27.07.2013 Views

Binyrebarkhormoner - Sykehuset i Vestfold

Binyrebarkhormoner - Sykehuset i Vestfold

Binyrebarkhormoner - Sykehuset i Vestfold

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Sykehuset</strong> i <strong>Vestfold</strong> HF<br />

Sentrallaboratoriet<br />

<strong>Binyrebarkhormoner</strong><br />

Utgave:<br />

1.04<br />

Dokumentansvarlig:<br />

Helle B. Hager<br />

Gjelder fra:<br />

10.08.2011<br />

Godkjent av:<br />

Sverre Marstein<br />

Publisert på internett: 30.08.2011<br />

Dok.id.: 2.3.6.7.2.1.3<br />

Generell<br />

Sidenr:<br />

1 av 3<br />

Binyrebarken syntetiserer og skiller ut tre hovedgrupper av hormoner: glukokortikoider,<br />

mineralkortikoider og kjønnshormoner. Bare de to første gruppene vil bli omtalt her.<br />

Glukokortikoider<br />

Det viktigste glukokortikoidet er kortisol, som sirkulerer i blodet bundet til kortisolbindende<br />

globulin (CBG = transkortin). Kortisol har mange virkninger:<br />

- Hemmer transport av glukose inn i cellene og øker derved blodglukosen<br />

- Øker nedbrytingen og hemmer syntesen av proteiner<br />

- Omleirer fettvev fra ekstremiteter til trunkus<br />

- Virker anti-allergisk og anti-inflammatorisk<br />

- Gir eosinopeni og lymfopeni<br />

- Har en viss mineralkortikoid effekt med natriumretensjon og kaliurese<br />

-<br />

Regulering:<br />

Kortisolproduksjon står under feed-back kontroll av hypothalamus/hypofyse (ACTH).<br />

Kortisol i serum viser døgnvariasjoner. Det er høyest på etternatten og lavest omkring kl. 22.<br />

I tillegg til disse regelmessige døgnsvingningene er nivået også gjenstand for mer kortvarige<br />

fluktuasjoner. Psykisk og fysisk stress samt hypoglykemi fører til økt kortisolnivå i serum.<br />

Anbefalte prøvetakingstidspunkter er kl. 08 og kl. 20.<br />

Patologi:<br />

Sykdommer som skyldes forstyrrelser i binyrebarkfunksjonen er sjeldne.<br />

Nedsatt produksjon:<br />

Viktigste symptomer/funn er slapphet, hypotoni, hyperpigmentering (blant annet i hendenes<br />

bøyefurer), brekninger, diare, nedsatt S-natrium og økt S-kalium.<br />

Nedsatt produksjon kan skyldes primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom, oftest<br />

autoimmun, sjeldnere p.g.a. tuberkulose eller metastaser), hypofysesvikt (postoperativt, tumor,<br />

Sheehans syndrom) eller hypothalamisk svikt .<br />

Ved alle disse tilstander er kortisolnivået i serum lavt også om morgenen. Utskilt kortisol i<br />

døgnurin er nedsatt.<br />

Ved primær binyrebarksvikt er ACTH forhøyet, og det kommer ingen økning av kortisol ved<br />

injeksjon av syntetisk ACTH (Synacthen-test). Ved overordnet (hypofyse, hypothalamus)<br />

svikt er ACTH lav og kortisol stiger etter Synacthen-stimulering.<br />

Økt produksjon:<br />

Hyperfunksjon forekommer sannsynligvis i et antall av ca. 4 pr million pr år. Tilstanden er<br />

hyppigst i alderen 20 – 50 år og omtrent tre ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn.<br />

Det kliniske bildet ved kortisol overproduksjon kalles Cushings syndrom.<br />

De viktigste symptomene er ”Cushing-utseende”, psykiske plager, osteoporose, hypertoni,<br />

hyperglykemi, hyperkolesterolemi, eosinopeni og lymfopeni.


<strong>Binyrebarkhormoner</strong><br />

Publisert på internett: 30.08.2011<br />

Dok.id.: 2.3.6.7.2.1.3<br />

Utgave: 1.04<br />

Gjelder fra: 10.08.2011<br />

Side: 2 av 3<br />

Årsakene kan være mange:<br />

I 20% av tilfellene finnes årsaken i binyrene i form av adenom (15%) eller cancer (5%).<br />

I 80% sitter årsaken utenfor binyrene; hypofyseadenom (Cushings sykdom) utgjør 65%, de<br />

resterende 15% skyldes ektopisk produksjon i tumorvev av stoffer med ACTH-effekt, særlig i<br />

lungecansere.<br />

Diagnostikk:<br />

Først bør man forsøke å avgjøre om det foreligger kortisol overproduksjon og deretter prøve å<br />

lokalisere årsaken. Diagnosen Cushings syndrom stilles best ved måling av fritt kortisol i<br />

døgnurin, evt. i kombinasjon med måling av serum kortisol kl. 08 og kl. 20 og enkel<br />

dexamethason suppresjonstest. Nyere studier har dessuten vist at måling av kortisol i spytt er en<br />

sensitiv test på Cushing’s syndrom. Dersom prøvene viser eller sannsynliggjør<br />

binyrebarkpatologi, vil videre utredning oftest være spesialistarbeid.<br />

Mineralkortikoider<br />

Det viktigste mineralkortikoidet er aldosteron.<br />

Regulering:<br />

Aldosteronsekresjonen reguleres av: Renin/angiotensin -systemet, ekstracellulær<br />

K + -konsentrasjon, ACTH og atrialt natriuretisk peptid (ANP). Angiotensin II, økende<br />

ekstracellulær K + -konsentrasjon og ACTH stimulerer aldosteronsekresjonen, mens ANP<br />

hemmer aldosteronsekresjonen.<br />

Patologi:<br />

Nedsatt aldosteronproduksjon:<br />

Det dreier seg om svært sjeldne tilstander:<br />

Addisons sykdom vil ha høy renin og lav aldosteron.<br />

Inntak av mineralkortikoid resulterer i lav aldosteron og supprimert renin.<br />

Høyt inntak av lakris(!) kan ha samme effekt.<br />

Enzymdefektene vil ha lav aldosteron.<br />

Heparin og heparinoider kan ha en hemmende effekt.<br />

Økt aldosteronproduksjon:<br />

Det er vanlig å skille mellom primær og sekundær hyperaldosteronisme.<br />

Primær hyperaldosteronisme omfatter Conns syndrom (aldosteronproduserende adenom) og<br />

idiopatisk hyperaldosteronisme (bilateral nodulær hyperplasi i glomerulosa). Primær<br />

hyperaldosteronisme karakteriseres ved høyt blodtrykk, hypokalemi, høy aldosteron og meget<br />

lav renin. Conns syndrom er en sjelden årsak til hypertensjon i vår befolkning. Utredning<br />

med tanke på primær hyperaldosteronisme vil derfor først og fremst være indisert ved<br />

hypertensjon som er særlig behandlingsrefraktær og som opptrer hos unge eller som ledsages<br />

av hypokalemi.<br />

Sekundær hyperaldosteronisme skyldes økt reninsekresjon p.g.a. nyrearteriestenose , nefritt,<br />

reninproduserende tumores, hjertesvikt, levercirrhose eller Bartters syndrom. Man finner<br />

forhøyet (eller høy normal) renin og forhøyet aldosteron.


<strong>Binyrebarkhormoner</strong><br />

Dok.id.: 2.3.6.7.2.1.3<br />

Utgave: 1.04<br />

Gjelder fra: 10.08.2011<br />

Diagnostikk:<br />

Bestemmelse av aldosteron i serum og døgnurin (sammen med renin i plasma).<br />

Publisert på internett: 30.08.2011<br />

Side: 3 av 3<br />

Hensyn ved prøvetaking:<br />

Aldosteronsekresjonen er svært følsom for medikamenter og påvirkninger av forskjellige slag,<br />

bl.a.overgang fra liggende til stående stilling. Det er derfor viktig med standardiserte<br />

betingelser for å oppnå en korrekt og vurderbar analyse av renin og aldosteron.<br />

Stimulerende virker: Saltfattig kost, akutt sterk svette, diuretika, aldosteron-antagonister,<br />

Hydralazin og Klonidin.<br />

Hemmende virker: Salttilførsel, salt kost, meget lav serum kalium, metyldopa, betablokkere<br />

og kalsiumkanal-antagonister.<br />

Antihypertensive medikamenter bør seponeres i minst to uker før prøvetaking.<br />

Kryssreferanser<br />

Eksterne referanser

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!