. 

KFUK-KFUM i media 

Nå kan du lese hvordan kfuk-kfum har markert seg 

i media i det siste på hjemmesiden vår www.kfuk- 

kfum.no! Nederst til høyre, under “I media”, finner du 

til enhver tid fem saker hentet fra nettaviser over hele 

landet der enkeltpersoner eller grupper i KFUK-KFUM 

har gjort seg gjeldende. Ta en titt, da vel! Kanskje det 

skjer noe spennende i din KFUK-KFUM gruppe som 

du kan tipse journalister om? 

Barnas lekerom på nett etter jul 

Snart skal barna endelig få sitt eget lekerom inne på 

hjemmesiden vår www.kfuk-kfum.no! 

Lekerommet blir et trygt sted der barn vil kunne lese 

og høre bibelfortellinger, se filmer og bilder fra leire 

og festivaler, være med på quiz og andre konkurran- 

ser, finne tips, triks og vitser og lese og sende hilsner. 

Et møte med Kula og Myggen hører selvfølgelig med. 

Vi håper å kunne lansere sidene i februar. 

Musikkbanken oppe og går 

www.musikkbanken.no er KFUK-KFUMs notebank 

på nett, åpen for alle. Her finner du alle noter som er 

laget til bruk i våre barnegospel, Ten Sing og Unge 

Voksne-grupper, mange av titlene med lydspor. 

Barnegospelgrupper innmeldt hos oss får 12 notesett 

gratis hvert år, Ten Sing- og Unge voksne-grupper får 

4 og i tillegg medlemsrabatt ved kjøp av alle andre 

noter. 

Nytt om navn 

I Fjell KFUK-KFUMer det ansatt er Randi Bungum 

ansatt som programkoordinator. Ny styrer for åpen 

barnehage i foreningen er Anne Kari Anglevik 

Sammenmed henne arbeider Tove Kvam Røstum i 

barnehagen.

I Bjørgvinhar Joffe har gått over til Domkirken for å arbei- 

de med trosopplæringsprosjektet i menigheten, Oddrum 

Vatne er ny Kressekretær. tatt Hun er 

nyutdannet sivilingeniør fra Trondheim med bakgrunn fra 

Sunnmøre og har lang erfaring fra organisasjonen. 

I ABK har Silje Kivle Andreassen har begynt som prest 

i Ski menighet. Benedicte Tveter Kivle begynte så vidt i 

vikariatets vikariat,men fikk en annen fast stilling og blir 

bare deltid i stillingen fram til Vibeke er tilbake. Nina 

Sveaas har sin fødselspermisjon og Elin Schønberg Røe 

vil overta oppgavene. 

I Buskerud har Torill Bull Njaa Larsen fått et halvt års 

vikariat for å vikariere som kretssekretær. 

Hans Christian Johnson har begynt i delstilling i Hamar 

KFUK-KFUM, i et samarbeid med menighetene i byen. 

I Oslo KFUM er Ole Jakob Anfindsen ansatt som idretts- 

sekretær. 

Nytt fra YMCA – YWCA Hva skjer? 

Ved forbundskontoret kommer de fødene på plass igjen. 

Randi Høgh og Stine Pernille Hauge Kjos er tilbake 

etter fødselspermisjon. 

TT-instruktør 

ble verdensmester! 

Ralf var en av de fire instruktørene fra tysk KFUK-KFUM 

som introduserte indiaca på TT. Men da vi slet med å 

få den merkelige badminton-ballen over nettet og Ralf 

viste sitt tålmodigste smil, var det de færreste av oss som 

visste at vi ble instruert av en av verdens beste spillere! 

Powerpointandakter 

På ledertreningskurset Turbo ble det laget Powerpoint 

andakter med AIDS/HIV-tematikk. Andaktene er tilgjen- 

gelige på nett og kan lastes ned på http://www.kfum- 

kfuk.dk/sider/515.htm. Dette er et opplegg laget for 

dansk kfuk-kfum. Hvis du ønsker å oversette og bruke 

noe av dette, bør du ta en henvelndelse til Dansk KFUM- 

KFUK for å høre om dette er i orden. Mailadressen finner 

du på websiden. 

Foto: Søren Axelsen 

Stor suksess for TURBO 

Våre danske venner melder om 300 deltagere på leder- 

treningskurset TURBO. At kurste var en stor suksess 

tyder tilbakemeldingene de fikk av kursdeltagerene i 

etterkant. Hele 95% svarte at de var svært fornøyd med 

kurset og at de gjerne ville være med på nye kurs. En av 

deltakerne, Thorkild Larsen uttaler følgende om kurset: ” 

Det er fedt at alle dele af bevægelsen er repræsenteret. 

Det er sjovt for os gamle at møde de unge og omvendt. 

Weekenden har virkelig tændt mig, og man får meget 

gensidig inspiration ved at udveksle ideer.” 

Det tegner godt for KFUM og KFUKs framtid, at der er så 

stor interesse for den nye lederuddannelse.” , sier leder- 

treningskonsulent Pernille Aagard om det nye tiltaket. 

Norskehjelp 

Sverige KFUK-KFUm´s websider melder om stor suksess 

i norskehjelpen. Norges KFUK-KFUM sto som garantist 

for ungdomsarrangementet i Praha 2003, som gikk med 

et stort underskudd. Våre solidariske venner i sverige har 

derfor samlet inn 70 000 svenske kroner fra lokale foren- 

inger og lag. Takk til broderfolket for flott innsats. 

Medlemsrekord i Sverige 

I følge de samme websider får vi vite at i følge medlems- 

statistikken fra 2003 har Sveriges KFUK-KFUM satt ny 

medlemsrekord. De er nå 77 190 medlemmer. Den arbei- 

det som har økt mest er “ Idrottsforbundet”, de er nå over 

50 000 medlemmer i Sverige. 

Agder 

14.-16.januar: LIV-kurs sammen med Vestfold og 

Telemark på Solhøgda leirsted. 

12.februar: Barnelederkurs kl. 10. 

25.-27.februar: Vintergalla 2005 på Vigeland, 

Lindesnes. 

Asker og Bærum 

4.-6.februar: LIV&RØRE i Lommedalen kirke. 

Bjørgvin 

15.januar: Isdisco i Bergenshallen kl. 20. 

21.januar: LIV-samling sammen med Fjordane og 

Sogn. 

5.februar: Isdisco i Bergenshallen kl. 20. 

6.februar: Gospelnight i Nykriken kl. 20. 

11.-13.februar: Vinterfestival på Voss. 

12.feburar: Årsmøte på Vonheim, Voss kl. 12. 

Buskerud 

7.-9.januar: Kreativt Mestringskurs, Blestølen leirsted. 

21.januar: Tria -OL på Blestølen. 

28.januar: NattCup i Røykenhallen kl. 20. 

Fjordane 

12.-14.februar: Vintertreff i Songdal 

Møre og Romsdal 

4.-6.februar: Vintertreff. 

Nordland 

28.januar: Hamarøynatta. 

Rogaland 

11.-13.februar: VM 2005 i ynglingen. 

Vestfold og Telemark 

15.-16.januar: Konfirmantmusikaløvelse, Søndre 

Slagen. 

Østfold 

28.-30.januar: Rød Diesel, Halden. 



Kula og Myggen collegegenser og caps 

K3 

K3 - T-skjorte 

 

 


 

 

 

 

YMCA-bag 

Tennis-skjorte med KFUK-KFUM logo - før 150,- 

 

 

goo - fø ør 150,,- 

B 

CD-mappe 

 

Kula og Myggen sitteunderlag 

 

Nøkkelbånd 

NNøkkke 

 

ellbå ånd 

Ettersendes ikke ved varig 

adresseendring, men sendes 

tilbake til avsender med 

opplysninger om den 

nye adressen. 

y ge 

yg 

Kula og g My yg 

I tillegg til bestillingen kommer 

porto og ekspedisjonsgebyr 

på kr 50,- 

Profi lartikler 

Norges KFUK-KFUM 

p.b. 6814 St. Olavs Plass 

0130 Oslo 

22 99 15 10 

anne.loland@kfuk-kfum.no 

rlag 

YMCA-allværsjakke - før 800,- 

 

 

YMCA-sekk - før 270,- 

 

Returadresse: 

Ny Dag 

Norges KFUK– KFUM 

Pb. 6814. St. Olavs plass 

0130 OSLO 

 

 

Bibelleseplan

Ny dag 4-2004.indd - Norges KFUK-KFUM

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?