Ungdommer fra Betania Kristiansand ønsker å være til velsignelse ...

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 9 • oktober 2010 • Årgang 106 

Ungdommer fra Betania Kristiansand ønsker å være til velsignelse 

for flere menigheter i DFEF. 

“Den som går gråtende ut og bærer såkornet for å så, 

Margunn og Frank Søgaard er 

innviet til tjeneste som forstanderpar 

i Møllergaten 40, 

Oslo. LES MER SIDE 40 

Misjonsarbeidet på Grønland 

har et luksusproblem – for liten 

plass. 

SE MER SIDE 30 -33 

Svend Svendsen fikk i sommer 

endelig anledning til å ta med 

seg hele familien til Norge. 

LES MER SIDE 36 -38 

den skal sannelig komme tilbake med jubel og bære sine kornbånd.” Salme 126, 6

KICKOFF: Lovsangsteamet fra Betania Kristiansand leder an. 

OneEighty i Misjonshuset Moss 

OneEighty Moss 

Tekst: Henrik P. Govertsen 

Foto : Jan Thore Gulbrandsen 

10. – 12. september 

braket det løs i 

Misjonshuset i Moss. 

Det ble arrangert 

”Kickoffhelg” for å 

markere oppstarten 

for ungdomsarbeidet 

OneEighty Moss hvor 

Hans Martin Skagestad 

talte i møtene, og 

OneEighty Worship 

fra Kristiansand ledet 

lovsangen. 

- Kjempekult! 

1. Hvorfor har du tatt turen 

til Misjonshuset i dag? 

2. Hvordan syns du det har 

vært her? 

MOSS: Det var overskyet fredag 

kveld, 10. september i Moss. Men 

været stoppet ingen, og kl. 20.00 

startet historiens første OneEighty 

ungdomsmøte i Misjonshuset. En gjeng 

fra Betania Kristiansand hadde allerede 

vært rundt på skoler i forkant for å 

promotere helgen. Lovsangsteamet 

OneEighty Worship fra Kristiansand 

ledet lovsangen, og Hans Martin 

Skagestad talte. Skagestad fortalte sitt 

vitnesbyrd for ungdommene, og det var 

flere av de fremmøtte som responderte 

på frelsesinnbydelsen. Etter møtet var 

det sosialt samvær i kafeen hvor det 

ble solgt pølser, pizza og annet ”digg”. 

Og sørlendingene ble presentert for den 

lokale spesialiteten; pølse i vaffel. 

Workshop i sang og musikk 

Lørdag formiddag var det 

musikkworkshop. Lovsangerne fra 

Kristiansand hadde ansvaret, og spilte 

i flere timer sammen med lokale 

Andreas Ottesen, 

16 år, Moss 

1. 

2. 

Jeg ble med en kamerat. 

Jeg spiller gitar, og var 

med på ”workshopen”, 

og ville lære å spille flere 

instrumenter 

Jeg syns det har vært 

kjempekult. Mye liv. Bra 

og interessante møter, 

med mange utrolig kule 

vitnesbyrd 

musikere og sangere. Hans Martin 

tok med seg resten av gjengen fra 

Kristiansand ut i Moss sentrum for å 

promotere kveldens møte. 

Også i dette møtet ble det lagt stor 

vekt på frelsesbudskapet, og Skagestad 

talte kort og godt om frelsen. Det 

ble også i dette møtet respondert på 

frelsesinnbydelsen. 

Søndag klokken 11 var det siste møtet i 

denne omgang. Foruten lovsangsteamet 

og Skagestad, deltok Kristine Ljøstad – 

også fra Kristiansand – og innledet med 

sitt vitnesbyrd, og fortalte om hvordan 

Gud hadde grepet inn i hennes liv. Det 

var også presentasjon av menighetens 

tentro-elever. 

Positiv ungdom 

- Dette har vært en utrolig bra, og 

spennende helg, sier 16 år gamle Elias 

Kjelløkken, og legger til: 

- Og nå blir det spennende å se hvordan 

det blir videre. 

Elias har vært aktiv i menigheten 

Misjonshuset Moss siden åtteårsalderen. 

I dag er han en av ildsjelene i 

ungdomsmiljøet i menigheten, og 

han har gledet seg til oppstarten av 

OneEighty Moss lenge. 

- Jeg har gleda meg veldig. Ble veldig 

glad når jeg hørte at det kom hjelp, og 

er veldig takknemlig til de som kom 

hit fra Kristiansand. Så nå er det bare å 

håpe, og ikke minst be om at det skal bli 

bra, sier den smilende 16-åringen. 

Selv tok han sitt standpunkt når han var 

i 12-13 årsalderen. 

- Det var da det begynte å skje ting. Jeg 

var på en leir på Oven, og opplevde 

Jesus på en konkret og fantastisk måte. 

LEDER: Leif Christian Stray (på piano) vil 

arbeide i forhold til ungdomsarbeidet i Moss 

på deltid framover. 

Etter det har jeg prøvd å leve mest 

mulig for Jesus, og det har bare blitt 

bedre og bedre, avslutter Elias, som 

er engasjert både i ungdomsstyret og i 

barnearbeidet i menigheten. 

Fremover nå vil det komme team fra 

OneEighty Kristiansand annenhver uke. 

Det er Leif Christian Stray og Stian 

Lauvås som kommer til å lede hvert 

sitt team. Det blir uten tvil spennende å 

følge arbeidet videre. 

WORKSHOPS: Her ser vi Stian Lauvås gi gode 

“basstips” til Andreas Ottesen. 

GO SOLO: Her lærer André Birkeland bort 

noen gode “riff” til Elias Kjelløkken (midten) og 

Benjamin Vea. 

Jørgen 

Emberland, 

16 år, Rygge 

1. Jeg ville 

være med på 

”workshopen”, 

og lære å spille 

mer. Jeg spiller 

trommer. 

2. Det har vært 

veldig bra. 

Kjempebra møter, 

veldig gøy å være 

der. 

Benjamin Vea, 

14 år, Rygge 

1. Jeg går i 

menigheten, og så liker 

jeg å være med venner. 

2. Det har vært 

kjempegøy. Bra møter, 

litt annerledes enn 

jeg er vant med. Jeg 

spiller gitar, så det var 

veldig gøy å spiller på 

”workshoppen”. 

2 3 nr. 9 • oktober 2010

Leder ved redaktør 

Leif Frode Svendsen 

”Hver dag holdt 

de trofast sammen 

på tempelplassen, 

og i hjemmene 

brøt de brødet og 

spiste sammen med 

oppriktig og hjertelig 

glede. De sang og 

lovpriste Gud og var 

godt likt i hele folket. 

Og hver dag la Herren 

til nye som lot seg 

frelse.” 

(Apostlenes gjerninger 

2, 46-47) 

Hjemmet ditt 

– et redskap til vekkelse 

I sann vekkelseskristendom vil 

hjemmene stå sentralt. Vi ser at de 

første kristne samlet seg ofte, og hadde 

en utadrettet profil. Ut fra skriftstedet 

ovenfor ser vi at hjemmene var en 

viktig arena i forhold til forkynnelse og 

oppbyggelse. 

Ingen pusser opp mer enn oss 

nordmenn. Selv ikke i dårlige 

økonomiske tider vil vi gi slipp på 

oppussingen, viser en undersøkelse. Ja, 

vi elsker rett og slett hjemmene våre og 

vil at det til enhver tid skal se nytt og 

moderne ut. I 2006 brukte nordmenn 

hele 42 milliarder kroner på oppussing, 

i følge prognosesenteret. 

Det er jo flott at vi liker å ha det fint 

rundt oss, og en skulle tro at det skapte 

stor gjestfrihet? 

Det å gi livet sitt over til Jesus, handler 

om at jeg overgir alt jeg er, alt jeg 

har og eier til Ham. Fra nå av dreier 

livet mitt seg kun om å tjene Jesus. 

Hjemmet mitt er et redskap Gud har 

gitt meg for å vinne mennesker for 

Gud. 

Men hva opplever vi? Vi er blitt mer 

innesluttet enn noen gang før? Alt må 

være på stell for å slippe noe som helst 

inn? Mange kristne ungdommer får 

ikke lov til å ta venner med seg hjem. 

Vi teller alle gangene barna har venner 

med seg, og passer på at vårt barn er 

like mye hos naboen? 

Jeg har en kamerat som fortalte et 

vitnesbyrd om en god venninne. Helt 

fra hun var liten bodde hun nærmest 

i hjemmet til denne kameraten. 

Rundt middagsbordet, sammen med 

mennesker fylt av Guds kjærlighet 

oppdaget hun noe som manglet i eget 

hjem. Foreldrene, som var ateister, 

nektet henne å gå på møter. Men 

gjennom dette hjemmet kunne ingen 

hindre henne å bli en kristen. 

Noen av mine beste minner som 

nyfrelst på Saron på Karmøy, var alle 

de gjestfrie hjemmene. Alle de som 

åpnet dørene for ungdommene. Hver 

helg var vi hjemme hos folk – og ofte 

fikk vi noe godt å bite i. Det bandt oss 

sammen og betydde enormt mye! 

Jeg tror vi i menighetsarbeidet må 

bli flinkere til å involvere hjemmene 

våre. Ikke minst har jeg tro på små 

fellesskap i forhold til det å vokse i 

troen. Undervisningen vil her bli mer 

preget av dialog, og dermed kan folk 

på egenhånd finne veien. Ikke minst 

er mindre grupper positive i forhold 

til det å utvikle nådegaver og øve opp 

frimodigheten. 

Vi burde også se mulighetene til 

å starte opp utadrettet barne- og 

ungdomsarbeid fra hjemmene. 

Som liten gutt gikk jeg på en liten 

søndagsskole hjemme hos bygdas 

organist. Det var verdifulle drypp på 

veien mot tro. 

Du disponerer hjemmet ditt – som 

et redskap i Guds rike. Benytter du 

mulighetene hjemmet gir deg til å tjene 

Jesus? 

Historiske glimt 

Ellers har vi fått flere tips til bildet i 

forrige nummer. Her er en: 

I Det gode budskap, nr 8, var der et 

bilde dere hadde funnet i et gammelt 

Barnerøsten. Bildet er tatt på Arken, 

Sira. Vil tro det er tatt i 84-85, noe 

rundt der. De to damene på gitar heter 

Torill Ersdal og Esther Djuphagen. De 

var ledere i junior, juniormusikken og 

søndagsskolen på Arken. Noen av de 

andre på bildet: Gudrun Sirnes, Widar 

Nøies med det dere har! 

Da Sokrates vandrede gjennom Athens gater, hvor en masse kostbare 

handelsvarer utbødes til salg, pleide han ofte å si: ”Hvor rik jeg er, som ikke 

behøver alt det der.” 

Når Guds barn ser disse forfengelige prydelser, må de komme i hu apostelens 

ord: ”Nøies med det dere har; da han har selv sagt: Jeg vil ingenlunde slippe deg 

og ingenlunde forlate deg.” 

Vor prydelse må ikke være i den utvortes kostbare kleder, men i hjertes skjulte 

menneske., i en saktmodig, stille åndens uforgjengelige vesen; da det er meget 

kostelig for Gud. Det som pryder ditt ytre, vil tekkes menneskene, men det som 

pryder ditt hjerte, vil tekkes Gud. 

52 år siden 1. oktober 1958 

Livsveien 

Er livsveien tåket – 

en blendet sti. 

Jesus vil gjøre den 

farbar og fri. 

Om du bare til Ham 

vil deg vende, 

blir verden lys og god 

til dens ende. 

105 år siden 15. august 1905 

La ikke livsmotet 

Tape sin kraft, 

men sug kun til deg 

av vintreets saft. 

Jesus er vintreet, 

vi dets grener, 

podet til treet – 

det oss forener. 

Her er det to jenter som har 

kledd seg ut. Bildet er fra 

Barnerøstens arkiv. Kjenner 

du historien bak bildet? 

Vi trenger Jesus 

for å kunne stå 

for alle motganger 

som komme må. 

Vi er svake og vevre 

- lik sivet 

som aller nådigst 

beholder livet. 

Øystein Ranlo 

37 år siden 1. oktober 1973 

Søndag 19. august 

var det forstanderinnsettelse i menigheten 

i Knoffsgt. 6, Drammen. Yngvar 

Pettersen som avsluttet sin tjeneste i 

Bergen før ferien, var klar til å ta fatt 

i Drammen. Menigheten i Knoffsgt. 

6 er av de største frie forsamlingene 

i landet, og Yngvar Pettersen vil få et 

interessant og mangfoldig arbeid i de 

mange virkegrenene... Men hva man 

ikke kan sette ned på papir var innholdet 

av Herrens nærvær og fornyelsens ånd 

var virksom. Vennene vil ikke glemme 

denne dagen. Ledende brødre fra 

nabomenighetene i distriktet ga også 

uttrykk for sin glede å over å få broder 

Yngvar på plass i Drammen. 

6 7 nr. 9 • oktober 2010 

Bildet 

Sirnes, Liv Randi Johnsen, Jorunn 

Bakke, Frode Djuphagen, Tom Helge 

Djuphagen, Ann Karin Ersdal og Gro 

Anette Sirnes. 

Koselig å se bildet fra denne perioden. 

Mine foreldre ble frelst da jeg var tre år, 

og vi begynte på Arken etter det(1984). 

Ser tilbake på barndommen min på 

Arken med glede! 

Med vennelig hilsen 

Martha Lovise Fuglestveit.

Herrens glade gutt – 

og trubadur 

FULL TANK: Dag Arne ønsker gjennom 

sangen og Guds ord å spre glede. 

Dag Arne Saltnes 

reiser land og 

strand rundt som 

“gitaremissær”. Hvor 

det viktigste er å 

formidle troen på 

Jesus Kristus. 

Portrettet / Dag Arne Saltnes 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

Foto: Privat / Leif Frode Svendsen 

CHET ATKINS: Et glimt av gitaren 

som Dag Arne bruker mest på sine 

reiser. 

PORTRETTET: Dag Arne 

Saltnes liker å kalle seg 

”gitaremissær” – forkynner 

med sang og musikk. 

- Drivkraften min er gleden 

– og det jeg ønsker å spre 

rundt meg hvor jeg er. Jeg 

har mange hobbyer, liker å 

samle på ting, har gamle biler 

og gitarer. Men gjennom et 

langt liv har jeg også samlet 

opp mange gleder. Du kan 

gjerne si at jeg har fast plass 

på “oppmuntringsbenken”, på 

”kritikerbenken” er det andre 

som tar opp plassen, sier Dag 

Arne Saltnes. 

Han deltar ofte i hva som blir 

kalt “lavterskelmøter”. 

- I våre sammenhenger blir 

ofte slike møter og samlinger 

sett på som “annenrangs”. Her 

trenger du ikke “svart belte” 

i gode prekener, men kan enkelt vitne om Jesus. For meg er 

“høyterskel” noe negativt, noe fra den gamle pakt. Det handler 

om at folk ikke tør å nærme seg Gud, noe som er negativt. Derfor 

liker jeg å være i møter hvor ikke-kristne tør å komme inn, og 

elsker å formidle Jesus i slike settinger. Selvfølgelig er jeg klar 

over at undervisning for oss kristne er viktig og det er noe som 

hører med. Husk at Jesus var en ambassadør for slik forkynnelse. 

Han var ute blant folket – og pratet et språk som folk forstod, sier 

Dag Arne Saltnes frimodig. Han er ikke redd for å stå for egne 

meninger. 

Brenner etter å fortelle 

Hele livet har han vært opptatt av å ha et vitnesbyrd blant 

ufrelste. 

- Jeg brenner for ikke-kristne tilhørere, og er i mitt ess på 

firmafester, julebord, utearrangementer, sangmøter og på puben. 

Ikke misforstå, for jeg ser også viktigheten av å tilhøre en 

SAMMEN: Anne Gerd og Dag Arne reiser av 

og til sammen på evangelistturene. 

JUKEBOXEN: På kjøkkenet kan du for en 

krone høre EP med blant annet Arne og Egil. 

menighet – det er viktig for meg. Men jeg brenner etter å fortelle 

om troen min til ikke-kristne, noe som burde vært mer vanlig. 

Men jeg deltar også på vanlige møter for kristne, da dette også er 

en viktig del av min tjenseste. 

Dag Arne kommer opprinnelig fra Svelvik, hvor han vokste opp 

i et godt kristent hjem – med sterk tilknytning til Maran-Ata 

bevegelsen. 

- Aage var mitt første “gitarforbilde”. Mange spiller jo sanger av 

ham, men for meg er det spesielt, for det har preget så mange år 

av livet mitt. Du kan vel si at jeg er født og oppvokst med ham. 

Siviltjenesten fullførte han i Maran-Ata templet, Oslo, og ble her 

først hektet på motorsykler. 

- Det var en fantastisk menighet! Faktisk fikk jeg låne 5000 

kroner av menighetskassen til å kjøpe meg en motorsykkel. Og 

denne sykkelen forandret hele kristenlivet mitt og har preget meg 

fram til i dag. Fra å være oppvokst med et kristenliv som bestod 

av møter, fikk jeg plutselig anledning til å ta troen med meg ut av 

bedehusveggene. Siden jeg var liten gutt hadde jeg alltid drømt 

om å være kristen for dem på utsiden. 

Starten på Holy Riders 

GUTTA PÅ TUR: Dag Arne Saltnes og Owe Henrik Larsen deler interessen 

for Jesus og motorsykkel. 

8 9 nr. 9 • oktober 2010

En god kamerat var også sivilarbeider i tempelet, og 

sammen begynte de å leke med tanken på å starte en kristen 

motorsykkelklubb. 

- Vi hadde hørt om slike klubber i USA, og det var en klubb i 

Sverige. Vi gikk ut i det kristne ungdomsbladet Treff og dermed 

begynte snøballen å rulle. På denne måten ble Holy Riders i 

Norge en realitet. 

Ikke alle var like positive til initiativet fra de unge guttene. 

- Jeg husker spesielt en artikkel i et kristent blad – i 1981. De 

skrev ved oppstarten av Holy Riders at nå måtte Jesu gjenkomst 

være nærmere enn noen gang. Dette 

var et frafallstegn av dimensjoner. I 

dag gleder jeg meg over å tenke på 

hva denne klubben har fått bety for 

veldig mange. Ikke minst alle som har 

blitt frelst gjennom dette arbeidet. Her 

kan du komme som du er, uten faste 

mønster – og det betydde mye for 

kristne som ikke fant seg til rette på 

bedehuset. I Holy Riders respekteres 

mangfoldet, og veldig mange har 

funnet seg “sjøl” og blitt kristne. 

I sitt hjem på Vedavågen har Dag Arne 

bevart interessen for motorsykler, 

biler og ikke minst gitarer. I stua er to 

vegger og gulvet fulle av forskjellige 

gitarer. En av Aage Samuelsens flotte 

gitarer har hedersplassen i stua. 

MC- og bilparken består av følgende: 

- Volvo PV 1961 

modell (helt orginal) 

- Campingvogn 

SMV –12 (i 

matchende farge til 

PV-en) 

- Volvo Amazon 

1970 B20 (med 

den store nyheten: 

Nakkestøtter) 

- MGB 1965, 

engelsk 2-seters 

sportsbil 

- Mazda 1000 1974 

modell (kun kjørt 

31 000 – kona Anne 

Gerd trives best 

med denne) 

- Harley Davidson 

Heritage 1998 

(ombygd, ser ut 

som en Harley 

fra 50-tallet) 

med matchende 

tilhenger. 

- Triumph Tiger 

1973 

- BMW R60 

- BSA C-15 BSA 

- Tempo Corvette (perfekt stand) 

Dag Arne er utsendt som forkynner fra Klippen Vedavågen, og 

reiser nærmest hver helg ut på oppdrag over hele Norge. 

- Selv om jeg har det veldig travelt, er jeg en livsnyter. Vel 

hjemme vet jeg å kose meg med alle hobbyene mine. Det har 

også gitt meg mange venner i mange miljøer – som jeg gjerne 

forteller om troen min. 

Ny cd-utgivelse 

Nylig inviterte han alle vennene sine 

på cd-slepp i Haugesund, og flere 

dukket opp. 

- Jeg er stolt over å ha mange ikkekristne 

venner! Samtidig har jeg en 

klar forkynnelse, og ønsker at det folk 

skal sitte igjen med, er troen min. 

Med cd-en “Herrens glade gutt og 

trubadur”, har han valgt å gi ut noen 

av de sangene som han oftest henter 

fram når han er rundt og synger. 

- Det er flere sanger av Aage 

Samuelsen, men jeg liker ikke å være 

ensporet, og har sanger komponert 

og skrevet av andre. Du vet, jeg 

liker mangfoldet! Og det imponerer 

meg egentlig litt med DFEF, at de har plass til sånne som meg. 

Takhøyden er absolutt større enn jeg var klar over, sier Dag Arne 

smilende. 

Ikke alt har bare vært glede i Dag Arne sitt liv, derfor har han tatt 

sangen ”Ikke en spurv til jorden” med. 

- Selv om jeg er en gladgutt, er ikke hver eneste dag en festdag, 

selv om vi er kristne. Vonde ting skjer i livet vårt, og disse tar 

vi med oss videre i livet. De gjør oss sterkere og gjør at vi kan 

hjelpe andre som har det tøft. Derfor har jeg valgt denne sangen. 

Typisk for Dag Arne er spillestilen, som kalles “fingerpicking”. 

- Gitaristen Chet Atkins er mitt forbilde og lanserte sin egen 

spillestil over hele verden. Han blir regnet som verdens beste 

gitarist og alle har egentlig et forhold til ham, uansett hvilken 

musikk de spiller. Han utgav flere kristne innspillinger. Jeg har en 

spesiell gitar som er laget for denne type spilling, men har også 

med to-tre andre gitarer når jeg reiser rundt. 

Dag Arne er absolutt en fargeklatt i DFEF – og til rik velsignelse 

for mange. Det passer bra å kalle ham “gitaremissær”, eller 

“gitarevangelist”. For målet med alt han gjør er klart: Formidle 

troen på Jesus Kristus. 

(Cd-en kan bestilles via mail: 

dsaltnes@online.no 

eller telefon: 905 91 477) 

Fokus på Betel Ski 

I 102 år har kjelleren i 

Betel Ski kun vært brukt 

som ved- og kokskjeller, 

med jordgulv og 

lav takhøyde. For ni 

måneder siden ble det 

startet med utgraving 

av kjelleren, for å få 

en takhøyde som 

kunne tilfredsstille 

bruk av nye lokaliteter 

for menighetens 

virksomhet. 

Innvielse av nye lokaliteter 

Utgravingen ble gjord for hånd, og dette 

var et svært slitsomt arbeid. Det arbeid som 

deretter ble utført, med tanke på vegger, 

gulv og tak, tok både lang tid, og kostet 

mye penger. Men menighetstilhørige og 

fagarbeidere sto på, og minimerte utgiftene, 

og utførte et meget bra arbeid. 

På kvelden den 29. august ble det en 

stor innvielsesfest av nye kjellerlokaler. 

Da var predikantrom, to nye toaletter, 

dusjrom, kjøkkenkrok, menighetskontor 

og kjellerstue ferdig til å tas i bruk. 

Nedgangen til de nye 102 kvm er både fra 

lokalet, og fra utsiden av menighetshuset. 

I tillegg til dette har menigheten utvidet 

sin parkeringsplass, så det nå kan parkeres 

tre ganger så mange biler. Den ”gamle 

massen” på parkeringsplassen ble fjernet, 

og helt ny bunnmasse og singel ble lagt på. 

Menighetens forstander Frank Søgaard 

holdt kveldens tale for en fullsatt sal, og 

pekte på at menigheten nå stod bedre rustet 

enn noen gang tidligere, til å ta i mot ulike 

målgrupper i sin virksomhet. Kjellerens 

ulike rom ville dekke det menigheten ser 

som nødvendig for å få gått et skritt videre 

i sitt arbeide for sjelers frelse i Ski og 

omegn. 

Menighetens familie-, og juniormusikk 

sto for sanginnslag, og lille Nimra ledet 

an i barnekoret. Det var spesielt gripende 

å høre fire av juniorene be til Gud for 

virksomheten som skulle foregå i de nye 

lokalitetene. 

Etter møtet ble det servert snitter, kaker, 

kaffe og mineralvann i den nye kjellerstue. 

Folk likte seg, hadde godt fellesskap med 

hverandre, og gledet seg stort over de nye 

muligheter lokalitetene åpnet for. 

For 10 år siden var Betel Ski i ferd med 

å legge ned sin virksomhet. Det var 

bare noen få gamle mennesker igjen, og 

møtevirksomheten var mer tilfeldig enn 

målrettett. Menighetshuset var nedslitt, 

og dersom det skulle drives virksomhet i 

huset, måtte mye gjøres. Adolf Dammen 

var den gang nettopp flyttet tilbake til Ski 

fra Oslo, og han kalte Frank Søgaard til 

Betel for å få fram en ”snuoperasjon” for 

menigheten. Sammen la de opp nye planer, 

som omfattet både en kraftig restaurering 

av menighetshuset, og målrettet 

møtevirksomhet for yngre og eldre. 

Dessverre døde Dammen samme året. 

Frank stod da alene tilbake med de planer 

som var lagt for videre virksomhet. De få 

vennene som var igjen i Betel ga Frank 

helt frie tøyler til å realisere de tiltak og 

planer som det var lagt opp til, og samtlige 

støttet opp om saken så godt de kunne. 

Snuoperasjonen var et faktum. 

Noe av det første som ble gjort, var å få 

Magnus Bjerkeng med i virksomheten, da 

han både var en ”nevedyktig” forkynner, 

og klar for nye utfordringer. Ofte har Frank 

sagt, at uten Magnus hadde det ikke vært 

mulig å fortsette, med hensyn til både 

restaureringen og møtevirksomheten. 

De siste årene har Betel Ski virkelig fått ” 

et helt nytt liv”. Menighetshuset er kraftig 

restauret, ”fra tak til bunn”, innvendig som 

utvendig. Gud har velsignet menigheten 

rikt med nye tilhørige, både voksne, barn 

og juniorer. 

I dag ledes menigheten Betel av Frank 

Søgaard som forstander og ledende eldste. 

Magnus Bjerkeng og Odd Sagbakken 

er eldstebrødre. Menigheten har møter 

tirsdag og søndag, og juniorene samles 

hver fredag. Ofte utvider menigheten sine 

ukemøter med både ett og to møter, og 

Betels utadrettede virksomhet er veldig 

aktiv. Gateevangelisering og utdeling av 

traktater, skjer ofte, både av juniorene og 

noen av de menighetstilhørige. 

Betel er i ferd med å opprette en god 

kontakt med DFEFs virksomhet i M40 i 

Oslo, da Frank Søgaard også er forstander 

her. På begge steder er det gode og sterke 

krefter til hjelp, og vi i Betel ser med glede 

og takknemlighet til Gud på de utfordringer 

og arbeidsoppgaver framtiden gir oss. 

10 11 nr. 9 • oktober 2010 

Ref.

ÅPENT I NORGE: Hans Martin Skagestad 

mener mange stenger seg inne på 

bedehusene, uten å se at folk i Norge er vid 

åpne for evangeliet. 

Barne- og ungdomsarbeiderkonferansen 

(BUAK) 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

Ungdomspastor 

Hans Martin 

Skagestad fra Betania 

Kristiansand talte i 

åpningsmøtet i DFEFs 

Barne- og ungdomsarbeiderkonferanse. 

HMM: Så kom disse to damene inn i møtet 

– og lagde stor ståhei før de forlot salen. 

Utkledd for anledningen: Elin Myra og . 

FULL SAL: Her ser vi et utsnitt av den fullsatte salen! 

Det er ikke stengt, 

men åpent 

å forkynne Jesus i Norge 

SOLSTRAND: Det var rekordmange som 

deltok under årets konferanse 24. – 26. 

september. Til og med to deltakere fra 

Filadelfia Hammerfest hadde tatt turen 

sørover! 

I åpningsmøtet deltok Arvid Pettersen med 

lovsang – mens Hans Martin Skagestad 

talte Guds ord. Han begynte med å gi sitt 

vitnesbyrd til forsamlingen, og fortalte 

ærlig om oppveksten som pastorsønn. 

”Pappa fikk kall til Finnmark når jeg var 

7 år gammel, og vi flyttet fra Kristiansand 

LOVSANG: Som i fjor, deltok Arvid Pettersen, dette året med nytt team. 

til Båtsfjord. Siden flyttet vi videre til 

Kirkenes. Jeg er glad i Finnmark, men 

det er ikke mange kristne. Selv om jeg 

trodde på Gud, valgte jeg tidlig i tenårene 

å ikke leve som en kristen. Allerede som 

11-12 åring drakk jeg alkohol. Det er sagt 

om pastorsønner: Enten blir de englebarn 

eller pøbler. Jeg ble en pøbel. Men 16 år 

gammel flyttet vi tilbake til Kristiansand, 

til ”bibelbeltet” og jeg tenkte seriøst på å 

leve som en kristen igjen. Men opplevde 

det ”drittkjedelig” og må innrømme jeg så 

på kristne som ”hjernevaskede tullinger”. 

Raskt fant jeg meg noen likesinnede, som 

var glad i festing og moro. Men for fire 

år siden fikk jeg tilbud om å reise på en 

misjonstur til Latvia, og så med en gang 

muligheten til å smugle hjem billig røyk 

og sprit. Fortsatt var jeg skeptisk, men i et 

møte fikk jeg et skikkelig møte med Gud. 

“Hvis det er sant det de holder på med, 

vil jeg ha det. Jesus – hvis du er virkelig, 

og det som står i Bibelen er sant – vil jeg 

ha det livet.” Og møtt ble jeg, som jeg 

aldri har opplevd siden. I flere timer gråt 

jeg – og ble totalt forvandlet. Nå som jeg 

tok imot Jesus, ville jeg ha et radikalt og 

spennende liv. Ønsket ikke et kjedelig liv, 

men ville oppleve tegn og under, drive ut 

demoner og oppleve Guds nærhet.” 

Hvordan går det? 

I forhold til dette møtet søkte jeg Gud og 

i Hans nærhet fikk jeg en del tanker om 

DFEF, og kristen-Norge generelt. Hvordan 

går det? Hvordan er det i menighetene? 

Ungdomsmiljøene? Jeg må innrømme 

at jeg ble mismodig, for i de fleste 

menigheter i landet vårt går det dårlig. 

Det er mindre møter og mindre folk på 

møtene. Selvsagt er det positive unntak, 

men skal vi være ærlige, noe jeg liker å 

være, må vi innrømme at det ikke går så 

kjempe bra. Du kan lett bli mismodig, ja 

det blir nesten som du vil ”legge deg ned 

og dø”. 

Midt oppi dette kom noen vers fra 

Haggai 1, 6-11 til meg. Profeten forkynte 

til en gruppe jøder som var kommet 

tilbake til Judea. De var mer opptatt av 

å bygge på egne hus, enn tempelet. Nå 

ønsker jeg ikke å ”kutte hoder” her i 

kveld, men heller gi dere en oppmuntring. 

I forhold til skriftordet, når det gjelder 

min menighet – andre, tror jeg det passer 

veldig godt. Vi sår mye! Men høster 

lite! Vi venter mye! Det blir lite! Mens 

menigheten ligger “i grus”, bruker vi tiden 

på vårt eget. 

Kanskje du tilhører en kjempebra 

forsamling? Men det er ikke bare snakk 

om din menighet, men om Guds menighet 

i Norge. Det er mange rundt oss som har 

det kjempetøft. Jeg tror vi må se vårt 

ansvar i forhold til de som sliter – og ikke 

bli for opptatt med vårt eget hus. 

Et vers vi siterer ofte er: ”Søk da først 

Guds rike, og du skal få alt det andre 

i tillegg.” Vi hopper ofte over det å 

søke Guds rike, og tar heller for oss av 

tilleggstingene. Gud og Jesus – kommer 

ikke først i manges liv. 

Opp på fjellet 

Vi leste: ”Vi må opp i fjellet og hente 

tømmer” – for å bygge Guds menighet. 

Hvordan er det når du ber? Du har fokus 

på alt som plager deg? Dine ting? Jesus 

er vår beste venn, men det eneste vi 

gjør er å bringe ham alle problemene 

våre? Noen ganger må vi være stille 

med Jesus, la han fortelle. Hva vil du 

for min by? Mitt sted? For meg har det 

vært ufattelig viktig – å lytte til Hans 

stemme, kjenne hans tale. I Esaias 43,19 

kan vi lese om at Gud gjør noe nytt... 

Ut av det som ser umulig ut i våre øyne, 

kan Gud gjøre noe! Gud kan lage vei i 

ødemarken! Gud vil gjøre noe ut fra det 

umulige. Derfor må vi søke Guds plan, 

Guds tanke, Guds hjerte. 

Vi som ledere må tale tro til de vi leder. 

Hvis vi er mismodige, blir de som vi 

er ledere for mismodige. Tenåringer 

spesielt, er flinke til å lese deg. Sier du 

er stengt og vanskelig, blir det stengt og 

vanskelig. 

Jeg tror Gud kommer til å gjøre noe 

med Norge. Han er mektig til å forandre 

det som kan se mørkt og vanskelig ut. 

I mitt hjerte er jeg overbevist om at det 

vil komme vekkelse. Hvorfor? For det 

første er landet vårt kjempeåpent for 

evangeliet. Mange snakker om hvor stengt 

og vanskelig det er: Men har de vært ute 

på skolene, i gatene og fortalt om Jesus? 

Jeg opplever at ungdom er kjempeåpne 

for evangeliet – og ber med folk til frelse 

jevnlig. I Kirkenes fikk vi høre om hvor 

vanskelig det var; men folk ble frelst. Det 

samme i Moss, men her også fikk vi se 

unge mennesker ta imot Jesus. Gud er den 

samme som alltid; og vi må forstå at den 

samme kraften som reiste Jesus Kristus 

opp fra de døde, den kraften er i oss. Han 

som bor i oss, er større enn han som er i 

verden. De som er med oss er flere enn de 

som er i mot oss. 

Vi må lære oss å si: Vårt hjemsted er ikke 

stengt, ikke tungt – her er det åpent: Sier 

vi det, taler vi tro – og de du leder vil bli 

etterfølgere av den samme troen. 

12 13 nr. 9 • oktober 2010

Satser på ledertrening 

DFEFs Barne- og ungdomsarbeiderkonferansen 

(BUAK) 


De Frie Evangeliske 

Forsamlingers Barne- 

og ungdomsråd (BUR) 

driver et godt arbeid 

og ønsker i 2011 å satse 

ekstra på ledertrening. 

SOLSTRAND: Leder for DFEFs Barne- og 

ungdomsråd (BUR), Inger Mæland kunne 

ønske velkommen cirka 80 deltakere til 

årsmøtet. Dette er flyttet fra Sommerstevnet 

til BUAK. Åse Marit Hegland ble valgt 

som ordstyrer, mens Ida Margrethe 

Scheen (Oasen Solvoll) og Aurora 

Høiland (Betania Vigeland) ble valgt som 

ordstyrere. 

Som første sak, leste nevnte Mæland 

årsrapporten. Denne avslørte lite nytt fra 

tidligere år: BUR driver et jevnt og godt 

arbeid som betyr mye for bevegelsen. 

Verdt å bite merke i: På Solstrand 

6. – 8. mars arrangerte BUR en Tentroweekend 

som betyr utrolig mye. Hele 107 

deltakere og ledere fra hele landet deltok i 

2009. 

Mange husker sikkert at FABU 

(Frelsesarmeens barn og unge) i første 

omgang mistet statsstøtten. I den 

forbindelse ble det en del støy, og mange 

lurte på om BUR kunne fortsette å motta 

støtte. Rapporten peker på at dette nå er 

ordnet opp i: Våren 2009 ble det også klart 

at FABU ikke mistet statsstøtten. Dette 

førte til en endring av forskriften angående 

statstøtte som sier at organisasjonene har 

rett til å forskjellsbehandle så lenge det 

ikke er “uforholdsmessig inngripende”. 

Organisasjonene kan selv definere hva 

som er “forholdsmessig”. Dermed var en 

“brann” slukket, og BUR har trygghet i 

forhold til støtte framover. 

I 2009 mottok BUR 718 453 

kroner i driftstilskudd fra Barne- og 

likestillingsdepartementet, en økning på 

40 000 kroner fra foregående år. Foruten 

dette ble BUR tilkjent 474 273 kroner 

i frifondmidler. Dette er penger som i 

stor grad blir pløyd tilbake i barne- og 

ungdomsarbeidet i våre menigheter, 

konferanser og sommerstevne. 

Rapporten ble enstemmig vedtatt. 

Deretter presenterte Vidar Tjomsland 

regnskapet, som viste et overskudd på 

187 984 kroner. Egenkapitalen er nå på 

cirka en million kroner. 

I samtale i etterkant spurte Hans Martin 

Skagestand (Betania Kristiansand) om 

det var regler i forhold til hvor mye 

av statsstøtten som måtte brukes, 

for ikke å miste denne året etter. 

Administrasjonssekretær Vidar 

Tjomsland kunne fortelle at 75 

prosent av støtten måtte brukes. Hvis 

ikke kunne dette få konsekvenser for 

framtidig støtte. På grunn av nystartede 

prosjekter i BUR regnet han med at 

en til neste år ikke ville komme under 

denne grensen. 

Under valget fikk styret følgende 

sammensetning: Inger Mæland (Oasen 

Solvoll – ikke på valg), Stian Lauvås 

(Betania Kristiansand – ikke på valg), 

Bjørn Rino Jacobsen (Sion Mosterhamn 

– gjenvalgt), Svein Kåre Dahl (Betania 

Vigeland – gjenvalgt), Lars Barkve 

(Betania Spangereid – ny vara), Heidi 

Martinsen (Betania Arendal – ny) 

og Gerd Evelyn Mydland (Betania 

Vigeland – ny vara). 

May Synnøve Rygh (Klippen 

Vedavågen), Snefrid Vikanes (Fredheim 

Stord) og Benedikte Ekeberg (Betel 

Svennevik) gikk ut av styret, og ble 

takket for sin innsats. 

I valgkomiteen for neste år ble Grete 

Christ Huru (Evangeliehuset Stavanger) 

og Johnny Johnsen (Betania Kopervik) 

valgt inn. 

Arbeidsprogram for 2011 

Viktige arbeidsoppgaver for BUR blir å 

opprettholde kontakten med Barne- og 

likestillingsdepartementet med tanke 

på fortsatt tilskudd til driften. I forhold 

til ledertrening vil det samarbeides 

med Kraftskolen SBI – mens Leif 

Frode Svendsen er ansatt for å lage en 

lederskole for 12 –19 åringer. 

Nytt er det at administrasjonssekretæren 

vil reise mer rundt for å informere om 

BURs arbeid – og det vil settes fokus 

på å drive misjon i lokalmiljøet. 

Faste oppgaver som å gjennomføre 

BUAK, andre seminarer og samlinger. 

De vil også opprettholde kontakten 

med FBU (Frikirkenes barne- og 

ungdomsunion. 

Barnearbeiderkonferansen blir arrangert 

på Solstrand 23. til 25. september 2011. 

Vil fokusere på 

disippelskap i 5 år 

BUR har utarbeidet en ny strategi for 2011 – 2015 som 

fokuserer på disippelskap. 

SOLSTRAND: ”Det er viktig å trene ledere til å være disippelgjørere ovenfor barn og 

unge som de er ledere for. Det også viktig at lederne selv blir disippelgjort, og da spesielt 

unge ledere som er i tenårene. Vi ønsker å fokusere på utvikle og trene unge ledere. BUR 

vil fokusere på misjon og det å vinne nye for Jesus.” Dette er et utdrag fra strategien til 

BUR. 

De har klart å lage en enkel og konkret strategi som skulle være et godt arbeidsredskap 

for rådet de neste årene. Fire bokstaver – TRIM. 

T – Trening 

Stikkord her er: Trene unge ledere, utvikle lederkurs for tenåringer, motivere eldre ledere 

til å være med som forbilder og rollemodeller, regionale kurs/seminarer, samarbeid med 

Kraftskolen SBI og leirlederkurs. 

R – Ressurser 

Stikkord: Skaffe til veie materiell og ressurspersoner, lederkurs for tenåringer, utvikle 

BURs internettsider, sette fokus på Tentro og informere om ressurser/støtteordninger. 

I – Inspirasjon 

Stikkord: Arrangere BUAK og Tentroweekend, være en støtte for Barnas Sommerstevne 

og SOMMU og arrangere regionale kurs og seminarer. 

M – Misjon 

Stikkord: Vinne barn og unge for Kristus og menigheten, gjelder ytre og indre misjon, 

starte nye grupper og medlemskampanje, leirarbeid/lokale leirer, nå ut til lokalmiljøet, 

små grupper i hjemmene, øke misjonsengasjementet, gjøre kjent DFEFs misjon. 

I bunnen av alt dette ligger det ett motto: ”Vinne og disippelgjøre barn og ungdom for 

Kristus og menigheten.” 

Glimt fra BUAK 

YES! Her ser vi ungdommer 

fra Åseral, Spangreid, 

Drammen og Moss og... Alle 

har kost seg med god mat og 

dessert på lørdagskvelden... 

14 15 nr. 9 • oktober 2010

En disippel som gjør disipler 

Reidar Gamst satte på 

grundig vis fokus på 

disippelskap under 

BUAK. 

Glimt fra BUAK 

Barne- og ungdomsarbeiderkonferansen 


SOLSTRAND: Hvis du ikke er disippel 

selv, kan du ikke gjøre andre til disipler. 

Gang etter gang utfordret Reidar Gamst 

tilhørerne med matnyttig og utfordrende 

undervisning om disippelskap. 

FRISKING: Ruben 

Gazki, misjonærbarn 

og illusjonist, var 

et utrolig friskt 

pust, som gjennom 

et foredrag og 

”trylleshow” gjorde 

stor suksess. Her 

lurer han Anne 

Lise Lura med stor 

suksess! 

SENTRALT 

BUDSKAP: Visste 

du at undersøkelser 

viser at DFEF mister 

halvparten av barna 

fra søndagsskole 

og over i junior. Fra 

junior til ungdom 

mister vi en ny 

halvpart. Det gjør 

at vi mister 75 

prosent av barna 

fra søndagsskolen 

og fram til 

ungdomsalder. 

Daniel Dos Santos 

står bak opplegget 

tweenies, som tar 

juniorgruppen 

(11-14 år) på alvor. 

”Vi kan inspirere folk, men livet ditt skal 

forandre andres liv, ikke bare tjenesten din. 

Vi serverer alt fra plattformen, men etterpå 

gjør vi som vi vil?” 

Disippelskap er en pågående prosess i en 

troendes liv, og Gamst brukte god tid på å 

gå inn hva som kjennetegner en disippel. 

HYGGELIG GJENSYN: Hege Falk 

Bentzen har sin bakgrunn fra DFEF, 

og underviste barnearbeiderne! 

GLADE ANSIKTER: Her ser vi et 

glimt av deltakere under Heges 

seminar. De ser ut som de er godt 

fornøyd med undervisningen! 

KOSELIG: Her ser vi Hilde Aasebø (til 

venstre) som har vært i en gruppe som 

har forberedt konferansen, sammen 

med Åse Marit Hegland (tidligere leder 

for BUR) og Nina Lid. 

16 17 nr. 9 • oktober 2010

Aktuelt 

Synspunkt: 

Vidar Jenssen 

Vi har en rik mulighet 

til å sette Jesus i fokus 

hos mennesker. Når 

åndelighet er på 

dagsorden, så må 

vi som menigheter 

åpne opp og ta i bruk 

utradisjonelle arenaer. 

En åndelig mulighet! 

Det norske folks åndelighet har ikke vært større 

enn den er i dag, i alle fall ikke i moderne tid. 

Åndelige fenomener er blitt underholdning 

og alle kanaler har i en eller annen form 

programmer som favner det uforklarlige. 

Aviser og blader følger opp med historier om 

mennesker med varme hender og evne til å 

helbrede. 

Du skal ikke gå mange årene tilbake før kristne, 

som hevdet at de kunne helbrede folk gjennom 

håndspåleggelse med bønn til Jesus ble anklaget 

for kvakksalveri. 

Det står i skarp kontrast til dagens fokus på 

åndelige rollemodeller i media. 

Når Toralf Gjerstad (84), også kjent som 

Snåsamannen, entrer offentligheten framstilles 

han nærmest som en åndelig leder for nasjonen. 

Hans varme hender skal visst nok ha hjulpet 

54000 mennesker, og når Snåsamannen taler, så 

lytter Norge. 

I den siste tiden har Toralf Gjerstad blitt stadig 

tydeligere på sin kristne tro. ”Den gode kraften” 

som han kaller den kommer fra Gud, og i Vårt 

Land sier Gjerstad ” Det jeg vet er at ingen 

mennesker har denne kraften i seg selv. Den er 

fra Gud”. 

Landets prinsesse, Martha Louise, har også 

vekt medienes interesse, med sine selvpåståtte 

evner for å snakke med døde, finne skytsengler 

og fokus på englekraft. I beste sendetid får 

prinsessen belære media om sine kunnskaper 

og sine opplevelser, før hun retorisk spør om 

journalistenes kunnskap på området. Spørsmålet 

besvares med stillhet og nøling. 

Som kristne kan vi se på dette som en trussel. Vi 

kan snakke i mot det og vi kan riste på hodet med 

skepsis. Eller vi kan se det som en mulighet. 

På Åkrehamn har vi mennesker som kaller seg 

for hekser og spådamer som både gir livsråd, 

spår og helbreder. De har avtalebøkene fulle. 

Det går lenge mellom hver gang noen kommer 

til meg som pastor og ber om forbønn. Selv ikke 

når vi i menighetene rundt omkring inviterer til 

forbønn kommer ikke folk av seg selv. 

Jeg har lurt på hvorfor det er slik. Min eneste 

forklaring er mangel på lengsel etter opplevelser 

med Jesus. For jeg tror at menneskenes fokus 

på det åndelige i vårt samfunn for øvrig er et 

tegn på åndelig lengsel. Vi kristne derimot som 

har gått på møter i åresvis, hørt flotte og sterke 

prekener, deltatt i herlig sang, og hatt sterke 

opplevelser ser ut til å ha blitt mettet. Men om vi 

igjen blir sulten på det Gud har for oss står det i 

Lukas 1:53 at “Han mettet de sultne med gode 

gaver. 

Det paradoksale er at Gud lengter etter oss. I 

andre Krønikebok 16:9 står det at “Herrens 

øyne farer over hele jorden, så han med sin 

makt kan hjelpe dem som helhjertet holder 

seg til ham”. Han lengter altså å se at vi griper 

løftene og Hans ord og lever 100 % for dem. 

Jeg velger å se offensivt på denne åndelige 

lengselen som er i samfunnet i dag. Jeg fylles 

med forventning for jeg tror at menigheten har 

noe å tilby som langt overgår mystikk, følelser, 

energier eller varme hender. 

Det vi har å tilby er Jesus, og han holder lenge. 

Ja, faktisk i en hel evighet. Akkurat som Peter og 

Johannes på tempeltrappen kan vi gi noe langt 

mer og viktigere enn sølv og gull, eller energi 

og opplevelse. Vi kan gi mennesker av nåde, 

tilgivelse for synder, legedom og opprettelse. 

Slik at mennesker som kjenner seg nedfor, utslått 

eller fortapt, får nye krefter og reiser seg! 

Vi har en rik mulighet til å sette Jesus i fokus 

hos mennesker. Når åndelighet er på dagsorden, 

så må vi som menigheter åpne opp og ta i bruk 

utradisjonelle arenaer. IMI-kirken i Stavanger 

satte opp forbønnsstasjon på byens torg. Dit 

kommer mennesker hver uke og ber om alt fra 

tilgivelse for synder, råd i uvisse og legedom i 

sykdom. Som menigheter har vi dessuten mye 

mer enn ”varme” hender. Vi kan tilby fellesskap, 

tilhørighet og vennskap. 

I kraften av Den Hellige Ånd kan vi gjøre Jesus 

stor i menneskers liv. Han vil frelse og helbrede. 

Han trenger imidlertid bare noen enkle, vanlige 

mennesker som våger å tro Han på Ordet, legge 

hendene på mennesker å be. 

Min bønn er at det skal stå fram noen tydelige 

kristne mennesker som i kraft av den nåde 

Jesus gir dem, står fram som åndelige ledere for 

bygda, byen eller nasjonen. 

Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad 

Vidar Aronsen 

Negativ 

slankekur 

Det er jammen meg ikke enkelt 

å være overvektig i våre dager. 

Overalt er det røster og bilder som 

krever kiloene av oss. I min familie 

har mennene alltid vært store, 

og jeg er derfor arvelig belastet. 

Derfor har jeg gjennomført noen 

kurer, med varierende suksess. 

I Guds menighet er det absolutt 

ikke behov for noen slankekur. 

De fleste menighetene i blant oss 

har kuttet ut antall møter – og på 

den måten redusert forkynnelsen 

av Guds ord. Akkurat det er en 

slankekur som på sikt fører galt 

avsted. 

Jeg så nettopp en undersøkelse 

som viste at folk i Norge 

aldri før har brukt så mye av 

husholdningspengene til 

godteri og chips – god, men 

usunn mat. Ser vi det samme i 

Guds menighet. Arrangerer du 

en konsert kan du samle hele 

menigheten, mens en bibeltime 

samler en brøkdel. Folk vil heller 

kose seg med litt chips og brus, 

enn å spise sunn og næringsrik 

mat? 

Ikke misforstå – det er velsignet å 

høre på en nydelig sangstemme 

som opphøyer Jesu navn. Men 

mer enn noen gang, i en fattig og 

usunn tid, trenger Guds folk igjen 

å vende tilbake til Guds ord. 

En negativ utvikling må snus, 

hvor det stadig blir færre 

møtepunkter med forkynnelse i 

våre forsamlinger. Utfordringen 

må være å snu trenden og ikke 

undervurdere forkynnelsen av 

Guds ord. 

red 

Visdomsord 

av Bjarne Staalstrøm 

Bibelen har virkelig en universell 

befaling om å elske. Vi leser den 

slik: ”Du skal elske din neste som 

deg selv.” Svært mange mennesker i 

vår tid ville oppfattet denne sosiale 

holdningen nettopp som en uhyrlighet. 

Andre vil si det er bra, men umulig. 

Skal man komme seg frem i livet, 

må noen skubbes til side og man må 

være først fremme ved godene. Det 

gjelder å komme seg fremst i køen. 

Viljen til makt og lyst, vil bifalle disse 

innvendingene. 

Jeg kan også forstå dem. Vi har normalt 

innebygget en ambisjon om å lykkes 

med våre planer og våre bestrebelser. 

For det meste har vi nok med oss selv. 

Kommersielt handler det om trygghet, 

status, selvrealisering og mye annet. 

Dessuten er kjærlighet en følelsessak, 

ikke en viljessak? Man kan umulig 

elske folk man ikke liker? Det er 

antagelig den største misforståelsen. Vi 

er oppdradd til å se våre medmennesker 

som konkurrenter. Dessuten er det et 

spørsmål om vi har noe felles. Det 

finns en hel del mennesker som ikke 

vedkommer meg. ”Er jeg min brors 

vokter?” Dette er holdninger som har 

truet det menneskelige fellesskap fra 

skapelsens første kjente historie. 

Kjærlighet 

- en viljesak 

«Det er nemlig noe vrøvl når noen hevder at kjærligheten 

ikke kan leve når det forpliktet.» «Man kan ikke befale 

meg å elske”, sier noen. Dette er jo en psykologisk 

uhyrlighet. Kjærligheten er for en vesentlig del en 

viljesak» (Alex Johnson). 

Kjærlighet som ontologisk og 

antropologisk fenomen, handler først 

og fremst om menneskesyn. Hvem 

er min neste? Er det begrenset til 

kjernefamilien, storfamilien, kamerater, 

nære venner osv.? 

Jesus fra Nasaret gjorde et 

frontalangrep på disse holdningene 

da han fortalte lignelsen om den 

barmhjertige samaritan. Det var en 

reisende som falt blant røvere. De slo 

ham, tok fra ham alt han eide, og lot 

ham bli liggende ved veien. Et par 

geislige (religiøse ledere) kom forbi 

og så ham, men de skyndte seg videre. 

Angivelig fordi han var en fremmed. 

En samaritan kommer reisende med sitt 

esel og sine handelsvarer. Han hadde 

også en jobb å gjøre, men han stanser, 

tar av seg av den forslåtte mannen og 

frakter han med til et sted han kunne 

få pleie. Men ikke nok med det, han 

betalte herberget for videre utgifter med 

mannen. Han så ham muligens aldri 

mer... Historien er en verdens-klassiker. 

Det beste eksempel på samfunnsetikk. 

Historien er også estetisk – den er 

vakker! Ingen kommentarer! Vi kan 

bare bøye oss for den store Mester. 

Les Lukas 10, 25-37 og Rom 13, 8-10. 

18 19 nr. 9 • oktober 2010

1. Nu er jeg glad og lyklig, Kan ånde riktig fritt, 

Og bor nu hos min Fader, Min trældomstid er slutt, 

Da han meg lært at kjende Sit evige forbund, 

I ordet den klipfaste grunn. 

2. Så dumt å gå og tenke På bedring bønn og tro, 

Thi det ei hjertet skjænker Husvalelse og ro. 

Men tenke blott på Jesus, Hvor ømt han elsker deg, 

Av kjærlighet ofrede seg. 

3. Så har min Jesus elsket, Og så han elsker enn, 

Og som han hittil frelset, Så gjør han om igjen. 

Hans blod meg stadig renser Fra hver en syndeplett 

Og gjør meg fullkommen med et. 

4. Nu Jesus hos meg bliver Med nåde rik og fri. 

Hans nåde meg omgir, Jeg lever helt deri. 

Jeg slipper nu å sørge, Gud sørger nu for alt, 

Til ham jeg min sag anbefalt. 

5. Nu Satan frit må rase, Og verden hjelper til, 

Jeg skal for ham ei gyse, Det går som Herren vil, 

Guds ord beholder seier Og alle seire med, 

Som står udi Frelserens led. 

6. Så glad jeg hjemad iler Til Lammets bryllupsfest, 

I Ham så stille hviler, Han styrer allting best. 

Så under pilgrimsfærden Jeg kan på barnevis 

Blot synge min Frelsermanns pris. 

Herlige 

Schibboleth 

Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths 

teologiske innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde 

oss til en bevegelse i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under 

vekkelsen i 1907. Man kan kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre 

fedres tanker? Har det noen betydning å vite hva friheten i Kristus betød for 

de som viste oss veien? Du får dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til 

noen av de mest kjente innen DFEF i de første årene. 

Schibboleths teologiske innhold 

Tekst: Asbjørn Froholt 

Nu satan fritt må rase og Werme hjelpe til... 

Her er en annen sang og teksten er fra den første tiden. Nils 

Frykmann skrev sangen i 1881. Det fortelles at han satt i en gyngestol 

på verandaen og skrev sangen etter å ha blitt avsatt som lærer på 

grunn av sin tro. Videre fortelles det at vers 5 egentlig lød slik: ”Nu 

Satan fritt må rase og Werme hjelpe til.” (Werme var presten som 

sansynelig hadde forårsaket at han ble avskediget) 

Sangen er fra tiden før denne frigjøingen kom til Norge og ble en 

sterk inspirasjon i frikirke-Norge – så også for Nordquelle og sangen 

var med helt fra første utgave av Schibboleth. 

Ad 1: Sangeren bor i Gud. Er barn av Gud. Før levde man under 

djevelens trelldom og moselovens krav, men nå var frihetens dag 

kommet. 

Ad 2: I denne stillingen blir det meningsløst å tenke på å bedre seg – 

forbedre seg. Vær bevisst at du er barn så går livet av seg selv. Det 

samme gjelder også bønn. Far vet hva vi trenger til før vi vet det selv 

og har lovet å forsørge oss med alt vi trenger for å fullføre vår ferd i 

verden. Vi hører også at det blir meningsløst å snakke om tro når vi 

lever for Guds åsyn. Tenk på Jesus, at han elsker deg, og gav sitt liv 

for å føre deg inn til Gud. 

Ad 3: Jesu blod renser ikke bare første gang vi kommer til Gud, men 

er en kilde som følger oss gjennom hele livet. Dermed er vi alltid 

rene i Jesu blod. 

Ad 4: Vi slipper å gjøre noe for frelsen, for freden og for gleden i 

Gud. Alt har Gud gjort for oss og gir det til oss som sine barn. 

Ad 5: Satan raser mot denne stillingen og verden omkring oss og vår 

egen natur raser mot dette, men Guds Ord holder og når vi står fast på 

ordet skal vi seire. 

Ad 6: Livet som troende er ikke et liv hvor vi skal prestere tro eller 

noe for Gud, men en vandring mot Lammets bryllupsnattverd og 

under veis skal vi synge Lammets pris. 

Ta deg tid til å lese de gamle sangene. De har evige sannheter med 

seg. 

NB! 1. verset med noter er scannet fra den nye Schibboleth, nr. 7. 

Der er sangen revidert i forhold til den versjonen som er sitert her. 

Det er 

Guds 

vilje å 

helbrede 

deg 

I vår tid finnes det mange 

negative røster som vil få 

øynene dine bort fra Guds 

ord og løfter. Med negative 

erfaringer og egne teorier 

reduserer de Jesus fullbrakte 

verk. Vi trenger igjen å løfte opp 

Guds ord og løfter. 

HELBREDELSE: Nå er det slik at jeg som kristen ikke tolererer 

synd i mitt liv. Tenk så dyrebart; Jesus bar mine synder. Han 

sonet min synd på korset, og har gitt meg seier over synd. 

På samme måte som Jesus bar mine synder, bar han mine 

sykdommer. 

”Slik er det oppfylt som var talt ved profeten Esaias: ”Han selv 

tok våre skrøpeligheter og bar våre sykdommer.” Matteus 8, 17 

”... ved Hans sår er vi legt” 1. Peter 2, 24. 

Hvis Jesus bar våre synder og sykdommer, trenger ikke vi å bære 

dem. Jesus sier: ”Kom til meg du som strever, og bærer tunge 

byrder, og jeg vil gi deg hvile...” Jesus tok på seg våre synder og 

sykdommer – vi er kjøpt fri fra synd og sykdom. 

I det siste har jeg møtt flere som tror at det kanskje ikke er Guds 

vilje å helbrede dem. De vet at de er kjøpt fri fra synden, men må 

fortsatt lide under sykdom. Selvsagt helbreder han andre, men 

de var ekstra heldige? Mange er usikre på hva som er Guds vilje, 

er tålmodige og forsetter med å ”bære korset” i form av fysisk 

lidelse. 

Tenk om jeg som forkynner skulle holde fram at det kanskje er 

Guds vilje å frelse deg. Synden i ditt liv er til for å tukte deg, gi 

deg tålmodighet – ære Gud? 

Jeg vil ikke være blant de som forkynner at miraklenes tid er 

forbi, for det krasjer totalt med Guds ord. Som forkynner har jeg 

et kall å holde fram Kristi ord! Skape håp! Det er altfor mange 

som har en negativ tilnærming til helbredelse med å komme med 

sine negative erfaringer og egne teorier. Vi må holde fram Guds 

ord og løfter – for det er Guds vilje. Fokuset må være på Jesu 

fullbrakte verk. 

Jesus bar dine sykdommer! Halleluja! Og det er Guds vilje å 

helbrede deg. For Guds ord er klart: ”Han ble såret for våre 

overtredelser, Han ble knust for våre misgjerninger. Straffen ble 

lagt på ham for at vi skulle gå fri – OG VED HANS SÅR HAR VI 

FÅTT LEGEDOM.” 

Helbredelse bygger bygger på Jesu fullbrakte verk og Hans 

herlige løfter. ”Han sendte sitt ord og helbredet dem og fridde 

dem fra deres undergang” Salme 107, 20. 

20 21 nr. 9 • oktober 2010

Lederskolen / Reidar Gamst 

Del 11 

Jesu troverdighet kom ikke 

bare fra ordene hans, men 

også fra livet hans. 

Han praktiserte det han 

underviste om. Han sa: Følg 

meg, ikke bare: Hør på meg. 

Kristus, den store kommunikatoren 

LEDERSKOLEN: Temaet ut fra equip denne gang er: Bli en bedre kommunikator 

ved å etterligne Mesteren. Hvordan du skal lykkes i lederskapet ditt, ekteskapet 

eller andre relasjoner avhenger i stor grad av din evne til å kommunisere. Lederskapet 

avhenger av din evne til å oppnå kontakt med mennesker, dele ditt hjerte med dem, og 

at de kan dele sitt hjerte med deg. En tidligere leder sa det slik: Hvis jeg kunne startet 

helt på nytt, ville jeg ha satt meg på skolebenken igjen og lært meg å kommunisere. 

Jesus, den beste kommunikatoren 

I Matteus 13 kan vi lære mye om hvordan Jesus formidlet sannheten, og hvordan vi 

kan lære å formidle sannheten i dag. 

Gjør budskapet enkelt ( Matt. 13, 3,10-13) 

Lærdom: Det er ikke bare det du sier, men hvordan du sier det. 

Jesus formidlet det meste av budskapet ved hjelp av historier og lignelser. 

Læreren tar ofte noe enkelt og gjør det komplisert. Kommunikatoren tar noe 

komplisert og gjør det enkelt. Her kan du lære mye av Jesus: 

Jesu formidling 

a. Sterk begynnelse 

b. Ett tema 

c. Enkelt språk 

d. Kjente bilder 

e. Tydelige formål 

f. Respons fra hjertet 

1. 

2. 

Kjenn de du kommuniserer med (Matt. 13, 1-2,9) 

Lærdom: Det er ikke bare hva du sier, men hvordan de hører det 

Jesus så folket og oppfattet behovene deres. Det er vanskelig å kommunisere 

med mennesker når du ikke kjenner noe til dem. Jesus identifiserte seg med 

mennesker. For å bli mer lik han må vi bli mer menneskeorientert og mindre 

undervisningsorientert. Talere gir leksjoner, kommunikatorer underviser 

mennesker. 

Jesus brukte datidens kultur til å si det som er tidløst. Han kom i kontakt med 

menneskene der de var for å lede dem dit de trengte være. 

Grip øyeblikket (Matt. 13, 2,14-17, 57-58) 

Lærdom: Det er ikke bare hva du sier, men når du sier det 

Noen ganger var Jesus påfallende stille når det var fristende å synge ut. Han 

forstod seg på hvordan han skulle kommunisere. Jesus er en mester i timing, 

når du skal si ting, og når du ikke skal. 

Spørsmål en kan stille seg om timing: 

a. Hvem er det som hører på meg? 

b. Hvilke spørsmål og behov har de akkurat nå? 

c. Hva er viktigst å oppnå? 

d. Hva er Guds svar på deres spørsmål og behov? 

e. Er de klare til å motta det? 

f. Hvordan kan jeg bygge en relasjonsbro som tåler vekten av sannhet? 

3. Vis sannheten (Matt. 13,54) 

Lærdom: Det er ikke bare hva du sier, men hvordan du viser det. 

Han kom til hjemstedet* sitt og lærte dem i synagogen deres, så de ble slått 

av undring og sa: Hvor har han slik visdom fra og slike kraftige gjerninger? 

Matt 13,54 

4. 

5. 

Jesu troverdighet kom ikke bare fra ordene hans, men 

også fra livet hans. Han praktiserte det han underviste 

om. Han sa: Følg meg, ikke bare: Hør på meg. 

Hver gang du snakker, spør tilhørerne seg: 

a. Hvorfor skal jeg høre på deg? 

b. Kan jeg stole på deg? 

c. Bryr du deg om meg? 

d. Vet du hva du snakker om? 

Del brannen (Matt. 13,53-57) 

Lærdom: Det er ikke bare hva du sier, men hvorfor du 

sier det 

Jesus snakket ut fra sin overbevisning. Ordene han talte 

kom fra hjertet. Han snakket med lidenskap, og viste 

lydighet mot sin himmelske Far. Han hadde ingenting å 

bevise, ingenting å tape eller skjule. Det han sa var alltid 

meningsfullt. 

Tips for å snakke brennende: 

a. Snakk om emner du har hjerte til 

b. Tenk mer på frukten/effekten enn på hvordan du 

fremstår 

c. Vær ekte. Ta øyekontakt med menneskene 

d. Mal bilder i hjertene deres 

e. Vær bevisst på målet med det du sier 

f. Forbered deg i bønn, og la Gud tenne en ild i deg 

Søk respons (Matt. 13,51) 

Lærdom: Det er ikke bare hva du sier, men hvordan de 

responderer på det 

Da Jesus hadde undervist folket, spurte han: Forstod 

dere det jeg sa? Jesus underviste alltid med et mål. 

Han hadde ting de trengte å vite, ting de trengte å føle, 

ting de trengte å gjøre. Et godt budskap berører disse 

områdene, og forutsetning er måten vi formidler det på, 

fra hjerte til hjerte. 

Tips for å hjelpe mennesker til å respondere på 

sannheten: 

• Gi tilhørerne et klart definert mål å handle på 

• Reduser ordbruken til å bli enkel 

kommunikasjon 

• Bruk bilder som tilhørerne kan forstå og huske 

• Gi dem både noe som berører tankene og 

hjertene deres 

• Gi dem en mulighet til respons 

Skal dette skje trenger du: 

• Tro på din Gud 

• Tro på budskapet du formidler 

• Tro på deg selv, at Gud kan bruke deg 

• Tro på dem du formidler budskapet til 

Himmelen 

Da Jesus døde på korset, forente han himmel og jord. 

Nå er det en himmel og oppnå for alle som på ham tror. 

”Himmelens rike er kommet nær”, 

Utropte Jesus da han vandret her på jord. 

Så drog han opp til himmelen hvor Gud og englene bor. 

Nå sitter han ved Faderens høyre hånd, 

Vi ble ikke glemt, han sendte hjelperen Den Hellige Ånd. 

I sin avskjedstale sa Jesus: 

”La ikke hjertet bli grepet av angst! 

Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom…” 

Og Jesus vant kampen over djevelens dom. 

I himlen er det plass til alle som vil, 

Ved korsets fot kan du legge ned dine tvil. 

Jesus er Veien, Sannheten og Livet 

Himmelens gave som oss er givet. 

Himmelen bærer bud om håp, 

Håpet om livet, det evige liv. 

Der er det ingen sorg, lidelse og nød, 

Den som er i Kristus skal leve om han enn er død. 

Hva har vi å frykte når vi har det beste igjen? 

Selv om vi ønsker det er lenge til vi skal komme frem. 

Den Høyeste Gud som eier himmel og jord, 

Ønsker vi skal forstå bibelens ord. 

Himmelen, livet og døden er vanskelig å forstå, 

Men en ting forstår jeg, vi har en bedre verden å oppnå. 

Lammet som er midt for Tronen skal føre oss til livets vann, 

Og Gud skal tørke bort våre tårer og bortta all sorg og savn. 

Åpen har jeg himlen funnet, 

Jesus vant og jeg har vunnet.(sitat påskesalme) 

Gunn Synnøve Hammersland 

22 23 nr. 9 • oktober 2010

De hardeste hjertene - finnes blant de kristne 

Prekenen / David Wilkerson 

Forkortet referat fra tale i Times 

Square Church 

Det som jeg er i ferd 

med å si vil kanskje 

sjokkere deg, men 

jeg tror det av hele 

mitt hjerte: De 

hardeste hjertene i 

denne verden er ikke 

blant de ugudelige, 

men blant Guds folk! 

PREKENEN: Når vi tenker på hardhjertede 

mennesker, har de fleste av oss en tendens 

til å tenke på erklærte ateister som 

Madalyn Murray O'Hair, kvinnen som 

var medvirkende i å få fjernet bønn fra de 

offentlige skolene. Ateister slik latterliggjør 

selve tanken om Gud. Når som helst de 

henviser til kristne, så har ordene deres en 

hard, bitende tone. Andre ateister skryter 

av sitt hat til Gud, slik som rockeartisten 

Marilyn Manson, som river i stykker bibler 

under sitt sceneshow. Når vi hører om slike 

mennesker tenker vi: "De må være de mest 

hardhjertede menneskene i verden!" 

Eller, vi kan tenke på kommunistlandene 

som i årtier forfulgte kristne. På Cuba 

for eksempel, bare noen få kilometer fra 

kysten av Florida, stengte Fidel Castros 

kommunistregime alle kirkene, og begynte 

å gjøre om katedraler til opplæringssentra 

for kommunismen. Cubas ledere skrøt: "Vi 

har utslettet all religion!" Og på den tiden 

var det mange kristne som tenkte: "Ingen 

kan være mer hardhjertede enn disse gudshaterne!" 

Men om du ønsker å oppdage de aller 

hardeste hjertene, dem som Herren forakter 

mest av alt, må du ta en titt inn i Guds eget 

hus. De hardeste hjertene blir alltid funnet 

blant Hans folk! 

"En mann som er ofte straffet og allikevel 

gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli 

sønderbrutt, og der er ingen lægedom." 

(Ordsp. 29,1). 

Det hebraiske ordet som i dette verset 

er oversatt med "straffe", henviser til 

oppdragende undervisning. Og ordet for 

"ingen legedom" er "marpe" -- som betyr 

"det finnes ingen kur", "uten noen mulighet 

for utfrielse." Dette verset sier oss først 

at forherdelse av hjertet kommer som et 

resultat av å avvise gjentatte advarsler, ved 

å skyve til side alle frierier fra sannheten. 

Og for det andre forteller det oss at over 

tid blir slik hardhet umulig å helbrede. 

Så, hvem er de menneskene som oftest 

hører disse advarslene? De er kristne, de 

som sitter i Guds hus hver uke og lytter til 

formanende prekener! 

Den tragiske sannheten er, at på tross av å 

ha hørt flammende budskaper fra himmelen, 

så er det mengder av kristne som ikke 

praktiserer det de hører. De nekter å tillate 

Gud å slippe inn i visse områder av deres 

liv. Og ettersom de fortsetter uten å gi akt 

på det de hører, begynner en forherdelse å 

snike seg inn. 

I kontrast til dette, så er det noen 

homoaktivister som har fått helbredet 

sine harde hjerter. Til å begynne med 

forbannet de Kristus og ristet en rasende 

knyttneve mot Guds ansikt. Men da de 

hørte evangeliet og følte den rene, kjærlige 

formaningen fra Den Hellige Ånd, så 

smeltet deres hjerter. De omvendte seg 

og vendte seg til Jesus og fikk kurert sin 

hardhet. 

Livet til Madalyn Murray O'Hairs sønn 

illustrerer dette. Han ble oppdratt i 

sannsynligvis det mest ateistiske hjem i 

Amerika. Senere arbeidet han for sin mor, 

og holdt korstog mot Gud og religion. 

Men da han hørte evangeliet ble han herlig 

frelst, ble senere prest og forkynte Kristus 

isteden for å forbanne ham. Denne mannens 

forherdelse var kurerbar, fordi han ikke 

hadde sittet under formanende forkynnelse 

som han over lengre tid hadde avvist. 

Etter min erfaring har de hardeste hjertene, 

av det uhelbredelige slaget, alltid vært å 

finne innen høreavstand fra forkynnelse 

salvet av Den Hellige Ånd. Slik hardhet 

finnes ikke i kalde, døde, stive kirker, 

hvor evangeliet har vært forfalsket i 

generasjoner. Nei, den blir alltid funnet 

der hvor det rene Ordet blir forkynt fra 

prekestolen, og forkastet i kirkebenkene! 

Du kan spørre: "Hva er egentlig et hardt 

hjerte?” Et hardt hjerte er hjerte som er 

bestemt på å motstå seg lydighet mot Guds 

Ord. Det har blitt umulig å berøre, immunt 

mot overbevisningen og advarslene fra den 

Hellige Ånd. 

Vær så snill og ikke misforstå meg: 

Forherdelse av ens hjerte er ikke bare et 

spørsmål om å sette seg opp mot Gud, 

eller å avvise Kristus, eller å nekte å gå 

til kirken. Faktum er at ditt hjerte kan 

bli forherdet selv om du er i kirken hver 

gang dørene er åpne. Du kan bli hard 

mens du lytter til undervisningskassetter, 

når du synger lovsang, arbeider som 

kirketjener, som lærer, som medlem av 

lovsangskoret. Faktisk så kan du bli så 

hardhjertet mot Guds Ord mens du deltar i 

tjenestehandlinger at selv om Jesus i egen 

person skulle tale fra prekestolen, så ville 

du vende et døvt øre til Ham! Sannheten er, 

hvis du regelmessig overhører advarslene i 

Guds Ord, bør du begynne å oppsøke den 

dødeste kirken du kan finne. På den måten 

vil du ikke bli dømt så strengt som det du 

ville bli ved å fortsette å sitte i en kirke 

som er under innflytelse av den Hellige 

Ånd, og avvise det salvede Ordet du hører. 

Dersom du fortsetter med å gjøre det, så 

vil ditt hjerte forherdes hinsides enhver 

helbredelse! 

Målesnoren 

Jeg ønsker å gi deg en prøve, for å se 

hvorvidt du allerede har tatt det første 

skrittet mot forherdelse av hjertet. La meg 

stille deg følgende spørsmål: 

Hvor mange ganger har du hørt eller 

lest budskap om faren ved å forsømme 

daglig bønn og bibellesning? 

Jeg har mange skrevne budskap om dette 

emnet, i visshet om at vanskelige tider er i 

ferd med å komme over vårt samfunn. Og 

likevel er det mange lesere som unnlater 

å ta opp sine bibler og tilbringe bare fem 

minutter med å tale til sin Himmelske 

Far. Kjære, dersom du forsømmer ditt 

lønnkammer hjemme, dersom du tror at 

bønn i kirken dekker alle dine behov, vil 

du aldri overleve de vanskelige dagene 

som ligger foran oss. 

Du kan fylle hele din tid med å gjøre gode 

gjerninger, velsigne mennesker og utøse 

ditt hjerte i kristen tjeneste. Men dersom 

du forsømmer tid med Herren, unnlater 

å søke Hans ansikt eller akte på Hans 

Ord, vil du bli svak, fryktsom, nedtrykt 

og til slutt et bytte for djevelen. Å ha et 

personlig kjennskap til din Himmelske Far 

er den eneste måten du kan forberede deg 

på det som kommer! 

Hvor mange ganger har du blitt advart 

mot de forferdelige konsekvensene av 

sladder? 

Til tider har mine advarsler omkring 

emnet sladder vært som mildt, lett regn, 

andre ganger så har de vært som rullende 

torden. Jeg har skrevet om hvordan 

sladder og knurring kostet Israel alt. Gang 

etter gang ble israelittene advart mot 

farene ved denne synden. Men de fortsatte 

med å være ulydige mot Herren, og det 

førte over dem en livslang elendighet i en 

slangebefengt ørken! 

Nå, la meg igjen holde opp målesnoren 

mot livet ditt: Har du sagt noe imot en 

bror eller søster den siste uken, noe som 

du ikke hadde noe med å gjenta? Eller 

har du lyttet til noe sladder om denne 

personen? Hvis så er tilfelle, tillot du at et 

frø av tvil om han eller henne ble plantet i 

din sjel? 

Jeg spør deg, hvordan kan du fortsette 

med å sladre, i lys av alle advarsler du har 

hørt? 

Hvor mange advarsler har du hørt imot 

å skjule en hemmelig synd? 

Hva med den besettende synden i ditt 

hjerte, den som Guds Ånd uopphørlig har 

talt til deg om? Men ikke bare har jeg talt 

mot synden, men jeg har undervist om 

Guds oppstandelseskraft. Jeg har forkynt 

at Herren både ikler oss seirende kraft 

ved Sin Ånd, og legger en vilje ned i våre 

hjerter til å gjøre det som er rett. 

Likevel kjenner jeg mennesker som har 

sittet under min undervisning i Times 

Square Church i årevis, og ennå drikker, 

røyker, banner og fester. Kjære, det er 

et forherdet hjerte! Hvem våger å sitte 

under kjærlig formaning uke etter uke og 

likevel fortsette å synde, og aldri tillate 

overbevisning om synd å synke inn? 

Det er den som er på vei i retning av 

forherdelse av hjertet! 

Lytter du? 

Du kan oppriktig tro at du har godtatt en 

preken ganske enkelt fordi du har hørt 

den, tenkt på den og diskutert den over 

søndagsmiddagen. Men likevel kan du 

gjøre alt dette og fremdeles bare være en 

hører -- og ikke en gjører av Guds Ord! 

Israels barn elsket å høre den kraftfulle 

forkynnelsen til Esekiel, men de adlød den 

aldri: 

"Så kommer de til deg i store skarer, og de 

setter sig foran deg som mitt folk og hører 

dine ord, men de gjør ikke etter dem; for 

det som er etter deres smak, det gjør de, 

og til vinning står deres hu. Og se, du er 

for dem som en yndig sang, som en som 

har en vakker røst og spiller fagert; de 

hører dine ord, men gjør ikke etter dem." 

(Esek. 33,31-32). 

Hebreerbrevet gir oss en kraftig advarsel: 

"Derfor, som Den Hellige Ånd sier: 

”Idag, om I hører hans røst, da forherd 

ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, 

på fristelsesdagen i ørkenen," (Hebr. 3,7- 

8). "Hvem var det da vel som hørte den 

og dog forbitret ham?" (v. 16). Disse 

bibelstedene viser klart at forherdelse 

ikke er knyttet til ateisme, kommunisme 

og andre "ismer", men heller til å høre og 

ikke gjøre etter Guds Ord. 

Israel lyttet med glede til den kraftfulle 

forkynnelsen til profeten Jesaja -- men 

de fortsatte likevel å rettferdiggjøre sine 

synder, kalte det gode ondt og det onde 

godt. Så Gud befalte Jesaja: 

"Og han sa: Gå avsted og si til dette folk: 

Hør og hør, men forstå ikke, og se og se, 

men skjønn ikke! Gjør dette folks hjerte 

sløvt og gjør dets ører tunghørte og klin 

dets øine til, forat det ikke skal se med 

sine øine og ikke høre med sine ører, og 

dets hjerte ikke forstå og omvende sig, så 

det blir lægt!" (Jes. 6,9-10). 

Gud visste at israelittene ikke var villige 

til å legge ned sine hovedsynder. De elsket 

sine kjødelige fornøyelser og ugudelige 

følgesvenner for høyt. Så Herren sa til 

Jesaja : "Disse menneskene kommer aldri 

til å forandre sine hjerter. Og fra nå av vil 

Jeg ikke tale ett ord til dem. I stedet vil jeg 

at du skal fremskynde deres forherdelse, 

Jesaja. På den måten vil kanskje noen 

lytte før det er for sent!" 

Jeg takker Gud for de mengder av kristne 

som startet sin vandring med Jesus på 

den rette måten, ved å elske sannheten og 

adlyde Guds Ord. De hadde gudgitt sorg 

over sine synder, og deres omvendelse 

var helhjertet. Da de forsaket kjødets 

gjerninger, ble de forelsket i Herren, og 

Hans Ord ble en lykt for deres fot. Og i 

24 25 nr. 9 • oktober 2010

dag gir de seg uforbeholdent til å adlyde 

Hans Ord. 

Den annen slags omvendelse 

Denne annen type omvendelse er det som 

skjer med noen soldater når de går ut i 

slaget. Med en gang de hører kuler som 

hviner forbi og ser bombene falle overalt 

omkring seg, ser de døden i øynene og 

roper umiddelbart etter Gud! 

Det er denne slags omvendelse Farao 

hadde. På et tidspunkt hadde han hørt 

syv formaninger om omvendelse fra Den 

Hellige Ånd, men fremdeles ville han ikke 

adlyde Guds befaling om å sette Israel 

fri. Og nå sendte Gud Moses til Farao for 

åttende gang, med dette budskapet: 

"... Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor 

lenge vil du la være å ydmyke deg for mig? 

La mitt folk fare, så de kan tjene mig!" (2. 

Mos. 10:3). 

Gud hadde allerede advart Moses om 

hva Faraos reaksjon ville bli: "Gå inn til 

Farao! For det er jeg som har forherdet 

hans hjerte ..." (v. 1). Du kan kanskje 

spørre: "Hvilken sjanse hadde Farao? Tross 

alt hadde Herren forherdet hans hjerte." 

Nei! Ordbruken her kan se misvisende ut. 

Faraos forherdelse skjedde ikke som følge 

av en forut bestemt kjennelse; tvert om, 

Bibelen forteller oss i et tidligere avsnitt: 

"Men da Farao så at han hadde fått luft, 

gjorde han sitt hjerte hardt og hørte ikke 

på dem, således som Herren hadde sagt." 

(2. Mos. 8:15). 

Hver gang Farao nektet å adlyde Herrens 

befaling hjemsøkte Gud Egypt med en 

streng landeplage. Og hver gang ville 

Farao rope ut: "OK Herre, jeg skal gjøre 

alt du ønsker. Bare få meg ut av denne 

røren!" Men, med en gang han var blitt 

utfridd vendte han alltid tilbake til sitt 

opprør. 

Bibelen sier det samme om Israels fedre: 

Bli fylt med Ånden 

Jeg vil vise deg at du kan bli fylt 

med Ånden. 

”Dersom da dere, som er onde, 

vet å gi deres barn gode gaver, 

hvor mye mer skal da Faderen, 

som er i Himmelen, gi dem Den 

Hellige Ånd som ber ham?” 

Lukas 11, 13 

En tankevekker: Charles Finney 

"Men de, våre fedre, var overmodige og 

hardnakkede og hørte ikke på dine bud. 

De ville ikke høre og kom ikke i hu de 

undergjerninger du hadde gjort for dem, 

men var hardnakkede ..." (Neh 9-16-17a). 

Gud vet alltid hva som er i et menneskes 

hjerte. Og han vet når noen vil høre men 

ikke adlyde, og istedet velger å gå sin egen 

vei. Han visste dette om Farao, for etter 

syv formaninger og dommens landeplager, 

hadde Faraos hjerte gradvis blitt hardere. 

Gud sendte ikke slike plager kun for å 

straffe, men heller for å sette i verk sin 

guddommelige orden og vilje. 

I Egypt steg svermer av gresshopper ned 

i landet over natten, og fortærte alt i sikte, 

avlinger, planter, nye vekster, selv barken 

på trærne. Og da disse insektene omsider 

var ferdige, fantes ikke engang et gresstrå 

tilbake. (2. Mos 10:14-15). 

På dette tidspunkt dukker et lite, men 

viktig ord opp i Skriften -- ordet "da." 

"Da skyndte Farao sig og sendte bud etter 

Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot 

Herren eders Gud og mot eder." (v.16). 

Farao bekjente sin synd, og innrømmet 

sine gale handlinger. Og det hørtes ut som 

om hans anger var hel og fullstendig. Men 

hva var hans motiv for å omvende seg? 

Skriften forteller oss det klart og tydelig 

med Faraos egne ord: "Men forlat mig 

nu min synd denne ene gang, og bed til 

Herren eders Gud at han bare vil avvende 

denne død fra mig!" (v.17). 

Farao så at han var i ferd med å miste alt, 

så han angret i håp om at Gud ville befri 

ham fra det rotet han selv hadde stelt til. 

Alt han ønsket var å bli befridd fra sine 

problemer! 

Hva førte deg til Herren? 

Kom du første gang til Herren slik Farao 

gjorde, bare fordi du ønsket noe fra Gud? 

Vendte du deg til Ham for å bryte med 

Gud befaler deg til å søke 

Åndens fylde: 

”Bli fylt med Ånden”. Efeserne 5, 18 

Jeg vil vise deg at det er din plikt: 

1. 

2. 

3. 

4. 

5. 

Fordi du har løftene om det. 

Fordi Gud befaler det. 

Fordi det er av største betydning 

for ditt kristenliv. 

Det er like viktig som å bli 

hellighet. 

Det er like så nødvendig som 

det å at du skulle være til nytte 

å gjøre det gode her i denne 

verden. 

et rusmisbruk, for å få gjenopprettet 

ekteskapet ditt, for å bli utfridd fra 

økonomiske vanskeligheter? Sa du til deg 

selv: "Hvis jeg går til Jesus, kanskje Han 

kan ordne tingene for meg." 

Sannheten er, Kristus vil gjøre mirakler 

for deg. Han vil gjøre det umulige i 

ditt liv. Tenk tilbake til den gangen du 

ble omvendt. Skjedde det etter at en 

eller annen gresshoppe hadde snauspist 

alt sammen? Var din helse svekket 

på noen måte? Var en av barna dine i 

vanskeligheter? 

Vær snill og ikke misforstå meg. 

Selvfølgelig elsker Gud å frelse folk som 

har undergangen hengende over seg. Når 

alt er tapt, er Han alltid nær, og Han er 

trofast til å utfri. Men, kjære, du kan ikke 

komme til Jesus bare for å få befrielse! Du 

må komme til Ham fordi Han er Gud -- og 

fordi Han fortjener ditt liv, din tilbedelse, 

din lydighet. 

Akkurat nå kan du kanskje si: "Ja broder 

David -- jeg innrømmer at jeg har forsømt 

Guds Ord. Og jeg er fremdeles bundet 

av en kontrollerende synd. Er jeg for 

forherdet, for langt borte, til å motta 

Herrens helbredende berøring?" 

Nei, ikke i det hele tatt! Dersom du ønsker 

å begynne å kalle på Herren i dag, midt 

i dine behov, vil Han gi deg tider med 

forfriskning. Når som helst du kommer til 

Ham med et ekte angrende hjerte, vil Han 

ikke handle som din dommer, med som 

din mellommann og forbeder. Akkurat nå 

sier Han til deg: "Bare kall på Meg, og Jeg 

vil gjøre det for deg. Jeg vil komme til deg, 

og gi deg alt du behøver for at du skal 

bevare ditt hjerte ømt og sønderknust for 

Mitt åsyn." 

Hvorfor er mange ikke fylt av 

Ånden? 

1. 

2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

7. 

8. 

9. 

De lever et hyklerisk liv. 

De er lettsindige. 

De er så stolte. 

De er så verdsligsinnede 

Andre bekjenner ikke sin synd 

fullt ut og vil ikke forlate den. 

Andre overser sine plikter 

Noen står Den Hellige Ånd imot. 

Andre ønsker ikke i virkeligheten 

å bli fylt med Ånden 

Andre holder ikke ut i bønnen. 

Missionæren, 1952 

Skoleåret 10/11: 15 elever på skolen 

i år (en var ikke til stede): Forfra fra 

venstre: Sara Andersen, Caroline 

Stavang, Aurora Høiland, Suzanne 

de Oliveira Galvaro, Hanne Stiland og 

Andreas Lien Simonsen. Andre rekke 

fra venstre: Birgitte Hemnes, Sylvia 

Nilstad, Darianne Gomes da Silva og 

Anne Karin Gamst. Bakerst fra venstre: 

Ruben Helland, Cathrine Hemnes, Tor- 

Erik Henriksen og Belinda Aarenes. 

(ikke på bilde: Roar Celand) 

Åpningskonferanse Kraftskolen SBI 

Tekst og foto: Rose Høiland 

Årets elevkull på 

Kraftskolen SBI har 

fått en pangstart 

på skoleåret, og 

forventningene til hva 

Gud skal gjøre fremover 

er til å ta og føle på. 

Prest for de som ikke går i kirken: 

Johannes Amritzer 

Døpt i Den Hellige Ånd 

SOLVOLL: Det var femten 

forventningsfulle elever som satte seg 

ned ved skolepulten på Kraftskolen SBI 

denne høsten. Fire elever går andre året på 

tjenestelinja og elleve går på bibellinja. 

Et spennende år venter og det vil utvilsomt 

bli ett år med mye personlig læring hvor 

elevene kan vente å få et sterkt bibelsk 

fundament å bygge sin tro på. 

Åpent på konferansen 

Det ble en intensiv start og elevene ble 

fort kjent. Etter noen få uker har elevene 

allerede vært på teamtur til vestlandet, hatt 

undervisning på skolen og deltatt på den 

årlige åpningskonferansen. En konferanse 

som ikke bare er ment for å åpne skolen, 

men også en konferanse som er ment å 

åpne for at Den Hellige Ånd skal få enda 

større nedslagsfelt i den enkeltes liv. Flere 

ble møtt av Gud i løpet av helga. Noen ble 

døpt i Den Hellige Ånd. Andre ble fornyet. 

Konferansen var åpen for alle og utenom 

elever var det flere som hadde funnet veien 

til Solvoll. Foreldre til elever, folk fra 

menigheter rundt om og menigheten Oasen. 

Den ene kvelden var det godt over 100 

mennesker til stede. Alle møtene ble sendt 

på Web-TV og folk fulgte sendingene fra 

hele Norge. 

Johannes Amritzer 

Johannes Amritzer var hovedtaler på 

konferansen. Det ble et spennende møte 

med en mann som har opplevd mange 

mektige ting med Gud. Det var i full 

tråd med Apostlenes gjerninger. Han er 

kun 36 år, men har allerede arbeidet med 

menighetsplanting i over 80 land sammen 

med sin kone Maria. De siste årene har han 

bodd i Stockholm og startet menigheten 

SOS. Nå har han igjen flyttet på seg, og 

har startet nok en ny menighet. Han kaller 

seg selv prest for de som ikke går i kirken. 

Opprinnelig kommer han fra Østerrike, 

men har bodd store deler av sitt liv i 

Sverige. 

Vi ble sterkt utfordret til å leve ut livet med 

Jesus. Det er kun når Jesus blir virkelig 

synlig i våre liv at mennesker rundt oss vil 

bli møtt av Gud. 

Åpent på åpningskonferansen: Flere fant veien til Solvoll – og opplevde Herrens nærvær. 

26 27 nr. 9 • oktober 2010

Tor-Erik Henriksen 

- pastorsønn fra pinsebevegelsen fikk vende 

Fokus på Kraftskolen SBI 

Tekst og foto: Rose Høiland 

Tor-Erik (31) vokste opp 

i et kristent hjem, men 

falt fra troen i slutten av 

tenårene. Les om hvordan 

han fant tilbake og nå 

går på Kraftskolen SBI for 

å komme inn i Guds Ord 

og inn i fellesskapet med 

andre kristne. 

SOLVOLL: Tor-Erik vokste opp i et godt 

kristent hjem og levde som en kristen 

inntil slutten av tenårene. Da skjedde det 

en rekke ting som gjorde at han falt fra 

troen. 

- Det var selvfølgelig flere grunner til 

frafallet mitt, forteller Tor-Erik. 

- Men en av grunnene var at det var 

veldig fokusering på at kristne kunne 

gjøre det samme som ikke kristne. Vi 

kunne ta en øl eller to uten at det gjorde 

noe. Dette var ting som lurte meg vekk 

fra Gud og førte til fall. Selvfølgelig 

var det også en del skuffelser. Jeg har 

opplevd å bli skuffa flere ganger, og 

mange småting dro meg vekk. 

En ny overgivelse til Jesus 

- I omtrent ti år levde jeg et utsvevende 

liv i verden. Jeg var som alle andre, men 

så begynte Gud å kalle på meg. 

Tor-Erik forteller at alkoholen begynte å 

kjennes bitter ut. Han ble lei av det. Det 

gav ingen mål og mening. På fest ble han 

stillere og stillere. Til slutt sluttet han å 

drikke og tok kontakt med Jesus. 

- Jeg ba han om å komme inn i livet mitt 

igjen og ville på nytt legge livet mitt i 

hans hender. 

Dette vendepunktet kom for omtrent ett år 

siden, og det var en ganske stor overgang. 

Etter ti år var han helt uten et kristent 

miljø og gikk på møter alene. Der fikk 

han høre Guds ord forkynt i menigheten 

hvor foreldrene gikk. 

- Hver dag på vei frem og tilbake på jobb 

hørte jeg på lovsang, sier Tor-Erik og på 

det lille vi har snakket sammen merker 

jeg at dette er et tema som engasjerer. 

- Lovsangen har blitt min styrke i 

forhold til troen, men jeg liker kanskje 

en litt annen stil enn det som er vanlig i 

menigheten. 

Bibelskole ble veien 

Lengselen etter mer begynte å presse på. 

Det å gå på bibelskole kjentes som et 

stadig større behov, men ble holdt tilbake 

av økonomiske årsaker. Endelig hadde 

Tor-Erik jobb og fremtiden så lysere ut. 

Hvordan skulle han gi opp det? 

- Jeg trengte å komme inn i Guds Ord og 

behovet for å være sammen med andre 

kristne ble bare større. Samtidig ønsket 

jeg å kjenne meg trygg for det hadde jeg 

ikke følt på lenge. Foreldrene mine hørte 

om Kraftskolen SBI fra venner som skrøt 

veldig, og til slutt tok mamma initiativ 

og skaffet info og søknadspapirer. Kallet 

var der, men fornuften sa ”Nei”. Jeg 

sendte inn søknad fordi mamma ba om 

det. Kampen kom da jeg fikk svar om at 

jeg hadde kommet inn. Fornuften sloss 

med ånden i meg. Det var en veldig 

tilbake til Gud 

kamp. Jeg ba veldig mye over det, og 

da jeg kjørte hjem fra jobb og hørte på 

lovsangen min som vanlig, fikk jeg en 

åpenbaring. Jeg så bare masse praktiske 

problemer med det å gå på bibelskole. 

Men fikk svar: ”Du er der du skal være 

nå, følg denne veien.” Jeg fikk ro, sa 

opp jobben, pakket sakene og kom hit 

til Solvoll. 

- De første ukene har vært veldig fine, 

men det har vært en kamp fordi jeg 

ønsker å hengi hele mitt liv til Gud. Jeg 

hadde et kall før jeg ble frafallen: Det 

kallet er der fremdeles. Her kan jeg få 

klarhet i hva han vil med livet mitt, kan 

Tor-Erik fortelle. 

Med Guds kjærlighet som 

drivkraft 

Det har vært vanskelig å komme tilbake 

fordi det er så mye fokus på alt man 

skal og ikke skal gjøre. 

- Jeg prøvde å bli kristen ved å gjøre 

de rette tingene. Ordet ”Hvil i min 

kjærlighet”, kom til meg og jeg ser at 

min drivkraft er Guds kjærlighet til 

mennesker. 

Til slutt spør jeg han hva han kunne 

tenke seg å si til andre som befinner seg 

i den situasjonen han havnet i da han 

ble frafallen. 

- Få tak i Guds kjærlighet og les Guds 

ord og da vil du få tak i hva som er rett 

og galt. Akkurat det å ta en øl ser jeg 

ikke på som galt, men alt det som det 

fører med seg. Du tjener ikke noe på 

å ta den ølen og det bringer deg ikke 

nærmere Jesus. 

Så legger han til: 

- Da jeg levde som ikke kristen så gikk 

jeg alltid og nesten ventet på at noen 

kristne skulle komme å vitne for meg. 

Jeg kjenner nød for de som har falt ifra. 

Det er viktig at vi gir rom for alle typer 

mennesker i menigheten og tar vare på 

og inkluderer alle. 

28 29 nr. 9 • oktober 2010

500.000 

400.000 

300.000 

200.650 

200.000 

100.000 

0 

Misjon: 

side 30: 

• Misjonskalender 

side 30: 

• Fokus på Grønland 

side 34: 

• Nytt fra MHU 

• Misjonsglimt 

side 35: 

• Fokus på Latvia 

side 36: 

• Fokus på Sri Lanka 

side 39: 

• Fokus på Spania 

Misjonskalenderen 

I august måned kom 

det inn 29.950,-. 

Dette er en økning 

på 2.750,- fra 

tilsvarende måned 

i fjor. Hittil i år 

er det kommet 

inn 200.650,-. 

Tilsvarende i fjor 

var det innkommet 

207.700,- Det betyr 

at vi fortsatt ligger 

7.000,- bak, men 

vi håper å ta igjen 

dette i løpet av de 

siste tre månedene 

i dette året. Vi vil 

takke alle trofaste 

givere for gavene 

dere gir. 

HERLIG UTFORDRING: Her er det sprengfullt på Misjonshuset, som sliter med for liten møtesal. 

Fokus på menighetsarbeid på Grønland 

Tekst og foto: 

Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen 

Det oppleves en 

klimaforandring på flere 

områder på Grønland 

for tiden. Den ene 

foregår på overflaten, 

hvor temperaturen blir 

høyere, og innlandsisen 

smelter. Den andre 

klimaforandringen 

skjer på det indre plan i 

menneskers liv. 

TIL VELSIGNELSE: Pastor Gunnar Standal 

fra Knoffen i Drammen, som også er med i 

DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg, var med 

på turen til Grønland, og forkynte Guds ord. 

Klimaforandring på Grønland 

GRØNLAND: For de som har fulgt med i 

DFEF sin misjon de siste 40 år er Maniitsoq/ 

Sukkertoppen et kjent navn. Det er navnet 

på den byen på Grønland som misjonær 

Per Håskjold reiste til Grønland på 60 tallet 

for å formidle de gode nyheter om Jesus 

Kristus til det grønlandske folket. Gjennom 

flere tiår stod familien Håskjold trofast i 

tjenesten, men uten å se de helt store skarer 

med mennesker gi sitt liv til Jesus. Eldbjørg 

Håskjold, Per sin kone, bakte trofast boller 

som hun hver dag delte ut til barna som kom 

til barnemøtene. Gjennom Eldbjørgs boller 

og familien Håskjold sin tilstedeværelse 

fikk de møte varme og kjærlighet, og høre 

historier fra Bibelen om Jesus . Hvor mange 

boller som gjennom årenes løp ble trillet ut 

av Eldbjørg sine hender er det vel ingen som 

har tall på, bortsett fra Gud som har telt dem 

alle sammen. 

Etter hvert fikk familien Håskjold hjelp av 

flere personer fra DFEF som over kortere 

eller lengre tid hjalp til i misjonens tjeneste. 

Her kan nevnes Yngvar og Svanhild 

Andersen og Eva Synnøve Støen. I 1988 

kom ekteparet Anne og Roy Wareberg og 

overtok på mange måter stafettpinnen etter 

Håskjold. På dette tidspunkt hadde en del 

av de barna som hadde gått på barnemøtene 

blitt voksne, og valgt å tro på den Jesus 

som Håskjold gjennom mange år hadde 

fortalt om. Disse ble den lille starten på 

en menighet som etter hvert vokste frem i 

Maniitsoq. I 1990 kom undertegnede med 

kone til Maniitsoq for å fortsette det arbeidet 

som mange før oss hadde arbeidet i, og 

ved Guds nåde kunne menigheten bygges 

LEDERGRUPPEN: Disse tre ekteparene gjør en enorm innsats for menigheten. DÅP: Et godt og sunt tegn, mennesker går 

lydighetens vei og lar seg døpe. 

BARNEROMMET: Lykkelige barn får høre 

evangeliet. 

sterkere og sterkere. I 1995 reiste vi, som 

de de siste norske misjonærer tilbake 

til Norge, og overlot menigheten til de 

nasjonale. 

Siden den gang har mye skjedd i 

menigheten i Maniitsoq. Det har vært 

oppturer og nedturer, men gjennom 

det hele har Gud holdt sin hånd rundt 

menigheten. I dag fremstår menigheten 

som en sterk og velfungerende menighet. 

Noe undertegnede, sammen med 

Gunnar Standal fikk erfare da vi besøkte 

menigheten en uke i begynnelsen av 

september. Formålet med besøket var 

todelt. Det ene var at vi skulle undervise 

på en ukes kveldsbibelskole. Det andre 

formålet var at vi, som representanter 

for DFEF sitt misjons- og hjemmeutvalg 

skulle samtale med lederskapet i 

menigheten om det luksusproblemet de 

opplever for tiden, nemlig at lokalet er for 

lite til menighetens aktiviteter. 

Det fikk vi med egne øyne se når vi 

deltok på møtene. Det toppet seg på 

søndagsformiddagen da ca. 120 personer 

i forskjellig alder fylte Missionshuset 

til randen. Det var ikke en ledig stol og 

oppdrive, ei heller noe ledig plass å sette 

inn flere stoler. Også i naborommet hvor 

søndagsskolen holdt hus var det mer eller 

mindre fullt. For en misjonær som har stått 

i arbeidet over en årrekke, kan det ikke 

beskrives med ord den gleden som vellet 

fram når vi betraktet det fantastiske skuet 

det var da alle de fremmøtte gikk frem til 

alterbordet for å motta brødet og kalken 

under brødsbrytelsen. Det var en endeløs 

rekke av kjente og ukjente ansikter som 

strømmet frem, mens menigheten stod 

i bønn og tilbedelse. Gleden strømmet 

slik igjennom mitt indre, at de fikk sitt 

utspring gjennom mine tårekanaler. Noe 

særlig nærmere himmel på jord er det nok 

ikke mulig å komme. Jeg takket Gud for 

bibelverset hvor Paulus sier: “Jeg plantet, 

Apollos vannet, men Gud gav vekst.” 

Menigheten i Maniitsoq ledes i dag av 

et team med 3 grønlandske ektepar som 

trofast legger ned sitt liv for menigheten. 

Det avholdes søndagsskole, junior, 

ungdomsmøter, møter for nyfrelste, 

sjelesorgssamtaler, dåpsundervisning 

etc. Til alt dette arbeidet er det mange 

trofaste medhjelpere som hjelper til. 

Også på det økonomiske området er 

menigheten selvstendige. I 2009 kom 

det inn 270.000,- til menigheten i form 

av tiende og hellige gaver. Når man vet 

at en gjennomsnittlig lønn i Grønland 

ligger på det halve i forhold til i Norge, 

og at arbeidsledigheten er stor, er dette 

imponerende. Gjennomsnittlig brutto 

inntekt pr. innbygger i Maniitsoq i 2008 

var 175.000,-. 

Det oppleves en klimaforandring på flere 

områder i Grønland for tiden. Den ene 

foregår på overflaten, hvor temperaturen 

blir høyere, og innlandsisen smelter. Den 

andre klimaforandringen skjer på det 

indre plan i menneskers liv. De harde og 

ødelagte hjerter smeltes og helbredes, i 

det Gud med sin kjærlighet og varme får 

la sitt lys skinne inn i menneskene. En 

global klimaforandring gir verden mange 

nye utfordringer, noen kan vi takle, andre 

forandringer kan ødelegge for oss. En 

åndelig klimaforandring i grønlenderes 

indre gir oss også nye utfordringer, som 

for eksempel plassmangel. Heldigvis 

er dette et problem som kan løses på en 

enkel måte ved at vi flytter noen vegger og 

lager noen tilbygg. Dette har vi igangsatt 

og håper det vil være med på å hjelpe til 

slik at enda fler av Maniitsoqs borgere kan 

bli etterfølgere av Jesus Kristus og bli med 

i menighetsfellesskapet i byen. 

30 31 nr. 9 • oktober 2010

Møte med Brian Asp Wind 

Tekst og foto: Misjons- og hjemmesekretær 

Bjørn S. Olsen 

Etter to år giftet Brian 

Asp Wind seg med 

Hansine som nå er hans 

kone. Men det var en 

utfordring for han å 

være en god ektemann, 

etter som han aldri 

hadde hatt noen gode 

forbilder som han 

kunne etterfølge. Brian 

sier selv at de første 

11 år av hans ekteskap 

var omtrent som tredje 

verdenskrig. Dette fordi 

både han og hans kone 

hadde negativ balast 

med seg i fra fortiden. 

Fakta om psykisk 

helse på Grønland 

(innbyggertall på 

Grønland =55.000) 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Hvert år begås ca 50 

selvmord. 

Brorparten av de som begår 

selvmord er menn i 20 års 

alderen 

35 % av forespurte mødre 

svarer ja på at de har vært 

utsatt for seksuelle krenkelser 

som barn. 

15 % av barn som vokser opp 

i dag er utsatt for alvorlig 

omsorgssvikt i hjemmet 

Det drikkes 12 ltr. ren alkohol 

pr. innbygger på Grønland pr 

år. I Norge er tallet 6, 3 ltr. 

(2007 tall) 

Det begås i gjennomsnitt 10 

drap i året på Grønland. 

“Ginosko” - hjulpet for å hjelpe 

GRØNLAND: For de som kjenner litt 

til de grønlandske forhold er det ikke 

overraskende at mange grønlendere sliter 

med relasjonsproblem. Disse problemene 

gjør seg gjeldende på mange forskjellige 

forhold. Det være seg relasjonen til den 

danske “kolonimakt” som gjennom 

årenes løp har forgrepet seg på det 

grønlandske folk som enhet, det kan også 

være til autoritetspersoner som har utøvd 

sin autoritet på feilaktig måte, eller til 

familiemedlemmer som har forgrepet seg 

på individet på det seksuelle plan. Alt dette 

har medført at mange grønlendere sliter i sitt 

indre sjelsliv i forhold til andre mennesker. 

Dessverre er det mange mennesker som ikke 

takler å leve med dette og som ser det som 

eneste utvei å gjøre slutt på sitt liv. Andre 

mennesker forsøker å skjule problemet ved 

bruk av stimulerende stoffer som alkohol 

og hasj. Midt oppe i alt dette er det troende 

grønlendere som reiser seg og tar ansvar i 

forhold til sine medmennesker, for å hjelpe 

den enkelte til tro på Gud som kan helbrede 

de indre sår og gjenoppbygge tilliten til 

andre mennesker. 

En av de som har gått inn i en slik tjeneste 

er Brian Asp Wind. Brian fikk møte Gud 

som sin personlige frelser i 1987. Siden den 

gang har han på mange forskjellige måter 

tjent Gud med sine nådegaver. Han har reist 

rundt i Grønland på team med Ungdom 

i oppdrag. Han har stått som leder for en 

menighet i Syd-Grønland, han har også tjent 

som lovsangsleder i menigheter rundt om på 

kysten. 

Brian har selv en brokete og vanskelig 

barndom bak seg. Han er født i 1970 i 

København. Hans far var danske og hans 

mor grønlender. Da Brian var ett år gammel 

valgte hans far og ta arbeid i Sør-Afrika, og 

flytte fra sin kone og sine barn. Da flyttet 

moren sammen med sin sønn Brian tilbake 

til Sisimiut, en by i Grønland. Brian forteller 

at han ikke har så mange gode minner fra sin 

mor. Hun drakk mye alkohol og det var mye 

uro i hjemmet. 11 dager før Brian sin 9 års 

fødselsdag døde moren av hjerneblødning. 

Brian flyttet da til sine besteforeldre som 

tok seg godt av Brian og hans eldre søsken. 

Men etter et år døde også hans bestemor 

og året deretter hans bestefar. Da var det 

onkelen som overtok ansvaret for den 11 

årige gutten, men onkelen lå også under for 

alkohol og hadde et sterkt temperament. 

Denne oppveksten førte til at Brian fikk 

mye frykt, vrede og bitterhet i sitt indre. 

I det ytre forsøkte Brian å vise seg som 

en glad, sterk og utadvendt gutt som 

alltid kunne få andre mennesker til å le og 

som skulle klare det hele på egen hånd. 

I ettertid ser Brian at dette var en slags 

beskyttende rustning som han kledde 

på seg. Brian kan også fortelle at han 

som 6-åring ble seksuelt misbrukt av en 

mann, og at det også var mye utenom 

ekteskapelig seksuell aktivitet i hjemmet. 

Som 17-åring ble Brian frelst, men han 

mener selv at prosessen startet allerede 

da han var 13 år. Den gang ble han tatt 

i å røyke av en eldre dame. Hun sa til 

Brian at han måtte holde opp med å røyke, 

og begynne å be Fader Vår hver kveld. 

Han holdt ikke opp med å røyke, men 

han begynte å be Fader Vår. Men det var 

ingen som hadde fortalt han om Gud og 

hvorledes Gud var. Ei heller hadde han 

det rette bildet av en farsfigur, slik at hans 

bilde av Gud som far ble et vrangbilde. I 

januar 1987 møtte han noen gamle venner 

i byen som hadde begynt å gå på møter i 

Missionshuset. På dette tidspunktet hadde 

han begynt med småkriminalitet og hasj 

Klamrer seg fast: Her et glimt fra Maniitsoq – hvor mennesker for det meste lever av det havet kan 

gi... 

og alkohol. Han startet å være sammen 

med de unge mennesker som sang og 

delte evangeliet om Jesus med han. Da 

opplevde han å bli kjent med den samme 

Jesus som han hadde bedt til i sitt Fader 

Vår. En kveld etter noen tid gikk Brian inn 

på sitt soveværelse og ba en bønn til Gud 

hvor han bad om hjelp til å leve et liv etter 

Guds vilje. Den enkle bønnen forandret 

Brian sitt liv. Han kjente at gleden kom 

inn i hans hjerte og han fikk et nytt liv. I 

etterkant av dette fikk Brian oppleve at 

han vokste i helliggjørelsen og at han litt 

etter litt endret sin livsførsel og sine vaner. 

I 1988 begynte han sammen med noen av 

sine troende venner å reise på team rundt 

i Grønland og evangelisere og fortelle 

om sine opplevelser ved bruk av sang og 

drama. 

I 1988 fant han en jente som han erklærte 

sin kjærlighet, men han sa til henne at han 

først måtte finne ut om det var Guds vilje 

at de skulle leve sitt liv sammen. Etter to 

år giftet han seg med Hansine som nå er 

hans kone. Men det var en utfordring for 

han å være en god ektemann, etter som 

han aldri hadde hatt noen gode forbilder 

som han kunne etterfølge. Brian sier selv 

at de første 11 år av hans ekteskap var 

omtrent som tredje verdenskrig. Dette 

fordi både han og hans kone hadde negativ 

ballast med seg i fra fortiden. 

Det som var med på å hjelpe Brian til å 

komme ut av den bitterhet og de følelser 

som hadde styrt hans liv gjennom alle 

disse årene var et canadisk ektepar som 

hadde begynte å reise langs Grønlands 

vestkyst med kurs som veiledet og 

underviste grønlendere i indre helbredelse. 

De underviste i hvordan man kan tilgi og 

ta et oppgjør med fortiden. Brian fungerte 

som tolk for dette ekteparet når de hadde 

sjelesorgssamtaler med andre, og når 

de underviste større grupper. Det var en 

stor oppmuntring for Brian å oppleve 

at han kunne hjelpe til i deres tjeneste. 

Etter hvert begynte han selv også å ha 

sjelesorgssamtaler med mennesker med 

behov. Brian vektlegger at han ikke er 

den eneste grønlender som har en negativ 

ballast med seg fra fortiden. Som en 

konsekvens av dette blir den bagasje som 

mennesker har med seg ofte større og mer 

synlig enn Jesus. 

Etter hvert har Brian kommet inn i en egen 

tjeneste hvor han nå vier sin tid og sine 

ressurser til å hjelpe andre. Som han selv 

sier, han hjelper andre fordi han selv har 

blitt hjulpet. I fjor sa Brian opp sin stilling 

som leder for et pelsfirma i Maniitsoq for 

å gå inn i et fulltidsengasjement gjennom 

organisasjonen “Ginosko”. Denne 

tjenesten innebærer at han reiser rundt 

til de forskjellige missionshusene langs 

kysten og holder ukeskurs. Kursene består 

av 35 timer undervisning. Samtidig som 

han i løpet av den same uken kan ha inntil 

20 timer i samtaler med enkeltmennesker. 

Behovene er store. Brian sin drøm for 

framtiden er at det blir økonomisk mulig 

for han å reise sammen med sin kone og at 

de kan utøve tjeneste i sammen. 

Som en samarbeidspartner har Brian 

også med seg Nina Hjøllund samt 

et styre bestående av andre troende 

ressurspersoner i Grønland. Nina er 

den som tar hånd om det administrative 

og økonomiske. Alle inntekter som 

kommer inn til “Ginosko” går til en 

konto som Nina administrerer, og som 

igjen utbetaler lønn og dekning av de 

utgifter som tilkommer. Store deler av 

inntektene til “Ginosko” kommer fra de 

troende i Grønland, men Brian kan også 

fortelle at enkeltpersoner og menigheter i 

Skandinavia støtter arbeidet. Dersom noen 

av Det Gode Budskaps lesere ønsker å 

støtte arbeidet kan dette gjøres ved å gi en 

gave til DFEF Grønlandsmisjonen 1607 

55 04482 og merke gaven “Ginosko”. 

Da vil beløpet i sin helhet bli overført til 

“Ginosko”. 

32 33 nr. 9 • oktober 2010

Nytt fra misjons- 

og hjemmekontoret 

Utvidelse av Missionshuset i Maniitsoq 

Under MHU-sekretærens reise til Maniitsoq, Grønland, 

fikk han med egne øyne se hvilke utfordringer 

menigheten har i forhold til mangel på plass. Menigheten 

i Maniitsoq har allerede satt i gang en mindre utvidelse 

av lokalitetene. I tillegg vil det bli revet ned noen vegger, 

og endret en del på det innvendige i bygningen, slik 

at møtesalen kan romme noen flere stoler. Dersom du 

ønsker å gi en gave til menigheten for å hjelpe til med 

det økonomiske kan Grønlandsmisjonens konto 1620 05 

07782 brukes til dette. Gaven merkes “bygget”. 

På reise 

Brasil: Ragnhild Kihle oppholder seg for tiden i Brasil 

for å forestå oppussingen av en skolebygning. Hun regner 

med å bli i Brasil til 17. desember. 

Argentina : Olaug og Berner Solås reiste til Argentina 

6. okt. De blir ute på ubestemt tid. Husk på disse i deres 

forbønner. 

Kontaktperson til “Menneskeverd” 

Menneskeverd jobber for å verne om menneskelivet fra 

befruktningen til en naturlig død. Organisasjonens 

hovedoppgave er å styrke bevisstheten om menneskets 

verdi før det er født, ved alvorlig sykdom og 

funksjonsnedsettelser og ved livets avslutning. 

Menneskeverd har 40 støtteorganisasjoner. Disse er 

moralske støttespillere som har gitt sin tilslutning til 

Menneskeverds arbeid. Samarbeidet med de ulike 

støtteorganisasjonene er av stor verdi for livsvernarbeidet 

i Norge. 

En av støtteorganisasjonene er DFEF. I den forbindelse 

leter vi etter deg som kan tenke deg å være DFEF sin 

kontaktperson i Menneskeverd. Dersom du brenner for 

mye av det samme som organisasjonen, er du velkommen 

til å ta kontakt med misjons- og hjemmesekretæren for 

nærmere informasjon og avtale. 

Misjonsglimt / Torleif Sørlie 

Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste 

i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin 

tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret 

til misjonsorganisasjonen legger han til 

rette for at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner 

effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil 

han framover gi glimt fra arbeidet han er 

med om. 

Skredderen i Bangladesh 

Faro* var en skredder i en lokal butikk. Dette var en jobb han 

elsket høyt og hadde stor glede av. Det var flere skreddere i samme 

butikken. En av dem het Sali*. Sali var annerledes enn alle de andre. 

Når grove vitser ble fortalt, så var Sali stille. Når kunder klaget så 

svarte Sali med forståelse og oppriktighet. Sali fortalte hvorfor han 

trodde på Jesus og hvordan Jesus hadde forandret livet hans. Faro 

var sjokkert – han hadde aldri før truffet noen som trodde på Jesus. 

Faro vokste opp i en konservativ muslimsk familie i et konservativt 

samfunn. Han leste i Koranen og ba. Han var ikke spesielt hengiven, 

men det var likevel en viktig del av livet hans. Hvis Faro skulle 

gå bort fra alt dette, så ville det ikke bli lett. Kunne så mange 

mennesker virkelig ta feil? Hva ville familien hans si? Og hva med 

kona, ville hun gå fra ham hvis hun fant ut? Disse og mange andre 

spørsmål surret rundt i Faros hode mang en søvnløs natt. 

Gud fortsatte å arbeide i Faros liv. Etter hvert begynte Faro å lese 

Guds ord og sannheten forandret ham fra innsiden. Han hadde 

mange spørsmål og han og Sali tilbrakte mange timer med å 

diskutere hva det ville si å følge Jesus. Snart visste han at det var tid 

til å fortelle kona. Hun hørte på hva han hadde å si. Først var hun 

usikker på dette, men etter hvert begynte hun også å tro og begge 

ble døpt. 

Den store prøven kom da Faro og kona fortalte resten av 

familien at de nå fulgte Jesus. De ble møtt med stor motstand og 

lokalbefolkningen forlangte at dette måtte tas opp som en rettssak i 

landsbyen. De endte med at de ble kastet ut av lokalsamfunnet. 

Faro måtte forlate området og begynte så å arbeide med noen 

utviklingsprosjekter som OM hadde startet, samtidig som han 

fortalte andre om frelsens gode nyheter. 

Faro har nå arbeidet for oss i over sju år. Han har nå to voksne gutter 

som studerer på universitet og høyskole. De har også kommet til tro 

på Kristus, og er involvert i bibelstudier. Fra tid til annen besøkte 

Faro og kona sin gamle landsby. Ettersom de viste dem kjærlighet 

og nåde, ble de på nytt akseptert av både familien og andre i 

området. Faro har nå fått oppleve at flere i familien hans har begynt 

å stole på Jesus, inkludert hans egen bror som er kaptein i hæren. 

Faro har blitt brukt av Gud på en spesiell måte. Over 200 har 

kommet til tro som et resultat av hans liv og vitnesbyrd. Han er en 

naturlig evangelist. Han rett og slett deler med andre den gleden og 

det håpet han har funnet i Kristus. Ettersom han selv kommer fra 

muslimsk bakgrunn, forstår han hvor folk kommer fra og hvilke 

spørsmål de har. 

Når du spør Faro hvorfor han arbeider for oss, svarer han: ”Dette 

er det største det går an å være med på. Det er ikke noe bedre enn 

å dele frelsens håp med andre. Det er ingen større glede enn å se at 

flere følger Jesus.” 

(* navnet er forandret av sikkerhetsmessige årsaker) 

Fokus på En hjelpende hånds 

arbeid i Latvia 


LAVTIA: JA, hans misjonsarbeid 

fortsetter. I respekt for det fantastiske 

arbeid han har utført i Øst-Europa 

gjennom 21 år, er det en glede å informere 

alle misjonsvenner om dette. Ådne Klev, 

Terje Søgaard og Frank Søgaard vil drive 

Ragnars arbeide videre. 

Samtlige tre har arbeidet tett med Ragnar 

i lang tid. Ådne Klev var Ragnars 

misjonskasserer gjennom alle år. Terje 

Søgaard var sammen med Ragnar i Latvia 

og Øst-Europa et trettitalls ganger, og 

Frank Søgaard har vært redaktør for 

Ragnars misjonsblad de siste fem årene. 

Utover sitt samarbeid med Ragnars 

misjonsarbeid, har samtlige tre også 

arbeidet mye av sitt liv med Ragnar på 

ulike områder. 

I midten av september reiste disse tre 

til Vagazi for å se hvor mye arbeid 

med kirkebygget som gjenstod. Under 

besøket ble det lagt opp en plan for det 

som gjenstår av arbeidet, og foretatt et 

prisoverslag på ferdigstillelsen. 

I hovedsak er det Ragnars innsamlinger 

som har gjort det mulig for menigheten 

å bygge kirkebygget. Cirka en million 

er blitt samlet inn, men det er en god del 

som gjenstår, så det trengs mer midler 

framover. 

Ragnars tjeneste fortsetter 

Etter Ragnar Mathisens bortgang, var det nok mange 

som stilte seg spørsmålet: Vil hans misjonsarbeid i 

Vangazi fortsette? 

Alt utvendig er beregnet å være ferdig til 

jul. Utover vinteren og våren er planen 

å gjøre selve kirkelokalet innvendig 

ferdig. Deretter står kjelleren for tur, 

og til sist skal ventilasjonsanlegget på 

plass. Sistnevnte er beregnet til cirka 150 

tusen kroner, og dette er et anlegg som 

myndighetene krever innlagt. 

Menigheten har i dag fått tillatelse til 

å bruke kirkebyggets lillesal til møter, 

og dette er alltid fullsatt med unge og 

gamle under samlingene. Det drives et 

meget godt arbeid blant barn og unge, 

og menigheten ser ut til å ha meget gode 

framtidsmuligheter i sitt nærmiljø. 

Det er helt enestående hva Ragnar 

Mathisen har gjort i Latvia, og ikke minst 

i Vangazi. Mer enn 50 containere og 

trailerlass med mat, klær, sykehusartikler, 

bibler og møbler har han sendt nedover. 

Biler har han tatt med seg, og gitt bort 

til virksomheter på ulike steder. Og 

det er ikke bare til Vangazi han har gitt 

pengestøtte. Både kirker og enkeltpersoner 

har blitt velsignet med midler. 

Misjonsarbeidet i Latvia vil fortsatt 

omfatte innsamling av midler og klær. 

Det er i ferd med å opprettes en god 

avtale med en annen kristen organisasjon 

om klær, og lagring av klær i påvente av 

forsendelser nedover. Dette vil lette mye 

i arbeidet, og gjøre innsamlingen av klær 

mer rasjonell. 

I midten av oktober går det et trailerlass 

med klær til Riga, og Terje Søgaard vil 

da være på mottakerstedet og distribuere 

klærne til de ulike menigheter som skal 

være mottakere. 

I Vangazi er det fortsatt pastor Victor 

Kotkov som er samarbeidspartneren 

til misjonen, i Riga er det pastor Peter 

Samoylich. Under Ådne, Terje og Franks 

besøk i Latvia, ble det brukt mye tid 

med disse for å klargjøre forhold, og bli 

informert om arbeidet som pågår i Latvia. 

Begge pastorene har besøkt Norge, og de 

var også i Ragnars begravelse. 

Gaver til misjonsarbeidet i Latvia kan gis 

til samme konto som før: 

Postgiro: 0530 16 19725, eller Bankgiro: 

3085 30 12625 

Misjonens adresse er: 

En Hjelpende Hånd 

v/ Ådne Fardal Klev, Fokvelland, 

4580 Lyngdal 

34 35 nr. 9 • oktober 2010 

Ref.

Roshani ved vevemaskinene 

Portrettet / Roshani Svendsen 

Tekst og foto: Kathrine Svendsen 

Hun jobber hardt, ble 

tidlig enke, unngikk så 

vidt fattigdom og er i 

dag misjonærfrue med 

egen fabrikk. Denne 

trebarnsmoren fra Sri 

Lanka vet godt hva hun 

vil. 

Roshani 

PORTRETTET: Mange møtte Roshani 

(35 år) da familien Svendsen besøkte Norge 

i sommer. Da hadde hun hørt om Norge 

siden hun ble sammen med Svend i 2006. 

Selv om hun var yrkeskvinne og alenemor 

var ikke misjonsarbeid fremmed for henne. 

Hun har selv jobbet i menighet i flere år, 

og er veldig klar på at hun og Svend står 

sammen i misjonens tjeneste. 

Nektet å gi opp 

På landet noen kilomenter utenfor Negombo 

ligger en liten fabrikk. Omgitt av løvtrær er 

det ganske idyllisk. Om det er stille rundt 

stedet, er det full fart på eiendommen. Vi er 

på Roshanis veveri, og her går det for fullt. 

Men livet har ikke alltid vært lett for 

Roshani. Hun giftet seg for første gang for 

cirka 13 år siden og fikk to barn, Nethmi 

og Sithma. Ikke lenge etter at minstemann 

var født ble mannen syk og døde av kreft 

kort tid etter. Roshani var knust og visste 

ikke hvordan hun skulle overleve. Sri Lanka 

har ikke noe sosialvesen som gir støtte, og 

Roshani ville ikke bli noen tigger eller være 

avhengig av andre. Dette gjorde henne til 

den drivkraftige kvinnen hun er i dag. Hun 

ønsker ikke å oppleve sultegrensen igjen. 

Hun lærte seg å stole på Gud gjennom denne 

perioden og har i dag en sterk tro. 

Gudegitt mulighet 

Daværende svigerfar så arbeidsviljen og 

hjertet til svigerdatteren. Han ville gjerne 

hjelpe henne å komme på beina igjen og tok 

initiativet til å starte en fabrikk hun kunne 

drive. 

- Vi startet et lite veveri i 2003 og han hjalp 

Mønsteret lages ved .... maskin (må fa tak i navnet på denne) 

Misjonærfrue med egen fabrikk 

meg slik at jeg etter hvert kunne ta over, 

forteller Roshani. Hun jobbet hardt og lærte 

faget. Med to små barn var dette ingen lett 

periode. 

- Det var noen tøffe år i begynnelsen. Det 

var ikke alltid vi hadde mye til overs, og 

det tok tid før veveriet gikk i overskudd. 

Heldigvis bodde vi på eiendommen hvor 

fabrikken var slik at jeg eller noen andre 

kunne se etter jentene da de var små, minnes 

hun. 

I dag eier hun fabrikken og leder selv 

veveriet som gir arbeid til ca 8-10 arbeidere. 

I tillegg har hun noen sesongarbeidere hun 

tar inn ved behov. 

- Maskinene er halvautomatiske, og hver 

medarbeider kan kjøre inntil tre maskiner 

samtidig, forklarer Roshani. 

- Vi både farger tråden, lager mønster, vever 

og syr på fabrikken, legger hun til. 

Veveriet lager i hovedsak sengetøy for det 

lokale marked, og produserer laken og 

putevar i bomull. 

I tillegg syr de duker og servietter i 

forskjellige farger. 

Framtidsplaner 

Fabrikken har de siste årene gått bra, 

men Sri Lanka har også fått merke de 

økonomisk vanskelige tidene. Dette har 

ført til en nedgang i bestillinger også innen 

lintøy. Flere av fabrikkene i området har 

måtte si opp mange arbeidere. Roshani er 

velsignet og har sluppet dette. Situasjonen 

har allikevel ført til at hun har begynt å 

tenkte nytt. Ikke bare må fabrikken etter 

hvert oppgraderes, men hun ønsker selv også å 

ekspandere. Svend er stolt av sin kone og hjelper 

gjerne til med gode råd. Han er enig i at hun treger 

flere ben å stå på. 

- Roshani tør prøve nye ting, hun er tøff og vågal 

på en positiv måte, sier han og ler. Og legger til at 

de flere ganger har snakket om hvordan hun kan 

ekspandere. 

Gjennom en kontakt i Norge ser de også muligheter 

til å eksportere til Norge og kanskje Europa. 

- Jeg ønsker å eksportere varer til utlandet, sier 

Roshani smilende, og innrømmer at skal hun 

komme videre må noe gjøres. Norgesoppholdet 

gav henne mange nye ideer, og denne damen tør å 

prøve. 

Yrkeskvinne 

Det blir ofte lange dager på fabrikken, og det er 

ikke uvanlig at hun jobber ni-ti timer. Familien bor 

ikke lenger på eiendommen, men huset står der 

fortsatt og blir brukt som kontor og bolig for noen 

av medarbeiderne. Da Elizabeth ble født klarte 

Roshani så vidt å holde seg borte fra fabrikken den 

første tiden. Senere ble Elizabeth som søstrene 

med mamma på jobb. Jobben gir henne glede og 

stolthet. 

- Jeg er glad i jobben min, og jeg liker å jobbe, slår 

Roshani fast. I tillegg trenger vi inntektene for å 

spe på familiens økonomi. Svend synes det er bra 

med en selvstendig kone, og begge er opptatt av at 

barna får utdannelse. 

- Utdannelse er viktig for å bekjempe fattigdom i 

Sri Lanka, og vi vil at jentene skal gå på engelsk 

skole og universitet, sier hun og innrømmer at hun 

ikke ønsker at barna skal oppleve det samme som 

hun selv gikk igjennom. 

Generøs giver 

Roshani glemmer ikke hvor hun kommer fra eller 

hvordan Gud reiste henne opp. Selv om hun nå har 

vestlig mann sitter hun ikke hjemme. Hun ønsker 

fortsatt å kunne drive sitt eget, både for å støtte 

familien og for å kunne hjelpe andre. Svend kan 

fortelle at hun er meget generøs mot trengende. 

- Hun opplevde selv å gå fra null til overskudd, og 

opplevde Herrens rike velsignelse. Derfor er hun 

også villig til å gi og støtte dem som trenger det, 

forteller han. 

- Bibelen snakker om å se frukten av sitt arbeid, og 

Roshani har sett dette. Når vi har stått i utfordrende 

situasjoner og trengt penger har Gud mirakuløst 

sendt store bestillinger i hennes vei, avslutter han. 

Roshani nikker enig. De føler seg velsignet og vet 

at Gud er trofast. 

I Norge for første gang 

Hvordan overlever dere vinteren? Sithma hutrer. 

Hun og resten av familien har nettopp ankommet 

Gardermoen og synes ikke dette ser ut som noen 

sommer i det hele tatt. 

Norgesbesøk 

Tekst og foto: Kathrine Svendsen 

Vind, regn og kulde var sommeren 

som møtte familien Svendsen da 

de ankom Norge. Et stort sjokk 

for to jenter som er vant med en 

gjennomsnittstemperatur på over 

27°C. Men dette la ingen demper for 

iveren. De var endelig i Norge for å 

treffe familie og hjemlandet til pappa. 

Familie ute 

Svend Svendsen har vært misjonær 

ved Litteraturmisjonen sitt trykkeri 

New Life Litterature i syv år, utsendt 

fra DFEF Betel i Volda. For tre og et 

halv år siden giftet han seg med ei 

singalesisk dame Roshani, ei enke 

med to barn; Nethmi (11) og Sithma 

(9). Sammen har de Elizabeth Katie på 

snart 2 år. Selv om Svend har hatt flere 

hjemmebesøk i Norge, var det første 

gangen hele familien besøkte Norge i 

sommer. 

Vakre fjell og fjorder 

Så hva syntes egentlig Roshani om 

Norge? Hun ler. Det er tydelig at hun 

synes det er store forskjeller både 

kulturelt og naturmessig. 

- Jeg synes Sunnmøre er veldig 

vakkert med øyer, fjord og fjell. I 

forhold til Sri Lanka er Norge stort, 

og det er lange avstander, forklarer 

hun. Tunneler gjennom fjellene og 

under vannet var også litt spesielt, 

sier hun smilende og synes nok at 

tunnelen under fjorden mellom Volda 

og Ulsteinvik var noe skremmende. 

Men Roshani var gjennom familie og 

venner godt forberedt for Norge. 

Hva med maten da? 

- Man spiser mye ferdigmat her, 

konstaterer hun. Som husmor la hun 

nok veldig merke til dette, og hjemme 

hos familien Svendsen i Negabo 

lages nesten all mat fra bunnen av. 

I tillegg synes nok både Roshani og 

Svend at maten av og til trengte litt 

36 37 nr. 9 • oktober 2010

ekstra krydder. Da sprang hun gjerne 

ut på kjøkkenet og hentet litt chilli. Da 

minstemann siste uka gikk rundt og 

sa ”bakka, bakka” (ris, ris) skjønte jo 

besteforeldre og tante at nå hadde hun 

fått nok av norsk mat. Heldigvis hadde 

mamma pakket krydder i kofferten og fikk 

laget litt ”ordentlig” mat. 

Bytur alene 

- Så hvordan var det for to jenter å komme 

til Norge for første gang? Jentene fniser: 

- Jeg liker Norge og vil gjerne bo her, sier 

Nethmi. Sithma er veldig enig og legger 

til at hun ikke lengter tilbake til Sri Lanka 

i det hele tatt. Ferie i Norge er helt topp. 

Hva liker dere best? Denne gangen er det 

Sithma som svarer først: 

- Gå i byen og handle kommer det raskt. 

Storesøster nikker enig. Hjemme får 

nemmelig Nethmi og Sithma ikke lov til 

å gå ut alene. Takket være bestemor og 

bestefar ble jentene kastet ut i nye ting 

og opplevde en helt ny frihet mens de 

var i Norge. Når man da bor sentralt med 

mulighet til å gå i byen uten foreldre ble 

det ekstra spennende. 

Friheten til å slippe barna ut og leke var 

nok det jentene satt mest pris på. Hagen i 

Halden ble flittig brukt av alle tre. Utelek 

er ikke så vanlig i Sri Lanka og få har 

hage og gressplen. 

Snøballkrig 

Familien var godt forberedt på at det 

kunne for dem bli kaldt i Norge, og 

hadde pakket fleece og varme klær. 

Turen mellom Øst- og Vest-Norge går 

jo over fjellet hvor det endelig kunne bli 

mulighet til å se snø. Derfor ble et av 

høydepunktene nettopp turen til Volda og 

snøballkrig på Strynefjellet. Nethmi og 

Sithma hadde sett bilder av snø og lenge 

drømt om å få oppleve dette. Så det ble 

nok en liten snøballkrig mellom bestefar, 

jentene og pappa. Men da de stoppet var 

det nok mamma Roshani som hadde det 

mest gøy med å kaste snøball. 

- Det var som å putte hånda i fryseren, 

men med hele kroppen, forklarer hun. 

Og legger til at hun synes det må være 

fantastisk når hele landskapet er dekket 

av et hvitt teppe. Nå vil de gjerne oppleve 

vinter og jul i Norge. Jentene hadde bare 

en kommentar: 

-Det var VELDIG KALDT! Men syntes 

det var gøy, dette har få skolekamerater 

opplevd. 

Svend sitter ved siden av og ler. Han er 

ikke så sikker på om de ville ha overlevd 

skikkelig norsk vinter og snøføyke. 

Ønsket varmt velkommen 

- Det var koselig og endelig få presentert 

hele familien på både Misjonsstevnet 

på Bjorli, menigheten i Volda og 

Landsstevnet i Drammen, forteller Svend, 

og legger til at Roshani fikk et helt annet 

bilde av hvem som står bak oss. 

- Hun ble veldig varmt tatt i mot av alle 

vi møtte, og det gjorde inntrykk på henne. 

Hun synes også det var spennende å se 

misjonsarbeidet fra denne siden, sier 

Svend. Selv om hun har begrensede 

engelskkunnskaper talte vennlige 

håndtrykk og gode klemmer mer enn ord 

kan si. Roshani ble godt tatt i mot, og hun 

synes det var kjekt å treffe alle disse hun 

har hørt om og ”koble” med dem. Hun 

fikk også oppleve sann kristen kjærlighet 

og åpenhet fra nordmenn, og det betydde 

også mye for meg avslutter Svend. 

Misjonsarbeidet i Spania 


Foto: Privat 

Misjonærene Borghild 

og Eddie Bakke står 

trofast på sin post i 

Spania. Og gjennom 

et sterkt sosialt 

engasjement opplever 

de en positiv bieffekt – 

folk blir frelst! 

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Julen 2010 • Årgang 106 

Med ønsker om 

en velsignet julehøytid 

«I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. » 

Luk. 2:11 

Kunder kommer – og blir frelst 

SPANIA: Misjonstjenesten til misjonærene 

Bakke er fortsatt i positiv utvikling. Det 

sosiale prosjektet ”Sions berg” har vært 

med å utvikle virksomheten. Gjennom 

bruktbutikken og frisørsalongen har Jenny 

og Paúl fått seg arbeid, og stadig kommer 

det nye kunder til. Flere av kundene har på 

den måten blitt kjent med menigheten og 

blitt frelst. For samtidig som de arbeider, 

vitner de om Jesus. 

I bruktbutikken er det spesielt behov 

for flere møbler og interiørting, og 

misjonærene får en ny hjelpesending fra 

Norge på høstparten. 

- Vi har allerede nok klær, så det er ikke det 

som trengs mest. Men møbler og pynteting 

selger godt, sier misjonærene. 

Planene framover er å utvikle det sosiale 

arbeidet. 

- Målet er å starte en bruktbutikk i San 

Pedro, eller et annet sted det kan legge 

seg til rette med et rimelig lokale. En av 

lederne i menigheten arbeider med dette. 

Vi håper også å få kjøpt inn en større 

varebil som kan bli brukt til å kjøre ut 

varer og hente disse på lageret. På den 

måten håper vi å ansette to arbeidsledige, 

og på den måten bringe håp og hjelp, sier 

misjonærene. 

Mer enn noe annet er våre kjære 

misjonærer evangelister, og fortsatt aktive i 

møtene med sang og forkynnelse. Til tross 

for en utrolig varme gjennom sommeren 

har møtene fortsatt kontinuerlig. 

Husk på våre venner og virksomheten i 

dine bønner. Den åndelige nøden er utrolig 

stor i Spania – og våre venner bringer dem 

det beste: Jesus Kristus. Og gjennom det 

sosiale arbeidet har Gud åpnet en dør for 

venner mot nye grupper av mennesker. 

38 39 nr. 9 • oktober 2010 

Pris. kr. 50,- 

Det Gode Budskaps julehefte er nå under produksjon. 

Det blir et flott julehefte med 

mye godt og tradisjonelt julestoff, 

noveller, andakter, julenøtter, 

kryssord, juledikt mm. 

Det blir noe for enhver smak og for 

små og store! 

Vil du selge juleheftet, 

kontakt elspedisjonen, 

Det Gode Budskap 

Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Kontakt: Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 • Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no

Stor samlingsfest i M40, Oslo 

Innsettelse av nye eldstebrødre 

og forstanderpar 

Søndag formiddag 

29. august var det 

samlingsfest i M40 i 

Oslo, med innsettelse 

av forstanderpar og 

eldstebrødre. Godt over 

100 personer var til stede, 

og samlingen var på 

mange måter historisk. 

Nytt lederskap og 

forstanderpar i M40 

OSLO: Bjarne Staalstrøm var kveldens 

taler, og han fortalte at han aldri hadde 

vært til stede på et møte i DFEF hvor 

både et forstanderpar og samtlige 

eldstebrødre i menigheten skulle settes 

inn samtidig. 

Møteleder Jens Nysæter ønsket den store 

forsamlingen velkommen, og det ble 

sanger av Marit Jansen, Trond Jansen, 

Frank Søgaard, og familiekoret Amjad & 

Iqbal. 

Innsettelsen av eldstebrødrene - Per 

Gunnar Linstad, Jens Nysæter og 

Frank Søgaard - ble foretatt av Bjarne 

Staalstrøm. Etter en kort tale av 

Staalstrøm om viktigheten av å ha 

eldstebrødre som ledelse i en menighet, 

ble det foretatt bibellesning og forbønn 

for eldstebrødrene. Aage Herwig, Bjarne 

Staalstrøm, og eldstebrødre fra Betel Ski; 

Magnus Bjerkeng og Odd Sagbakken, 

ledet i forbønn for de nye eldstebrødrene. 

Innsettelsen av forstanderparet Frank 

og Margunn Søgaard ble ledet av 

Jens Nysæter. Han presenterte det 

nye forstanderparet for menigheten, 

og fortalte forsamlingen om det store 

arbeidet Frank Søgaard hadde utført 

for oppbyggingen av ”nye M40” siden 

november 2009. 

Han poengterte også at Frank var 

menighetsbarn fra “gamle 38”, og deltok 

i sin tid aktivt i både barnemusikken og 

ungdomsmusikken i menigheten i yngre 

dager. Han ble anbefalt for DFEF som 

evangelist av menigheten i 1963, og har 

lang fartstid bak seg som aktiv arbeider 

som sangevangelist, forstander, redaktør 

og komitéarbeider i DFEF. 

At menigheten i tillegg til Frank skulle 

få hans hustru Margunn Søgaard som 

omsorgsarbeider, kvinnearbeider, og 

arbeidet med formiddagstreffene, 

anså Nysæter som en stor fordel og 

velsignelse for menigheten. ”Trofast har 

Margunn stått ved Frank side i alle livets 

situasjoner,” sa Nysæter, ”og hun har vist 

gjennom dette - og sitt arbeid for uslåtte 

mennesker i Blå Kors Oslo - at hun vil bli 

en viktig person for menighetens arbeide 

innom sitt nye arbeidsområde i M40.” 

Skriftlesning for innsettelsen ble foretatt 

av Jens Nysæter og Per Gunnar Linstad. 

Etter en kort tale om forstandertjenesten 

funksjon i menigheten, ble innsettelsen 

fullført med håndspåleggelse og forbønn 

for forstanderparet av Bjarne Staalstrøm, 

Per Gunnar Linstad og Jens Nysæter. 

I sin tale til menigheten, fortalte Frank 

Søgaard at han ønsket å ha ordene: 

“Tilbake til skriften” som et slags 

valgspråk. “- ikke fordi menigheten har 

forlatt skriftens ord,” sa han, “men fordi 

hele samfunnsstrukturen i Norge viser 

tydeligere og tydeligere at man drives 

bort fra skriftens ord.” 

Han talte så om hvordan han så på 

menigheten M40s oppgave i nærmiljøet, 

i Oslo, og ikke minst som en flerkulturell 

menighet som måtte møte dagens og 

morgendagens oppgaver på en noe 

annerledes måte enn tidligere. Han 

poengterte at M40 stod foran større 

oppgaver og utfordringer enn de kanskje 

noen gang hadde hatt før i sin historie. 

Sang- og musikklivet, junior- og 

ungdomsarbeidet, arbeidet blant 

innvandrere, menighetens utadrettede 

evangeliseringsarbeid, og ikke minst 

menighetens fremtidige lederskap, måtte 

ses på med helt nye øyne, mente han. 

Dette var også forhold Bjarne Staalstrøm 

understreket sterkt i sin hovedtale til 

menigheten. Han gledet seg storlig over 

å se alle de nye tilhørige i menigheten, 

både de som var født norske, og ikke 

minst de nye norske, fra ulike land i 

Afrika og Asia. 

Etter møtet hadde festkomiteen i 

menigheten ordnet til en servering 

som virkelig vakte oppsikt. Snitter, 

kaffe, kaker, pølser og lomper til barna, 

gikk virkelig unna. Det varte lenge før 

samlingsfesten var over, og det var en 

udelt glede å se yngre og eldre i ivrige 

samtaler med hverandre. De mange nye 

tilhørige i M40 fikk virkelig oppleve et 

inkluderende fellesskap også under et 

sosialt samvær. 

Min mening om artikkel… 

I det forrige utgave av DGB leste jeg 

følgende setning: ”Samboere arver ikke 

Guds rike”. Jeg er sikker på at denne 

artikkelen har skapt mye røre. For meg 

skapte det dessverre ikke en lyst til 

å diskutere temaet, men jeg gjør det 

allikevel for det er så viktig. 

Vi lever i et samfunn i dag hvor spesielt 

ungdommer hører mange stemmer fra 

veldig mange sider. Mange sannheter som 

skriker… Dette er veien. Derfor synes 

jeg det er utrolig viktig og bra, å hjelpe 

spesielt ungdom (jeg er ungdomsleder) 

til å se hva Jesus sier om livet og om 

hvordan han sier vi bør leve. Men det er 

en balanse mellom å elske og å formane! 

Emmanuel Levinas, en av de fremste 

filosofer innenfor nærhetsetikken sier: ”Vi 

har den andres liv i vår hånd”, Marshall 

Rosenberg; (empatisk kommunikasjon)” 

det vi sier til hverandre kan drepe (såre) 

den andre”. Jesu bror, Jakob skriver: ”Se, 

også tungen…en liten ild, hvor stor en 

skog den setter i brann.” 

Jobber du med rusmisbrukere så er det 

lett for deg å si:” Jon, slutt med å drikke 

alkohol”, hvor lenge tror du at Jon 

kommer til kunne holde ut edru?! Det 

må mer til for å virkelig hjelpe han. Først 

og fremst tror jeg at empati (medfølelse) 

er sentralt. Hva så med vennene og hans 

omgangskrets? Han trenger kanskje nye 

venner som lever edru? Kanskje trenger 

han hjelp med å få en erstatning for 

alkoholen? Men mest av alt trenger han 

en som vil vandre med ham og snakke til 

ham med hjertespråket. 

Hva er så viktig å snakke om? Du skal 

ikke… eller; hva kan menigheten gjøre 

for å hjelpe deg? En lærer jeg har på 

skolen jobber på fritiden i en menigheten 

med en gruppe som kalles: ”Sorgen som 

ikke sendes blomster til”. Dette er en 

selvhjelps- og samtalegruppe for kristne 

som opplever / har opplevd skilsmisse. 

Hvor mye av det finnes blant oss? Hvor 

Redaktør: 

Leif Frode Svendsen 

Kvartnesveien 20 

4276 Vedavågen 

Mobil: 480 03 520 

E-post: dgb@dfef.no 

lfs68@mac.com 

DGB på nett: 

www.detgodebudskap.no 

åpent er det i våre menigheter til å snakke 

om slike ting? Til å hjelpe mennesker som 

sliter? Er det mulig å snakke om ALT i 

menigheten? Er vi klare å vise mennesker 

som lever annerledes enn meg kjærlighet? 

Hva er det Jesus sier om vårt oppdrag på 

jorden? Å dømme mennesker? Eller å 

bringe videre hans budskap i kjærlighet? 

Jeg sier ikke at vi bare skal akseptere alt 

blant kristne, MEN jeg sier at vi trenger å 

HJELPE hverandre til å leve et kristent liv 

etter Jesu hjerte!!! Å hjelpe betyr for meg 

at vi lytter, respekterer, viser medfølelse 

og samtidig også formaner. Men i riktig 

rekkefølge. ”Jesus kom med Først Nåde, 

så sannhet” skriver Johannes ved flere 

anledninger. 

Selv om forfatteren av artikkelen i det 

forrige utgave har min respekt, siden han 

tar opp et emne vi ikke snakker om i 

bevegelsen, så er jeg dessverre litt skuffet 

over måten temaet blir brakt fram på. 

Dette skuffet meg slik som overskriften 

i VG: ”Ønsker å brenne Koranen” Hva 

skjer i vår verden?!? Er det slik vi viser 

kjærlighet til mennesker? Tror vi at dette 

er måten å lede andre mennesker til 

Gud? Eller er engstelse måten vi leder 

mennesker til Gud? 

Finkielkraut sier: ”I det alle er like, dvs. 

menneskelige, og alle ulike, dvs. hver 

for seg, danner mennesker i verden et 

fellesskap av unntak”. 

Alle mennesker er unike…det trenger 

vi å respektere. Derfor er det viktig å 

høre på hver enkelt for å så kunne hjelpe 

mennesker til å leve et Gudsliv ut ifra 

deres forutsetninger. 

Min mor mistet mannen sin for 18 år 

siden. Etter det har hun blitt samboer med 

”stefaren” min og har nå levd sammen i 

15 år. Hvorfor gifter dere ikke dere, har 

jeg spurt flere ganger. Jeg tror mammaen 

min hadde trengt hjelp fra menigheten til 

å avslutte sorgen over at mannen hennes 

døde, hun er fortsatt ikke klar å gå inn 

i et nytt ekteskap. Det fikk hun aldri av 

Ekspedisjon: 

Det Gode Budskap 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Kontakt: Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Kontonr: 3000 15 47522 

Trykk: Hegland Trykk 

Layoutmedarbeider: 

Johannes Ådnanes 

Det gode budskap kommer ut 

11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr. 550,- pr. år. 

menigheten. ”Stefaren” min har blitt såret 

mange ganger gjennom livet. Han er 

ikke klar for det heller. Der er ingen fra 

menigheten som snakker med dem om det 

heller. 

Samfunnet (i Tyskland) gjør det lettere 

og enklere å leve som samboer for de 

to enn å gifte seg. Hvor er menigheten? 

Hvor er hjelpen? Er det da ut ifra dette 

kjærlighet i å si… Mamma, du kommer 

ikke til himmelen fordi du er samboer med 

”stefaren” min? 

De to elsker hverandre, hjelper hverandre 

og stå ved hverandres side. Men er redde 

for å overgi seg helt til hverandre pga sår 

som ikke har blitt legt, redselen av å miste 

en elsket person igjen. Dem trenger hjelp 

og en som bryr seg først, og så i kjærlighet 

kan lede dem til å gifte seg. En som 

vandrer med dem. 

Er det viktig å SE den ANDRE, din 

NESTE??? Er det viktig å snakke med 

kjærlighet til hverandre? Er det viktig å 

formane fordi du elsker den personen du 

formaner? 

Jesus sa: Den som er uten synd, får kaste 

den første stein. La oss heller videreføre 

Jesu kjærlighet i praksis, så trenger vi ikke 

denne steinkastingen som dette innlegget 

ble. La oss også vandre i lyset, slik at vi 

står for det vi vil. Jeg tror ikke bevegelsen 

er tjent med anonyme innlegg i en debatt 

om våre verdier og trosgrunnlag. 

Patrick Matthias Klöppel 

Portotillegg kr. 50,- til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og 

adresseforandring skal rettes til 

ekspedisjonen. 

Innsendt stoff til bladet må 

innkomme den 20. i måneden 

før utgivelse (ca. den 15. i hver 

måned) 

40 41 nr. 9 • oktober 2010

DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt 

leirarbeid gjennom hele sommeren. Utenom 

leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, 

selskaper og konferanser/seminarer. 

Det er 50 sesongplasser for camping-vogner, men her 

er det ventelister. 

Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig 

camping. 

Søndag kl 11 Høytidsmøte 

Kl 19 Sang og musikkmøte 

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld 

Velkommen til DFEF i Stavanger 

www.evangeliehuset.net 

Tirsdag kl. 18.30: Bønn 

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte 

Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

DFEF i Norge 

leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom 

kurs/konferanse selskap - kiosk 

www.solstrand-camping.no 

Misjons- og Hjemmeutvalget 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjonskalenderen: 

Konto: 8220.02.84123 

Misjons- og 

Hjemmesekretær: 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72 

1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: 

olsen@dfef.no 

Solstrand Camping 

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal 

Telefon: 38 25 64 37 

Mobil: 916 18 148 

Faks: 38 25 92 21 

E-post: solstrand@dfef.no 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Kontorsekretær: 

Tina Celand 

Heianveien 83, 

3175 Ramnes 

Mobil: 938 22 579 

E-post: 

tina.celand@dfef.no 

Støtt 

med din menighetsannonse 

her! 

Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider 

tlf. 468 98 135! 

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge 

Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte 

Fredag kl. 19.00 Møte 

Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse 

Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog 

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 

Epost: wilsko@c2i.net 

Torsdag 19:30: Bønnemøte 

Fredag 18:30: Junior • 20:30: U-møte 

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte 

For oppdatert program: 

www.sionmoster.no 

Velkommen til SION 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Fløenbakken 57, Bergen 

Gudstjeneste søndager kl. 11.00. 

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram 

og nedlasting av møteopptak. 

Velkommen til DFEF i Bergen! 

www.floenkirken.no 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder: 

Werner Lidal 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53 42 64 42 

Mobil: 994 05 887 

E-post: 

werner.lidal@gmail.com 

Hobby 

Mange kjenner oss som banken for kristne 

organisasjoner i Norge. Det du kanskje 

ikke vet, er at vi også kan være din bank. 

Vi har lang erfaring med oppfølging av 

personkunder over hele landet. 

Støtt 

med din sannonse her! Kontakt 

redaktøren eller annonsemedarbeider 

tlf. 468 98 135! 

Vil du ha 

en bank som 

kjenner deg? 

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 

eller www.sparebankenpluss.no for 

mer informasjon. Det er alltid hyggelig 

å prate med kjentfolk. 

 

 

Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK 

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES 

Manager/operator for Carten Shipping as 

42 43 nr. 9 • oktober 2010 

Janne Larsen 

kunderådgiver 

Tlf. 38 17 35 96 

Hollundsdalen, 5430 Bremnes 

Tlf. 53 42 85 40 

E-mail: post@innvar.no 

www.innvartrapp.no 

• Natursteinsmuring 

• Komplette løsninger 

• Grøfter 

• Tomter 

• Byggefelt 

5440 Mosterhamn 

Mobil 901 72 549 

Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33 

Drammensveien 269 

3420 Lierskogen 

Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10 

Hørmann garasjeporter og portautomatic 

Støtt 

med din sannonse her! Kontakt 

redaktøren eller annonsemedarbeider 

tlf. 468 98 135! 

gunnar@andaas.com - 70 07 85 11 - www.andaas.com

Fokus på Vedavågen 


B-BLAD 

Returadresse: 

DET GODE BUDSKAP 

Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

Her ser vi glade barn fra Vedavågen synge om Jesus. 

Jarle Waldemar på Klippen 

Den profilerte barneevangelisten 

og korlederen Jarle Waldemar 

deltok under et familiekonsert 

på Klippen Vedavågen 12. 

september. I forkant hadde 

han øvelse med Klippens kor 

Barnejubel og et kor fra Betel 

Bedehus. Les mer om tjenesten 

til Jarle på: www.barnesang.no

Ungdommer fra Betania Kristiansand ønsker å være til velsignelse ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?