You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
16<br />
rapport<br />
Inger Johanne Sæterbakk<br />
2. serierunde<br />
Eg var klar over at vintersportsesongen<br />
var på hell, men eg hadde<br />
ikkje tatt innover meg at sommaridretten<br />
var i gang igjen.<br />
Ikkje før ein måndagskveld i<br />
halv sju-tida. Eg såg ut vindauget.<br />
Alt var kvitt. Bortsett<br />
frå nokre fi gurar i raudt, kvitt<br />
og blått som gjekk oppover<br />
bakken utafor vindauget mitt.<br />
Blå skuterdressar med raude<br />
og kvite TIL-skjerf. På veg mot<br />
årets første heimekamp. Like<br />
etter ringde telefonen. «Vil du<br />
ha ein billett til TIL-Rosenborg<br />
om ein halvtime?»<br />
10 minutt seinare gjekk eg etter<br />
lyden. Av fotballspeaker i snøstorm.<br />
Eg var kledd til trengsel.<br />
I mangel av ein skuterdress<br />
hadde eg tatt på meg alt anna<br />
som er varmt, vindtett og<br />
vasstett. Eg sleit med å røre armane.<br />
Og eg var meir nærsynt<br />
enn nokon gong før; brillane<br />
var fulle av dogg og eg såg<br />
berre min eigen nase.<br />
Oppe på Alfheim prøvde eg å fi nne<br />
plassen min mellom bannande<br />
skuterdressar. Banen var kvit.<br />
Ein mann gjekk fram og tilbake<br />
og kosta sidelina. Gjennom<br />
doggen kunne eg så vidt sjå at<br />
den oransje ballen bevega seg<br />
mot bortelaget sitt mål. Lyden<br />
av applauderande ullvottar<br />
hørtest ut som teppebanking.<br />
I småskala. Og alt eg greidde å<br />
tenkje på var korleis heimelaget<br />
kunne spele i berre kortbukser.<br />
Bortelaget leidde stort til pause.<br />
Ein traktor brøyta banen mens<br />
eg prøvde å få kontakt med<br />
nedre del av kroppen min. Det<br />
var dessverre ikkje teikn til liv<br />
inni selskinnsskoa. Heimelaget<br />
fekk straff e. Dommaren fann<br />
ikkje straff emerket. Det hadde<br />
snødd ned. Spelarane var kvite<br />
i håret. TIL-supportaren til<br />
høgre for meg hadde slutta å<br />
snakke. Eg var usikker på om<br />
det var på grunn av baklengsmåla<br />
eller temperaturen.<br />
Kampen vart blåst av. RBK-supporteren<br />
på mi venstre side jubla<br />
ein stad bakom skjerfet og<br />
boblejakka. TIL-supporteren<br />
til høgre snøfta. Han levde<br />
iallfall. 5000 utmatta skuterdressar<br />
gjekk i samla fl okk<br />
nedover mot byen. Ei einsleg<br />
røyst brumma gjennom lyden<br />
av tap, frost og skuterdress:<br />
«Vi spelte no iallfall ikkje<br />
med stillongs».<br />
Og ein stad innimellom<br />
blaut ull, neddogga briller<br />
og iskalde kinn måtte eg<br />
innrømme det for meg sjølv.<br />
At det er noko eige med sommaridrett.<br />
LAUV: Det er nynorsk me nyttar heime i Valle, så kvifor skulle det vere annleis her? spør Gunnhild Ørnulfsdotter Hasla (til høgre). Her er ho saman med Liv<br />
Bakke Kvinlog i butikken på Grünerløkka i Oslo. Begge ber smykket «Lauv» med spesialskrivne vers av Paal-Helge Haugen. Foto: Kjartan Helleve<br />
- Folk må få bruke<br />
bunadssylvet sitt som dei vil<br />
Den vesle butikken<br />
Hasla på Grünerløkka i<br />
Oslo sel varer som kombinerer<br />
tradisjonen og<br />
det moderne. Faktisk.<br />
Hasla AS vart etablert i 1984 av<br />
Ørnulf Hasla som framleis driv<br />
verksemda saman med kona<br />
Grete Fossen. Verksemda held til<br />
i Valle sentrum der dei har både<br />
verkstad og butikk. Hasla har 15<br />
tilsette som lagar og sel smykke<br />
med moderne og tradisjonell<br />
design, og har mellom anna spesialisert<br />
seg på sylv til bunadane<br />
i Agder, Telemark, Rogaland,<br />
Trøndelag og Gudbrandsdalen.<br />
I 2005 fekk dei Merket for God<br />
Design for det visuelle uttrykket<br />
i logoen og på nettstaden,<br />
og no i mars vart dei kåra til Årets<br />
Handverksbedrift 20<strong>09</strong> av<br />
NHO.<br />
– Det var fantastisk morosamt<br />
og ein stor motivasjonsfaktor,<br />
seier Gunnhild Ørnulfsdotter<br />
Hasla.<br />
Kjend merkenamn<br />
Ho er dotter til Ørnulf og Grete<br />
og vart fort dregen med inn i<br />
butikkdrifta, men enda opp som<br />
student i Oslo. Der treivst ho såpass<br />
godt at tanken om ein eigen<br />
Haslabutikk dukka opp. Ideen<br />
fall i god jord heime i Valle og<br />
september i fj or opna ho dørene<br />
til butikken sin på Grünerløkka i<br />
Oslo.<br />
– Det har vore eit utruleg innhaldsrikt<br />
halvår, seier Gunnhild<br />
Ørnulfsdotter Hasla og seier at<br />
salet har vore godt.<br />
Hasla-smykka blir produserte ved verkstaden i Valle i<br />
Setesdalen. Foto: Hasla<br />
– Det er ikkje nokon tvil om<br />
at me har drege fordelar av å<br />
ha eit kjent merkenamn. Det er<br />
jo sørlendingar her i byen òg.<br />
Samstundes trur eg at det er ein<br />
marknad for ein slik type butikk<br />
her i Oslo. Det verkar som om<br />
folk er opptekne av tradisjonar<br />
og at særleg sylv har ei historie<br />
bak seg. Me skal vere ein butikk<br />
der alle skal kunne kome inn,<br />
det skal vere noko som alle kan<br />
like og det skal fi nnast varer i alle<br />
prisklassar.<br />
Og om det er nokon som har<br />
lyst til å setje ein bunadsølje på<br />
dressen sin, så legg ikkje me oss<br />
opp i det.<br />
– Så de tilhøyrer ikkje bunadpolitiet?<br />
– Eg har respekt for at nokon<br />
ikkje vil ein skal gjere for mykje<br />
nytt med bunader og bunadsylv,<br />
men ser altså annleis på det. Det<br />
må vere lov å bruke noko som<br />
er såpass fl ott og dyrt på andre<br />
dagar enn 17. mai. Me veit kva<br />
tradisjon me står i og det er difor<br />
me lagar og sel såpass mykje<br />
bunadssylv. Men samstundes<br />
ynskjer ein jo å utvikle seg, og<br />
då må det vere greitt å bruke element<br />
og teknikkar som har lange<br />
tradisjonar. Denne kombinasjon<br />
gjer jo berre at folk får augo opp<br />
for kva folk har pynta seg med i<br />
mange generasjonar og det må<br />
berre vere bra, seier ho.<br />
Paal-Helge Haugen<br />
Ein av bestseljarane deira er serien<br />
Nostalgi. Den kombinerer<br />
fi ligran-teknikken, der ein loddar<br />
saman små delar til ein smykke<br />
eller sølje, med moderne innslag.<br />
Ein annan serie som sel<br />
bra er Cross my heart, der dei<br />
har eit etter måten enkelt kryss<br />
som ornamentikk, men om ein<br />
ser nærare dukkar det opp gravert<br />
mønster i sylvplata som ein<br />
skimtar gjennom epoksien, og<br />
som ein kjenner att frå brokadevove<br />
stoff .<br />
Med denne blandinga av tradisjon<br />
og modernitet, var det<br />
heilt sjølvsagt å nytte nynorsk.<br />
– Det var aldri noko val. Det<br />
er nynorsk me nyttar heime i<br />
Valle, så kvifor skulle det vere<br />
annleis her? Samstundes markerer<br />
det oss som noko anna, og<br />
eg har hatt fl eire i folk i butikken<br />
som kjem av di dei har sett at me<br />
nyttar nynorsk i lysingar eller på<br />
plakatar. Eg skreiv mykje bokmål<br />
både på skulen og som student,<br />
men no går det berre i nynorsk,<br />
både her i butikken, og i korrespondanse<br />
med leverandørar,<br />
seier Hasla.<br />
Noko av det siste dei har utvikla<br />
er serien Lauv, der kvart<br />
smykke har ein liten tekst på<br />
baksida. Dette verset er spesialskrive<br />
av Paal-Helge Haugen. No<br />
skal dei til med ny serie som heiter<br />
Dråpe.<br />
– Det er fantastisk artig å<br />
samarbeide med han. Me set<br />
oss ned og snakkar om kva tekst<br />
som kunne høve til smykket, og<br />
korleis det bør skrivast i høve<br />
utforminga av dette . Det er ikkje<br />
så lett å sjå at det står noko på<br />
smykke sidan det er på baksida,<br />
men du som pyntar deg med<br />
det, veit det, og det gjev ei ekstra<br />
kjensle for brukaren.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>