Last ned NHO-Magasinet 01/12
Last ned NHO-Magasinet 01/12
Last ned NHO-Magasinet 01/12
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
nHO<strong>12</strong><br />
nHO-magasinet — fOr samfunnsengasjertemennesker<br />
nummer <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
Tema<br />
alle gode krefter<br />
norge gjennomgår store<br />
endringer. er vi rigget for<br />
fremtidens utfordringer?<br />
Suksess med søppel<br />
asker-bedriften som går<br />
sine egne veier<br />
Kronekurs(et)<br />
alt du trenger å vite<br />
I annonsebilag fra nho I<br />
gjOrde ull til gull<br />
Norges siste store ullvareprodusent<br />
var en hårsbredd fra stupet.<br />
Så kom Janne Vangen Solheim.<br />
+<br />
Trenger mer tysk<br />
Mann for sin kokkekniv<br />
Kommunene som forsvant<br />
Møt kvinnen bak blafre<br />
hvitt næringsliv
I intrO I<br />
Alle gode<br />
krefter<br />
Av <strong>NHO</strong>s adm. direktør John G. Bernander<br />
Offentlig sektor og private<br />
bedrifter er avhengige av<br />
hverandre. Stat og kommune<br />
leverer viktige tjenester til<br />
befolkningen, mens næringslivet<br />
skaper verdiene som<br />
betaler for vår velstand og<br />
velferd. Offentlig sektor spiller<br />
også en nøkkelrolle som<br />
premissgiver for bedriftene.<br />
Derfor er det viktig for oss som representerer<br />
næringslivet å spille på lag med offentlig sektor.<br />
I Norge har vi så langt lykkes godt. Vi har et<br />
konkurransedyktig næringsliv og gode velferdstjenester.<br />
Men det er mørke skyer i horisonten.<br />
Den europeiske krisen, eldrebølgen og sentralisering<br />
er tre sterke tendenser som skaper store<br />
utfordringer for vår internasjonale konkurransekraft,<br />
vår nasjonale bærekraft og vår regionale<br />
vekstkraft i tiden fremover:<br />
Krisen i Europa kan få dramatiske konsekvenser<br />
også for oss. Det hersker stor usikkerhet for<br />
konkurranseutsatt sektor, for bedrifter med<br />
investerings og lånebehov og for både private og<br />
offentlige pensjonsordninger.<br />
Samtidig blir vi stadig flere eldre. Trygde, helseog<br />
pleieoppgavene beslaglegger en økende del av<br />
samfunnets ressurser, mens vi blir færre til å løse<br />
oppgavene.<br />
Sist, men ikke minst, ser vi en sterk tendens til<br />
sentralisering og urbanisering i Norge. Dette setter<br />
både mindre fraflyttingskommuner og større<br />
vekstkommuner under press.<br />
Alle disse utfordringene krever ny omstillingskraft<br />
– også i offentlig sektor. Vi må mobilisere alle gode<br />
krefter, slik at vårt samfunn fortsatt blir et godt<br />
sted å bo, jobbe og drive næringsvirksomhet.<br />
Vi må:<br />
Bruke private bedrifter til å løse flere av de<br />
offentlige oppgavene, for eksempel til å bygge<br />
veier, samle inn søppel og drive sykehjem. Det<br />
vil gi økt innovasjon og nyskaping.<br />
Sørge for at offentlig sektor løser sine oppgaver<br />
mest mulig effektivt. Grunnpilaren i forvaltningen<br />
bør være større og mer robuste arbeidsmarkedsregioner.<br />
Antall kommuner må reduseres.<br />
Fjerne barrierer for flyt av arbeidskraft mellom<br />
offentlig og privat sektor. Det innebærer blant<br />
annet at pensjonsreformen blir gjennomført<br />
også i offentlig sektor.<br />
Ta i bruk ny teknologi og andre smarte løsninger<br />
i større grad enn i dag, særlig innenfor helseog<br />
omsorgssektoren.<br />
2 I nHO-magasinet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
Janusfabrikken var i ferd med å<br />
gå over ende. Så gikk de tilbake<br />
til røttene – og undertøyet.<br />
Les mer side 10
I annonsebIlag fra nho I<br />
IN<strong>NHO</strong>Ld<br />
04 SøppelSukSeSS<br />
den norske bedriften<br />
Cambi gjør søppel og<br />
kloakk til ren energi.<br />
05 Trenger TySk<br />
Tyskland er blitt mindre<br />
populært som studieland<br />
for nordmenn. det bekymrer<br />
næringslivet.<br />
06 MoT SvarT arbeid<br />
den svarte økonomien<br />
truer ikke bare velferdsstaten,<br />
men hele bransjer.<br />
08 norgeS vikTigSTe<br />
landSlag<br />
Norske faglærte hevder<br />
seg i verdenstoppen.<br />
10 den STore<br />
ull-Medalje<br />
Janusfabrikken har både<br />
lang historie og lys fremtid.<br />
<strong>12</strong><br />
ansvarlig utgiver: Næringslivets<br />
Hovedorganisasjon (<strong>NHO</strong>)<br />
Design og produksjon: Redink / Ingunn Solli<br />
art Director: Christen Pedersen Prosjektleder: Siri Wulfsberg<br />
tekst: Ingunn Solli, Sissel Fornes, Birger Baug og Christin Engelstad<br />
Forsidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen<br />
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen, Morten Holt (S. 30), Frank Stenersen<br />
(S. 31), Aleksander Jacobsen (S. 32) og Johnny Syversen (S. 32)<br />
Opplag: 550 000 trykk: Aller trykk<br />
annonsesalg: HS Media AS, tlf.: 62 94 10 30<br />
<strong>NHO</strong>s redaksjon: Anniken Tømte, Unni Skjelnes, Alf Åge Lønne,<br />
Kåre Verpe, Sverre Molandsveen, Bjarne Sørhus,<br />
Per Øyvind Langeland og Unni Bøkestad<br />
Redaksjonen avsluttet 15.<strong>12</strong>.2<strong>01</strong>1<br />
Prosjektleder: Unni Skjelnes, unni.skjelnes@nho.no, tlf.: 23 08 83 51<br />
For abonnement/bestilling: nhomagasinet@nho.no, tlf.: 23 08 81 20<br />
Se også http://nhomagasinet.nho.no /issN 1891-0599<br />
Kort om <strong>NHO</strong>: Næringslivets Hovedorganisasjon (<strong>NHO</strong>) er den<br />
største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. <strong>NHO</strong> har i dag<br />
cirka 20000 medlemsbedrifter innen håndverk, industri, service og<br />
IKT/kunnskap. Tre av fire bedrifter har færre enn 20 årsverk. <strong>NHO</strong><br />
arbeider for at medlemsbedriftene får arbeidsvilkår som styrker<br />
deres konkurransedyktighet og lønnsomhet.<br />
Les <strong>NHO</strong>-magasiNet<br />
På mObiLeN!<br />
Søk etter «QR reader» i AppStore<br />
eller Market på mobilen, last <strong>ned</strong><br />
gratis QR-leser og skann koderuten.<br />
16 alle gode krefTer<br />
Sentralisering og<br />
økende press på offentlig<br />
sektor er bare noen av<br />
utfordringene vi må løse.<br />
26 duellen<br />
For eller imot kommunesammenslåing?<br />
29 kurS i kronekurS<br />
derfor er en sterk krone<br />
farlig for norske bedrifter.<br />
30 reiSeliveT SliTer<br />
Høy kronekurs rammer<br />
reiselivsnæringen med<br />
dobbel styrke.<br />
32 derfor er nina Med<br />
Forskningsinstituttet i<br />
Trondheim er <strong>NHO</strong>-medlem.<br />
34 blafrende deSign<br />
Møt gründeren barna elsker.<br />
<strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 <strong>NHO</strong>-magasiNet I 3
I nhoaktueLt I<br />
Gir gass med søppel<br />
Hvordan skal verden bli kvitt avfall og kloakkslam miljøvennlig og<br />
effektivt? Asker-bedriften Cambi as gjør stor suksess med sin<br />
nyskapende løsning, og har lagt Washington dC for sine føtter.<br />
4 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
I annonsebIlag fra nho I
Fremtiden er lys for<br />
Asker-bedriften Cambi,<br />
mener Per Langøy (t.v.)<br />
og Norman Weisz.<br />
« Utviklingen går vår vei. Innstillingen til<br />
avfallsbehandling er i ferd med å endre seg,<br />
og miljøteknologi blir stadig viktigere.»<br />
Per Langøy, leder for Cambis designavdeling<br />
Med Cambis patenterte teknologi<br />
blir man kvitt organisk avfall på<br />
en effektiv måte, samtidig som<br />
man utvikler fornybar energi og<br />
gjenvinner næringsstoffer til landbruket.<br />
Rene kinderegget, altså. Nå har resten av<br />
verden oppdaget den norske bedriften, som fikk<br />
<strong>NHO</strong>s Nyskapingspris i 2<strong>01</strong>1.<br />
– Fjoråret ble et gjennombruddsår for oss. Da<br />
inngikk vi kontrakt med verdens største kloakkrenseanlegg<br />
i Washington DC, en kontrakt vi har<br />
jobbet for i ti år, sier Norman Weisz, kontraktsdirektør<br />
i Cambi.<br />
Her i Norge går Oslo kommune i bresjen og<br />
bygger et anlegg for å gjøre om kildesortert matavfall<br />
og annet biologisk avfall til biogass. Cambi<br />
leverer anlegget, som vil gi nok biogass til å drive<br />
130 busser og spare Oslo og Akershus for 13 000<br />
tonn CO2utslipp i året.<br />
Miljøvennlig. Cambis teknologi brukes til å forbehandle<br />
matavfall og slam fra kloakkrenseanlegg<br />
slik at det kan brytes effektivt <strong>ned</strong>. I <strong>ned</strong>brytingsprosessen<br />
frigjøres biogass, en fornybar energikilde.<br />
Tørrstoffet blir en helt lukt og bakteriefri<br />
gjødsel som kan føres rett tilbake til jorda.<br />
– På denne måten går slam og avfall inn i<br />
kretsløpet, forklarer Weisz.<br />
I annonsebIlag fra nho I<br />
Cambis metode har flere åpenbare miljøfordeler.<br />
Hadde avfallet råtnet på naturlig vis, ville det<br />
frigjort store mengder av den farlige drivhusgassen<br />
metan. Teknologien sørger dessuten for at man får<br />
tilbakeført fosfor til jorda, noe verdens matproduksjon<br />
er helt avhengig av. En annen viktig faktor er<br />
at Cambis teknologi dreper sykdomsfremkallende<br />
bakterier. Ikke til å undres over at verden nå har<br />
fått øynene opp for den norske bedriften.<br />
rockestjerner. – På en konferanse i USA nylig ble<br />
vi gjenstand for stor oppmerksomhet. «I feel like a<br />
rock star», som en av våre lokalt ansatte sa, humrer<br />
Per Langøy, leder for Cambis designavdeling, men legger<br />
til at veien til suksess ikke har vært uten humper.<br />
– Norge er et lite marked, og det gjør det ekstra<br />
vanskelig. Det tok 10–15 år før vi hadde skapt<br />
en skikkelig levedyktig bedrift. Uten langsiktige<br />
eiere, offentlige støtteordninger og et nært samarbeid<br />
med kunder, hadde vi ikke vært der vi er i<br />
dag. Det hjelper også med en god dose tålmodighet<br />
og tro på produktet – og litt fortjent flaks,<br />
sier Langøy. Han er overbevist om at Cambi er en<br />
bedrift for fremtiden.<br />
– Utviklingen går vår vei. Innstillingen til<br />
avfallsbehandling er i ferd med å endre seg, og<br />
miljøteknologi blir stadig viktigere. Dette er en<br />
utvikling det ikke er mulig å snu.<br />
I<br />
graTiS MagaSin?<br />
I nhoaktueLt I<br />
Trenger mer Tysk<br />
Har du planer om å studere i utlandet? Ønsker<br />
du deg billige studier, godt studentmiljø og<br />
gode jobbmuligheter? tyskland er svaret.<br />
Likevel er tyskland som studieland blitt mye mindre<br />
populært for nordmenn enn tidligere. Nå ønsker<br />
<strong>NHO</strong> at Statens lånekasse for utdanning skal brukes<br />
for å øke studentstrømmen.<br />
– Tyskland er vår viktigste handelspartner etter<br />
Sverige. Kunnskap om tysk språk og kultur er svært<br />
viktig kompetanse når du skal søke jobb. Norsk<br />
næringsliv trenger flere som velger Tyskland som<br />
studieland, sier kompetansedirektør Are Turmo i <strong>NHO</strong>.<br />
Han forteller at tendensen har vært <strong>ned</strong>adgående<br />
i flere år. I 2<strong>01</strong>0 var det bare om lag 200 norske<br />
studenter som tok en hel akademisk grad i landet.<br />
På midten av 90-tallet var dette tallet over 1000.<br />
– Selv om tysk kultur langt på vei er lik vår egen, finnes<br />
det eksempler på at bedrifter har mistet kontrakter fordi<br />
man ikke kjenner de kulturelle kodene, sier Turmo.<br />
Nå mener han det er på tide å ta i bruk nye virkemidler.<br />
– det er mange tiltak man kan tenke seg, for eksempel<br />
å bedre studiefinansieringen for de som velger å studere<br />
i land som er viktige handelspartnere for Norge.<br />
det er viktig at vi tar dette på alvor, sier Turmo.<br />
nHO11<br />
nHO<strong>12</strong><br />
nHO-magasinet — fOr samfunnsengasjerte mennesker<br />
nummer <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
Tema<br />
alle gode krefter<br />
norge gjennomgår store<br />
endringer.erviriggetfor<br />
fremtidens utfordringer?<br />
Suksess med søppel<br />
asker-bedriften som går<br />
sine egne veier<br />
Kronekurs(et)<br />
altdutrenger åvite<br />
I<br />
annonsebilag fra nho I<br />
nHO-magasinet — fOr samfunnsengasjerte mennesker<br />
nummer 02.2<strong>01</strong>1<br />
gjOrde ulltil gull<br />
Norges siste store ullvareprodusent<br />
var en hårsbredd fra stupet.<br />
Så kom Janne Vangen Solheim.<br />
annonsebilag fra nho I<br />
nyklekte<br />
gründere<br />
gutta bak ungdomsbedriften<br />
gjennestad group Ub har funnet<br />
opp eggstokken på nytt.<br />
bestill på SMS: <strong>NHO</strong> til 2440<br />
eller ring oss på 23 08 81 20.<br />
du kan også sende e-post til nhomagasinet@nho.no<br />
<strong>NHO</strong>-<strong>Magasinet</strong> er gratis og gis ut to ganger per år.*<br />
* Gjelder kun innenlandske abonnenter.<br />
+<br />
Trenger mer tysk<br />
Mann for sin kokkekniv<br />
Kommunene som forsvant<br />
Møt kvinnen bak blafre<br />
hvittnæringsliv<br />
tema<br />
på date med<br />
næringslivet<br />
Dersom kommunene<br />
skal klare å løse alle sine<br />
oppgaver, må de bli bedre<br />
kjent med bedriftene<br />
+<br />
kvinner iolje<br />
Fra vaskehjelp til sjeF<br />
på besøk hos Fru paulsen<br />
bussjåFører med Fartstid<br />
suksessen på sunnmøre<br />
Mer på nett<br />
<strong>NHO</strong>-magasinet finnes også på nett.<br />
Les artikler, kommenter og tips redaksjonen på<br />
nhomagasinet.nho.no<br />
<strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 <strong>NHO</strong>-magasiNet I 5
I nhoaktuelt I<br />
Til kaMp MoT<br />
sVart<br />
arbeiD<br />
Svart arbeid er en trussel<br />
mot bedrifter som jobber<br />
seriøst, og skadelig for en<br />
hel bransjes omdømme. den<br />
svarte økonomien kaster<br />
lange skygger. For bedrifter<br />
som driver ryddig og seriøst,<br />
er svart arbeid en trussel mot<br />
hele deres eksistens.<br />
Vi kan ikke konkurrere<br />
med bedrifter som selger<br />
sine tjenester svart hvis<br />
vi skal gi medarbeiderne<br />
en lønn å leve av i<br />
samsvar med tariffen, gode arbeidsforhold<br />
og en trygg arbeidsplass<br />
over tid, sier tømrermester Åsmund<br />
Østvold i BetoBygg AS og styremedlem<br />
i Byggmesterforbundet. Han<br />
påpeker at en hovedentreprenør ofte<br />
har underleverandører i flere ledd.<br />
– Det er dessverre vanskelig å holde<br />
oversikt over hva som foregår i de<br />
<strong>ned</strong>re leddene, og dette blir fort en<br />
arena for svart arbeid, sier han.<br />
et bransjeproblem. At svart arbeid<br />
undergraver velferdsstaten, bør være<br />
kjent for de fleste. Østvold er også<br />
opptatt av hvordan den svarte økonomien<br />
undergraver en hel bransje.<br />
– Svart arbeid gir mange ringvirkninger<br />
i samfunnet. En effekt er at<br />
6 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
Bas Lars Aasen (t.v.), daglig leder Frode Furuli<br />
og tømrermester Åsmund Østvold i Beto-Bygg<br />
er rustet for kampen mot svart arbeid.<br />
det blir mangel på lærlingplasser, og<br />
norsk ungdom kommer ikke inn i<br />
bygge og anleggsbransjen. Da går de<br />
andre veier. Vi ser allerede problemer<br />
med kompetanseutvikling og<br />
rekruttering. På sikt kan det føre til<br />
at Norge blir stående uten en egen<br />
« Våre lærlinger<br />
må tidlig lære<br />
seg at svart arbeid<br />
er tyveri fra velferdsstaten.»<br />
Daglig leder i beto-bygg, Frode Furuli<br />
nasjonal byggekompetanse. Det er<br />
nokså alvorlig for landet, sier en<br />
bekymret tømrermester.<br />
Daglig leder i BetoBygg, Frode<br />
Furuli, understreker hvor viktig det<br />
er å ha tydelige holdninger til svart<br />
arbeid i egen bedrift.<br />
– Våre lærlinger må tidlig lære seg<br />
at svart arbeid er tyveri fra velferdsstaten.<br />
I tillegg er det moralsk forkastelig<br />
og ødelegger hele grunnlaget<br />
for fair konkurranse i vår bransje.<br />
Som arbeidsgiver har også vi et ansvar<br />
for å skape gode holdninger hos<br />
våre unge, derfor er vi svært tydelige<br />
på dette området, sier Furuli.<br />
Flinkere forbrukere. Og heldigvis<br />
ser det ut til at utviklingen går den<br />
rette veien. Antall privatpersoner som<br />
kjøper svart har sunket de senere årene.<br />
– Private kunder har blitt mer bevisste<br />
på hva de betaler for. Men noen<br />
forbrukere lever i den tro at svart er<br />
billigst, og tar seg ikke bryet med å<br />
innhente pris fra en seriøs bedrift. Slik<br />
lurer de seg selv i mange tilfeller. Mitt<br />
ønske er en bransje hvor alle konkurrerer<br />
på like vilkår, sier Østvold.<br />
«handle hvITT»<br />
«Handle hvitt» er en nasjonal<br />
kampanje mot svart arbeid.<br />
bak kampanjen står Skatteetaten,<br />
<strong>NHO</strong>, LO, YS, Unio og KS.<br />
kampanjen skal gjøre det enklere<br />
for forbruker å handle hvitt.<br />
Hvitt arbeid bidrar til et ryddig<br />
arbeidsliv, rettferdig konkurranse<br />
og styrker velferdsstaten.<br />
Få hjelp til å handle hvitt, enkelt<br />
og greit: www.handlehvitt.no<br />
Visste du at …<br />
Det er forbudt å betale regninger<br />
på over 10 000 kroner kontant?<br />
du kan betale opptil 4000 kroner i<br />
året skattefritt til privatpersoner som<br />
hjelper deg hjemme eller på hytta?<br />
kilde: Samarbeid mot svart økonomi<br />
I annonsebIlag fra nho I
Miljøvennlig vannkraft midt i Nordsjøen?<br />
ABB har fått sin andre kontrakt på kraft fra land til verdens største offshore gassinstallasjon,<br />
Troll A-plattformen. Det betyr at ABB-teknologi om få år vil bidra til at man unngår CO 2 -utslipp<br />
på norsk sokkel på over 1 million tonn årlig. Elektrifisering av offshorevirksomhet er et effektivt<br />
klimatiltak som støttes av alle de store miljøorganisasjonene i Norge. Konseptet innebærer at<br />
kraft generert av gassturbiner om bord helt eller delvis erstattes med fornybar vannkraft fra<br />
land. ABB har vært en pionér i utviklingen av energieffektive og pålitelige kraftforbindelser,<br />
både på land og til sjøs, og er involvert i alle de fire store elektrifiseringsprosjektene på norsk<br />
sokkel: Troll A, Gjøa, Valhall og Goliat. Les mer om ABB og elektrifisering på www.abb.no<br />
ABB AS<br />
Tlf. 03500 / +47 22 87 20 00<br />
Naturligvis.<br />
LM0346 © Copyright 2<strong>01</strong>1 ABB. All rights reserved. Foto: Øyvind Hagen, Statoil.
I nhoaktueLt I<br />
Smaken av gull<br />
Seieren i Yrkes-VM ga mersmak for Øyvind Bøe dalelv (21), som<br />
håper gullet lokker flere unge mennesker til grytene.<br />
unggutten fra Bodø var i<br />
ekstase da han utkonkurrerte<br />
31 seierssultne<br />
kokker under verdensmesterskapet<br />
i yrkesfag,<br />
WordSkills, i London i fjor høst. Ikke<br />
bare er det en stor personlig seier<br />
– gode resultater i internasjonale<br />
konkurranser kan også gi positive<br />
ringvirkninger, tror 21åringen.<br />
– Oppmerksomheten rundt slike<br />
konkurranser kan motivere flere<br />
unge mennesker til å velge yrkesfag,<br />
sier Øyvind Bøe Dalelv.<br />
Gode ambassadører. Den unge<br />
kokken var ikke den eneste nordmannen<br />
som kom hjem med medalje.<br />
Billakkerer Fredrik Røed Meek<br />
(21) fra Slemmestad og elektriker<br />
Bernt Erlend Fridell (21) fra Vik i<br />
Sogn vant begge bronse.<br />
– Medaljene viser at vi utdanner<br />
8 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
flinke fagfolk her i landet. Jeg pleier<br />
å si at jeg er med på Norges viktigste<br />
landslag. Vi blir jo ambassadører,<br />
sier Øyvind Bøe Dalelv.<br />
Bodøværingen gikk læretiden hos<br />
Bent Stiansen og Statholdergaarden,<br />
og understreker betydningen av å ha et<br />
godt lærested. Han kan ikke få fullrost<br />
den velrenommerte restauranten, som<br />
har mange lærlinger fra hele landet.<br />
– Her får vi et godt opplegg og<br />
ordentlige arbeidsforhold. Vi blir<br />
både pushet og holdt i ørene slik<br />
at vi blir flinke. Jeg føler at jeg blir<br />
motivert og støttet i alt jeg gjør,<br />
sier den unge kokken.<br />
Lærebedriften er viktig. Også<br />
bronsevinner Bernt Erlend Fridell<br />
er veldig tilfreds med lærebedriften,<br />
YIT Øvre Årdal. – Jeg har fått spennende<br />
arbeidsoppgaver helt fra start,<br />
og det er viktig for utviklingen, sier<br />
elektrikeren. – Man blir ikke flink<br />
av å trekke kabler i to og et halvt år.<br />
Han er enig i at konkurranser er<br />
viktige for å promotere yrkesfagene.<br />
– Vi får bevist at det faglige nivået<br />
er høyt, og jeg tror flere får øynene<br />
opp for at smarte folk har flere<br />
valgmuligheter enn akademiske fag,<br />
sier han. Sogningen forteller at han<br />
valgte elektrikerfaget fordi det er en<br />
fin kombinasjon av teori og praksis,<br />
og med mulighet til å bygge på faget.<br />
– Nå er jeg i gang med ingeniørutdannelsen,<br />
forteller han.<br />
Gullmedaljevinner Øyvind Bøe<br />
Dalelv ser også yrkesfag som begynnelsen<br />
på et spennende arbeidsliv.<br />
Å være utdannet kokk er en fin bakgrunn<br />
for mange yrkesvalg, enten<br />
han får lyst til å reise, bli hotelldirektør<br />
eller starte opp noe for seg selv.<br />
– Jeg angrer ikke et sekund, sier<br />
VMvinneren.<br />
« Medaljene viser<br />
at vi utdanner<br />
flinke fagfolk<br />
her i landet. Jeg pleier<br />
å si at jeg er med<br />
på norges viktigste<br />
landslag. Vi blir jo<br />
ambassadører.»<br />
Øyvind bøe Dalelv<br />
Øyvind Bøe dalelv jobber på Bent Stiansens<br />
Statholdergaarden, der han også gikk i lære.<br />
– Støtten herfra har vært uvurderlig, sier<br />
21-åringen.<br />
yrkesfag og nho<br />
nHo er opptatt av å styrke<br />
yrkesfagene og jobber aktivt for<br />
å øke antall lærebedrifter blant<br />
egne medlemmer.<br />
<strong>NHO</strong>, LO, KS og Utdanningsdirektoratet<br />
står bak WorldSkills<br />
Norway, som er en ideell organisasjon.<br />
målet med WorldSkills er å heve<br />
kvaliteten så vel som statusen<br />
på norsk yrkesutdanning.<br />
Worldskills står bak Yrkes-NM,<br />
-EM og -VM, som er verdens største<br />
arena for yrkeskonkurranser.<br />
ifjor høst deltok 950 representanter<br />
fra 51 nasjoner i konkurransen,<br />
som ble avholdt i London.<br />
av de 21 norske deltakerne var<br />
13 fra ulike <strong>NHO</strong>-bedrifter.<br />
I annonsebIlag fra nho I
I annonsebIlag fra nho I<br />
NEW COLORS<br />
IN STORE NOW<br />
www.moccamaster.com<br />
02.2<strong>01</strong>1 <strong>NHO</strong>-magasiNet I 9
I meDLem i FOkus I<br />
Ull-vinneren<br />
etter 117 års drift er Janusfabrikken i ferd med å legge europa<br />
for sine føtter. det skyldes Janne vangen solheim, g-krefter i<br />
underbuksene og en mann med flotte ornamenter.<br />
10 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 I annonsebIlag fra nho I
I annonsebIlag fra nho I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 <strong>NHO</strong>-magasiNet I 11
I meDLem i FOkus I<br />
etter åtte år som lærer, journalist og styremedlem<br />
i Janusfabrikken, syntes Janne<br />
Vangen Solheim (42) at det var på tide å få<br />
seg en ordentlig jobb. Svaret var naturligvis<br />
å starte som ryddehjelp ute i forhandlernes<br />
butikker. Ti år senere er hun konsernsjef.<br />
Men for all del; historien verken begynner eller<br />
slutter der. Vi må tilbake til 1895 for å finne spiren<br />
til det som i dag er en av Europas viktigste og mest<br />
moderne tekstilfabrikker. Det var året da Anton<br />
Stephansen fant ut at han skulle starte en fabrikk<br />
for produksjon av ullundertøy og raggsokker. At<br />
han var en av de aller siste til å tenke de tankene<br />
på Vestlandet var bare én av utfordringene.<br />
For å kunne starte opp noe slikt trengte man<br />
også en foss. Stephansen fant en til slutt, av alle<br />
steder på Espeland utenfor Bergen. I dag er det en<br />
halvtimes kjøretur fra byen. Den gang en atskillig<br />
mer kronglete og tidkrevende plassering.<br />
– På folkemunne het det at Espeland «var stedet<br />
Gud hadde glemt, Fanden forlot og Stephansen<br />
overtok». Foruten fossen var det skrinn jord og<br />
karrige forhold, så utgangspunktet var ikke det<br />
beste, forteller Janne Vangen Solheim.<br />
Jappeflause. Ikke mange årene etter var den<br />
første likviditetskrisen et faktum, og Stephansen<br />
måtte reddes av sin svigerfar. Og slik fortsatte det<br />
med opp og <strong>ned</strong>turer for eierfamilien i mange<br />
tiår, helt til Janus hengte seg på jappebølgen og<br />
skapte fashionmerket Avanti på 80tallet. Det var<br />
dressjakker, store skulderputer, frontfigurer som<br />
The Monroes og Jahn Teigen og i det hele tatt en stor<br />
suksess. Problemet var at fabrikken hadde beveget<br />
seg over i et marked med høye kostnader og små<br />
marginer – styrt av folks skiftende moteluner.<br />
– Avanti hjalp fabrikken gjennom første halvdel<br />
av 80tallet, men så ble kostnadene for store og salget<br />
for lite, og i 1986 var fabrikken nær konkurs.<br />
<strong>12</strong> I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
Hoffleverandør til OL. Fabrikken klarte seg – så<br />
vidt – ved å gå tilbake til røttene og undertøyet.<br />
Jannes far Vebjørn hadde vært med siden 1969, og<br />
i 1992 kjøpte han hele sulamitten, sammen med<br />
fabrikksjef Harald Flatebø. Men i Norge var det<br />
knapt tekstilindustri igjen, det var bankkrise og<br />
ingen penger å hente noe sted. Underlig nok klarte<br />
de to herrene likevel å få med seg Skillingsbanken.<br />
– Da far ringte farfar for å fortelle hva han akkurat<br />
hadde kjøpt, fikk han bare én kommentar i<br />
retur: «Har Reitgjerdet åpnet igjen?»<br />
«når værmeldingen<br />
dukker opp med et<br />
av tidenes kuldevarsler for<br />
Øst-europa, ser jeg at det<br />
går et rykk gjennom Arne.<br />
Han snur seg og sier «Du,<br />
nå tar vi russland.»<br />
konsernsjef Janne Vangen solheim<br />
Janne Vangen Solheim gapskratter, og det kunne<br />
de jammen gjøre den gangen også. For Vebjørn plasserte<br />
datteren i en av styrestolene før han prompte<br />
dro ut på salgsturné. Da han kom hjem igjen var det<br />
med en kjempekontrakt i lomma; Janus var blitt en<br />
av hovedleverandørene for OL på Lillehammer.<br />
Dermed syntes lykken gjort for mange år. Janne<br />
kunne være lærer og journalist og med styrejobb<br />
på si. Der fikk hun likevel se at årsresultatene<br />
ble svakere og svakere. I år 2000, etter et år i<br />
barselpermisjon, tok hun altså avgjørelsen om å<br />
begynne som ryddehjelp.<br />
– Litt snodig etter åtte år som styremedlem, kanskje?<br />
– Nei, ja, egentlig ikke ... De mente jeg, med blant<br />
annet kjøpmannsinstituttets høyskole, var overkvalifisert,<br />
men det var vel på tide å finne ut ved<br />
selvsyn hvor skoen trykket? Det var faktisk veldig<br />
nyttig å være med i arbeidsprosessene fra gulvet,<br />
skal jeg si deg.<br />
Totre år senere gikk hun inn i jobben som<br />
informasjonssjef og deretter informasjonsdirektør.<br />
Det betydde nærkontakt med den relativt ferske<br />
markedssjefen Arne Fonneland.<br />
– Vi to bestemte oss for å gå ut og gjøre alle folkeslag<br />
til Janusbrukere. Problemet var at før vi rakk<br />
å gjøre det for fullt, fikk vi en haug av varer i retur<br />
fra en kunde som holdt på å gå <strong>ned</strong>enom.<br />
Informasjonsdirektør Janne Vangen Solheim<br />
våknet til bilder av seg selv i mediene og til krigsoverskrifter<br />
i Bergens Tidende: «Tårevåt Janusdirektør<br />
varsler oppsigelser».<br />
– Dagen etter avisoppslaget går en journalist inn<br />
på sysalen, der han blant andre treffer Britt, en<br />
av dem som har vært her lengst. Han stiller det<br />
klassiske spørsmålet om «hva føler du nå». Britt<br />
ser ham rett inn i øynene og sier: «Det går nok bra<br />
denne gangen også, slik det alltid har gjort her på<br />
Espeland». Varmen, tilliten og tryggheten som lå<br />
i den uttalelsen var det som virkelig fikk meg til å<br />
grine, forteller Janne.<br />
Noen dager senere sitter Arne hjemme hos Janne<br />
og familien, under rådvillhetens tunge sky.<br />
– For å stagge den stigende desperasjonen bestemmer<br />
vi oss for å se Dagsrevyen. Når værmeldingen<br />
dukker opp med et av tidenes kuldevarsler for<br />
ØstEuropa, ser jeg at det går et rykk gjennom Arne.<br />
Han snur seg og sier «Du, nå tar vi Russland.»<br />
Tre dager senere er de i Moskva med fire svære kofferter<br />
fulle av vareprøver og uten en eneste avtale.<br />
rødtopper og flotte ornamenter. – Vi går fra<br />
butikk til butikk, uten napp. Til slutt havner vi<br />
I annonsebIlag fra nho I
det hender administrerende direktør<br />
Arne Fonneland må holde konsernsjefen<br />
litt i ørene. Men humør og kreativitet<br />
har de begge to, og det var Fonneland<br />
som sørget for den første avtalen med<br />
en rødtopp i Moskva.<br />
JanusfabrIkken as<br />
etablert i 1895, i dag en av Europas<br />
ledende produsenter av undertøy.<br />
spesielt kjent for kløfrie ullklær til barn<br />
og voksne.<br />
kontorer i Russland, Sverige, Island, Kroatia<br />
og Frankrike. Nesten all produksjon<br />
foregår i Norge, på Espeland ved Bergen.<br />
Janus produserer også flammehemmende<br />
undertøy for bedrifter i inn- og<br />
utland. Omsetning: Om lag 260 millioner<br />
kroner, omsetning over disk på 650-700<br />
millioner kroner. Cirka 130 ansatte.<br />
Fabrikken er 100 prosent eid av Vangenfamilien.<br />
konsernet eier 24 000 kvm fabrikklokaler<br />
i tillegg til kultursenter med konsertsal,<br />
togstasjon og utedo – og snart åpner<br />
fabrikkens eget lille truse-hotell.<br />
I annonsebIlag fra nho I<br />
«Vi to bestemte oss for<br />
å gå ut og gjøre alle<br />
folkeslag til Janus-brukere.»<br />
konsernsjef Janne Vangen solheim<br />
I vignett I<br />
<strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 <strong>NHO</strong>-magasiNet I 13
I meDLem i FOkus I<br />
«Det er nok<br />
moderniseringen<br />
som er hovedårsaken<br />
til at vi har den posisjonen<br />
vi har i dag.»<br />
administrerende direktør arne Fonneland<br />
hos en vesteuropeisk kjede, der Arne på sitt mest<br />
arrogante vis ber om å få snakke med innkjøpssjefen.<br />
Etter en liten stund kommer en russisk<br />
rødtopp skridende <strong>ned</strong> trappa, overser meg totalt,<br />
tar Arne i hånda og sier «I am just divorced».<br />
For en godt gift hardangermann som Arne, var det<br />
en tøff melding å få. Den eneste løsningen han kom<br />
på, var å invitere henne på dans samme kveld. Hotellet<br />
det var snakk om var selveste Savoy, det eneste<br />
stedet i Moskva som hadde hatt ledige rom. Arne var<br />
oppriktig imponert over de flotte himlingene, stukkaturen<br />
og rosettene, spesielt på sitt eget rom, og<br />
etter dansen begynner han å legge ut for innkjøpssjefen<br />
om hvor fint og flott det er alt sammen:<br />
– Uten å tenke meg om avslutter jeg med «You<br />
should see the great ornaments in my room!»,<br />
forteller Arne selv.<br />
Ansiktsuttrykket til innkjøpssjefen får ham til å<br />
innse hva han egentlig har sagt. Etter en temmelig<br />
febrilsk forklaring ler hun høyt og lenge og går<br />
med på å se varene deres neste dag.<br />
Resten hører til nyere norsk industrihistorie,<br />
og i dag er Janus på plass i samtlige større byer<br />
i Russland. Undertøyet deres er nå også å finne<br />
i det svenske, franske og kroatiske forsvaret, og<br />
selvfølgelig i det norske. Kombinasjonen av høy<br />
kvalitet og automatisert produksjon gjør at de har<br />
få konkurrenter igjen i Europa. Og fabrikken gjør<br />
80–90 prosent av verdiskapingen sin i Norge. Det er<br />
ytterst få tekstilprodusenter som kan si det samme.<br />
– Skulle vi gjort alt manuelt her på fabrikken,<br />
måtte vi ha hatt minst 500 ansatte i produksjonen.<br />
Nå klarer vi oss med 130. Det er nok moderniseringen<br />
som er hovedårsaken til at vi har den<br />
posisjonen vi har i dag, sier Arne.<br />
Nå har de også havnet på regjeringens prioriterte<br />
liste over norske bedrifter som ønskes inn i industripakken<br />
i forbindelse med kjøpet av de nye jagerflyene<br />
F35. Det meste tyder på at Janusundertøyet<br />
om ikke lenge vil befinne seg godt over skyene, og<br />
14 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
Mekaniker Harald Nese og strikker Nina har<br />
det fortsatt moro på jobb, tross henholdsvis<br />
14 og 3 års fartstid i Janus. Så jobber de da<br />
også med Europas mest moderne utstyr.<br />
under trykket fra noen av verdens råeste Gkrefter.<br />
– Det bør kunne gi litt markedsmessig uttelling, kanskje?<br />
– Hehe. Vi har tenkt på en del slagordvarianter,<br />
ja. Men dem får du ikke vite – ennå.<br />
ekstrem produksjonsøkning. Bak suksessen,<br />
som nå snart kan telle opp 260 millioner blanke<br />
kroner i året, ligger det vanvittig mye hardt arbeid,<br />
klokkertro på eget produkt og en sterkt dedikert<br />
arbeidsstokk. Så dedikert at de bare i år har greid å<br />
øke sin egen produksjon med 30 prosent.<br />
– På Halloweenmarkeringen la vi en lapp i<br />
godteposen til hver medarbeider. På den sto det at<br />
en bonus på 10 000 kroner ville være inne til jul.<br />
Vi føler nemlig at vi har verdens beste medarbeidere<br />
på Janusfabrikken og vi har et utmerket<br />
forhold til klubben. Da skulle det bare mangle om<br />
ikke suksessen pløyes tilbake også. Vi står nemlig<br />
sammen her på Espeland, ja, det gjør vi virkelig,<br />
sier Janne Vangen Solheim.<br />
Mekaniker Zana M. Mawlood begynte<br />
i år, og er strålende fornøyd med at<br />
omsetningen stadig når nye høyder.<br />
TRE KJAPPE<br />
<strong>NHO</strong>-magasinet spør, Janus-direktør<br />
Janne Vangen solheim svarer:<br />
1Hvilke rammebetingelser skulle dere<br />
gjerne sett endret?<br />
− Formuesskatten, fordi vi vokser så mye<br />
at vi bruker all tilgjengelig kapital til å investere<br />
i teknologi og å bygge opp varelageret.<br />
Helt greit å skatte av det man tjener, men denne<br />
skatten går på tvers av alle prinsipper. dessuten<br />
skulle vi gjerne hatt bedre kraftavtaler for vår<br />
del av industrien. I fjor økte strømutgiftene med<br />
én million kroner. Og dessuten bedre veier. Vi<br />
har vært nødt til å opprette et varelager i Sverige<br />
for å slippe å være avhengig av vinteråpne<br />
fjelloverganger. Og så skulle vi gjerne sett at<br />
norsk tekstilingeniørutdanning ikke var lagt <strong>ned</strong>.<br />
Løsningen blir å hente kompetansen i Sverige.<br />
2er arbeidsmiljøloven en hemsko?<br />
− Nei. Av og til skulle vi ønske at vi<br />
kunne dra litt i overtidsbestemmelsene,<br />
men loven er viktig både for bedrift og<br />
ansatte og vi har stor respekt for denne.<br />
3Hvordan opplever dere offentlige<br />
reguleringer og skjemavelde?<br />
− Å være den siste i sitt slag, slik vi<br />
er i tekstilindustrien, er utfordrende.<br />
Vi må lage medvinden vår selv hele tiden, og<br />
for mange forordninger og direktiver kan snu<br />
vinden feil vei. Med det mener vi at vi må få<br />
tid til å drive virksomheten vår også. Markedet<br />
ute opplever Norge som et strengt regulert<br />
samfunn. det at vi produserer så mye i Norge<br />
blir da et viktig markedsargument, fordi kunden<br />
kjenner seg ekstra trygg på at alle detaljer i og<br />
rundt produksjonen er sjekket og klarert.<br />
I annonsebIlag fra nho I
www.pwc.no<br />
Følelsen av en grensefri verden<br />
Rask og smidig internasjonal mobilitet<br />
For mer informasjon<br />
kontakt:<br />
Erland Nørstebø<br />
Advokatfirmaet PwC<br />
erland.norstebo@no.pwc.com<br />
952 60 669<br />
Mange bedrifter flytter arbeidstakere på tvers av landegrenser for<br />
kortere eller lengre perioder. Det er noen forutsetninger som må<br />
være på plass for at bedriften skal ha fullt utbytte av internasjonal<br />
mobilitet. Dette gjelder ikke minst utstrakt kompetanse innen<br />
skatt, trygd, immigrasjon og arbeidsrett. Byråkratiske formaliteter<br />
kan gjøre det tidkrevende og kostbart å sende ekspertene dit de<br />
trengs. Men om dette blir vanskeligere enn man hadde forutsett,<br />
er det faktisk også enklere enn fryktet. Advokatfirmaet PwC kan<br />
lose din bedrift raskt og smidig gjennom regelverket og kan finne<br />
praktiske løsninger i over 150 land. Så kan du som arbeidsgiver<br />
bruke tiden og kreftene på hvordan menneskene skal trives og<br />
være produktive.<br />
© 2<strong>01</strong>1 PwC. Med enerett. I dette dokumentet refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS<br />
og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.
<strong>NHO</strong> tema:<br />
alle gode krefTer<br />
16 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
Alle<br />
gode<br />
krefter<br />
byggeklossene i den norske velferdsmodellen er en velfungerende<br />
offentlig sektor og et konkurransedyktig næringsliv. skal norge<br />
også i fremtiden være et godt land å bo, jobbe og drive næring i,<br />
må alle gode krefter spille sammen. det er ingen lek.<br />
I annonsebIlag fra nho I
I annonsebIlag fra nho I<br />
<strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 <strong>NHO</strong>-magasiNet I 17
<strong>NHO</strong> tema:<br />
alle gode krefTer<br />
Tendensen er formidabel, og helt<br />
entydig: Norge er det landet i Europa<br />
med sterkest byvekst. Resultatet er<br />
sterkt press på noen få, store regioner.<br />
Det skaper kaos på veier og jernbane,<br />
mangel på arealer til bolig og næring<br />
i visse områder og skyhøye boligpriser. Samtidig<br />
sliter kommuner i UtkantNorge med fraflytting,<br />
aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft.<br />
– I Norge har vi tradisjonelt snakket om by og<br />
land, men i dag er det mer fornuftig å se Norge<br />
oppdelt i noen store byregioner, med Osloregionen<br />
som den største og den eneste av europeisk format.<br />
Det sier Karl Otto Ellefsen, professor i urbanisme og<br />
rektor ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo.<br />
Ingen regional bevissthet. Hver av disse<br />
byregionene utgjør langt på vei ett arbeids og<br />
boligmarked. På mange måter er dette en positiv<br />
utvikling; større og mer robuste arbeidsmarkeder<br />
tåler også bedre eksterne sjokk. Samtidig har kommuner<br />
i en slik vekstregion motstridende interesser<br />
og vanskeligheter med å samordne seg, og det er<br />
innbyggerne og næringslivet som blir skadelidende.<br />
18 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
Ny virkelighet<br />
Norske byer vokser rekordraskt, mens landsbygda tømmes. Vi trenger en politikk tilpasset den nye<br />
virkeligheten, mener urbanist og arkitekturprofessor Karl Otto Ellefsen. – Jeg er blitt mer og mer i tvil<br />
om at det å ha 430 kommuner er rett medisin, sier tidligere senterpartipolitiker Tone Sofie Aglen.<br />
– Problemet er at man politisk ikke betrakter for<br />
eksempel Oslo og Drammen som deler av samme<br />
marked og samme region, selv om vi som individer<br />
ikke oppfører oss annerledes når vi krysser<br />
Lysakerelva. Det finnes ikke forvaltningsorganer<br />
som kan sørge for en helhetlig planlegging, den<br />
regionale bevisstheten mangler, påpeker Ellefsen.<br />
Osloregionen favner i dag om hele eller deler av<br />
sju fylkeskommuner og et utall kommuner.<br />
– Man ønsker en bevisst næringsutvikling,<br />
utvikling av offentlige tjenester og en bærekraftig<br />
politikk i hele regionen. Men vi har ikke institusjoner<br />
som kan håndtere denne nye virkelighe<br />
«Detfinnes i liten grad<br />
en samordnet politikk.<br />
Det viser seg aller sterkest<br />
når det gjelder transport<br />
og boligbygging.»<br />
karl Otto ellefsen, professor i urbanisme<br />
ten. De offentlige forvaltningsgrensene går på<br />
kryss og tvers, og kommunene meler sin egen<br />
kake. Det finnes i liten grad en samordnet politikk.<br />
Det viser seg aller sterkest når det gjelder<br />
transport og boligbygging, sier Ellefsen, og viser<br />
til noen konkrete eksempler.<br />
– Pendlingen mellom Oslo og Drammen er veldig<br />
stor, og det hadde vært fornuftig å bygge boliger<br />
og annen infrastruktur langs denne hovedaksen.<br />
I Oslo er nå behovet for arealer ganske kritisk, og<br />
faren er at vi kan komme i en situasjon der vi i<br />
panikk bygger ut Marka. Vi trenger en overordnet<br />
arealbrukspolitikk, sier Ellefsen.<br />
Krevende utbygging. Et annet eksempel er den<br />
lenge diskuterte Fornebubanen, som vil måtte<br />
krysse kommunegrensen mellom Oslo og Bærum.<br />
– Det at vi ennå ikke har fått skinnegående transport<br />
til Fornebu, er et strålende eksempel på at<br />
kommunene prioriterer egne interesser i stedet for<br />
å tenke på regionen som helhet. Og internasjonale<br />
fagfolk på besøk spør meg om hvorfor et så rikt<br />
land ikke har et jernbanenettverk av internasjonal<br />
standard som binder regionen sammen? Det er en<br />
I annonsebIlag fra nho I
I annonsebIlag fra nho I<br />
<strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 <strong>NHO</strong>-magasiNet I 19
<strong>NHO</strong> tema:<br />
alle gode krefter<br />
«Kommunene har så mange sammenfallende behov, men sitter<br />
og jobber hver for seg. Tenk bare på hvor store ressurser som<br />
går med til innkjøp, utvikling og drift av IKT!»<br />
tidligere senterpartipolitiker tone sofie aglen<br />
merkverdighet som tyder på handlingslammelse!<br />
Vi må utvikle systemer for mobilitet som fungerer,<br />
men det er vanvittig dyrt, tidkrevende og politisk<br />
vanskelig når offentlige forvaltningsgrenser går på<br />
tvers av regionen, sier Ellefsen.<br />
Han tror kommunesammenslåing kan være en<br />
vei å gå i enkelte regioner, for eksempel Jærregionen.<br />
Men Osloregionen har større utfordringer.<br />
Samtidig er dette den viktigste byregionen i landet,<br />
og den eneste som kan konkurrere internasjonalt.<br />
– København/Malmö seiler opp til å bli en<br />
ekstremt attraktiv region, og det er den vi først og<br />
fremst vil konkurrere mot i fremtiden. Ønsker vi<br />
at bedrifter skal etablere seg i vår region, bør vi ha<br />
dette i bakhodet, sier Ellefsen. Han understreker<br />
at urbanisering ikke er noen naturlov, og at utviklingstrekk<br />
kan avta. – Jeg antar at man i Hellas<br />
nå er på vei tilbake til olivenfarmene, men den<br />
norske hovedtendensen er nok svært vanskelig å<br />
snu. Norge har nå til de grader behov for velfungerende<br />
byregioner, sier professoren.<br />
Utfordringer for de små. For andre deler av landet,<br />
er ikke problemet befolkningspress og mangel<br />
på arealer. Små kommuner i UtkantNorge har det<br />
motsatte problemet: Spredt bosetting, mangel på<br />
arbeidskraft og aldrende befolkning setter sitt preg<br />
på mange kommuner. Tidligere senterpartipolitiker<br />
Tone Sofie Aglen har sett problemene på nært hold:<br />
– Jeg kommer selv fra en bitteliten plass, stemmer<br />
Senterpartiet og er en innbitt tilhenger av bosetting<br />
i distriktene. Men jeg er blitt mer og mer i<br />
20 I nHO-magasinet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
tvil om at det å ha 430 kommuner er rett medisin,<br />
sier Aglen, som i dag er kommunikasjonsrådgiver<br />
i SIVA. Men fra 2<strong>01</strong>0 til 2<strong>01</strong>1 var hun rådmann<br />
i Moskenes kommune i Lofoten, og da fikk hun<br />
merke utfordringene på kroppen.<br />
– Det er en kjent sak at mange distriktskommuner<br />
sliter med å rekruttere kompetente fagpersoner, og<br />
det er ofte stor gjennomtrekk av fagfolk og ledere.<br />
Moskenes er en av kommunene i landet som har<br />
hatt flest lederskifter de siste årene, og er ekstrem<br />
i så måte. Men kommunenes oppgaver er blitt så<br />
komplekse og omfattende at det er nesten umulig<br />
for en liten utkantkommune å løse dem alene. Vi<br />
trenger nasjonale grep for samhandling, sier hun.<br />
Fungerte som rektor. Ved utgangen av 2<strong>01</strong>0 sto<br />
237 kommuner uten en eneste ansatt med økonomisk<br />
spisskompetanse, ifølge en undersøkelse<br />
gjort av KS for Akademikerne. Moskenes var intet<br />
unntak; halvparten av tiden Aglen var ansatt som<br />
rådmann, var kommunen uten økonomisjef. Det<br />
fantes heller ikke skole og oppvekstsjef eller<br />
kultursjef. – Bare det å skaffe nok sykepleiere, var<br />
en stor utfordring for oss. I perioder fungerte jeg<br />
faktisk også som rektor. Men selv om jeg hadde<br />
jobbet døgnet rundt, ville jeg ikke fått løst alle<br />
oppgavene, forteller Aglen. Det var rett og slett<br />
ikke folk i stillingene til å gjøre jobben.<br />
Frivillig eller ikke? Motstanderne av kommunesammenslåinger<br />
argumenterer ofte med at små<br />
kommuner gir nærhet og et velfungerende lokal<br />
demokrati. – Det argumentet mister litt kraft når<br />
kommunene må kjøpe tjenester fra private konsulenter<br />
for å få jobben gjort. Jeg tror ikke kommunesammenslåinger<br />
er noen quick fix, og jeg ser at<br />
kommunestrukturen bidrar til arbeidsplasser i<br />
distriktene. Jeg har sansen for at sammenslåinger<br />
skal skje på frivillig basis, men vi ser jo også at det<br />
bare i liten grad skjer, påpeker Aglen, som tror og<br />
håper sammenslåingen vil skyte fart etter hvert<br />
som de første kommunene tar steget.<br />
– Når folk ser at verken tjenestetilbudet eller<br />
skolen deres blir dårligere, kanskje tvert imot, vil<br />
nok flere følge i deres fotspor, sier hun, og legger<br />
til: – Kommunene har så mange sammenfallende<br />
behov, men sitter og jobber hver for seg. Tenk bare<br />
på hvor store ressurser som går med til innkjøp,<br />
utvikling og drift av IKT!<br />
Viktig for arbeidsplassene. Det er ikke bare<br />
som leverandør av velferdstjenester kommunen er<br />
viktig. –Næringslivet er opptatt av at kommunen<br />
leverer gode tjenester, slik at de kan tiltrekke seg<br />
arbeidskraft. – Næringslivet trenger også gode<br />
planer, effektiv saksbehandling og kompetente<br />
medspillere i kommunen. Men for oss i Moskenes<br />
var ressurser til aktiv næringsutvikling nesten illusorisk,<br />
og slik er det nok mange steder. Det er litt<br />
leit å se at det samme bildet går igjen i mange små<br />
distriktskommuner og i NordNorge, med enkelte<br />
hederlige unntak. Og uten et godt næringsliv, er<br />
det selvsagt vanskelig å opprettholde bosetting i<br />
distriktene, sier den tidligere rådmannen.<br />
I annonsebIlag fra nho I
I annonsebIlag fra nho I<br />
bygger for<br />
fremTIden<br />
gode transportforbindelser er avgjørende for<br />
at de store byregionene skal fungere godt for<br />
innbyggere så vel som for næringslivet. flere<br />
steder i landet diskuterer man mulighetene for<br />
nye samferdselsløsninger. Her er tre eksempler:<br />
Stavangerregionen — rogfast<br />
stavangerregionen er spådd av ssb til å ha den<br />
sterkeste befolkningsøkningen frem mot 2040.<br />
nå planlegger man en undersjøisk tunnel mellom<br />
nord og sør i rogaland. rogfast vil representere en<br />
regionforstørring som innebærer at haugalandet og<br />
nord-Jæren i praksis vil fremstå som ett arbeids- og<br />
bofellesskap.<br />
Bergensregionen — Hordfast<br />
hordfast er et veiprosjekt som er under utredning<br />
for strekningen bergen-stord. Prosjektet skal gi<br />
ferjefri veiforbindelse med broer og kanskje en<br />
undersjøisk tunnel. Trafikantene vil få 25 minutter<br />
kortere kjøretid mellom leirvik og bergen.<br />
osloregionen — InterCity-triangelet<br />
et løft i togtilbudet vil være viktig for avlastning<br />
av hovedstadsområdet og for utvikling av bo- og<br />
arbeidsmarkedet langs interCity-strekningene.<br />
Jernbaneverket planlegger investeringer som skal gi<br />
en halvering av reisetiden mellom oslo-halden og<br />
oslo-skien. Mellom oslo og lillehammer reduseres<br />
reisetiden med opp til 40 prosent.<br />
<strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 nHO-magasinet I 21
<strong>NHO</strong> tema:<br />
alle gode krefTer<br />
kommunene som forsvant<br />
Har du hørt om kommunene Spind, Tovdal, Idd, Øymark, Gransherad, Kvås, Gyland, Syvde,<br />
Geitastrand, Byneset, Fillan og drevja? det er ikke så underlig om du ikke har det, for de finnes<br />
ikke lenger. I perioden 1957 til 1967 ble antall kommuner redusert fra om lag 750 til rundt 450.<br />
Den såkalte Scheikomiteen<br />
fikk på slutten av<br />
50tallet oppdraget med<br />
å gå gjennom alle Norges<br />
kommuner, ladesteder<br />
og bykommuner med tanke på<br />
sammenslåing og justering av kommunegrenser.<br />
Komiteen foreslo flere<br />
hundre sammenslåinger, og de fleste<br />
ble gjennomført. Kombinasjonen<br />
av nye kommunikasjonsmønstre<br />
og mange små og ineffektive<br />
kommuner, var mye av årsaken til<br />
sammenslåingene. Veibyggingen<br />
skjøt fart, bussruter og ferjesamband<br />
ble opprettet, og man kunne lage en<br />
mer oversiktlig og velfungerende<br />
kommunestruktur. Kommunesammenslåingene<br />
på 60tallet var<br />
likevel i en del tilfeller opphav til<br />
store stridigheter.<br />
Etter denne siste reformen har<br />
det vært minimale endringer i den<br />
norske kommunestrukturen, selv<br />
om flere politiske partier tar til orde<br />
for at vi har for mange små kom<br />
22 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
muner. Norges minste kommune<br />
målt i folketall, Utsira, har bare om<br />
lag 200 innbyggere.<br />
I 1995 bestemte Stortinget at frivillighetsprinsippet<br />
skulle gjelde. Det<br />
vil si at det er opp til kommunene<br />
selv å komme til enighet om sammenslåing,<br />
men i praksis skjer det<br />
nesten aldri.<br />
Danmark har også hatt flere kommunereformer,<br />
den siste i 2007.<br />
Da ble 270 kommuner til 98. Samtidig<br />
ble 13 amt erstattet av fem nye<br />
regioner.IDanmark gjaldt prinsippet<br />
om «frivillig tvang», det vil kort<br />
fortalt si at kommunene i utgangspunktet<br />
skulle finne sammen på frivillig<br />
basis, men at ingen kommuner<br />
skulle ha færre enn 20 000 innbyggere<br />
når reformen var gjennomført.<br />
Fra årsskiftet gikk vi fra 430 til<br />
429 kommuner i Norge. Den 1.<br />
januar 2<strong>01</strong>1 slo Mosvik og Inderøy i<br />
NordTrøndelag seg sammen og ble<br />
Inderøy kommune. Sammenslåingen<br />
skjedde frivillig.<br />
beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser<br />
at oslo kommer til å få nesten 200 000<br />
flere innbyggere innen 2030. disse vil<br />
trenge rundt 100 000 boliger. per i dag er<br />
det planlagt bygging av 55 000, ifølge<br />
plan- og bygningsetaten i oslo kommune.<br />
I annonsebIlag fra nho I
sTrukTurer I endrIng<br />
Det norske samfunnet har gjennomgått store<br />
endringer i løpet av de siste tiårene.<br />
5000<br />
mer enn halvparten av kommunene har<br />
under 5000 innbyggere. en tredel har<br />
under 3000 innbyggere.<br />
2 av 3<br />
i de 10 kommunene med høyest andel privat<br />
næringsliv jobbet 2 av 3 i privat sektor. i de 10<br />
kommunene med lavest andel privat næringsliv<br />
jobbet kun 1 av 3 i privat sektor.<br />
I annonsebIlag fra nho I<br />
97<br />
97 av de 232 småkommunene med et innbyggertall<br />
under 5000 vil oppleve <strong>ned</strong>gang i<br />
befolkningen frem til 2020.<br />
43%<br />
Hele 43 prosent av arbeidstakerne i spredtbygde<br />
regioner har under 10 minutter til<br />
jobb. i hovedstadsregionen er det bare 11<br />
prosent som har så kort arbeidsreise.<br />
60%<br />
de 50 mest folkerike kommunene har nærmere<br />
2,9 millioner innbyggere, eller cirka 60 prosent<br />
av befolkningen. norge har 429 kommuner.<br />
79%<br />
i 1950 bodde 51 prosent av befolkningen i<br />
byer og tettsteder. 1990 var denne andelen<br />
71 prosent, i 2<strong>01</strong>0 hele 79 prosent.<br />
500 000<br />
antall sysselsatte i kommunene har økt<br />
fra knappe 100 000 rundt 1960 til om<br />
lag en halv million i dag.<br />
kilder: ssb, Kompetansearbeidsplassutvalget, store norske leksikon<br />
<strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 nHO-magasinet I 23
<strong>NHO</strong> tema:<br />
alle gode krefTer<br />
Det sier BIprofessor Rune Sørensen,<br />
som er en av Norges fremste eksperter<br />
på kommunale tjenester og<br />
kommuneøkonomi. Han viser til at<br />
sentralisering, aldrende befolkning og<br />
kommuner truet av fraflytting er store strukturelle<br />
endringer ved det norske samfunnet.<br />
– Når helse, trygd og omsorg tar en stadig<br />
økende andel av budsjettene, kan man bli bekymret<br />
for at andre områder taper, områder som<br />
infrastruktur, forskning og utdanning og politi og<br />
forsvar, sier Rune Sørensen.<br />
Under press. Han peker på at alle organisasjoner<br />
må ha et visst press på seg for å innovere og omstille<br />
seg, slik er det både i næringslivet og i det offentlige.<br />
– Offentlig sektor er under økende press. Nettopp<br />
derfor har det skjedd mye positivt i offentlig<br />
sektor de siste 20 til 30 år. For 20 år siden ante vi<br />
for eksempel ikke hvor lenge vi måtte vente på å få<br />
sykehusbehandling, og vi visste veldig lite om hva<br />
det offentlige produserte. Nå er alt dette tilgjengelig<br />
statistikk, og vi gjennomfører undersøkelser om<br />
brukertilfredshet og sammenligner oss med andre<br />
land. Media hjelper oss å drive denne kontrollen, og<br />
interesseorganisasjonene er blitt proffere. I tillegg<br />
driver det offentlige egenkontroll, og kravet til<br />
dokumentasjon og rapportering øker, sier Sørensen.<br />
Utsetter omstilling. Samtidig viser det seg at<br />
den digre norske pengesekken faktisk er til hinder<br />
for fornying.<br />
– En allmenn bekymring er at vi i Norge har så<br />
mye penger at vi ikke får nok ut av dem. Vi vet for<br />
eksempel at den kommunale tjenesteproduksjonen<br />
per krone er høyest i de fattige kommunene<br />
24 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
kommuneløftet<br />
Offentlig sektors utgifter vil bare øke fremover. derfor må vi finne ut hvordan<br />
vi kan organisere oss for å få mest mulig velferd for hver krone.<br />
– Vi må reformere offentlig sektor, det er ingen vei utenom.<br />
og lavest i de rike kommunene. Det gamle ordtaket<br />
om at «nød lærer naken kvinne å spinne», ser<br />
altså ut til å stemme. Vi utsetter omstillingen fordi<br />
vi har råd til det. Det samme ser vi i næringslivet;<br />
fete bedrifter driver ikke omstilling og effektivisering,<br />
påpeker professoren.<br />
Han mener offentlig sektor blant annet bør<br />
organiseres i større enheter for å kunne levere<br />
bedre tjenester mer effektivt. Større og færre politidistrikter,<br />
større utdanningsenheter og større<br />
kommuner – for å nevne noe.<br />
Færre kommuner. – Særlig kommunestrukturen<br />
har vi slitt med i mange tiår. Små kommuner<br />
sliter med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.<br />
Mange har en aldrende befolkning og undersøkelser<br />
viser at elevresultatene på små skoler i<br />
små kommuner ikke er gode nok, sier Sørensen.<br />
Han viser til at en rekke studier har slått fast at<br />
det er stordriftsfordeler å hente på at kommuner<br />
slår seg sammen. Men det skjer ytterst sjelden. Til<br />
tross for store endringer i bosettingsmønster og<br />
kommunikasjoner, har antallet kommuner ikke<br />
endret seg mye siden reformene på 1960tallet.<br />
– Når vi vet at det er stordriftsfordeler ved større kommuner,<br />
hvorfor slår ikke flere kommuner seg sammen?<br />
– Det kan se ut som et mysterium. I næringslivet<br />
er det jo slik at dersom to bedrifter vil tjene på å<br />
slå seg sammen, så gjør de det – helt frivillig. Det<br />
burde fungert utmerket i kommunesektoren også.<br />
Men når det er ulik grad av gjeldsbyrde og inntekter<br />
i to kommuner, så vil den rike kommunen<br />
kvie seg for å overta ansvaret for økonomien i den<br />
fattigere kommunen. I tillegg kommer en rekke<br />
politiske og følelsesmessige komplikasjoner. Men<br />
kommunene forsøker jo å kompensere gjennom<br />
tusenvis av interkommunale selskaper. Kommunene<br />
forsøker åpenbart å utnytte stordriftsfordelene.<br />
Problemet er at det er vanskelig å ha<br />
politisk kontroll med disse selskapene – og vi får<br />
administrasjonsstyrte monopoler uten tilstrekkelig<br />
eierkontroll og effektivitet.<br />
– Bør kommunesammenslåing være frivillig?<br />
– Hvis folk i små kommuner sterkt ønsket å beholde<br />
den og betalte for det selv, da ville jeg synes<br />
frivillighet var helt ok. Men staten har et ansvar<br />
for tjenestetilbud over hele landet, da må de også<br />
ta ansvar for kommunestrukturen. Jeg stiller<br />
også spørsmål ved behovet for fylkeskommunen.<br />
Reduserer vi antall kommuner tilstrekkelig, bortfaller<br />
behovet for fylkeskommuner.<br />
Kompetente ansatte. Rune Sørensen mener det<br />
er en rekke andre faktorer som bidrar til lavere<br />
effektivitet, og nevner blant annet et overdrevent<br />
dokumentasjons og rapporteringsregime og rigide<br />
arbeidstidsregler. – AS Norge hadde neppe gått<br />
rundt dersom vi ikke hadde hatt så mange høykompetente<br />
offentlig ansatte som brenner for jobben sin.<br />
Sørensen mener også at man bør se på muligheten<br />
for økt konkurranseutsetting av kommunale<br />
tjenester. – Bruk av anbud kan bety enda mer<br />
papirarbeid og byråkrati – men kan også gi oss<br />
mer valuta for skattepengene. Hensiktsmessighet<br />
må ikke ofres på ideologiens alter, slår han fast.<br />
– I tillegg har vi store og skjulte kostnader<br />
fordi vi ikke utnytter humankapitalen godt nok.<br />
Venting i helsevesenet og forsinkelser i trafikken<br />
koster enormt, men dukker ikke opp i noen budsjetter.<br />
Så selv om vi i utgangspunktet har en god<br />
og velfungerende offentlig sektor, er det fortsatt<br />
mange områder som kan og bør reformeres.<br />
I annonsebIlag fra nho I
«I næringslivet er det jo<br />
slik at dersom to bedrifter<br />
vil tjene på å slå seg sammen, så<br />
gjør de det — helt frivillig. Det burde<br />
fungert utmerket i kommunesektoren<br />
også. »<br />
bi-professor rune sørensen<br />
I annonsebIlag fra nho I<br />
<strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 <strong>NHO</strong>-magasiNet I 25
<strong>NHO</strong> tema:<br />
alle gode krefTer<br />
DuelleN<br />
429<br />
kommuner.<br />
er deT for mye<br />
eller passe?<br />
DueLLaNteNe<br />
<strong>01</strong><br />
Hva gir innbyggerne og<br />
det lokale næringslivet<br />
de beste tjenestene:små<br />
eller store kommuner?<br />
Hvorfor er det slik?<br />
02<br />
i hvilke sammenhenger<br />
kan kommunesammenslåing<br />
være aktuelt?<br />
03<br />
bør kommunesammenslåing<br />
være en frivillig<br />
sak for kommunene, eller<br />
bør staten bestemme?<br />
26 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
OLe gustaV NaruD<br />
Leder i Lokalsamfunnsforeningen<br />
Innbyggerundersøkelsen (DIFI) viser at folk er mest<br />
tilfreds med de kommunale tjenestene i de minste<br />
kommunene, og at graden av tilfredshet avtar med folketallet.<br />
Årsaken er den personlige kontakten mellom<br />
innbyggerne og kommunen.<br />
Det samme gjelder i stor grad også forholdet mellom<br />
lokalt næringsliv og kommunen. Store kommuner kan<br />
ha større og mer spesialiserte fagbyråkratier. Men jeg<br />
har ikke oppfattet at næringslivet i de store byene er så<br />
mye mer begeistret for kommunene av den grunn?<br />
Det kan bare være aktuelt når flertallet av innbyggerne<br />
i hver av de berørte kommunene ønsker det. Det finnes<br />
flere eksempler fra de siste 10–15 årene der dette har<br />
skjedd frivillig. Små avstander eller felles kommunesenter,<br />
veier tungt. Sammenslåing innebærer sentralisering<br />
av viktige funksjoner, og det er innbyggere og næringsliv<br />
i de lokalsamfunnene der kommunen ble utradert som<br />
må betale prisen, i form av mindre omsetning, lavere<br />
eiendomsverdier og færre arbeidsplasser. Folk vet dette.<br />
Verken staten eller kommunen skal avgjøre i slike<br />
saker – det må innbyggerne gjøre. Tvangssammenslåing<br />
er et overgrep mot innbyggerne. Det skaper varige sår og<br />
motsetninger – og det er et unødvendig overgrep. Hvis<br />
det virkelig er store gevinster av å slå sammen kommuner,<br />
så må det være mulig å overbevise de som er mest<br />
berørt, altså folket, om at sammenslåing er det beste alternativet?<br />
Hvordan skal politikerne på Stortinget forsvare<br />
å bruke tvang mot innbyggerne i et liberalt demokrati?<br />
terJe kiLi<br />
Fagdirektør for offentlige tjenester, Forbrukerrådet<br />
Brukerundersøkelser som viser at mindre kommuner<br />
gir bedre tjenester, er ikke korrigert for alder.<br />
Eldre er gjennomgående mer positive til kommunale<br />
tjenester, og det bor en del eldre i de små kommunene.<br />
Vi mener at større kommuner kan tilby bedre<br />
tjenester. Store kommuner har større fagmiljøer og<br />
mulighet til å gjøre bedre vurderinger. En annen<br />
grunn er stordriftsfordelene. Samtidig vil fagmiljøene<br />
ha bedre mulighet til å rekruttere bredere, og til<br />
å utøve nødvendig distanse i en del tjenester.<br />
Samhandlingsreformen gir kommunene større<br />
ansvar i omsorgssektoren. Det vil medføre behov<br />
for større fagmiljøer, særlig i de minste kommunene.<br />
Det vi ser nå er at det etableres interkommunale<br />
løsninger, at det skapes satellitter, på utsiden<br />
av kommunen. Skjer dette uten at demokratiet<br />
følger etter, kan det skape lokalt demokratisk<br />
underskudd. Det blir etter hvert uklart for velgerne<br />
eller brukerne hvem som har ansvar.<br />
å flytte en kommunegrense er omtrent som<br />
å flytte en kirkegård – du kan ikke regne med<br />
støtte fra de som holder til der. Det er kommunen<br />
som leverer velferden til borgerne, så må<br />
Stortinget ha en mening om hvordan kommunene<br />
er organisert. Frivillighet er ønskelig, men i<br />
siste instans må Stortinget ta ansvaret som<br />
følger med de oppgavene det er satt til å løse.<br />
I annonsebIlag fra nho I
En god idé<br />
kan bli god<br />
butikk<br />
– hvis du gjør det riktig.<br />
Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. Derfor har vi laget et Gründer-Kit som vi gir til de<br />
vi har tro på. Det inneholder alt fra gratis rådgivning, bistand til butikkutvikling, budsjetter, regnskap,<br />
finansiering og markedsføring. Send en e-post til marked@sektor.no så er du kanskje i gang med din<br />
egen butikk i et av våre Sektor-sentre!<br />
Innovasjon Norge har kontorer i alle fylker og er representert<br />
i over tretti land. Vi bidrar til at norsk næringsliv utvikler seg,<br />
spesielt med tanke på fornyelse og innovasjon.<br />
I annonsebIlag fra nho I<br />
Trenger styret ditt<br />
nye medlemmer?<br />
Trenger du dyktige personer til styret ditt?<br />
Innovasjon Norge vil bidra til profesjonalitet i styrerommene. I styrekandidatbasen<br />
vår finner du CV til nesten 2 400 kvinner og menn med høy kompetanse i styrearbeid.<br />
Mer enn 80 prosent av dem har både leder- og styreerfaring.<br />
Godkjent styrekompetanse<br />
I Innovasjon Norges styrekandidatbase finner du personer som har bestått<br />
vårt kvalifiseringsprogram for styrekandidater, eller personer som har tilsvarende<br />
kompetanse. Basen dekker hele landet, og de fleste bransjer.<br />
For mer informasjon se:<br />
www.innovasjonnorge.no/styrekandidater<br />
Kontakt oss gjerne på:<br />
styrekandidater@innovasjonnorge.no<br />
Vi gir lokale ideer globale muligheter<br />
sektor.no<br />
I aNNONser I<br />
Vi vil ha nye butikk-konsept i våre 28 sentre, og vil hjelpe gode idéer i gang!<br />
<strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 <strong>NHO</strong>-magasiNet I 27<br />
Foto: Nancy Bundt/Innovasjon Norge
Foto: © TOMMY SIMONSEN, LONGYEARBYEN LUNDBLAD MEDIA AS SVANEGODKJENT TRYKKERI 241 762<br />
Besøk Svalbard i polarnatta, når tiden står stille.<br />
Det er magisk og eksotisk å få oppleve når dagslyset forsvinner i slutten av<br />
oktober og himmelscenen overtas av nordlyset, stjernene og månen som gir<br />
landskapet den samme vakre polarblå fargen natt og dag.<br />
28 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 I annonsebIlag fra nho I<br />
www.svalbard.net info@svalbard.net tlf. 79 02 55 50
eDriFt På 1-2-3:<br />
kronekurset<br />
For nordmenn med hunger etter billige sydenturer og svensk flesk, kan en sterk<br />
norsk krone virke som en velsignelse. For næringslivet er det et mareritt.<br />
Hvorfor er det slik, sjeføkonom<br />
tor steig i <strong>NHO</strong>?<br />
– Selv om det er hyggelig for<br />
nordmenn på ferie å kunne<br />
handle billig i utlandet, er en altfor<br />
sterk norsk krone faktisk en trussel<br />
mot hele den norske økonomien. Det<br />
skyldes at mange norske bedrifter<br />
har sine utgifter i norske kroner og<br />
sine inntekter i utenlandsk valuta.<br />
Det vil si at lønn til de ansatte<br />
betales i norske kroner, mens varene<br />
de selger i utlandet blir betalt i for<br />
eksempel euro. Når vår norske krone<br />
er sterk i forhold til andre valutaer,<br />
betyr det at bedriftens utgifter øker i<br />
forhold til inntektene.<br />
Det er synd for bedriften det gjelder,<br />
men er det ikke naturlig at<br />
enkelte bedrifter bukker under?<br />
– Jo, og bedriftsøkonomisk er det<br />
ikke så problematisk. Bedrifter som<br />
ikke klarer konkurransen skal gå<br />
dukken, og nye skal oppstå. Men når<br />
dette skjer raskt og i stor skala, klarer<br />
vi ikke å bygge opp nye bedrifter<br />
i samme tempo som de gamle legges<br />
<strong>ned</strong>. Ikke minst for mindre kommuner<br />
er effekten tydelig og dramatisk,<br />
de mister både arbeidsplasser og<br />
skatteinntekter som det er vanskelig<br />
å kompensere for.<br />
Hvor mange bedrifter rammes<br />
når kronekursen er høy?<br />
– De første som rammes, er eksportbedriftene.<br />
Og de utgjør en stor andel<br />
av de norske bedriftene. Dernest<br />
rammes underleverandørene.<br />
I annonsebIlag fra nho I<br />
Hvordan da?<br />
– Eksportbedriftene må jo kompensere<br />
for lavere inntekter ved å få<br />
<strong>ned</strong> utgiftene sine. Derfor begynner<br />
mange norske bedrifter å kjøpe<br />
varer og tjenester i utlandet, der<br />
de er billigere, i alle fall når man<br />
betaler med en sterk krone. Norske<br />
underleverandører mister på den<br />
måten kunder, de blir utkonkurrert<br />
av utenlandske selskaper. Slik får vi<br />
en negativ spiral som kan bli ganske<br />
dramatisk for samfunnet.<br />
«når vår norske<br />
krone er<br />
sterk i forhold til<br />
andre valutaer, betyr<br />
det at bedriftens<br />
utgifter øker i forhold<br />
til inntektene.»<br />
kan du gi noen eksempler på<br />
bransjer som rammes hardt?<br />
– Reiselivsbransjen merker det<br />
godt når krona er sterk. Ofte selges<br />
hotellsenger og reiser til utenlandske<br />
byråer et år i forveien, og man<br />
avtaler en pris i euro. Når regningen<br />
forfaller et år senere, har kanskje<br />
krona styrket seg veldig i forhold<br />
til euro, og det betyr at inntektene<br />
blir mye lavere enn antatt. Samtidig<br />
holder utgiftene seg like høye, for<br />
de betales i norske kroner. Det gjør<br />
ikke saken bedre at færre utlendinger<br />
vil reise til Norge hvis vi har<br />
sterk krone. Da blir det dyrt for dem<br />
å være her. Tilsvarende reiser flere<br />
nordmenn til utlandet når krona er<br />
sterk, for da får de mye for pengene.<br />
Slik rammes reiselivsbransjen dobbelt<br />
hardt – kronekursen slår rett<br />
inn på bunnlinja.<br />
Hva skal vi gjøre for å beholde<br />
konkurransekraften?<br />
– Vi må for det første sørge for at<br />
lønnsveksten ikke blir så sterk at<br />
konkurranseevnen vår svekkes<br />
ytterligere. Derfor er ansvarlige<br />
lønnsoppgjør så viktige for alle<br />
partene i arbeidslivet. Og så er det<br />
viktig med en aktiv rentepolitikk,<br />
som sørger for at renta ikke blir så<br />
høy at det blir attraktivt å plassere<br />
penger i Norge. Det fører nemlig til<br />
en enda sterkere krone.<br />
Hva kan bedriftene gjøre selv?<br />
– De må jobbe smartere. Øke sin<br />
produktivitet. Men jeg skal gi deg<br />
et bilde på hvor viktig kronekursen<br />
er for lønnsomheten: I 20<strong>01</strong> var<br />
lønnskostnadene i Norge i snitt 14<br />
prosent høyere enn hos våre handelspartnere.<br />
Det klarer en dyktig<br />
bedrift å jevne ut ved å jobbe smart.<br />
Men i dag er lønnskostnadene 49<br />
prosent høyere i Norge, og svært mye<br />
av veksten skyldes høy kronekurs.<br />
Det sier seg selv at det er grenser for<br />
hvor smart vi kan jobbe.<br />
I iNNsikt I<br />
fakTa om<br />
valuTakurs<br />
verdien av andre lands betalingsmidler<br />
kalles valutakurs.<br />
salg av varer og tjenester i<br />
euroområdet utbetales ofte i<br />
euro. Valutakursen mellom euro<br />
og norske kroner forteller hvor<br />
mange kroner vi får vekslet for<br />
hver euro vi selger for, for eksempel<br />
i Tyskland. En sterk krone gir<br />
få norske kroner for hver euro<br />
vi eksporterer for og reduserer<br />
dermed inntektene målt i norske<br />
kroner.<br />
motsatt angir valutakursen også<br />
verdien av den norske krones<br />
internasjonale kjøpekraft. En<br />
sterk krone gir høy internasjonal<br />
kjøpekraft og stimulerer til økt<br />
import, ofte i konkurranse med<br />
norsk produksjon.<br />
Høy oljepris og høyere rentenivå<br />
i Norge enn i utlandet, og<br />
særlig kombinasjonen av disse<br />
forhold, har gitt sterk kronekurs<br />
og dermed svekket konkurranseevne<br />
for norsk eksport og norsk<br />
importkonkurrerende produksjon.<br />
les mer om<br />
reiselivsnæringens<br />
utfordringer. Bla om!<br />
02.2<strong>01</strong>1 <strong>NHO</strong>-magasiNet I 29
I iNNsikt I<br />
Sterk krone gir svak inntjening<br />
En sterk norsk krone gjør at reiselivsnæringen sliter. For nordmenn med høy kjøpekraft blir<br />
utlandet fristende billig, mens utenlandske turister ser feriebudsjettet i Norge krympe.<br />
utenlandske turister opplever<br />
allerede Norge som<br />
dyrt. Med høy kronekurs<br />
blir det enda dyrere, sier<br />
Monja Mjelva, fjerde<br />
generasjons vertskap på ærverdige<br />
Hotel Union Geiranger.<br />
Med utgifter i kroner og inntekter i<br />
euro, blir det dyrt å drive hotell. – Vi<br />
kan ikke flagge ut eller bruke utenlandske<br />
underleverandører. Opplevelser<br />
skapes og selges der de er, sier hun.<br />
vil holde på nordmenn. Det<br />
viktigste markedet for Hotel Union,<br />
er det norske. Mjelva forteller at<br />
hotellet først merker konsekvensene<br />
av en sterk krone i det individuelle<br />
markedet, der rommene bookes<br />
kort tid i forveien.<br />
– Når krona er sterk får nordmenn<br />
mye for pengene i utlandet. Vi hadde<br />
mange norske gjester sommeren<br />
som var, men vi har ingen garanti<br />
for at de velger Norge som ferieland<br />
også neste år. Derfor må vi holde<br />
trykket oppe på kampanjene mot<br />
det norske markedet, sier Mjelva.<br />
kronas ringvirkninger. På kurs og<br />
konferansemarkedet kommer konsekvensene<br />
for hotellet umiddelbart.<br />
– Mange av våre store kunder i<br />
regionen er valutasensitive eksport<br />
bedrifter som blir hardt rammet.<br />
Når krona går opp merker maritime<br />
næringer, fiske og møbelproduksjon<br />
det med en gang. Ringvirkningene i<br />
regionen brer seg raskt, sier Mjelva.<br />
Hun ser likevel muligheter for<br />
bransjen, tunge skyer til tross.<br />
– Vi må fortsette å satse på innovasjon<br />
og kvalitet, og vi må vite<br />
hva de ulike markedene verdsetter.<br />
Dessuten må vi huske at ikke alle<br />
gjester er like prissensitive! Noen<br />
vil ha helikopter, skalldyr og spa,<br />
og er villige til å betale for det. Russere<br />
og kinesere har ganske andre<br />
kvalitetskrav og reisevaner enn oss,<br />
forteller Mjelva.<br />
Samhold gjør sterk. Reiselivsbransjen<br />
går stadig nye veier og lengre ut<br />
i verden for å finne nye markeder.<br />
Til Hotel Union i Geiranger fristes<br />
russere, kinesere og australiere.<br />
– Det er sjelden krise i hele verden<br />
samtidig. Så når betalingsevnen og<br />
viljen er lav i Europa, må vi finne<br />
nye kundegrupper, sier Mjelva, som<br />
mener to ting er avgjørende for å<br />
løfte den norske reiselivsnæringen:<br />
– Den viktigste jobben er å satse på<br />
mer og riktig markedsføring. Flere<br />
midler bør rettes direkte mot salgskanalene.<br />
Dessuten må næringen<br />
stå samlet. Vi må løfte sammen for å<br />
få turister. Synlighet gir salg.<br />
Næring med tæring<br />
Norsk reiselivsnæring sliter<br />
med lav lønnsomhet. Da er høy<br />
kronekurs ekstra uheldig.<br />
— det er helt åpenbart at den<br />
høye kronekursen ikke er heldig for<br />
reiselivsnæringen. Både konkurranseevnen<br />
og lønnsomheten svekkes,<br />
sier kommunikasjonssjef Kristin<br />
Gyldenskog i <strong>NHO</strong> Reiseliv. Organisasjonens<br />
drøyt 2300 medlemsbedrifter<br />
omsetter for rundt 30 milliarder<br />
kroner årlig og har 55 000 ansatte.<br />
Gyldenskog forteller at næringen nå<br />
er preget av usikkerhet på grunn av<br />
den sterke kronen.<br />
— I reiselivsnæringen er det null<br />
import, det vil si at alle kostnadene<br />
er i Norge. derfor vil den høye kronekursen<br />
slå ekstra hardt ut mot vår<br />
bransje. Flere norske hoteller merker<br />
allerede den sterke kronekursen<br />
på kroppen, sier Gyldenskog, som<br />
opplyser at nordmenn bruker stadig<br />
mer penger på utenlandsferier.<br />
Utlendinger på ferie i Norge har ikke<br />
økt sitt forbruk tilsvarende.<br />
Resultatet er at turistbalansen har<br />
blitt mer negativ. I 2<strong>01</strong>0 brukte<br />
nordmenn til sammen 87 milliarder<br />
på ferie i utlandet, mens utlendinger<br />
på ferie i Norge la igjen bare 29 milliarder<br />
her, sier hun.<br />
30 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 I annonsebIlag fra nho I
For ærverdige Hotel Union i<br />
Geiranger har kronekursen<br />
umiddelbare konsekvenser.<br />
«Mange av våre store kunder i regionen<br />
er valutasensitive eksportbedrifter<br />
som blir hardt rammet.»<br />
I annonsebIlag fra nho I<br />
<strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 <strong>NHO</strong>-magasiNet I 31
I meDLemssiDer I<br />
derfor er Jeg<br />
32 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
m e d l e m<br />
NORSK INSTITUTT FORNATURFORSKNING (NINA)<br />
norunn S. MyklebuST<br />
administrerende direktør<br />
Hva: NINA leverer tjenester som forskningsprosjekter,<br />
miljøovervåking, utredninger og rådgiving. Virksomheten<br />
er hovedsakelig rettet mot forskning på natur<br />
og samfunn, med stikkord som bevaring av biologisk<br />
mangfold, naturforvaltning og miljøvennlig energi.<br />
beliggenhet: Hovedkontor i Trondheim,<br />
avdelinger i Lillehammer, Oslo og Tromsø samt<br />
fem forskningsstasjoner.<br />
Omsetning: 261,5 millioner kroner i 2<strong>01</strong>0<br />
<strong>NHO</strong>-medlem siden: Mai 1989<br />
Hvorfor nHo?<br />
Vi er opptatt av betydningen av forskning og<br />
nyskaping, og <strong>NHO</strong> har en viktig rolle som drivkraft<br />
for kunnskapssamfunnet. Vi trenger blant<br />
annet en helhetlig politikk for norske forskningsinstitutter,<br />
både de private og de statlige. det<br />
betyr dessuten mye for oss at <strong>NHO</strong> bidrar aktivt<br />
i utformingen av en arbeidslivspolitikk som er<br />
tilpasset det moderne samfunnet.<br />
For NINA er det viktig å ha tilgang til <strong>NHO</strong>s<br />
kompetanse i arbeidslivsspørsmål. Vi har en slank<br />
og kompetent administrasjon, som aktivt benytter<br />
rådgivingstjenestene Abelia tilbyr innen spørsmål<br />
om tilsettingsforhold, lønn og så videre.<br />
hoTell I særklasse<br />
scandic Oslo airport har vunnet Norges første<br />
nasjonale pris for universell utforming. et hotell i<br />
særklasse, der alle gjester behandles likeverdig,<br />
mener juryen.<br />
da Scandic skulle bygge nytt på Gardermoen, bestemte<br />
de seg for å skape et hotell der absolutt alle gjester<br />
kunne føle seg velkommen. Hotellet er tilrettelagt<br />
for både allergikere, astmatikere og syns-, hørsels- og<br />
bevegelseshemmede. det er enkel fremkommelighet i<br />
hele hotellet, god belysning, teppefrie rom, tilpassede<br />
diskhøyder, regulerbare senger, teleslynger og alarmer<br />
som varsler både med lyd, lys og vibrasjon, for å nevne<br />
noen av de integrerte løsningene.<br />
— dette har vært en helt bevisst investering i fremtiden.<br />
Hotellet vårt skal kanskje stå i hundrevis av år, og<br />
investeringene våre i universell utforming koster ikke<br />
mye i forhold til alt vi får igjen for det, sier hotelldirektør<br />
Wendel Holdener.<br />
Onny Eikhaug, ansvarlig for Innovasjonsprisen for<br />
universell utforming i Norsk designråd, roser prisvinneren:<br />
— På Scandic Oslo Airport tas du imot på den<br />
samme inkluderende måten uavhengig av om du er<br />
funksjonsfrisk, plages med allergi eller har en eller flere<br />
funksjons<strong>ned</strong>settelser, sier hun, og legger til: — Løsningene<br />
er helt nødvendige for noen gjester, men er også<br />
til berikelse for alle de andre gjestene. dette er selve<br />
kjernen i universell utforming — det som er nødvendig<br />
for noen, kan være bra for alle.<br />
bok: arbeidets filosofi<br />
arbeidet utgjør en stor<br />
del av vår identitet. Men<br />
hva skjer hvis arbeidslivet<br />
skuffer oss? Og hva skjer når<br />
våre forventninger faktisk<br />
oppfylles? Filosofen Lars<br />
Fr. H. Svendsen utforsker<br />
meningen med arbeid i<br />
Arbeidets filosofi. Han gir<br />
en tankevekkende oversikt<br />
over klassiske og moderne<br />
arbeidsteorier og krydrer<br />
fremstillingen med populærkulturelle referanser og<br />
egne arbeidserfaringer fra rengjøring og sportsjournalistikk<br />
til filosofisk bestselgerforfatter.<br />
I annonsebIlag fra nho I
Pusse opp?<br />
Handle hvitt<br />
er enklere<br />
enn du tror<br />
Småjobber under 4 000 kroner er ofte<br />
skattefrie, og det finnes enkle<br />
ordninger helt opp til 60 000 kroner i året.<br />
Vi hjelper deg å velge seriøse firmaer,<br />
og gir deg gode råd<br />
om hvordan du handler hvitt.<br />
I annonsebIlag fra nho I<br />
Samarbeid mot SVart økonomi<br />
signatur.no • 110858<br />
Ansvarlig handel<br />
I aNNONser I<br />
Kaffehuset Friele ønsker å tilby kaffe som<br />
er produsert på en kvalitativ, miljøvennlig<br />
og sosialt ansvarlig måte. Derfor kjøper vi<br />
kaffe som er sertifisert gjennom Fairtrade<br />
og Utz Certified, og andelen sertifisert<br />
kaffe øker stadig.<br />
Scan for video om ansvarlig handel<br />
Kaffehuset Frieles råkaffe<br />
innkjøper Bernt Tveitsme med<br />
administrerende direktør Olav<br />
Munch på kaffefarm i Brasil.<br />
www.friele.no/samfunnsansvar<br />
<strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2 <strong>NHO</strong>-magasiNet I 33
I iNNOVasJON I<br />
I VigNett I<br />
Gründerintervjuet<br />
En rolig baby og uforløst kreativitet ga støtet til designsuksessen Blafre.<br />
TRE SPØRSMÅL TIL:<br />
IngrId erøy<br />
fagervIk<br />
gründer, daglig leder og designer i Blafre<br />
Hva fikk deg til å starte<br />
<strong>01</strong> egen bedrift?<br />
Utgangspunktet var en svangerskapspermisjon<br />
for seks år siden,<br />
sammen med et rolig og sovende<br />
barn. Det startet som en kreativ<br />
atspredelse, men siden har ambisjonene<br />
vokst kraftig. Nå satser jeg<br />
for fullt. Gulroten er å skape noe<br />
som fullt ut er mitt eget. I tillegg<br />
handler det om fleksibel arbeidshverdag,<br />
lidenskap for det jeg holder<br />
på med, og veldig kort vei fra idé til<br />
gjennomføring.<br />
Mulighetene er så mange.<br />
Hva har vært største<br />
02 utfordring og største<br />
belønning?<br />
Utfordringer er det nok av, spesielt<br />
knyttet til eksport. Landet vårt<br />
ligger isolert til. Det fører til mye<br />
ekstraarbeid og kostnader. Ettersom<br />
ansettelser er kostbart, må jeg<br />
ta mange oppgaver selv. Det er bare<br />
å brette opp ermene og lære seg litt<br />
om mye, og mye om noe. Jeg blir<br />
glad når jeg ser mitt eget design i en<br />
butikk i Berlin eller København!<br />
Gi politikerne et godt<br />
03 råd som vil føre til flere<br />
nyetableringer.<br />
Mindre beskatning av overskuddet<br />
hadde gitt oss større investeringskraft<br />
og raskere vekst, og det ville<br />
også vært kjærkomment med lavere<br />
eller ingen arbeidsgiveravgift. Jeg<br />
synes man i større grad skal anerkjenne<br />
den verdiskapingen som<br />
gjøres i norske bedrifter som ansetter<br />
folk. Og så gjøre det enklere<br />
å forholde seg til NAV og andre<br />
instanser, slik at byråkrati og faksmaskiner<br />
ikke stjeler for mye tid.<br />
34 I <strong>NHO</strong>-magasiNet I <strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2<br />
oM blafre<br />
blafre as designer og produserer<br />
en rekke retroinspirerte<br />
produkter, som matbokser,<br />
drikkeflasker og termoser samt<br />
tekstil- og papirprodukter.<br />
Bedriften har hovedkontor med<br />
butikk og kaffebar i Ekeberg hageby<br />
i Oslo. Les mer på blafre.no<br />
I annonsebIlag fra nho I
Høy kvalitet og lavere kostnader<br />
- Benytt vårt Shared Service Center<br />
Å starte opp og drive et Shared Service Center i egen regi er en investering som både tar tid å gjennomføre<br />
og å regne hjem. Det optimale er å slippe å implementere og investere, og i stedet starte opp direkte!<br />
Vi presenterer nå neste<br />
generasjons Shared Service Center<br />
innen økonomi og regnskap<br />
OneMirror <br />
En perfekt løsning for selskaper som<br />
vil ta effektivisering av sine økonomi-<br />
prosesser et steg videre<br />
HVORFOR?<br />
• Variable kostnader i stedet for faste, og opp til 50 % reduserte kostnader<br />
• Du slipper å bekymre deg for oppdekning ved ferie, sykdom, permisjoner o.l.<br />
• Du får bedre kontroll og overblikk over dine nøkkeltall<br />
• Du slipper rutinearbeid og du får en avtalepart for alle tjenesteleveranser<br />
• Du slipper å investere i nytt eller oppgradere eksisterende ERP-system<br />
• Du får tilgang til de mest effektive prosessene – i dag og i morgen<br />
HVORDAN?<br />
• Vi kartlegger dine prosesser og presenterer en tilpasset implementeringsmodell<br />
• Vi overtar ansvaret for leveranse av definerte prosesser til avtalt pris og kvalitet<br />
• Dersom det er ønskelig, kan vi overta berørt personell<br />
• Du kan overvåke leveransene via OneMirror DashBoard<br />
• Du har alltid tilgang til skreddersydde rapporter i OneMirror Report View<br />
Velkommen til en ny verden av kontroll og skalerbarhet<br />
Mirror Accounting AS, Member of the Lindorff Group<br />
Mail: info@mirroraccounting.com , eller ta kontakt med Tor Rønhovde på +47 91 60 62 04<br />
MIRROR<br />
MIRROR
TJENESTEPENSJON *<br />
*Storebrand og<strong>NHO</strong> har inngått en avtale om tjenestepensjon som garanterer din bedrift<br />
sammelavepriser og godevilkår helt frem til 2<strong>01</strong>6.Det betyratdette er den eneste teksten med<br />
liten skrift du behøver ålese.<br />
Alle bedrifter som er medlem i <strong>NHO</strong> har mulighet til å tegne <strong>NHO</strong> Tjenestepensjon hos Storebrand som gjør at man er garantert<br />
lave priser og vilkår helt frem til 2<strong>01</strong>6. Itillegg får de ansatte tilgang til fordeler i Storebrand. Vil du sjekke egne vilkår,<br />
gå inn på storebrand.no/nho. Der finner du informasjon om din pensjon samt medlemsfordeler for deg som er ansatt i en<br />
bedrift med <strong>NHO</strong> Tjenestepensjon.<br />
Ring <strong>NHO</strong> kundesenter i Storebrand på 22 31 11 11 eller få mer informasjon på www.storebrand.no/nho