You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
18<br />
nmu<br />
Jens Kihl<br />
Ingen slepp unna<br />
språkpolitikken<br />
Det går langt betre med nynorsken enn kva føresetnadene<br />
skulle tilseie: Jamvel om Senterpartiet<br />
og SV sit i regjering, bur vi altså i eit<br />
land utan ein kraftfull distriktspolitikk, der<br />
distrikts-Noreg blir sett på som ulønsamt<br />
og ein klamp om foten. Då Stjernø-utvalet<br />
la fram innstillinga si om korleis dei ville<br />
høgskulane og universiteta i Noreg skulle<br />
sjå ut i framtida, var planen deira å rasere<br />
høgskulane i distrikts-Noreg. I Noreg har<br />
staten ordna seg slik at alle fl yplassane blir<br />
eigde av selskapet Avinor, som igjen er eigd<br />
av staten. På grunn av fi nanskrisa tilrår<br />
Avinor no å fryse investeringar, og eventuelt<br />
å leggje ned trafi kken på ein del av dei<br />
minste fl yplassane. Korleis blir framtida for<br />
Sogndal, Florø, Førde, Sandane eller Ørsta<br />
og Volda om dei mistar fl yplassane sine?<br />
<strong>Norsk</strong> Målungdom har ikkje vedtak for eller<br />
imot fl yverksemd i Noreg. Men eg trur vi<br />
kan vere samde om at kortbanenettet – altså<br />
småfl yplassane i Noreg – har vore eit viktig<br />
distriktspolitisk verkemiddel.<br />
Vi må altså utvide horisonten, både hjå oss<br />
sjølve og hjå samfunnet elles. Det fi nst ingen<br />
felt i politikken som ikkje involverer språkpolitikk.<br />
<strong>Norsk</strong> Målungdom kan ikkje stå og<br />
sjå på at vedtak blir fatta utan at omsynet til<br />
nynorsk er med: Når folk spør meg kvifor<br />
<strong>Norsk</strong> Målungdom er mot EU, bryr seg om<br />
tenestedirektivet eller engasjerer seg i distriktspolitikk,<br />
har eg mest lyst til å berre sjå<br />
dumt på dei. Dette handlar rett og slett om<br />
at språket vårt – nynorsken og dialektane –<br />
fi nst i eit samfunn, ikkje i eit vakuum. Når<br />
grunnen under føtene våre blir riven bort,<br />
forsvinn òg fundamentet for målsaka.<br />
I vinter kom det ein ny statistikk som syner at<br />
det har blitt 1880 færre nynorskelevar på<br />
eitt år. Dette er dramatisk, men ikkje verre<br />
enn at vi kan leve med det. Poenget er likevel<br />
kvifor pila går feil veg: Då journalistane<br />
ringde meg var dei veldig opptekne av at<br />
bokmålet til og med et seg innpå nynorsken<br />
i Sogn og Fjordane. Men faktum er at det i<br />
trivselsfylket blei 227 færre nynorskelevar<br />
og 23 færre bokmålselevar. Nynorsken<br />
taper meir enn bokmålet. Men det er jo<br />
ikkje språklege årsaker til at dette skjer! Vi<br />
veit framleis for lite på dette området, men<br />
min hypotese er at det handlar om fl yttemønsteret<br />
i Noreg. Nynorskkommunar er<br />
distriktskommunar. Skal det vere ei framtid<br />
for nynorsken må det vere ei framtid for distrikta,<br />
i tillegg til at vi sjølvsagt skal kjempe<br />
med nebb og klør for meir nynorsk i byane.<br />
Gjennom heile historia vår har vi engasjert oss i<br />
det samfunnet vi er ein del av, av di «alt heng<br />
saman med alt», som landsmora Gro ville<br />
sagt det. Språket er ein del av samfunnet<br />
og samfunnet er ein del av språket. Anten<br />
det handla om kampen for sjølvstende i<br />
1905, kampen mot EEC i 1972 eller mot<br />
EU i 1994 – målungdomane var viktige for<br />
resultatet. I dag trengst kanskje denne breie<br />
orienteringa meir enn nokon gong: For det<br />
er ikkje målrørsla som øydelegg for nynorsken,<br />
slik Unge Høgre likar å påstå. Det er<br />
heller det at vi har måla oss inn i eit hjørne,<br />
og innskrenka området for språkpolitikk.<br />
Dette hindrar oss i å bli tekne på alvor når vi<br />
ytrar oss i andre ordskifte enn dei som har<br />
ordet «nynorsk» i overskrifta. Dei sigrane vi<br />
har vunne dei siste åra, har vore viktige for<br />
nynorsken. Eg meiner vi har lagt inn innsatsen<br />
på dei rette stadene og valt dei viktigaste<br />
kampane. Men dersom rommet for nynorsk<br />
skal auke skikkeleg i dei neste åra, trur eg<br />
vi treng å setje målsak på dagsorden på ein<br />
heilt annan måte.<br />
«Okke to»<br />
Plata har 12 melodiar i ulike<br />
sjangrar, alt frå roleg visepop<br />
til ein og annan bluesprega<br />
låt og fengjande songar<br />
med svingande rytmar.<br />
Sams for alle tekstane er at<br />
dei er på nynorsk og/eller<br />
dialekt. Tittelen avslører temaet<br />
for plata; Okke to gjev<br />
klåre assosiasjonar til kjærleik.<br />
– Er det kjærleik som er<br />
hovudtemaet?<br />
– Ja, men òg store og små<br />
ting i kvardagen, om gleda,<br />
saknet og sorga, om nytt liv<br />
og døden, kort sagt dei nære<br />
ting, forklarer Inger Lise<br />
Stulien.<br />
– Men ja, Okke to er absolutt<br />
ein hyllest til den store<br />
kjærleiken.<br />
– Du har vore med på<br />
å gje ut plater før («Steikeplatå»),<br />
men dette er den<br />
fyrste soloplata; korleis kjennest<br />
det?<br />
Ny Stavangerfi lm<br />
I vinter har fi lmen<br />
Jernanger synt at<br />
ein kan bruke dialekt<br />
som meir enn<br />
eksotisk krydder.<br />
Til hausten kjem<br />
Rottenetter, ein fi lm<br />
som prøver på noko<br />
av det same. Ikkje<br />
overraskande blir<br />
han laga i Stavanger.<br />
Det er ikkje så veldig lenge<br />
sidan at det vart opna for<br />
dialekt i norske spelefi lmar,<br />
men no ser ein fi lmskaparar<br />
som tek i bruk dialekt som<br />
verkemiddel. Jernanger av<br />
Pål Jackmann handlar om<br />
ein kar frå Nord-Noreg som<br />
har blitt sitjande fast med<br />
båten sin Stavanger. Og her<br />
har han sete lenge. No byrjar<br />
både helsa og båten å skrante<br />
og karen skjønar at om det<br />
nokon gong skal bli ein tur<br />
heim, så må det skje no. Hovudrolla<br />
blir spelt av Bjørn<br />
Sundkvist og han snakkar<br />
sin eigen dialekt. Dette syner<br />
at han er på bortebane i høve<br />
Inger Lise Stulien frå Byremo<br />
i Vest-Agder har gjeve ut si fyrste<br />
soloplate med sjølvskrivne<br />
tekstar.<br />
– Det kjennest godt, eg<br />
har jobba fi re år med dette<br />
prosjektet og har fått lov å<br />
føde barn i mellomtida, noko<br />
som vert spegla att i teksten.<br />
Lukka er ikkje eit mål i livet,<br />
men ein måte å vandre på.<br />
Det har vore ein del kompromissar<br />
på vegen i høve<br />
til t.d. tekstane, slik at eg har<br />
teke nokre rundar med meg<br />
sjølv – men no er den jobbinga<br />
ferdig og eg kan på ein<br />
måte skumme fl øyten av all<br />
jobbinga. No kjem det som<br />
eg tykkjer er veldig moro: Å<br />
vitje ulike stader i Noreg og<br />
møte publikum.<br />
– Er det ikkje samstundes<br />
skræmande, det å gje ut ei<br />
plate heilt på eiga hand?<br />
– Jau, det er klart; ein gjer<br />
seg sjølv sårbar med å stå<br />
fram slik med eigne tekstar<br />
og eiga røyst. Men det gjev<br />
òg utruleg mykje energi.<br />
Hugs no på at eg har fått god<br />
til dei andre som er med i<br />
forteljinga. Bortsett frå den<br />
gamle venen som nett har<br />
vore heime i Nord-Noreg og<br />
bed karen reise heim ein tur<br />
før det er for seint. Denne<br />
venen legg til alt overmål inn<br />
nokre samiske gloser.<br />
Arild Rein<br />
Til hausten kjem Rottenetter,<br />
den tredje langfi lmen<br />
til Arild Østin Osmundsen.<br />
Han er mannen bak den<br />
banebrytande Mongoland<br />
og den ikkje fullt så banebrytande<br />
Monstertorsdag.<br />
Mongoland var nyskapande<br />
på fl eire måtar. Han ikkje var<br />
laga på Austlandet og var<br />
fi lma med eit mikroskopisk<br />
budsjett. Dette gjorde at han<br />
vart sett på noko anna, noko<br />
som var i opposisjon til den<br />
etablerte fi lmindustrien.<br />
Dette var eit stempel som<br />
Østin Osmundsen har slite<br />
med sidan.<br />
– Det har teke meg<br />
mange år å bli kvitt ryktet<br />
om at eg hatar austlendingar,<br />
seier han.<br />
– Eg gjer ikkje det.<br />
Filmen Rottenetter har<br />
hjelp frå musikarane, lydteknikarane<br />
og plateselskapet<br />
MTG. På plata er det tre melodiar<br />
frå andre kjende artistar,<br />
resten av melodiane er<br />
det Kim Roger Larsen som<br />
har laga, så han har ein stor<br />
del av heideren for at plata<br />
er vorten så godt motteken<br />
med fl eire fyrsteplassar på<br />
Sørlandstoppen.<br />
– Korleis går det å kombinere<br />
lærarjobb, familie og<br />
konsertar?<br />
– Å jobbe med barn og<br />
unge i utvikling er eit privilegium,<br />
dét vil eg ikkje slutte<br />
med. Eg kjenner eit sterkt<br />
formidlarbehov – som syner<br />
att i yrkesvalet mitt, for i<br />
både læraryrket og musikaryrket<br />
står formidlarbehovet<br />
sentralt, men på ulike måtar.<br />
Eg vert rett og slett rastlaus<br />
om eg ikkje får sunge. Å<br />
kombinere dei to yrka og familien<br />
går heilt fi nt, når ein<br />
Arild Østin Osmundsen<br />
gjorde stor suksess med<br />
fi lmen den banebrytande<br />
fi lmen Mongoland.<br />
Foto frå fi lmen<br />
han skrive i lag med Arild<br />
Rein. Rein har gjeve ut ein<br />
serie røff e sosialrealistiske<br />
bøker på Samlaget, og det<br />
er ikkje berre hyggjelege<br />
folk me treff er i fi lmen heller.<br />
Den handlar om ei verd<br />
der pengar og status er alt,<br />
men nokon må til slutt sitje<br />
igjen med svarteper. Pussig<br />
nok er dei største skurkane<br />
spelte med skodespelarar<br />
med austlandsdialekt.<br />
Dialekten eit poeng<br />
– Skodespelar Fridtjov Såheim<br />
kommenterte jo dette,<br />
han tykte det var litt stigmatiserande.<br />
Det er eit poeng<br />
at dei har ein annan dialekt.<br />
Jonny Kristiansen som blir<br />
spela av Christian Rubeck<br />
har budd i Stavanger før,<br />
han fl ytta til Oslo då han var<br />
berre legg til rette for det.<br />
– Må me vente fi re år før<br />
det kjem ei ny plate frå deg?<br />
– Eg kan ikkje seie kor<br />
lang tid det tek; men eg<br />
har alt byrja å skrive på nye<br />
songar, smiler Stulien, som<br />
gjerne vil takke Audnedal<br />
kommune, Evje Utvikling,<br />
Setesdal Regionråd, Marnar<br />
<strong>Mållag</strong>, <strong>Mållag</strong>et i Kristiansand,<br />
Landvik <strong>Mållag</strong> og<br />
Vest-Agder fylkeskommune<br />
for god støtte.<br />
BORGHILD LØVER<br />
seks. På eit tidspunkt kritiserer<br />
han bror sin for ikkje<br />
å ha kome meir på vitjing.<br />
Det har ikkje berre vore lett<br />
å vekse opp og bli banka av<br />
di ein har Stavanger-dialekt.<br />
Han kunne hatt bruk for litt<br />
hjelp.<br />
I slutten av mars synte<br />
Osmundsen nokre klypp frå<br />
fi lmen i Oslo.<br />
– Det var ein fyr som<br />
kom opp til meg og sa at han<br />
hadde noko å utsetje på ein av<br />
skodespelarane. Han trudde<br />
ikkje noko på dialekten til<br />
han som hadde sete i vindaugskarmen.<br />
Den var ikkje<br />
truverdig. Skodespelaren var<br />
Espen Hana, som snakkar<br />
den klåraste Stavangerdialekten<br />
av oss alle!<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>