Brev til Spesialenheten for politisaker. Region Øst - Helsetilsynet

2.3. Vurdering av om det skal begjæres påtale
Vurderingstemaet i forhold til om påtale skal begjæres er hvorvidt
ambulansepersonellet forsettlig eller grovt uaktsomt har overtrådt bestemmelsene i
helsepersonelloven.
Statens helsetilsyn har konkludert med at ambulansepersonellet har brutt kravene til at
helsehjelpen skal være forsvarlig og omsorgsfull i helsepersonelloven § 4 og kravet
om å yte øyeblikkelig helsehjelp etter§ 7. Ambulansepersonellet er derfor varslet om
advarsel etter helsepersonelloven § 56 .
. Påtalepraksis, ved brudd på helsepersonelloven, er at terskelen for å begjære påtale er
høy. Dette er i praksis kommet til uttrykk ved at det må foreligge markante avvik fra
forsvarlig virksomhet eller andre lovkrav før det reageres med straff. Dette begrunnes
med at det ved avgjørelse av påtalespørsmålet må tas hensyn til at helsepersonell har
som oppgave å yte behandling, ikke sjelden av livreddende karakter og under
tidspress, hvor feil kan skje og konsekvensene kan bli katastrofale. Det er lagt til
grunn at en for intensiv straffeforfølgning kan lede til et dårligere behandlingstilbud
totalt sett. Overdreven engstelse for konsekvensene av å begå feil, kan medføre
uheldig ressursbruk for å gardere seg mot straffeforfølgning. (Riksadvokaten, Lov om
helsepersonell- påtalemessige direktiver, 17. desember 2001)
I forarbeidene til helsepersonelloven er det forutsatt at det ved vurderingen av om det
skal begjæres påtale skal tas i betraktning om forholdet faller inn under Statens
helsetilsyns sanksjonssystem, og om en eventuell sanksjon fra tilsynsmyndigheten
anses tilstrekkelig inngripende overfor det aktuelle helsepersonell. En slik sanksjon
kan for eksempel være at helsepersonellet blir gitt en advarsel i medhold av
helsepersonelloven § 56.
Det sentrale spørsmål blir således om ambulansepersonellet har overtrådt
bestemmelsene i helsepersonelloven så grovt at de bør straffes.
Som nevnt, finner Statens helsetilsyn at ambulansepersonellets unnlatelse av selv å
transportere pasienten eller på annen måte sikre seg at pasienten ble transportert til
lege innen rimelig tid er i strid med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 og
kravet til øyeblikkelig hjelp i § 7. Vi vurderer derfor at dette gir grunnlag for å varsle
ambulansepersonellet om advarsel etter helsepersonelloven § 56. Se vedlagte brev av
dags dato til ambulansepersonellet og UUS. Når det gjelder ambulansepersonellets
uttalelser til pasienten er dette som nevnt klart i strid med kravet til omsorgsfull hjelp i
helsepersonelloven § 4. Også disse pliktbruddene finner vi så alvorlige at vi vurderer
dette som et grunnlag for å varsle helsepersonellet om advarsel.
Selv om pliktbruddene er alvorlige, herunder at uttalelsene om/til pasienten er
uakseptable, finner vi likevel ikke at pliktbruddene er så grove at det er grunnlag for å
begjære påtale.
Vi har lagt vekt på at ambulansepersonellets beslutning om ikke å frakte pasienten, og
i stedet overlate ham til politiet uten å forsikre seg om at pasienten ble transportert til
sykehus/legevakt innen rimelig tid, skyldtes en feilvurdering fra
24