Brev til Spesialenheten for politisaker. Region Øst - Helsetilsynet
Brev til Spesialenheten for politisaker. Region Øst - Helsetilsynet
Brev til Spesialenheten for politisaker. Region Øst - Helsetilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
at han blødde fra leppen. Det var også litt blod ved nesen, men -var usikker på<br />
om dette stammet fra munn eller nese. Pasientens leppe var hoven. Han hadde små<br />
pupiller. -skal så ha hjulpet pasienten opp i sittende s<strong>til</strong>ling og sjekket om<br />
pasienten hadde tegn <strong>til</strong> ytre skader i hodet. Han fant ingen tegn <strong>til</strong> kuler eller<br />
kuttskader.<br />
Av ambulansejoumalen av 6. august 2007 fremgår bl.a. følgende under overskriften<br />
Aktuelt:<br />
"Mann slått i hodet. Ligger nede, puster ikke kontaktbar?"<br />
Under overskriften Funn/us fremgår det:<br />
"V ank. er politiet på stedet. P as. ligger på bakken og er våken. Blør fra nese/munn.<br />
Utagerende. Funn/us v hodet av pas. Når vi reiser han opp. Ingen synlige skader der.<br />
Vi reiser pas opp på bena og skal støtte han inn i ambulansen. I det vi går bort <strong>til</strong><br />
amb, drar han fram penisen sin, og tisser over mine sko og på ambulansen. Da blir vi<br />
irriterte, og sier <strong>til</strong> politiet at nå er toget kjørt <strong>for</strong> denne herremannen, og at han er ett<br />
ordensproblem nå, og at de får ta hånd om pasienten. Det er mange <strong>til</strong>skuere som bryr<br />
seg om våres oppførsel, og sier at de skal ha navnene våres, og de står og tar bilder<br />
av oss. Det er ganske amper stemning når vi reiser. Politiet skal ordne trsp <strong>for</strong><br />
pasienten. Det kommer nok <strong>til</strong> å bli en klagesak på denne episoden? Men det får være<br />
grenser <strong>for</strong> hva vi skal finne oss i! Mannen virker ruset på stoff i følge oss. "<br />
Under overskriften Hovedproblem/Sympt./Tent. Diagnose fremgår det:<br />
''Neseblødning/tannskader?? /comotio? /cerebralt?''<br />
I ambulansejoumalens skjema <strong>for</strong> energivurderinglbeskrivelse er det krysset av i<br />
alternativet Sår/blødning/knusing. Videre fremgår det at puls frekvensen er l 00<br />
regelmessig fyldig radialis. Respirasjonsfrekvensen er angitt <strong>til</strong> 14. Øyeåpning<br />
spontan, desorientert tale, normal bevegelse. Totalt er GCS satt <strong>til</strong> 14. Videre angis det<br />
at pasienten hadde små og like store pupiller.<br />
-har opplyst at han ikke innhentet in<strong>for</strong>masjon fra <strong>til</strong>stedeværende publikum<br />
eller pårørende om hendelses<strong>for</strong>løpet. Han har likevel <strong>for</strong>klart at han hørte fra noen av<br />
de <strong>til</strong>stedeværende at pasienten hadde falt og slått hodet sitt. I avhør av ham 3. oktober<br />
2007 fremgår det blant annet følgende: "Han spurte ikke publikum om dette siden det<br />
var mange mennesker på stedet som stod med kameraer. Mistenkte ønsket der<strong>for</strong> å<br />
konsentrere seg om <strong>for</strong>nærmede, siden det kokte som "sild i tønne" på stedet. Det<br />
eneste de ønsket var å få <strong>for</strong>nærmede opp på beina, inn i bilen og ned på legevakten. "<br />
-konkluderte etter nevnte undersøkelser med at det ikke var behov <strong>for</strong> akutt<br />
helsehjelp. Han mente likevel at pasienten hadde behov <strong>for</strong> en legesjekk og planla å<br />
kjøre han <strong>til</strong> Oslo legevakt. I følge ambulansepersonellet ble pasienten like etter<br />
hjulpet på bena av dem.<br />
4
2.2. Vurdering av om ambulansepersonellet har brutt bestemmelser i<br />
helsepersonelloven<br />
Vi vil vurdere om ambulansepersonellet <strong>for</strong>etok en <strong>for</strong>svarlig undersøkelse av<br />
pasienten, og om de ved å unnlate å transportere pasienten <strong>til</strong> sykehus/legevakt eller på<br />
annen måte <strong>for</strong>sikre seg om at pasienten ble transportert <strong>til</strong> lege innen rimelig tid, har<br />
opptrådt i strid med kravet <strong>til</strong> <strong>for</strong>svarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4 og/eller<br />
kravet <strong>til</strong> øyeblikkelig hjelp i § 7. Videre vil vi vurdere om ambulansepersonellets<br />
utsagn <strong>til</strong>/om pasienten er i strid med kravet i helsepersonelloven § 4 <strong>til</strong> at<br />
helsehjelpen skal være omsorgsfulL Hva som er <strong>for</strong>svarlig og omsorgsfull helsehjelp<br />
avgjøres etter en konkret vurdering.<br />
2.2.1. Var den initiale undersøkelsen og behandling av pasienten <strong>for</strong>svarlig?<br />
Om ambulansetjenestens primære funksjoner fremgår det følgende av <strong>for</strong>skrift om<br />
krav <strong>til</strong> akuttmedisinske tjenester uten<strong>for</strong> sykehus§ 15:<br />
Bil- og båtambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den<br />
lokale akuttmedisinske beredskap og skal primært:<br />
a) dekke behov <strong>for</strong> primær diagnostikk og stabilisering og eventuell behandling av<br />
akutte skader og sykdoms<strong>til</strong>stander<br />
b) bringe syke/skadde pasienter <strong>til</strong> adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten når<br />
pasienten har behov <strong>for</strong> overvåkning og/eller behandling.<br />
Den første vurderingen av pasientens <strong>til</strong>stand baseres på in<strong>for</strong>masjon om pasienten og<br />
om omstendighetene rundt hendelsen, i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> en klinisk undersøkelse.<br />
Som hovedregel <strong>til</strong>ligger det lege å ta endelig s<strong>til</strong>ling <strong>til</strong> pasienters behov <strong>for</strong><br />
medisinsk overvåkning og behandling ved akutte skade<strong>til</strong>stander. Dette <strong>til</strong>sier at<br />
ambulansepersonell vanligvis bør ta med pasienter <strong>til</strong> lege eller sykehus <strong>for</strong> vurdering.<br />
I visse situasjoner vil det likevel kunne være særlig <strong>for</strong>hold som <strong>til</strong>sier at<br />
ambulansepersonell enten alene eller i samråd med annen lege (legevaktslege eller<br />
AMK-lege) kan vurdere behovet <strong>for</strong> helsehjelp og ta s<strong>til</strong>ling <strong>til</strong> om det er <strong>for</strong>svarlig å<br />
ikke ta med pasienten <strong>til</strong> lege/sykehus. Eksempler på slike situasjoner kan være<br />
mindre/overfladiske skader og ferdigbehandlet kortvarig hypoglykemi (<strong>for</strong> lavt<br />
blodsukker). Hvis ambulansepersonell etter en vurdering, velger ikke å ta med<br />
pasienten <strong>til</strong> lege eller ikke <strong>for</strong>sikrer seg at pasienten på annen måte blir transportert <strong>til</strong><br />
lege innen rimelig tid, vil kravene <strong>til</strong> undersøkelsen av pasienten <strong>for</strong> å utelukke<br />
alvorlig skade eller sykdom være skjerpet. Dette vil vi drøfte under 2.2.2.<br />
Gitt opplysningene ambulansepersonellet hadde mottatt fra AMK om<br />
hendelses<strong>for</strong>løpet, var deres primære oppgave ved den aktuelle hendelsen å ta<br />
standpunkt <strong>til</strong> om pasienten hadde en så vidt alvorlig hodeskade at han skulle<br />
transporteres direkte <strong>til</strong> sykehus, eller <strong>til</strong> legevakt <strong>for</strong> ytterligere undersøkelser av lege.<br />
V ed vurdering av hodeskader er det sentrale vurderingstemaet pasientens<br />
bevissthetsgrad. Bevissthetsgrad ved hodeskader inndeles etter en såkalt Glasgow<br />
Coma Scale (GCS). GCS inneholder vurdering av tre ulike parameter: øyerespons<br />
(score l - 4), verbal respons (score l - 5) og motorisk respons (score l - 6). GCS er<br />
15
summen av disse tre parametrene, og kan i all hovedsak baseres på observasjon av<br />
pasientens respons på <strong>til</strong>tale og berøring. Undersøkelsen krever nærhet <strong>til</strong> pasienten,<br />
men ikke nødvendigvis fysisk kontakt <strong>for</strong> pasienter i de høyeste nivåene. Tilsvarende<br />
gjelder <strong>for</strong> vurdering av eventuelle nevrologiske utfall og pupillereaksjon. Når det<br />
gjelder vurderinger av mulig kraniebrudd, vil observasjon av lekkasje av spinalvæske<br />
fra nese og ører, samt dype sårskader kunne gi mistanke om slik skade.<br />
Skandinaviske retningslinjer <strong>for</strong> håndtering av minimale, lette og moderate<br />
hodeskader (Tidskrift Norske Læge<strong>for</strong>ening 2000; 120: 1985-90) gir følgende anbefalinger:<br />
o Pasienter med minimal hodeskade (intet bevissthetstap, Glasgow Coma Scale<br />
(GCS) skåre 15) kan trygt utskrives uten ytterligere undersøkelse eller<br />
observasjon.<br />
o Hos pasienter med lette hodeskader (sykehistorie med bevissthetstap, GeS-skåre<br />
14 - 15) anbefales det tidlig eT-undersøkelse av hodet, eller innleggelse <strong>til</strong><br />
observasjon.<br />
o Alle pasienter med moderate hodeskader (GCS-skåre 9- 13) skal gjennomgå eT<br />
undersøkelse og legges inn <strong>til</strong> observasjon. Alle pasienter som i <strong>til</strong>legg har<br />
spesielle risikofaktorer skal også undersøkes med eT og legges inn <strong>til</strong><br />
observasjon.<br />
o Alle pasienter med alvorlig hodeskade, det vil si med GCS-skåre 3 - 8, skal<br />
innlegges i nevrokirurgisk avdeling.<br />
Som det følger av ovennevnte retningslinjer er GCS sammen med observasjon av<br />
eventuelle nevrologiske utfall (lammelser), pupillereaksjon og vurdering av mulig<br />
skallebrudd, viktige parametere å vurdere i <strong>for</strong>hold alvorlighet ved hodeskader.<br />
Innhenting av pasientin<strong>for</strong>masjon<br />
Statens helse<strong>til</strong>syn legger <strong>til</strong> grunn at ambulansepersonellet ikke innhentet<br />
opplysninger om hendelses<strong>for</strong>løpet. Vi legger også <strong>til</strong> grunn at de heller ikke var<br />
lydhøre <strong>for</strong> in<strong>for</strong>masjon som flere av de <strong>til</strong>stedeværende <strong>for</strong>søkte å gi dem. De søkte<br />
heller ikke å avklare egen mistanke om at pasienten kunne være rusmiddelpåvirket.<br />
Opplysninger om sykehistorie og hendelses<strong>for</strong>løp vil ofte være avgjørende <strong>for</strong> å<br />
vurdere alvorlighet ved akutte sykdoms og skade<strong>til</strong>stander, både <strong>for</strong><br />
ambulansepersonell og lege ved legevakt og/eller sykehus, og vil således kunne ha<br />
behandlingsmessige konsekvenser <strong>for</strong> pasienten. Det er der<strong>for</strong> nødvendig at<br />
ambulansepersonell aktivt innhenter slike opplysninger, inkluderer disse i sine<br />
primære vurderinger av pasientens <strong>til</strong>stand og behov <strong>for</strong> helsehjelp, samt<br />
videre<strong>for</strong>midler slike opplysninger <strong>til</strong> annet helsepersonell som overtar<br />
behandlingsansvaret <strong>for</strong> pasienten. Unntaksvis vil pasientens <strong>til</strong>stand eller situasjonen<br />
på skadestedet være slik at det ikke er mulig å innhente opplysninger om sykehistorie<br />
og hendelses<strong>for</strong>løp.<br />
Selv om ambulansepersonellet oppfattet situasjonen rundt pasienten som noe kaotisk,<br />
finner Statens helse<strong>til</strong>syn ikke at situasjonen i seg selv kan begrunne<br />
16
ambulansepersonellets manglende in<strong>for</strong>masjonsinnhenting. Relevante opplysninger<br />
om hendelses<strong>for</strong>løpet var <strong>til</strong>gjengelig fra <strong>til</strong>stedeværende vitner, hvorav flere også var<br />
helsepersonell. Pasientens <strong>til</strong>stand var på tidspunktet <strong>for</strong> ambulansepersonellets<br />
ankomst <strong>til</strong> skadestedet, heller ikke slik at dette <strong>for</strong>dret behandlings<strong>til</strong>tak som<br />
<strong>for</strong>hindret relevant in<strong>for</strong>masjonsinnhenting. Kunnskapen om at pasienten var slått ned<br />
og at ambulansepersonellet antok at han var ruspåvirket, skjerper kravet <strong>til</strong> innhenting<br />
av in<strong>for</strong>masjon. At ambulansepersonellet ikke innhentet opplysninger om<br />
hendelses<strong>for</strong>løpet, men baserte sine vurderinger av pasientens <strong>til</strong>stand på egne<br />
observasjoner, er ikke i tråd med vanlige retningslinjer. Det vil også gjøre den videre<br />
undersøkelse og vurdering av pasienten vanskeligere.<br />
Klinisk undersøkelse<br />
Det er reist tvil om omfanget av de kliniske undersøkelser ambulansepersonellet<br />
<strong>for</strong>etok av pasienten da de ankom skadestedet.<br />
Den viktigste indikatoren ved alvorlig hodeskade, er som tidligere nevnt, vurdering av<br />
pasientens bevissthetsnivå. Dette vurderes, som nevnt over, ved hjelp av enkelte<br />
objektive kriterier, samlet i Glasgow Coma Scale. Dersom det ikke <strong>for</strong>eligger tegn <strong>til</strong><br />
svikt i andre vitale funksjoner som sirkulasjon og respirasjon, vil undersøkelsen først<br />
og fremst være rettet mot å vurdere bevissthet, reaksjon på stimuli og motoriske utfall<br />
-alt som tegn på hjernens funksjon.<br />
V ed undersøkelse av en skadet pasient må den som <strong>for</strong>etar undersøkelsen ha<br />
nærkontakt med pasienten. Dette vil normalt inneholde en eller annen <strong>for</strong>m <strong>for</strong> direkte<br />
hudkontakt. En direkte kontakt vil gi in<strong>for</strong>masjon om pasientens reaksjon på berøring,<br />
eventuelt om <strong>for</strong>hold ved sirkulasjonen som hudtemperatur, fuktighet og eventuelt<br />
pulsfrekvens.<br />
I den aktuelle saken er det sprikende opplysninger om hvilken grad av kontakt som var<br />
mellom ambulansepersonellet og pasienten, herunder ambulansepersonellets<br />
undersøkelse av pasientens <strong>til</strong>stand og skadeomfang. Det vises i den sammenheng <strong>til</strong><br />
at vitneutsagnene er sprikende med hensyn <strong>til</strong> hva ambulansepersonellet faktisk<br />
<strong>for</strong>etok seg på skadestedet. Forskjellige vitner kan dessuten legge ulikt i hva en initial<br />
medisinsk undersøkelse <strong>for</strong>etatt av ambulansepersonell innebærer.<br />
Statens helse<strong>til</strong>syn legger <strong>til</strong> grunn at pasienten ved ambulansepersonellets ankomst <strong>til</strong><br />
skadestedet ikke var bevisstløs, men motorisk urolig og kom med utrop. Han ble<br />
fysisk holdt nede av <strong>til</strong>stedeværende publikum i påvente av ambulansepersonellets<br />
ankomst. Vi legger også <strong>til</strong> grunn at pasienten ikke sa noe <strong>til</strong> ambulansepersonellet,<br />
men lagde lyder.<br />
I motsetning <strong>til</strong> Helse<strong>til</strong>synet i Oslo og Akershus, finner Statens helse<strong>til</strong>syn ikke det<br />
sannsynliggjort at pasienten hadde hatt ufrivillig vannavgang før<br />
ambulansepersonellets ankomst. Helse<strong>til</strong>synet i Oslo og Akershus har i brev av 29.<br />
august 2007 vist <strong>til</strong> at den ene sykepleieren skal ha beskrevet "en håndjlatestor, våt<br />
flekk i skrittet". Vi antar at dette bygger på at ett vitne, ..<br />
i møte med<br />
Helse<strong>til</strong>synet i Oslo og Akershus mener å huske at pasienten hadde urinert før<br />
ambulansen kom. På dette tidspunkt var hun 6 <strong>til</strong> 7 meter unna pasienten. Av referat<br />
26. august 2007, fra dette møtet, fremgår det bl.a: "Det var folk mellom dem, så hun<br />
så ikke at pasienten tisset, men hun la merke <strong>til</strong> at han var veldig ustø og ble støttet.<br />
17
Pasienter som har behov <strong>for</strong> medisinsk behandling eller overvåkning under<br />
transporten, skal som hovedregel transporteres i ambulanse. Dersom<br />
ambulansetransport ikke er mulig, skal ambulansepersonell følge med som ledsager<br />
under transporten <strong>for</strong> å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp. Pasienter som ikke<br />
har behov <strong>for</strong> medisinsk behandling eller overvåkning under transporten, kan<br />
transporteres med annet transportmiddel, <strong>for</strong> eksempel taxi.<br />
Som tidligere nevnt, skal som hovedregel en lege ta endelig s<strong>til</strong>ling <strong>til</strong> pasienters<br />
behov <strong>for</strong> medisinsk overvåkning og behandling ved akutt sykdom eller skade. Dette<br />
<strong>til</strong>sier at ambulansepersonell vanligvis bør ta med pasienter <strong>til</strong> lege <strong>for</strong> vurdering. I<br />
visse situasjoner vil det likevel kunne være <strong>for</strong>hold som <strong>til</strong>sier at ambulansepersonell<br />
enten alene eller i samråd med annen lege (legevaktslege eller AMK-lege) kan vurdere<br />
og ta s<strong>til</strong>ling <strong>til</strong> om det er <strong>for</strong>svarlig å unnlate å ta med pasienten <strong>til</strong> lege/sykehus eller<br />
på annen måte <strong>for</strong>sikre seg om at pasienten blir transportert <strong>til</strong> lege innen rimelig tid.<br />
Det s<strong>til</strong>les strenge aktsomhetskrav <strong>til</strong> ambulansepersonell i slike situasjoner både når<br />
det gjelder undersøkelse av pasienten og dokumentasjon av undersøkelser, funn og<br />
in<strong>for</strong>masjon som er gitt av ambulansepersonellet.<br />
Den aktuelle hendelsen<br />
Statens helse<strong>til</strong>syn legger <strong>til</strong> grunn at ambulansepersonellet i utgangspunktet hadde <strong>til</strong><br />
hensikt å transportere pasienten <strong>til</strong> legevakten <strong>for</strong> en legesjekk, men at de skiftet<br />
mening etter at pasienten urinerte.<br />
Spørsmålet blir om det var u<strong>for</strong>svarlig av ambulansepersonellet å unnlate å ta med<br />
pasienten selv eller på annen måte <strong>for</strong>sikre seg om at pasienten ble transportert <strong>til</strong> lege<br />
innen rimelig tid.<br />
Som tidligere nevnt er bevissthetsnivå det viktigste parameter <strong>for</strong> å vurdere pasienters<br />
behov <strong>for</strong> helsehjelp ved hodeskader. At pasienten kort tid etter ambulansepersonellets<br />
ankomst med eller uten hjelp reiste seg og gikk mot bilen kan understøtte<br />
ambulansepersonellets initiale vurdering om at pasienten ikke fremviste symptomer på<br />
alvorlig hodeskade. At pasienten fremstod som ustø og at ambulansepersonellet ikke<br />
fikk verbal kommunikasjon med ham, trekker i motsatt retning. Både interne<br />
prosedyrer som Medisinsk operativ manual (MOM), og allment aksepterte<br />
retningslinjer <strong>for</strong> behandling av hodeskader oppgir en slik <strong>til</strong>stand som indikasjon <strong>for</strong><br />
transport <strong>til</strong> lege/sykehus <strong>for</strong> nærmere vurdering/CT -cap ut. Dette gjelder uavhengig av<br />
om ambulansepersonellet vurderer pasienten som rusmiddelpåvirket.<br />
Statens helse<strong>til</strong>syn finner etter dette å legge <strong>til</strong> grunn at det før pasienten begynte å<br />
urinere, <strong>for</strong>elå indikasjon <strong>for</strong> ambulansetransport av pasienten <strong>til</strong> legevakt/sykehus <strong>for</strong><br />
videre vurdering av mulig hodeskade.<br />
Statens helse<strong>til</strong>syn legger <strong>til</strong> grunn at pasienten i det følgende selv dro ned buksen sin<br />
og urinerte mens han delvis med, og uten støtte, gikk mot ambulansen. Noe urinsprut<br />
traff ambulansearbeider- og ambulansens bakdør. Statens helse<strong>til</strong>syn finner det<br />
også sannsynlig at ambulansepersonellet tolket dette som en viljestyrt handling som<br />
dels understøttet deres initiale oppfatning av at han ikke hadde noen alvorlig<br />
hodeskade, og dels bekreftet deres antagelse om at han var rusmiddelpåvirket. Som en<br />
20
følge av dette nektet de pasienten transport med ambulanse <strong>til</strong> legevakten, og definerte<br />
han som et ordensproblem som politiet og ikke ambulansetjenesten hadde ansvar <strong>for</strong>.<br />
Beslutningen om ikke å ta med pasienten ble tatt uten at ambulansepersonellet hadde<br />
innhentet in<strong>for</strong>masjon om hendelses<strong>for</strong>løp. De hadde heller ikke innhentet<br />
komparentopplysninger som sannsynliggjorde at pasienten var rusmiddelpåvirket.<br />
Den manglende in<strong>for</strong>masjonsinnhentingen og den begrensede kliniske undersøkelsen<br />
de hadde <strong>for</strong>etatt, gav ikke <strong>til</strong>strekkelig grunnlag <strong>for</strong> å etterlate pasienten. Det å skille<br />
symptomer på rusmiddelinntak fra symptomer på hodeskade er svært vanskelig, og<br />
ambulansepersonell kan ikke anses som kvalifisert <strong>til</strong> å <strong>for</strong>eta denne typen<br />
differensial diagnostikk.<br />
Statens helse<strong>til</strong>syn legger også <strong>til</strong> grunn at ambulansepersonellet <strong>for</strong>lot pasienten uten<br />
å <strong>for</strong>sikre seg om at politiet ville transportere pasienten <strong>til</strong> legevakt innen rimelig tid.<br />
Ambulansepersonellet har i ettertid argumentert <strong>for</strong> at det å ta med pasienten ville<br />
utgjøre en sikkerhetsrisiko <strong>for</strong> dem. Statens helse<strong>til</strong>syn finner det ikke godtgjort at<br />
pasienten oppførte seg truende mot ambulansepersonellet. Det vises <strong>til</strong> at pasienten<br />
ikke kom med verbale eller fysiske trusler mot dem. Urinering <strong>for</strong>etatt av en nylig<br />
skadet pasient, kan etter Statens helse<strong>til</strong>syns vurdering ikke anses som en trussel eller<br />
betydelig provokasjon mot ambulansepersonell. Tvert i mot burde man <strong>for</strong>vente at en<br />
slik handling bidro <strong>til</strong> å øke ambulansepersonellets aktsomhet i <strong>for</strong>hold <strong>til</strong> vurderingen<br />
av om pasienten kunne ha en alvorlig hodeskade.<br />
Gitt at pasienten likevel utgjorde en sikkerhetsrisiko, fratar dette ikke dem ansvaret <strong>for</strong><br />
å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp. Hodeskader er en type skade som vil<br />
kunne utvikle seg over tid, og krever der<strong>for</strong> observasjon av kvalifisert helsepersonell.<br />
Statens helse<strong>til</strong>syn <strong>for</strong>venter at ambulansepersonellet i en slik situasjon enten tar<br />
initiativ <strong>til</strong> å få med politi som ledsager i ambulansen, eller transporterer pasienten i<br />
politibil med ambulansepersonell som ledsager. I den aktuelle situasjon ville det også<br />
ha vært mulig å gjøre en avtale med politiet på stedet om at de transporterte pasienten.<br />
Transporttiden fra Sofienbergparken <strong>til</strong> Oslo legevakt er kort. Forutsatt at politiet<br />
hadde kunnet transportere pasienten <strong>til</strong> legevakten innen rimelig tid ville en slik<br />
pasienttransport ikke nødvendigvis vært u<strong>for</strong>svarlig. Ved å <strong>for</strong>late pasienten uten å<br />
føre <strong>til</strong>syn med ham, og uten å <strong>for</strong>sikre seg om at pasienten ville bli transportert <strong>til</strong><br />
legevakten, handlet imidlertid ambulansepersonellet u<strong>for</strong>svarlig.<br />
Konklusjon<br />
Statens helse<strong>til</strong>syn finner etter dette at ambulansepersonellets unnlatelse av selv å<br />
transportere pasienten <strong>til</strong> sykehus/legevakt eller på annen måte <strong>for</strong>sikre seg om at<br />
pasienten ble transportert <strong>til</strong> lege innen rimelig tid, var i strid med kravet <strong>til</strong> <strong>for</strong>svarlig<br />
helsehjelp etter helsepersonelloven § 4 og i strid med kravet <strong>til</strong> å yte øyeblikkelig hjelp<br />
etter helsepersonelloven § 7.<br />
21
2.2.3. Handlet ambulansepersonellet i strid med kravet <strong>til</strong> omsorgsfull hjelp?<br />
At helsehjelpen skal være omsorgsfull etter helsepersonelloven § 4 innebærer blant<br />
annet at helsepersonell skal vise respekt, innlevelse, vennlighet og omtanke ved ytelse<br />
av helsehjelp både <strong>til</strong> pasienter og pårørende. Også her må vurderingen <strong>for</strong>etas i<br />
<strong>for</strong>hold <strong>til</strong> den konkrete situasjonen.<br />
Statens helse<strong>til</strong>syn vil vurdere om ambulansepersonellets ytringer <strong>til</strong>/om pasienten, og<br />
deres oppførsel på stedet er i strid med kravet i helsepersonelloven § 4 <strong>til</strong> at<br />
helsehjelpen skal være omsorgsfull.<br />
Statens helse<strong>til</strong>syn legger <strong>til</strong> grunn at ambulansearbeider-uttalte: "Det er ikke så<br />
farlig. Bare la han ligge der å sprelle" før han var borte hos pasienten og at han sa:<br />
"Din jævla gris" etter at asientens urin traff ham. Vi legger videre <strong>til</strong> grunn at<br />
ambulanspersonell skal ha uttalt "nå er toget gått <strong>for</strong> denne pasienten"<br />
Etter Statens helse<strong>til</strong>syns vurdering er de omtalte uttalelsene klart uakseptable.<br />
Flere vitner har opplevd ambulansepersonellet som arrogante, nedlatende og ikke<br />
lyttende. Ambulansepersonellet opplyser selv at de måtte ta styringen på stedet og at<br />
de bl.a. på grunn av at publikum snakket i munnen på hverandre "lukket ute<br />
publikum." Statens helse<strong>til</strong>syn legger <strong>til</strong> grunn at ambulansepersonellet "lukket ute<br />
publikum " og at de ikke lyttet <strong>til</strong> <strong>til</strong>stedeværende publikum.<br />
Det må <strong>for</strong>ventes at ambulansepersonell i en slik situasjon lytter <strong>til</strong> relevante<br />
opplysninger fra vitner, selv om det er mange mennesker på stedet som snakker i<br />
munnen på hverandre. Det var ingenting i situasjonen som <strong>til</strong>sa at dette ikke var mulig.<br />
Konklusjon<br />
Etter Statens helse<strong>til</strong>syns vurdering er de omtalte uttalelsene, og deres oppførsel på<br />
stedet, klart uakseptabel og derved i strid med kravet om omsorgsfull hjelp i<br />
helsepersonelloven § 4<br />
2.2.4 Vedrørende påstander om rasisme<br />
Etter hendelsen i Sofienbergparken er det fremsatt påstander fra flere hold om at<br />
ambulansepersonellet opptrådte rasistisk.<br />
Om ambulansepersonellet har opptrådt rasistisk er <strong>for</strong> det første en vurdering om det<br />
<strong>for</strong>eligger overtredelse av straffeloven§ 135 a. Straffesaken er <strong>til</strong> vurdering hos<br />
<strong>Spesialenheten</strong> <strong>for</strong> <strong>politisaker</strong>.<br />
Straffeloven § 135 a lyder:<br />
Den som <strong>for</strong>settlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende<br />
eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inn<strong>til</strong> 3 år. Likt med en<br />
offentlig fremsatt ytring, jf§ 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik<br />
at den er egnet <strong>til</strong> å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk<br />
av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.<br />
22
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller <strong>for</strong>håne<br />
noen, eller fremme hat, <strong>for</strong>følgelse eller ringeakt over<strong>for</strong> noen på grunn av<br />
deres<br />
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,<br />
b) religion eller livssyn, eller<br />
c) homofile legning, leve<strong>for</strong>m eller orientering.<br />
Saken er også <strong>til</strong> vurdering hos Likes<strong>til</strong>lings- og diskrimineringsombudet. De vil<br />
vurdere saken opp i mot diskrimineringsloven.<br />
Dersom helsepersonell fremsetter ytringer som omfattes av straffeloven § 135a mot<br />
pasienter vil dette også være i strid med kravet om omsorgsfull hjelp, jf.<br />
helsepersonelloven § 4 og vil kunne straffes etter helsepersonelloven § 67. Ytringer av<br />
en slik karakter vil også kunne rammes av helsepersonelloven § 57 om <strong>til</strong>bakekall av<br />
autorisasjon på grunn av atferd som anses u<strong>for</strong>enlig med yrkesutøvelsen. Tilsvarende<br />
vil gjelde i <strong>til</strong>feller hvor unnlatelse av å gi helsehjelp er motivert av samme grunner.<br />
For Statens helse<strong>til</strong>syn er det et spørsmål om bruddene på <strong>for</strong>svarlig og omsorgsfull<br />
helsehjelp skyldes rasisme. For å konkludere med at brudd på helsepersonelloven er<br />
rasistisk motivert eller om helsepersonellet har opptrådt rasistisk, og derved kunne<br />
danne grunnlag <strong>for</strong> påtalebegjæring eller reaksjoner etter helsepersonelloven, må det<br />
være klare holdepunkter <strong>for</strong> dette. I saker som gjelder straff og reaksjoner etter<br />
helsepersonelloven <strong>til</strong>sier hensynet <strong>til</strong> ambulansepersonellets rettsikkerhet at en<br />
antagelse ikke vil være <strong>til</strong>strekkelig.<br />
Ambulansepersonellet har selv uttalt at deres handlemåte ikke var rasistisk motivert.<br />
Flere vitner og pårørende har etter hendelsen uttalt at de opplevde<br />
ambulansepersonellets og politiets handlemåte som rasistisk motivert.<br />
En slik subjektiv oppfatning kan imidlertid ikke <strong>til</strong>legges avgjørende vekt <strong>for</strong><br />
<strong>til</strong>synsmyndighetenes vurderinger av om ambulansepersonellets handlemåte var<br />
rasistisk. Vitner har også uttalt at ambulansepersonellet opptrådte "arrogant",<br />
"nedlatende" og "udugelig" uten at det ble angitt klare tegn <strong>til</strong> rasisme.<br />
Etter gjennomgang av sakens dokumenter, og særlig avhør av <strong>til</strong>stedeværende vitner,<br />
finner Statens helse<strong>til</strong>syn ikke at det <strong>for</strong>eligger utsagn fra noen av<br />
ambulansepersonellet som er rasistiske. Statens helse<strong>til</strong>syn finner heller ikke<br />
<strong>til</strong>strekkelige holdepunkter <strong>for</strong> at ambulansepersonellets handlemåte var en<br />
konsekvens av rasisme.<br />
Konklusjon<br />
Statens helse<strong>til</strong>syn finner etter dette at det ikke er klare holdepunkter <strong>for</strong> at bruddene<br />
på <strong>for</strong>svarlig og omsorgsfull helsehjelp skyldes rasisme. Statens helse<strong>til</strong>syn finner ikke<br />
at det <strong>for</strong>eligger atferd som anses u<strong>for</strong>enlig med yrkesutøvelsen som skyldes rasisme.<br />
23
2.3. Vurdering av om det skal begjæres påtale<br />
Vurderingstemaet i <strong>for</strong>hold <strong>til</strong> om påtale skal begjæres er hvorvidt<br />
ambulansepersonellet <strong>for</strong>settlig eller grovt uaktsomt har overtrådt bestemmelsene i<br />
helsepersonelloven.<br />
Statens helse<strong>til</strong>syn har konkludert med at ambulansepersonellet har brutt kravene <strong>til</strong> at<br />
helsehjelpen skal være <strong>for</strong>svarlig og omsorgsfull i helsepersonelloven § 4 og kravet<br />
om å yte øyeblikkelig helsehjelp etter§ 7. Ambulansepersonellet er der<strong>for</strong> varslet om<br />
advarsel etter helsepersonelloven § 56 .<br />
. Påtalepraksis, ved brudd på helsepersonelloven, er at terskelen <strong>for</strong> å begjære påtale er<br />
høy. Dette er i praksis kommet <strong>til</strong> uttrykk ved at det må <strong>for</strong>eligge markante avvik fra<br />
<strong>for</strong>svarlig virksomhet eller andre lovkrav før det reageres med straff. Dette begrunnes<br />
med at det ved avgjørelse av påtalespørsmålet må tas hensyn <strong>til</strong> at helsepersonell har<br />
som oppgave å yte behandling, ikke sjelden av livreddende karakter og under<br />
tidspress, hvor feil kan skje og konsekvensene kan bli katastrofale. Det er lagt <strong>til</strong><br />
grunn at en <strong>for</strong> intensiv straffe<strong>for</strong>følgning kan lede <strong>til</strong> et dårligere behandlings<strong>til</strong>bud<br />
totalt sett. Overdreven engstelse <strong>for</strong> konsekvensene av å begå feil, kan medføre<br />
uheldig ressursbruk <strong>for</strong> å gardere seg mot straffe<strong>for</strong>følgning. (Riksadvokaten, Lov om<br />
helsepersonell- påtalemessige direktiver, 17. desember 2001)<br />
I <strong>for</strong>arbeidene <strong>til</strong> helsepersonelloven er det <strong>for</strong>utsatt at det ved vurderingen av om det<br />
skal begjæres påtale skal tas i betraktning om <strong>for</strong>holdet faller inn under Statens<br />
helse<strong>til</strong>syns sanksjonssystem, og om en eventuell sanksjon fra <strong>til</strong>synsmyndigheten<br />
anses <strong>til</strong>strekkelig inngripende over<strong>for</strong> det aktuelle helsepersonell. En slik sanksjon<br />
kan <strong>for</strong> eksempel være at helsepersonellet blir gitt en advarsel i medhold av<br />
helsepersonelloven § 56.<br />
Det sentrale spørsmål blir således om ambulansepersonellet har overtrådt<br />
bestemmelsene i helsepersonelloven så grovt at de bør straffes.<br />
Som nevnt, finner Statens helse<strong>til</strong>syn at ambulansepersonellets unnlatelse av selv å<br />
transportere pasienten eller på annen måte sikre seg at pasienten ble transportert <strong>til</strong><br />
lege innen rimelig tid er i strid med <strong>for</strong>svarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 og<br />
kravet <strong>til</strong> øyeblikkelig hjelp i § 7. Vi vurderer der<strong>for</strong> at dette gir grunnlag <strong>for</strong> å varsle<br />
ambulansepersonellet om advarsel etter helsepersonelloven § 56. Se vedlagte brev av<br />
dags dato <strong>til</strong> ambulansepersonellet og UUS. Når det gjelder ambulansepersonellets<br />
uttalelser <strong>til</strong> pasienten er dette som nevnt klart i strid med kravet <strong>til</strong> omsorgsfull hjelp i<br />
helsepersonelloven § 4. Også disse pliktbruddene finner vi så alvorlige at vi vurderer<br />
dette som et grunnlag <strong>for</strong> å varsle helsepersonellet om advarsel.<br />
Selv om pliktbruddene er alvorlige, herunder at uttalelsene om/<strong>til</strong> pasienten er<br />
uakseptable, finner vi likevel ikke at pliktbruddene er så grove at det er grunnlag <strong>for</strong> å<br />
begjære påtale.<br />
Vi har lagt vekt på at ambulansepersonellets beslutning om ikke å frakte pasienten, og<br />
i stedet overlate ham <strong>til</strong> politiet uten å <strong>for</strong>sikre seg om at pasienten ble transportert <strong>til</strong><br />
sykehus/legevakt innen rimelig tid, skyldtes en feilvurdering fra<br />
24