You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ORTINGET<br />
enn det arbeidet som blir gjort for<br />
at den lokale bensinstasjonen skal<br />
bruke meir nynorsk?<br />
– Begge delar er like viktig. Men<br />
det har jo vore meir naturleg for meg<br />
å arbeide opp mot Stortinget sidan<br />
eg arbeider der. Eg har vore oppteken<br />
av å sikre posisjonen til nynorsk<br />
i lokalsamfunn der det er fl eirtal for<br />
det, gjere han sterk og synleg. Samstundes<br />
kan ein sjå på soga at det har<br />
vore eit vellukka fokus på nasjonale<br />
styresmakter, på maktsentrum, eit<br />
fokus inn mot lovgjevande og løyvande<br />
statsmakter. Heilt i starten<br />
var jo dette overtydeleg sidan det sat<br />
stortingsmenn i dei styrande organa<br />
i målrørsla. Så eg trur det må vere ei<br />
viktig oppgåve å arbeide inn i mot<br />
styresmaktene for å halde på rettar<br />
og for å skaff e seg fl eire rettar.<br />
– Men lærebokkaoset, som fyrst<br />
dei seinare åra har gått mot ei løysing,<br />
syner jo at sjølv ikkje ei lov sikrar<br />
rettane til nynorskbrukarane automatisk.<br />
– Ja, det er eit paradoks. Diverre<br />
er det jo av og til slik at intensjonane<br />
med ei lov ikkje alltid når fram. Ein<br />
ser jo det same t.d. innan narkotikalovgjevinga.<br />
Du treng berre ta deg<br />
ein tur nedst i Karl Johansgate før du<br />
ser at ho ikkje blir fylgt opp i praksis.<br />
Det kokar ned til er at me har hatt<br />
politikarar og talspersonar som til<br />
dei grader har hatt dette som si sak.<br />
Skal ein få gjennomslag for ei sak, så<br />
treng ein heilhuga ein-sakspersonar.<br />
Det er ingenting som rører seg av<br />
seg sjølv. Dette er ein tydeleg lærdom<br />
som ein ser gong på gong. Er<br />
det ein politikarar som har ei klår<br />
sak som ho eller han brenn sterkt<br />
for, så aukar sjansen for at den saka<br />
går i gjennom dramatisk. Det nyttar<br />
ikkje å tru på at det skal ordne<br />
seg med ein slik generell halvhjarta<br />
velvilje hjå politikarane. Dei store sigrane<br />
til målrørsla syner at ein treng<br />
slike sterke personar, og trur det er<br />
ein fordel å ha statsrådar som har<br />
hatt nynorsk som hovudmål. Slike<br />
sterke personar må identifi serast,<br />
støttast og dyrkast.<br />
Må dyrke eldsjelene<br />
– Har du fått auge på mange slike<br />
eldsjeler, om ein då ser vekk i frå dei<br />
openberre, t.d. ministrane?<br />
– Det er ikkje lett å få auge på<br />
skogen sidan det er så få tre. Det har<br />
sjølvsagt ein samanheng at det ikkje<br />
er ei like viktig sak no som det var for<br />
hundre år sidan. Ho har mist noko<br />
av sprengkrafta, ein har mist dei<br />
klåre konfl iktlinjene og ein har mist<br />
grobotnen for nynorsk som eit sosialt,<br />
kulturelt og nasjonal prosjekt.<br />
Ein må jo innrømme at noko av lufta<br />
har gått ut av ballongen. Difor blir<br />
det viktigare å sjå dei trea som fi nst.<br />
– Det er jo ein balansegang. På<br />
den eine sida er ein glad for at nynorsk<br />
er vorten avideologisert, det<br />
har blitt mindre farleg å ta i og ein<br />
kan seie at alle kan bruke han når<br />
som helst og kvar som helst. På den<br />
andre sida må ein jo argumentere<br />
for nynorsk ideologisk, det kan ikkje<br />
berre vere ein grammatisk variant av<br />
norsk.<br />
– Men slik har det jo alltid vore.<br />
Desse føregangspersonane har jo<br />
som oftast vore meir opptekne av<br />
saka, enn mange av dei som har<br />
røysta på dei ved val. Så eg trur det<br />
alltid har vore ulike meiningar om<br />
korleis ein skal tolke det nynorsk<br />
prosjektet. Det er ein styrke at det er<br />
såpass heterogent og mangfaldig at<br />
nokon kan meine at nynorsk høver<br />
best til å selje bensin medan andre<br />
meiner at han høver best til fi losofi .<br />
Lite forsking på nynorsk<br />
– Kunne du ha skrive dette som noko<br />
anna enn essay? Du streifar jo innom<br />
som kunne ha passa betre i ei politisk<br />
memoarbok eller ei større avhandling.<br />
– Eg streifar nok innom emne<br />
som kunne ha blitt til noko meir, til<br />
dømes kunne det ha vore mogleg å<br />
i alle fall konstruert ein generasjon<br />
nynorskpionerar og sett nærare på<br />
MÅ IDENTIFISERAST: -Dei store sigrane til målrørsla<br />
syner at ein treng slike sterke personar. Slike sterke personar<br />
må identifi serast, støttast og dyrkast, seier Morten<br />
Søberg. Foto: Trude Heggheim Nilsen<br />
dei. Eg tenkjer på t.d. Kjetil Skogen<br />
som var aktor under den siste riksrettsaka<br />
og som var den fyrste som<br />
tok eksamen i juss på landsmål,<br />
fylkesmann Schei som med si store<br />
kommunereform endra både kart<br />
og terreng, og du har Lasse og Nils<br />
Trædal som innførde nynorsk sedvane<br />
både her og der. Ein kunne ha<br />
sett nærare på ei samling personar<br />
som kopla nynorsk til den politiske,<br />
sosiale og kulturell soga. Det hadde<br />
vore spennande å skrive dei saman<br />
og ut til noko meir. Det har slått meg<br />
at det nynorsk prosjektet er lite forska<br />
på med tanke på kor mykje det<br />
har hatt å seie for samfunnsutviklinga.<br />
Den forskinga som er gjort,<br />
har vore dominert av fi lologar og<br />
ikkje samfunnsvitarar. Det har vore<br />
mykje data og fakta, og nynorsk har<br />
vel vore sett på som eit fi lologisk<br />
prosjekt og ikkje så mykje eit sosialt<br />
prosjekt. Eg tykkjer det er slåande<br />
at Viljen til språk av Ottar Grepstad<br />
fyrst kom for nokre få år sidan, og eg<br />
tykkjer det rart at det ikkje er fl eire<br />
bøker som har samla fi gurar, bilete,<br />
vedtak, personar for å gje eit bilete av<br />
kva nynorsk har vore, kva det er no<br />
og kva det kan bli. Eg trur det kunne<br />
fått litt helium inn i ballongen slik at<br />
me lettar og skaff ar oss nye blikk.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong> 21