Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai<br />
Nynorske røyster<br />
NorDubb Studios AS ynskjer å<br />
etablere eit i Volda. Dei trur det<br />
fi nst ein marknad for nynorsk<br />
dubbing. Me var med då jakta<br />
på dei gode røystene byrja. Emil<br />
Lewe (biletet) var ein av dei som<br />
stilte til prøve.<br />
Side 6-7<br />
Medlemsblad Medlemsb s lad for <strong>Noregs</strong> M<strong>Mållag</strong><br />
• Nr. 2 – april 20<strong>09</strong><br />
Helseføretaka treng<br />
sterkare medisin mot<br />
nynorskvegring<br />
Foto: Stock.Xchng<br />
MEDIA NÆRINGSLIV MUSIKK<br />
Foto: Maren Kvammehagen<br />
◆ Regionale helseføretak<br />
skal følgje mållova, har<br />
Kultur- og kyrkjedepartementet<br />
slått fast for fl eire<br />
år sidan. Men nynorskbrukarar<br />
ved dei statlege<br />
sjukehusa møter lita forståing.<br />
Frå Valle til Løkka<br />
Gunnhild Hasla (biletet) tok med<br />
seg smykke, merkenamn og tradisjonar<br />
frå Setesdalen og har no<br />
opna sin eigen Hasla-butikk på<br />
Grünerløkka i Oslo. I mars vart<br />
butikken kåra til Årets handverksbedrift<br />
20<strong>09</strong> av NHO.<br />
SIDE 16<br />
◆ Administrasjonane<br />
ved helseføretaka bruker<br />
økonomiske argument.<br />
Heller ikkje Helse- og omsorgsdepartementet<br />
har<br />
det travelt med å følgje<br />
opp spørsmål om mållova<br />
og helseføretaka.<br />
Foto: Kjartan Helleve<br />
Foto: Trude Heggheim Nilsen<br />
Side Brok<br />
Det er nokre år sidan<br />
den førre plata til Side<br />
Brok kom. I mellomtida<br />
har Runar Gudnason<br />
(biletet) sprunge rundt i<br />
klasserom og snakka om<br />
Aasen.<br />
Side 10-11<br />
Søbergs<br />
kampskrift<br />
– Ein må vere open og på<br />
jakt etter alliansar, og ingenting<br />
må vere heilagt.<br />
Det einaste heilage er det<br />
ein står for og kjempar<br />
for, seier Morten Søberg,<br />
aktuell med ny essaysamling.<br />
SIDE 20-21<br />
◆ – Diverre er det slik<br />
at anten vert vi mobba i<br />
hel, eller så skal vi teiast<br />
i hel, seier lækjar Ottar<br />
Rekkedal ved Sjukehuset<br />
Innlandet.<br />
Foto: www.sidebrok.no<br />
SIDE 6-7
Utgjeven av <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
Tilskrift:<br />
Postboks 474 Sentrum<br />
0105 Oslo<br />
Redaktør: Kjartan Helleve<br />
kjartan.helleve@nm.no, 23 00 29 32,<br />
faks 23 00 29 31<br />
I redaksjonen:<br />
Magnus Bernhardsen,<br />
Hege Lothe, Jens Kihl<br />
Heimeside: www.nm.no<br />
Abonnement: Kroner 250,- per år<br />
Utforming: Språksmia AS<br />
smia@spraksmia.no<br />
MAO<br />
til folket<br />
Eg har ein god ven som stundom<br />
freistar seg på nynorsk. Det<br />
gjer han ganske godt, men han<br />
seier at han slit med å kome på<br />
dei typiske nynorske orda som<br />
t.d. verksemd, andsynes og atterhald.<br />
Det er eit problem eg<br />
kan kjenne meg att i. Difor har<br />
eg masa på han som styrer med<br />
datamaskinene her på <strong>Mållag</strong>et,<br />
heilt til eg no endeleg har<br />
fått installert den elektroniske<br />
utgåva av synonymordboka<br />
Med andre ord (MAO).<br />
Den elektroniske versjonen av<br />
MAO er eit verktøy som veldig<br />
mange kunne ha hatt nytte<br />
av, t.d. skuleelevar, byråkratar<br />
og journalistar. Eg har snakka<br />
med folk på <strong>Norsk</strong> Kulturråd<br />
som har etterlyst det. Eg har<br />
snakka med folk i departement<br />
som ikkje ein gong veit at det<br />
eksisterer.<br />
Folk med betre innsikt enn meg<br />
har skrytt mykje av arbeidet<br />
som Magne Rommetveit<br />
gjorde. Ordtilfanget mitt er<br />
derimot så avgrensa at eg berre<br />
kan vurdere om det er til nytte<br />
i den daglege skrivinga. For å<br />
seie det slik: berre den vesle<br />
veka eg har hatt programmet<br />
på maskina mi, har eg nytta det<br />
fl eire gonger om dagen og blir<br />
aldri skuff a. Det er fantastisk.<br />
Så kvifor er det ikkje gratis? Eg<br />
anar ikkje kor mange eksemplar<br />
Samlaget sel i året. Prisane<br />
byrjar på 476 kroner for ein<br />
lisens, litt rimelegare når ein<br />
kjøper fl eire i same slengen. Så<br />
eg tviler det er så veldig mange.<br />
Det synd, for ikkje seie ei skam,<br />
at det ikkje er meir utbreidd<br />
enn kva det er. Mitt framlegg<br />
er at ein legg det ut til gratis<br />
nedlasting. I bestefall kjem det<br />
automatisk med i Microsoft<br />
Offi ce og i OpenOffi ce.<br />
Eg skjønar at Samlaget ikkje kan<br />
gje vekk bøkene sine gratis, ein<br />
kompensasjon må dei få. Så<br />
kjære, gode, snille, overskoti-2008-og-ei-ny-Gavaldabokute-i-butikkane-Samlaget:<br />
kor mykje skal de ha? Sei ein<br />
sum og eg skal personleg riste<br />
pengane ut av Kulturdepartementet.<br />
2<br />
Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai<br />
Kjartan Helleve, redaktør<br />
leiarteigen<br />
Godvilje på prøve<br />
DET ER VÅREN FØR EIT STORTINGSVAL, og våren<br />
før endå ein skulestart. Det er ei avgjerande<br />
tid for den raud-grøne regjeringa<br />
med dei gode intensjonane. Kan dei greia<br />
å overtyda veljarane om at dei fortener<br />
ein ny periode i posisjon? Og for eigen<br />
del lurer eg på: Kan dei greia å verkeleg<br />
endra målstoda? Går me inn i ein ny<br />
stortingsperiode med betre kår for nynorsken<br />
enn me hadde for fi re år sidan?<br />
FØRSTE TESTEN KJEM TIL SKULESTART 20<strong>09</strong>. På<br />
landsmøtet vårt i fj or lova kunnskapsminister<br />
Bård Vegar Solhjell å ordna<br />
opp slik at nynorskelevane skulle få alle<br />
læremiddel og lærebøker til same tid<br />
som bokmålselevane får sine. Han lova<br />
rett nok ikkje å gjera det på eitt år –<br />
tvert om sa han at me måtte førebu oss<br />
på at det ville ta nokre år. Likevel bør me<br />
kunna sjå ei monaleg endring frå eitt år<br />
til det neste, særleg med tanke på dei<br />
tiltaka som vart sett inn for at bokmålselevane<br />
skulle få bøkene sine i tide, etter<br />
at det i forfj or krølla seg til slik at mange<br />
bøker ikkje vart klare til skulestart. I fj or<br />
kom det ei ekstraløyving på seks millionar<br />
til støtteordninga for nynorske<br />
læremiddel, og det vart lagt vekt på at<br />
skuleeigarane har mykje av ansvaret for<br />
å syta for at berre læremiddel som blir<br />
produsert på både bokmål og nynorsk<br />
skal kjøpast inn. Eg meiner departementet<br />
og direktoratet likevel må ta<br />
ansvar for å følgja opp skuleeigarane og<br />
halda oversyn over kva læremiddel som<br />
kjem (eller ikkje kjem) på nynorsk.<br />
Berre B når bjøllesauene i ordutviklinga har god<br />
språksans, s blir det godt språk.<br />
Eg seier meg lei for det, men du har<br />
brote mållova fire gonger det siste<br />
året, så du må nok bli med ned på<br />
stasjonen.<br />
Hege Myklebust, leiar<br />
NESTE TEST BLIR GJENNOMFØRINGA av den<br />
heilskaplege norske språkpolitikken<br />
som vert lova i Mål og meining. Dersom<br />
jamstellinga mellom bokmål og nynorsk<br />
skal verta reell, må nynorsk diskriminerast<br />
positivt, og når politikk skal utformast<br />
på andre område, skal alltid omsynet<br />
til språk og språkleg jamstelling<br />
takast med i vurderinga, det vert slått<br />
fast i meldinga. Kan kulturdepartementet<br />
greia å få dei andre departementa til<br />
å gjennomføra dette? Dei ligg temmeleg<br />
langt unna i dag, når til dømes statistikken<br />
for nynorsk på nettsidene viser at<br />
ingen av departementa greier å halda<br />
målet om minst 25 prosent nynorsk, og<br />
når det kan gå mange år med den kulturelle<br />
skulesekken før det blir teke opp<br />
at nynorsk bør ha sin naturlege plass i<br />
sekken.<br />
I DET HEILE HAR DET VIST SEG at det på langt<br />
nær er nok med gode intensjonar. Å<br />
gjera verkelege endringar i målstoda er<br />
utruleg vanskeleg, og likevel så utruleg<br />
enkelt! Alt som skal til er at nokon med<br />
makt og ansvar berre avgjer at «frå no<br />
av gjer me det slik!». Det kan ei Signy<br />
Fardal gjera i Elle, og slå hol i ein potte<br />
Sylfest Lomheim<br />
Teikning: Kjartan Helleve<br />
tett bokmålsmur med ei enkel avgjerd.<br />
Og med motsett forteikn: Det kan ei<br />
konsernleiing i Tine gjera med eit administrativt<br />
vedtak om å seia at TineMelk<br />
er den einaste logoen som skal brukast<br />
på søtmjølka frå no av – og vips, så har<br />
det skjedd ei endring. Men når det gjeld<br />
å få meir nynorsk inn på ulike område,<br />
så viser det seg at desse avgjerdene sit<br />
langt inne. Det er stor redsle for kva<br />
bokmålsbrukarane skal seia dersom dei<br />
får for store dosar med nynorsk. Nynorskbrukarane<br />
blir sjeldan utsette for<br />
den same omsuta.<br />
DIFOR ER EG, no mot slutten av leiarperioden<br />
min, slett ikkje roleg og trygg på<br />
at alt det gode som står i stortingsmeldinga<br />
Mål og meining vil verta røyndom.<br />
Då meldinga kom var det fl eire<br />
som spurde meg kva målrørsla no skulle<br />
fi nna på, når regjeringa la fram ei melding<br />
som var meir eller mindre i tråd<br />
med arbeidsprogrammet vårt. Svaret<br />
mitt er at det er minst like mykje bruk<br />
for målrørsla no som før. No skal me<br />
passa på at den nye språkpolitikken blir<br />
gjennomført, og me skal leggja grunnlaget<br />
for at eit eventuelt regjeringsskifte<br />
ikkje fører til rasering av nynorsken<br />
og den posisjonen nynorsken trass alt<br />
har i dag. Eg overlet roret til andre, og<br />
takkar for dei åra eg har fått lov å jobba<br />
med nynorsk på heiltid, det har vore<br />
gjevande og lærerike år. Lukke til med<br />
dei viktige oppgåvene som framleis<br />
ventar!<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>
intervjuet<br />
– NTB er bra for NPK<br />
Det nyaste tilskotet<br />
rundt bordet i Nynorsk<br />
Forum er Karoline<br />
Riise Kristiansen. Som<br />
redaktør i NPK skal ho<br />
skal få nynorsk journalistikk<br />
ut til folket.<br />
Det er ikkje så ofte at <strong>Norsk</strong> Telegrambyrå<br />
(NTB) sender ut<br />
meldingar på nynorsk. Tommelfi<br />
ngerregelen er at meldinga skal<br />
handle om noko nynorsk, t.d. at<br />
songboka til Lurivar i Aasen-tunet<br />
er ferdig. Så når NTB skulle<br />
dele med verda at Nynorsk Pressekontor<br />
(NPK) hadde fått ny sjef,<br />
så fekk Karoline Riise Kristiansen<br />
æra av å bli omtala på nynorsk.<br />
Kan hende var det ein gest til<br />
samarbeidet mellom dei to pressbyråa.<br />
– Eg meiner dei har opna opp<br />
for nynorsk ved å sleppe oss inn.<br />
Dette samarbeidet er veldig bra<br />
for NPK. Det er jo opp til oss å<br />
syne oss fram som dyktige, til liks<br />
med alle dei andre avdelingane.<br />
Det er jo ikkje tvil om dei har fått<br />
nynorsken tettare inn på livet.<br />
Mykje å setje seg inn i<br />
– Har det gått greitt å byrje i den<br />
nye jobben?<br />
– Dagane går rasande fort når<br />
det er så mykje ein skal setje seg<br />
inn i. Ein ting er det tekniske, ein<br />
annan ting er overgangen frå ei<br />
nettside til eit pressekontor. Eg må<br />
jo fi nne ut kva som er vårt fokus,<br />
få ei kjensle for kva som er gode<br />
saker for oss. Så eg har bede dei<br />
som arbeider her om å gje meg<br />
melding om korleis det går, om eg<br />
gjer det rett eller gale.<br />
– Seier dei ifrå?<br />
– Å, ja. Dei er kjempefl inke,<br />
og seier fort ifrå. Det er jo ein av<br />
fordelane med denne samlokaliseringa<br />
med NTB. Det er så<br />
utruleg mange å spørje om råd og<br />
hjelp.<br />
– Korleis fungerer dette samarbeidet<br />
reint praktisk? Har de sams<br />
redaksjonsmøte og slikt?<br />
– Me er ein del av NTB, men<br />
me er samstundes ein sjølvstendig<br />
redaksjon. Dei har det tekniske<br />
ansvaret, dei kan levere bilete, dei<br />
ordnar pensjonsavtalar og slikt.<br />
Journalistane i NPK har dei same<br />
rettane som journalistane i NTB.<br />
Men det er viktig for oss, og for<br />
NTB, at me er sjølvstendige og tek<br />
våre eigne redaksjonelle avgjerder.<br />
Så det er me som avgjer kva som<br />
ender opp som NPK-sak.<br />
Stor skilnad<br />
– Kva er den største skilnaden mellom<br />
å arbeide her og ei nettavis?<br />
– Skilnaden erat ein i staden<br />
ALLE LIKE AVISER VIKTIGE: – Hovudformålet til NPK er jo å få meir nynorsk inn i media, få det ut. Dermed er alle aviser<br />
potensielt like viktige, seier nytilsett redaktør i NPK Karoline Riise Kristiansen Foto: Kjartan Helleve<br />
KAROLINE RIISE<br />
KRISTIANSEN<br />
◆ Fødd og oppvaksen i Volda, bur<br />
i Oslo.<br />
◆ Nytilsett som sjefredaktør i Nynorsk<br />
Pressekontor.<br />
◆ Arbeidde tidlegare som redaktør<br />
for startsida.no.<br />
for å ta ei avgjerd på kva som passar<br />
godt i eit organ som Startsida,<br />
så må me her tenkje kva som kan<br />
høve fl eire stader, for fl eire av kundane<br />
våre som igjen har ulike profi<br />
lar. Eg har teke meg sjølv i å sjå<br />
ei sak og tenkje at den er perfekt,<br />
for så å kome på at den var perfekt<br />
for Startsida, men ikkje for NPK.<br />
Så utfordringa er å kunne ta den<br />
aktuelle saka og gje henne ei form<br />
som kundane våre kan bruke.<br />
– Kva kundar er det de har? Er<br />
det ei homogen gruppe?<br />
Rasmus Løland-stipend til Ewo<br />
– Prisen inneber at eg kan ha fullt fokus på<br />
det som er viktig – å skriva gode bøker for<br />
det meste kresne, men samstundes mest<br />
takksame publikumet – unge menneske.<br />
Jon Ewo er ein av dei beste og mest<br />
produktive forfattarane som skriv for born<br />
og unge, heiter det i grunngjevinga frå<br />
– For det fyrste så er det alt ei<br />
blanding av ulike type aviser. Men<br />
eg prøver å ikkje berre tenkje på<br />
dei me har, men òg tenkje på dei<br />
som me ikkje har som kundar.<br />
Finne saker som både er aktuelle<br />
for dei som kjenner oss og samstundes<br />
gjere at fl eire vil kjøpe<br />
tenester frå oss. Me må ikkje låse<br />
oss fast. Hovudformålet til NPK<br />
er å få meir nynorsk inn i media,<br />
få det ut. Dermed er alle potensielt<br />
like viktige.<br />
Nynorsk på dagsorden<br />
– Korleis skal du få det til?<br />
– Det som er fl ott er at me har<br />
tilgang på mykje ressursar, både<br />
våre eigne og NTB sine. Det betyr<br />
at det går meir på å kome på idear<br />
som gjer seg nytte av desse ressursane<br />
på best mogleg måte.<br />
– Har du noko døme?<br />
– Tja, eg har mine idear, men<br />
eg trur ikkje eg vil fortelje dei til<br />
deg no.<br />
– NPK er vel veldig for at ein<br />
juryen. Stipendet er på 100.000 kroner<br />
og skal stimulera til auka produksjon av<br />
barne- og ungdomslitteratur.<br />
<strong>Norsk</strong> barne- og ungdomsbokforfattarar<br />
sitt litterære råd grunngjev tildelinga<br />
med at bøkene til Ewo held høg kvalitet,<br />
og han meistrar ulike sjangrar. Han har<br />
motteke ei rekkje prisar. (Nashornet.no)<br />
koplar nynorsk opp mot pressestøtta.<br />
Det ville ha betydd ein<br />
auke i etterspurnad etter nynorsk<br />
stoff .<br />
– Sjølvsagt er me for det.<br />
Men eg må innrømme at eg ikkje<br />
er heilt sikker på om det skal<br />
vere tvang eller ikkje. Uansett<br />
har dette ordskiftet sett nynorsk<br />
på dagsorden i redaksjonane<br />
og det er eit pluss for oss. Det<br />
er blitt eit aktuelt tema som<br />
folk har meiningar om. Det ville<br />
vore trist om det berre var du<br />
og eg som sat her og meinte det<br />
var viktig. No er det slik at eg kan<br />
treff e folk på gata og dei har meiningar<br />
om det. Det gjer oss relevante.<br />
– Du føler ikkje at det er ein<br />
brot mot din redaksjonelle fridom<br />
at statsstøtta NPK mottek er knytt<br />
opp til bruk av nynorsk?<br />
– Nei, det opplever eg som<br />
uproblematisk.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
folk<br />
Ny redaktør i Pirion<br />
Kulturavisa Pirion har fått ny<br />
redaktør. Astrid Eidhammer<br />
Hjelmeland har vore ein del av<br />
Pirion-redaksjonen dei tre siste<br />
åra. Hjelmeland har utdanning<br />
innan kulturarbeid, teatervitskap<br />
og journalistikk og er prosjektleiar<br />
for det pedagogiske Lølandprosjektet<br />
Kvitebjørnen. Astrid<br />
Eidhammer Hjelmeland tar over<br />
etter Toyni Tobekk. (<strong>Norsk</strong> Plan)<br />
Fuglevik vraka<br />
Tor Fuglevik, styremedlem i<br />
Språkrådet og direktør i MTG, var<br />
innstilt som vara til styret i Oslo<br />
Redaktørforening. Det vart han ikkje.<br />
Grunnen var at han har kome<br />
med framlegg om å knyta bruk av<br />
nynorsk opp mot momsfritaket til<br />
avisene. Oslo Redaktørforening er<br />
eit lokallag av <strong>Norsk</strong> Redaktørforening,<br />
og<br />
valnemnda<br />
hadde<br />
innstilt Fuglevik<br />
som<br />
fj erde vararepresentant.<br />
Men<br />
då vart det<br />
Foto: Kjartan Helleve<br />
ordskifte på<br />
årsmøtet.<br />
Tidlegare<br />
Aftenposten-redaktør Einar Hanseid<br />
tok ordet og sa ifylgje NA24.<br />
no klårt frå om at det ville han ikkje<br />
ha noko av. Han meinte at folk<br />
som ville opna for at staten kunne<br />
bryta seg inn i den redaksjonelle<br />
fridomen til avisene ikkje burde<br />
sitja i styret. Og slik vart det.<br />
Fuglevik var ikkje sjølv på møtet<br />
og seier til NA24 Propaganda<br />
at han ikkje tek nederlaget så<br />
tungt.<br />
– Etter det eg har fått referert<br />
i ettertid prioriterte eg tydelegvis<br />
feil i år.<br />
Meir heider til<br />
Paal Helge Haugen<br />
Gyldendalprisen for 2008 er tildelt<br />
forfattaren Paal Helge Haugen.<br />
Prisen blir<br />
delt ut årleg<br />
til ein forfattar<br />
med<br />
ein særleg<br />
viktig norsk<br />
forfattarskap.Pris-<br />
Foto: Cappelen/Damm<br />
komiteen<br />
seier at dei<br />
denne gon-<br />
gen ynskjer å framheva ein forfattar<br />
som heilt sidan debuten som<br />
20-åring i 1965 har markert seg<br />
med arbeid av særleg høg kvalitet.<br />
Med Kvartett – som er<br />
dei fi re diktsamlingane Gs bok,<br />
Dantes oske, Passasje og<br />
Visum, har Haugen slått fast at<br />
han har ein viktig plass mellom<br />
dei aller fremste forfattarane i<br />
Noreg, heiter det frå priskomiteen.<br />
Prisen er på 300.000 kroner.<br />
(©NPK)<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong> 3
4<br />
helseproblem<br />
Regionale helseføretak skal følgje mållova, har<br />
Kultur- og kyrkjedepartementet slått fast for<br />
fl eire år sidan. Men det er visst berre på papiret.<br />
I 2004 hadde Kultur- og kyrkjedepartementet<br />
fått nok. Omlegginga<br />
av verksemdene i helseføretaka<br />
hadde utløyst ein årelang<br />
strid om kva reglar som gjaldt for<br />
språk i helsevesenet. Mellom annan<br />
truga Telemark <strong>Mållag</strong> i 2002<br />
med søksmål då Telemark Sjukehus<br />
endra namn til Sentralsykehuset<br />
Telemark HF. Striden enda<br />
i ei ny forskrift, vedteken ved kongeleg<br />
resolusjon. Ho slo fast at regionale<br />
helseføretak skal reknast<br />
som organ for staten, og dei skal<br />
difor fylgje mållova. Det betyr<br />
igjen at tenestemålet skal avgjerast<br />
alt etter kva tenestespråk som<br />
er i dei kommunane som sorterer<br />
under det regionale føretaket.<br />
Den nye forskrifta gjorde at<br />
nynorsk skulle vere tenestespråket<br />
på Haukeland Sjukehus. Slikt<br />
vert det rabalder av. I Bergen<br />
gjekk diskusjon høgt om det var<br />
rett å nytte 25 millionar kroner<br />
på å byte namn. I Stavanger stilte<br />
FrP-politikarar seg opp utanfor<br />
Universitetssjukehuset og samla<br />
underskrifter for å halde på bokmål<br />
som administrasjonsspråk.<br />
Det vart til og med eit skriftleg<br />
spørsmål i Stortinget om kor vidt<br />
pasientar måtte døy av di pengane<br />
heller skulle gå til å byte skilt.<br />
Haukeland Sjukehus<br />
Då striden stod på som hardast i<br />
Bergen i 2004, var <strong>Mållag</strong>et utolmodige<br />
etter vedtaket i departementet<br />
og kalla somlinga sabotasje.<br />
Helse Bergen lova at dei skulle<br />
byrje å bruke nemninga sjukehus,<br />
Stopp for TV-serie<br />
Det britiske selskapet ITV har<br />
stoppa innspelinga av «Heartbeat»,<br />
eller «Med hjartet på<br />
rette staden» som NRK har<br />
døypt den populære britiske<br />
serien. Årsaka skal vera at ein har<br />
ei lang rekkje usende episodar<br />
Helseføretaka<br />
treng målmedisin<br />
dei trong berre litt meir tid på seg.<br />
I september 2004 sa Mona Høgli<br />
som var informasjonsdirektør<br />
at «det blir ikkje aktuelt å bruke<br />
pengar på å byte om til skilt med<br />
nynorsk tekst.» Ein månad seinare<br />
kom det ei litt spakare melding:<br />
«Vi har heile tida sagt at vi skal<br />
følge pålegget frå Kulturdepartementet<br />
om å endre tenestemål frå<br />
bokmål til nynorsk, men vi treng<br />
litt tid. (...) Vi ønsker at det som<br />
går ut frå oss skal vere så språkleg<br />
godt som mogeleg. Derfor meiner<br />
vi det er riktig å bruke noko tid på<br />
Me M har ikkje høyrt noko frå sjukehusleiinga.<br />
i Dei prøver nok å oversjå oss<br />
Turid Th une, leiar i Medisinsk <strong>Mållag</strong><br />
liggjande, som ITV vil ha sendt.<br />
Serien har vore send sidan 1992,<br />
og har framleis høge sjåartal,<br />
men er dyr å produsera. I 2001<br />
var det nesten 14 millionar som<br />
såg på serien i Storbritannia, i fj or<br />
var tala nede i 5,5 millionar. (NRK)<br />
NYNORSKSERUM: Dei regionale helseføretaka har store problem med å følgje mållova. Dessverre ser det ut til at det<br />
enno ikkje er funne opp medisin som verkar godt mot denne sykja. Illustrasjonsfoto: Stock.Xchng<br />
overgangen. Vi trur dette tener<br />
nynorsken best. Kvalitet er betre<br />
enn kvantitet».<br />
No har det gått fi re og eit halvt<br />
år. I februar i år sende Medisinsk<br />
<strong>Mållag</strong> eit brev til styret i Helse<br />
Bergen der dei bad om å fylgje<br />
opp vedtaket i Kulturdepartementet<br />
og slutte med å veksle<br />
mellom bokmål og nynorsk. Når<br />
tenestespråket er nynorsk, må regelen<br />
vera at namnet Haukeland<br />
universitetssjukehus i all hovudsak<br />
vert nytta.<br />
Det var ikkje det einaste brevet<br />
Medisinsk <strong>Mållag</strong> sende leiinga ved<br />
sjukehuset. I to andre brev uroa dei<br />
seg over at teknologiske nyvinningar<br />
som elektronisk pasientjournal<br />
og taleattkjenningsutstyr ikkje tek<br />
høgde for nynorskbrukarane. Taleattkjenningsutstyret<br />
skal gjere det<br />
mogleg å diktere og automatisk få<br />
diktatet lagra skriftleg. Det taleattkjenningsutstyret<br />
som allereie<br />
er teke i bruk ved Radiologisk avdeling<br />
på Haukeland Universitetssjukehus<br />
skjønar ikkje anna enn<br />
«stivt bokmål».<br />
– Me har ikkje høyrt noko<br />
frå sjukehusleiinga, seier Turid<br />
Th une leiar i Medisinsk <strong>Mållag</strong>.<br />
– Dei prøver nok helst å oversjå<br />
oss.<br />
Sjukehuset Innlandet<br />
«I og med at nynorsk og bokmål<br />
er offi sielt likeverdige og likestilte<br />
målformer, kan man på landsbasis<br />
vanskelig tenke seg at det off entlige<br />
kan ta i bruk talegjenkjenningssystemer<br />
som ikke kan håndtere<br />
begge målformer.» Dette skriv<br />
Kultur- og kyrkjedepartementet<br />
i eit brev til Sykehuset Innlandet.<br />
Brevet er det førebels siste i ein<br />
korrespondanse mellom departementet<br />
og sjukehuset som byrja<br />
med ein klage frå lækjar Ottar<br />
Rekkedal. Han hadde sett seg lei<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>
Song for barnet i magen<br />
I Gjemnes blir det laga songbok for det ufødde barnet,<br />
med songar på nynorsk og dialekt.<br />
– Eit barn har levd med stemma til mor og<br />
hjarteslaga til mor lenge før det blir fødd. Når det<br />
kjem til verda, vil mors stemme vere kjend. Gjennom<br />
song før og etter fødselen kan mor og barn<br />
byggje viktige relasjonar, forklarar ein av initiativ-<br />
på at diktata som han las inn, vart<br />
skrivne ut på bokmål.<br />
– I to år har eg diktert på nynorsk,<br />
konsekvent får eg attende<br />
mine notat på eit dårleg dårleg bokmål.<br />
Formuleringane mine som<br />
skulle vere vere eksakte og spesifi kke<br />
er vatna ut og knapt å kjenne att.<br />
Dette må eg sette min signatur på på<br />
og godkjenne. Ikkje berre skal eg<br />
stå inne inne for formuleringar som eg<br />
ikkje har laga, men eg skal og stå<br />
inne for at eg er språkleg evnukk,<br />
skreiv Rekkedal i eit brev adressert<br />
til administrerande direktør<br />
Bente Mikkelsen i Helse Sør-Aust<br />
RFH. Rekkedal sende ein kopi til<br />
departementet.<br />
Sjukehuset svara både Kulturdepartementet<br />
og Rekkedal, og<br />
han får no notata sine på nynorsk.<br />
Sekretærane har teke utfordringa,<br />
men må greie seg utan dynamiske<br />
retteprogram. Det har Rekkedal<br />
etterlyst, utan å få svar. Han har<br />
heller ikkje høyrt noko om ein<br />
førespurnad om alternative standardbrev<br />
på nynorsk.<br />
– Diverre er det slik at anten<br />
vert me mobba i hel eller så skal<br />
me teiast i hel, seier han.<br />
Fordyrande element<br />
Helse Vest IKT er eit aksjeselskap<br />
som er 100 prosent ått av Helse<br />
Vest, som igjen er underlagt staten.<br />
Sidan forskrifta frå 2004 klårt<br />
seier ifrå om at tenestemålet skal<br />
vere nynorsk, skulle ein tru at<br />
Helse Vest IKT tok omsyn til det<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong><br />
takarane til den nye songboka, jordmor Marianne<br />
Klokset Aspås i Gjemnes kommune.<br />
Jordmora har jobba med foreldre og born i ei<br />
årrekkje og seier ho lenge har leitt etter eit verktøy<br />
for komande foreldre som vil kommunisere med<br />
barnet sitt. No meiner ho å ha funne verktøyet, ei<br />
lita songbok som skal innehalde kjende songar på<br />
nynorsk og dialekt.<br />
i arbeidet sitt. Men ingen av dei<br />
14.000 datamaskinene som dei<br />
har ansvar for, har installert nynorskversjonen<br />
av Microsoft Offi<br />
ce.<br />
– Det er teknisk mogeleg å<br />
setje maskinene opp med nynorsk,<br />
men det ville gjeve oss<br />
auka kompleksitet og dermed<br />
også auka kostnader. Det er klart<br />
at å gje tilgang til ordlistene oppfattarfattar<br />
eg som det viktigaste. Eg<br />
oppfattar ikkje desse menyane<br />
som så viktige for språkbruken, sa<br />
Erik M. Hansen, administrerande<br />
direktør i Helse Vest IKT til NRK<br />
Sogn og Fjordane då dei tok opp<br />
saka i haust.<br />
I svarbrevet til Kulturdepartementet<br />
kom Sjukehuset Innlandet<br />
til å nemne at dei var i ferd med å<br />
skaff e seg eit elektroniske taleattkjenningsutstyr.<br />
Dei understreka<br />
at det kom til å bli fordyrande om<br />
dei skulle ta høgd for dei som ville<br />
ha utskriftene sine på nynorsk.<br />
Denne problemstillinga meiner<br />
Kulturdepartementet bør klårgjerast<br />
av Helse- og omsorgsdepartementet,<br />
sende ein kopi av svarbrevet<br />
til dei.<br />
Ikkje noko svar<br />
– Me har ikkje fått noko svar,<br />
seier Ingvar Engen i Kulturdepartementet.<br />
Det kan nok gå ei stund før det<br />
kjem. Arkivtenesta til Helse- og<br />
omsorgsdepartementet kunne<br />
ikkje sjå at dei hadde fått noko<br />
Staten S kan ikkje halde fram med å vise<br />
så s lite respekt for eigne lover og reglar<br />
Dåverande kulturminister Valgerd Svarstad Haugland, 2001<br />
Gjemnes <strong>Mållag</strong> er med på å lage songboka. Leiar<br />
i mållaget, Ingvild Ruland, fortel til LNK.no at det har<br />
vore viktig for dei at songane er vanlege barnesongar<br />
som folk kjenner frå før, som Kom skal vi klippe<br />
sauen og Byssan, byssan barnet. Like viktig er det at<br />
songane fi nst på nynorsk, ei målform som foreldra i<br />
området bør kjenne seg fortrulege med. Boka skal<br />
delast ut gratis til foreldra. (LNK Nytt)<br />
slikt brev.<br />
Engen har<br />
venta på svar frå<br />
dei tidlegare òg. I samband<br />
med omlegginga til regionale<br />
helseføretak, skreiv han i<br />
2002 på vegner av departementet<br />
ei utgreiing om helseføretaka og<br />
mållova. Det einaste han bad om<br />
var eventuelle merknader. Trass i<br />
purring, ppurring, g hadde han eitt år seinare<br />
MÅLLOVA<br />
ikkje ikkje fått noko svar. Året etter<br />
◆ § 1: Bokmål og nynorsk er likeverdige<br />
kom forskrifta som slo fast at mål-<br />
målformer og skal vere jamstelte skriftlova<br />
gjeld for helseføretaka.<br />
språk i alle organ for stat, fylkeskommune<br />
– Problemet er at me har av-<br />
og kommune. Når privat rettssubjekt gjer<br />
grensa ressursar, seier Ingvar En-<br />
vedtak eller gjev føresegn på vegner av<br />
gen.<br />
stat, fylkeskommune eller kommune, skal<br />
– Me har, i samarbeid med<br />
det i denne samanhangen reknast for slikt<br />
Språkrådet, tilsynet av helseføre-<br />
organ.<br />
taka når det gjeld mållova. Men<br />
◆ § 2: For statstenesta gjeld dei nærmare<br />
reglane i §§ 3 til 11 om plikt til å nytte<br />
me har avgrensa med makt, og<br />
bokmål og nynorsk. Desse reglane gjeld<br />
kan i grunnen berre reagere når<br />
likevel ikkje<br />
det kjem konkrete saker, seier Engen.<br />
a) Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets<br />
Helseføretaka er sjølvstendige<br />
ombudsmann for forvaltninga og andre<br />
statlege organ og har sjølv an-<br />
organ for Stortinget,<br />
svaret for å fylgje mållova. Dei er<br />
likevel åtte av Helse- og omsorgs-<br />
b) internt saksarbeid og munnleg målbruk<br />
departementet. Som igjen er mellom<br />
dei departementa som er aller<br />
dårlegast til å nytte nynorsk.<br />
◆ Forskrift om helseføretak som stats-<br />
– Staten kan ikkje halde fram<br />
organ etter lov om målbruk i off entleg<br />
med å vise så lite respekt for eigne<br />
teneste:<br />
lover og reglar som mange statsorgan<br />
framleis gjer, sa kulturmi-<br />
◆ Helseføretak og regionale helseføretak etnister<br />
Valgerd Svarstad Haugland<br />
ter lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseføretak<br />
m.m. § 2 er å rekna som « organ for stat »<br />
i ei pressemelding i 2001.<br />
etter lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i<br />
Jo, det kan han.<br />
off entleg teneste § 1 og dermed som ein<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
del av « statstenesta » etter § 2 første ledd i<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
sistnemnde lov.<br />
(Fastsett av Kultur- og kyrkjedepartementet<br />
18. mars 2004)<br />
◆ I Helse Nord, Helse Sør og Helse Aust skal<br />
tenestemålet vere bokmål, i Helse Vest skal<br />
det vere nynorsk og i Helse Midt-Noreg<br />
er det nøytralt. Det er likevel unnatak til<br />
desse reglane, t.d. Helse Sunnmøre HF<br />
som må nytte nynorsk, og Helse Stavanger<br />
som er språkleg nøytral.<br />
5
media<br />
Tarjei Vågstøl<br />
I mars kom nyhenda om at NorDubb skal<br />
etablera eit studio i Volda. Dei bør få<br />
ordrebøkene fulle.<br />
Det har vore sagt at dei som vågar<br />
satsa i krisetider, er dei som kjem til å<br />
tena pengar på sikt. Ikkje veit eg om<br />
det stemmer, men eg vil likevel ta hatten<br />
av for NorDubb Studios, som no<br />
i mars gjekk i gang med å etablera eit<br />
dubbing-studio i Volda. Eg vonar verkeleg<br />
at dei lukkest. Vilkåra burde vera<br />
til stades.<br />
Dubba teiknefi lmar er kanskje ikkje den<br />
programsjangeren som har høgst prestisje.<br />
Likevel er det eit utruleg viktig<br />
programsegment for barn. Dersom vi<br />
ser på «kjernetida» på barnefj ernsyn,<br />
mellom klokka seks og halv sju på<br />
kvelden, er over halvparten av sendetida<br />
teiknefi lm: vanlegvis produsert i<br />
utlandet, og vanlegvis med austlandske<br />
bokmålsrøyster.<br />
I Kringkastingsringen har vi ofte spurt<br />
NRK kvifor det må vera slik at bjørnar,<br />
kongroer, bilar, båtar og menneske<br />
på teiknefi lmane må snakka slik. Det<br />
burde då vera den enklaste saka i verda<br />
å få desse til å snakka nynorsk og dialekt?<br />
NRK på si side har skulda på at<br />
dubbingverksemdene ikkje har vore i<br />
stand til å levera noko anna. Dubbingverksemdene<br />
har skulda på at det er<br />
vanskeleg å få tak i røyster.<br />
No fi nst det ingen orsakingar lenger. I<br />
Volda har NorDubb hatt over førti<br />
born og vaksne på opptaksprøver, og<br />
halde kurs for omsetjarar. Alle skjønar<br />
at det kjem til å vera litt innkøyringstid<br />
når ein skal etablera eit nytt produksjonsmiljø,<br />
men no byrjar iallfall infrastrukturen<br />
å koma på plass.<br />
Det er på tide. Dersom NRK Super skal<br />
greia kravet om å nytta minst 25 prosent<br />
nynorsk i sendingane sine, er det<br />
diverre ikkje nok med gode dokumentarhistorier<br />
frå Sogn og Fjordane og<br />
artige programvertar frå heile landet.<br />
Nei, vi må høyra fl eire bilar og rosa<br />
bjørnar snakka nynorsk og dialekt.<br />
Samtidig opnar denne etableringa opp for<br />
meir nynorsk «der det ikkje er så viktig».<br />
Når NRK har hatt store problem<br />
med å få nynorsk tale når dei har bede<br />
om det, er det ikkje så rart at dei kommersielle<br />
barnekanalane som Disney<br />
Channel og Cartoon Network (for å<br />
plukka frå kundelista til NorDubb)<br />
ikkje har hatt nynorsk heller. Når ein<br />
no kan dubba i Volda like lett som i<br />
Oslo, burde vegen liggja open for meir<br />
språkleg mangfald her òg.<br />
Eg ønskjer NorDubb til lukke med<br />
nyetableringa, og lukke til!<br />
6<br />
Ordreboka<br />
full<br />
Dubbing i nyn<br />
NorDubb Studios AS<br />
vil etablere distriktsstudio<br />
i Volda. Dei<br />
trur det fi nst ein<br />
marknad for nynorsk<br />
dubbing.<br />
– Jeg synes prinsesser er skikkelig<br />
teite! brølar Morten<br />
Lange på oslodialekt, og slår<br />
seg på brystet. Staden er Studio<br />
2 i kjellaren på Høgskulen i<br />
Volda, og det er «audition» for<br />
nynorsk-dubbarar. NorDubb<br />
Studios AS, med Lange i spissen,<br />
vil etablere distriktsstudio<br />
i Volda. No er dei på jakt<br />
etter nynorske røyster til to<br />
nye NRK-seriar.<br />
– Du må overdrive og bli<br />
ei skikkeleg klyse, seier Lange<br />
til Ivar Hustadnes Muren, 13,<br />
som står i kontrollrommet i<br />
radiostudioet.<br />
– Eg synest prinsesser er<br />
skikkeleg teite! prøver han seg,<br />
litt forsiktig, på voldadialekt.<br />
Kunsten å dubbe<br />
Over tre dagar skal i alt 40<br />
personar prøvast ut til ti roller.<br />
Ivar og klassekameraten<br />
Emil Lewe, 12, er to av dei.<br />
Dei melde seg på fordi læraren<br />
deira oppfordra dei til<br />
det. Ivar har vore i studio før,<br />
men då som songar, men ingen<br />
har dubba før. Gutane er<br />
litt spente, og ser blygt ned til<br />
å byrje med. Ivar skal i elden<br />
først. Han stiller seg inne i<br />
studioet og tek på seg høyretelefonar.<br />
Framfor seg har<br />
han manuset, ein skjerm med<br />
teiknefi lmen på og sjølvsagt<br />
ein mikrofon. Kunsten med<br />
dubbing er, ifølgje Lange, å<br />
treff e replikkane i sync, gå<br />
skikkeleg inn i rolla, vere fl ink<br />
Abelone<br />
Ågotnes<br />
Eiklid vart<br />
svært overraska<br />
over å<br />
få eit journaliststipend<br />
på 10.000<br />
kroner.<br />
Foto: Sigmund<br />
Krøvel-Velle/<br />
Hallingdølen<br />
A, ikkje å i Sandnes<br />
Kultur- og oppvekstutvalet i Sandes<br />
har bestemt at gatenamn i bunden form<br />
skal heite «gata» og ikkje «gatå», slik mellom<br />
andre mållaget i Sandnes ynskte.<br />
Overordna reglar frå Kultur- og kyrkjedepartementet<br />
seier at stadnamn<br />
i hokjønn som ein hovudregel skal ha<br />
a-ending, men at det er rom for eit visst<br />
lokalt skjønn. Før jul 2008 bad kultursjefen<br />
i Sandnes bydelsutvala uttale seg om<br />
kva praksis ein burde å leggje seg på i<br />
framtida, a-ending eller å-ending, og 70<br />
prosent av bydelsutvala gav uttrykk for<br />
at dei ynskte å-ending, melder Stavanger<br />
Aftenblad. Sandnes <strong>Mållag</strong> har òg gjeve<br />
med pausar, og overdrive akkurat<br />
passeleg.<br />
– Du må leggje igjen røysta<br />
di, og bli Humphrey, rettleier<br />
Lange.<br />
– Om du kjem inn for seint,<br />
er det berre å fortsetje.<br />
Følgjer fi lmen<br />
Klokka i radiostudioet er litt<br />
over eitt, torsdag 19.mars.<br />
Medan Ivar prøver å følgje<br />
den engelske talen best mogleg,<br />
følgjer Lange med på teiknefi<br />
lmen og lydfi lene på dataskjermen.<br />
Litt tydelegare, ver klar på<br />
alle orda, seier Lange til Ivar.<br />
- Vel ... fordi ... fordi eg skal<br />
bli astronaut! leverer sjuandeklassingen,<br />
med trykk på siste<br />
staving. Han er byrja bli varm<br />
i trøya no, og vågar litt meir.<br />
– Veldig bra! Morten Lange<br />
er begeistra.<br />
– Du må berre stramme<br />
inn litt til, det blir for langt,<br />
oppfordrar han.<br />
Fri dialektbruk<br />
Så er Ivar ferdig, og det er<br />
Emil sin tur. Han har sete og<br />
sett spent på kameraten, og<br />
gliser då det er hans tur. Emil<br />
får prøve seg på ein vond latter.<br />
– Sjå på kroppsspråket til<br />
personen! seier Lange. Emil<br />
er litt for snill i stemma for<br />
karakteren Humphrey. Han<br />
får prøve seg på ein annan karakter.<br />
– Heiter det ikkje morosamt?<br />
lurar Lange på plutseleg.<br />
– Jo, men eg seier<br />
«morsomt» på dialekten min,<br />
forklarar Emil.<br />
Dubbinga er nemleg basert<br />
på nynorske manus, men det<br />
Fyrste journaliststipend<br />
<strong>Mållag</strong>et i Kristiansand<br />
har delt ut dei fyrste<br />
stipenda til journaliststudentar<br />
som nyttar<br />
nynorsk.<br />
<strong>Mållag</strong>et i Kristiansand arbeider<br />
for at nynorsk mål skal takast i<br />
bruk på så mange samfunnsarenaer<br />
som mogeleg. Det er svært<br />
få nynorskbrukande journalistar<br />
frå Agder. Som eit tiltak for få<br />
meir nynorsk i media, spesielt på<br />
Agder, vedtok årsmøtet i 2008 å<br />
opprette ei stipendordning for<br />
uttrykk for at dei ynskjer å-ending som<br />
hovudform.<br />
I kultur- og oppvekstutvalet sitt møte<br />
måndag 16. mars landa likevel utvalet på<br />
eit vedtak om at a-ending framleis skal<br />
vere hovudregel, men at å-ending kan<br />
brukast viss det er særlege grunnar som<br />
talar for det. (LNK Nytt)<br />
journaliststudentar som ynskjer<br />
å nytte nynorsk i arbeidet sitt.<br />
Stipendet er på 10.000 kroner i<br />
semesteret inntil seks semester,<br />
og det må søkjast på nytt kvart<br />
semester.<br />
– Det kom inn seks søknader,<br />
og me gav tre av dei støtte, sa leiar<br />
i juryen, Øyvind Grov til Sørnytt<br />
då stipenda var klare. Dei utvalde<br />
er Sian Constance O`Hara, journaliststudent<br />
ved Høgskulen i<br />
Oslo, Iselin Nevestad Øvrelid,<br />
journaliststudent ved Høgskulen i<br />
Volda og Abelone Ågotnes Eiklid<br />
som studerer ved radio og tv-linja<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>
Foto: Samlaget<br />
orskland<br />
Emil Lewe, 12,<br />
studerer<br />
manuskriptet.<br />
et delt ut<br />
ved Mediehøgskulen Gimlekollen<br />
i Kristiansand.<br />
– Desse tre utmerkte seg med<br />
søknadene. Me har mest tru på<br />
at desse kjem til å nytte nynorsk<br />
framover og er dei som har det næraste<br />
tilhøvet til språket, sa Grov.<br />
Abelone Ågotnes Eiklid vart svært<br />
overraska då meldinga kom.<br />
– Dette er jo heilt vilt. 10 000,<br />
det er mykje pengar det.<br />
Eiklid fortalde Sørnytt at<br />
språkkjensla vakna då ho gjekk på<br />
vidaregåande.<br />
– Eg hadde nynorsk som hovudmål<br />
på grunnskulen. På vi-<br />
Gammal skog er best<br />
Fire av fem nordmenn brukar skogen<br />
som avkopling. Dei fl este meiner naturopplevinga<br />
blir best når skogen er<br />
gammal, melder NPK.<br />
– Eg er samd, seier Ragnar Hovland<br />
(biletet) i ein stutt kommentar.<br />
Ein entusiastisk Morten Lange lærer dei to sjuandeklassingane å dubbe.<br />
er fritt fram å bruke dialekten sin.<br />
Slik blir det meir naturleg, meiner<br />
Lange.<br />
Alt er mogleg<br />
Han seier at studioet tidlegare<br />
ikkje har drive med nynorsk dubbing,<br />
men at dei med eit distriktsstudio<br />
i Volda vil satse meir på<br />
det.<br />
– Eg trur det fi nst eit publikum<br />
som vil ha meir nynorsk-dubba<br />
TV og fi lm, seier han. I første omgang<br />
er det NRK dei produserer<br />
for, grunna kravet om bruk av<br />
nynorsk i kanalen. Men Lange ser<br />
for seg at dette med nynorsk dubbing<br />
kan utvikle seg.<br />
– Etterkvart som vi får oversikt<br />
over marknaden, kan vi heilt<br />
sikkert fi nne på mange spanande<br />
daregåande skreiv eg på bokmål.<br />
Det var eit tilfeldig val, mellom<br />
anna av di det var lite informasjon<br />
om at nynorsk var eit alternativ.<br />
Eg vart forskrekka då eg høyrde at<br />
det berre var ein av 700 elevar på<br />
skulen som skreiv nynorsk. Det<br />
gjorde meg meir medviten på å<br />
halde fram med nynorsk. Mange<br />
elevar var mot språket av di dei<br />
tykte det var vanskeleg. Det provoserte<br />
meg, sa Eiklid.<br />
Søknadsfristen for haustsemesteret<br />
er 1. oktober.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
Diktarvegen får skrivarhytte<br />
I samband med Rasmus Løland sin fødselsdag opnar<br />
ei ny skrivarhytte på Lindum i Suldal. <strong>Norsk</strong>e forfattarar<br />
kan søkje om å få bu gratis i hytta nokre månader<br />
i året.<br />
– I periodar der det er gjester i hovudhuset kan<br />
forfattaren også få ete gratis, fortel initiativtakarane<br />
Annfrid Halsne og Kristin Høyvik ved Lakseslottet<br />
prosjekt. Til dømes kunne det<br />
vere interessant å omsetje høyrespel<br />
frå bokmål til nynorsk. Det<br />
fi nst uendeleg med moglegheiter!<br />
seier han entusiastisk.<br />
Det har òg vore nynorsk omsetjingskurs<br />
i Volda for vaksne<br />
denne veka. Målet med det<br />
komande distriktsstudioet er at<br />
det skal bli meir variasjon i dubbinga.<br />
– Det er meir gøyalt å få røyster<br />
herifrå enn å leige inn ein<br />
skodespelar frå Oslo som snakkar<br />
skriftleg nynorsk. Brukar ein<br />
lokale folk, blir det meir naturleg.<br />
Vi vil levere god nynorsk dubbing.<br />
Han melder om kjempeinteresse<br />
for prøvene mellom sunnmøringane,<br />
og måtte seie nei til<br />
Klart statsspråk<br />
Prosjektet «Klart språk i staten» har<br />
lansert nettstaden klarsprak.no.<br />
Prosjektet er eit samarbeid mellom<br />
Direktoratet for forvaltning<br />
og IKT og Språkrådet. I tildelingsbrevet<br />
for 2008 fekk Direktoratet for<br />
forvaltning og IKT (Difi ) i oppdrag av<br />
Fornyings- og administrasjonsdepartementet<br />
(FAD) å «arbeide med<br />
enklare språk og meir tilgjengeleg<br />
innhald i off entlege publikasjonar<br />
og brev retta mot innbyggjarar (bl.a.<br />
saman med Språkrådet)».<br />
– Fleire verksemder er alt i gang<br />
med å betre språket, men eg vil<br />
at endå fl eire tek ansvar for dette<br />
viktige arbeidet, som fremjar demokratiet<br />
og skaper tillit, seier statsråd<br />
Heidi Grande Røys (biletet).<br />
nokre på grunn av at det ikkje var<br />
plass til fl eire. Det er ikkje tilfeldig<br />
at NorDubb vil etablere distriktsstudio<br />
nettopp i Volda:<br />
– Dette er jo nynorskland! Vi<br />
rekna med det ville vere mange interessante<br />
røyster her. I tillegg har<br />
ein høgskulen med medielinje, og<br />
vi har hatt eit fi nt samarbeid med<br />
dei så langt.<br />
På sunnmørsk<br />
Det er gått ein halv time, og Emil<br />
og Ivar er ferdige for denne gongen.<br />
Dei les inn namna sine i mikrofonen,<br />
og Lange lagrar lydfi -<br />
lene.<br />
– Kanskje ringjer eg dykk,<br />
kanskje ikkje, seier dubbingsjefen.<br />
Han vil uansett ta vare på<br />
alle røyster som har blitt prøvde<br />
– Vi veit at innbyggjarane vil ha<br />
eit enklare og meir forståeleg språk.<br />
Ei undersøking viser at nær 40<br />
prosent synest at off entlege styresmakter<br />
legg for lite vekt på å skrive<br />
forståeleg. Eg oppmodar difor alle<br />
statlege leiarar og kommunikasjonsmedarbeidarar<br />
til å ta ansvar<br />
for å betre språket, seier fornyingsministeren.<br />
– Eg oppmodar òg<br />
innbyggjarane til å sende inn døme<br />
på dårleg språk til prosjektet, og til<br />
å ta del i diskusjonar som fremjar eit<br />
klart språk. Send inn brev, skjema<br />
og brosjyrar som de synest er vanskelege,<br />
oppmodar Heidi Grande<br />
Røys. Direktoratet for forvaltning<br />
og IKT (Difi ) og Språkrådet samarbeider<br />
om å drive prosjektet «Klart Regjeringa.no<br />
språk i staten» fram til 2011. (Difi ) Foto:<br />
Lindum. Skrivarhytta vil vere tilgjengeleg mellom<br />
Rasmus Lølands fødselsdag 24. mai og dødsdagen<br />
hans 12. oktober.<br />
Hytta vart sett opp på 60-talet og det gjenstår<br />
enno litt fl ikking før hytta er heilt klar.<br />
– Vi håper at denne hytta vil vere med og gjere<br />
både Diktarvegen og Lølandssatsinga enno meir synleg,<br />
seier Halsne og Høyvik. (LNK-Nytt)<br />
Emil Lewe var éin av dei 40 personane som var på<br />
dubbing-prøve i Volda.<br />
ut denne veka. Passar dei ikkje til<br />
akkurat denne produksjonen, kan<br />
dei likevel vere aktuelle ved eit<br />
seinare høve. Både Emil og Ivar<br />
synest at dubbing var vanskeleg,<br />
men gøy.<br />
– Det var rart å høyre røysta<br />
si! bryt Emil ut.<br />
Ideen om Barne-TV med<br />
voldadialekt appellerer til dei to<br />
gutane:<br />
– Det hadde vore rart! Men det<br />
er mest bokmål på Barne-TV, så<br />
det hadde vore stilig om det kom<br />
meir nynorsk på skjermen.<br />
Kanskje blir desse guterøyster<br />
dei første i ei lang rekkje av nynorske<br />
dubbe-røyster?<br />
TEKST OG FOTO:<br />
MAREN KVAMMEHAGEN<br />
NORSK TIDEND NR. 2– 20<strong>09</strong> 7
8<br />
språk<br />
Ville berre ha bokmål<br />
Manusforfattar Ståle<br />
Stein Berg vart beden<br />
av <strong>Norsk</strong> Litteraturfestival/SigridUndsetdagane<br />
på Lillehammer<br />
om å setje om ein tekst<br />
til programbladet til<br />
bokmål.<br />
Berg skulle skrive ei innleiing til<br />
programmet om eit fi lmprogram<br />
som han har sett saman. Då han<br />
leverte teksten, fekk han melding<br />
om at den måtte vere på bokmål.<br />
Berg sette då teksten om til bokmål.<br />
– Det er pussig og svært overraskande<br />
at ein litteraturfestival<br />
ikkje vil ha nynorsk i programheftet,<br />
sa Berg til Bergens <strong>Tidend</strong>e,<br />
som hadde teke tak i saka.<br />
Etter at avisa tok kontakt med<br />
festivalen, snudde festivalen.<br />
– Det var ein glipp og me seier<br />
oss leie om Berg føler seg diskriminert.<br />
Me kjem aldri meir til å<br />
be nokon setje om frå nynorsk til<br />
bokmål, seier kunstnarisk rådgjevar<br />
Endre Ruset til avisa.<br />
Festivalen kallar seg språkleg<br />
nøytral, og både medarbeidarar<br />
og andre som skriv for festivalen<br />
kan få bruke kva språk dei<br />
vil. Grunnen til at det har vore<br />
forsvinnande lite nynorsk tekst<br />
i programmet deira dei siste åra,<br />
er rett og slett at det ikkje har<br />
vore nokon som har skrive på nynorsk.<br />
– Vi i administrasjonen skriv<br />
vanlegvis på bokmål. Alle vi fi re<br />
har hatt bokmål som hovudmål.<br />
Om me får ein tilsett som har<br />
nynorsk som hovudmål, reknar<br />
eg med at han vil bruke nynorsk,<br />
seier festivalsjef Randi Skeie.<br />
– Er det naturleg at festivalen<br />
tek omsyn til dei forfattarane som<br />
vitjar festivalen, og som nyttar<br />
nynorsk, ved til dømes å nytte nynorsk<br />
i omtalen av dei?<br />
– Eg trur vi held fram som no.<br />
– Har festivalen ein offi siell<br />
språkpolitikk?<br />
– Det står ingen ting i vedtektene<br />
til festivalen om det språkpolitiske.<br />
Eg har vore festivalsjef<br />
sidan hausten 2006 og praksis i<br />
mi tid har vore språknøytralitet.<br />
Og praksis har vore at vi har hatt<br />
svært mange nynorskforfattarar<br />
på festivalen, seier Skeie.<br />
Ny sjef i Allkunne<br />
Eirik Helleve har teke<br />
over som dagleg leiar i<br />
oppslagsverket Allkunne.no.<br />
Fyrste målet er å<br />
gjere det meir kjend.<br />
Allkunne AS er ått av Det <strong>Norsk</strong>e<br />
Samlaget og Nynorsk kultursentrum<br />
og skal etablere ein allmenn<br />
digital kunnskapsbase på nynorsk.<br />
Kunnskapsbasen skal fyrst<br />
dekkje tema som er relevante for<br />
målrørsla, slik som dei nynorske<br />
heltane, nynorske aviser og nynorske<br />
kommunar.<br />
– Målet er likevel at me skal bli<br />
eit fullgodt nynorsk leksikon på<br />
nett. Store norsk leksikon er det<br />
største og beste norske digitale<br />
oppslagsverket. Difor er det langsiktige<br />
målet frå Allkunne å bli<br />
eit minst like godt oppslagsverk,<br />
seier Eirik Helleve.<br />
– Ikkje minst er det viktig at<br />
skuleelevar fi nn informasjon på<br />
nynorsk. Om det berre er oppslagsverk<br />
på bokmål, blir det ofte<br />
ei dårleg ord-for-ord omsetjing,<br />
eller så klypper dei berre bokmålsteksten<br />
rett inn.<br />
Han byrja i jobben 1. april, og<br />
ei av dei viktigaste oppgåvene i<br />
starten bli å fi nne dugande skribentar.<br />
– Det er ikkje så mange som<br />
kjenner til oss enno, så i byrjinga<br />
blir det nok ein del reising for å<br />
for å fi nne folk som kan skrive for<br />
oss, seier Helleve.<br />
Artiklane er på anten 1000 eller<br />
4000 teikn, og før publisering<br />
blir dei godkjende av redaksjonen,<br />
der Ottar Grepstad er hovudredaktør.<br />
Til skilnad frå t.d.<br />
Wikipedia får artikkelforfattarane<br />
løn. Ein førebels versjon av<br />
oppslagsverket blir lagd ut i løpet<br />
av våren. Hovudlanseringa blir<br />
tidleg i haust.<br />
MAGNUS BERNHARDSEN<br />
magnus.bernhardsen@nm.no<br />
Dei nynorske festspela på 14 språk<br />
Over 50 arrangement på 20 scener siste veka i juni.<br />
Anna Gavalda-omsetjaren Tove Bakke er festspeldiktar,<br />
og ho pregar programmet saman med nærmare 20 andre<br />
forfattarar og omsetjarar.<br />
Arve Henriksen, Aasmund Nordstoga, Side Brok<br />
og Tabanka Crew er blant dei mange musikarane som<br />
skal fylle festspeldøgna med rytmar frå så vel Afrika og<br />
Tine<br />
spelar<br />
høgt<br />
Tine BA sit på ei<br />
landsdekkjande undersøking<br />
der så<br />
mange som ti prosent<br />
av kundane deira seier<br />
at dei meir eller mindre<br />
vil slutte å kjøpe<br />
mjølka deira om dei<br />
kuttar ut nynorsk på<br />
kartongane sine.<br />
– Konsernet skyv marknadsavdelinga<br />
framfor seg og skuldar<br />
på økonomi og omsyn til forbrukarane,<br />
medan dei driv med<br />
rein språkpolitikk, seier Hege<br />
Myklebust, leiar i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>.<br />
Tine BA tok kontakt med<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> i haust for å<br />
drøfte språkbruken på mjølkekartongane.<br />
Dei skreiv mellom<br />
anna: «Det er bare TINE som<br />
praktiserer to målformer på<br />
melkekartongene i dag. Det er<br />
liten tvil om at kun bokmål vil<br />
bidra til at vi fremstår atskillig<br />
mer enhetlig […]»<br />
<strong>Mållag</strong>et møtte marknadsavdelinga<br />
i Tine i januar og vart<br />
orientert om ei undersøking<br />
dei hadde gjort om språket på<br />
mjølkekartongane. Dei meinte<br />
undersøkinga viste at få bryr<br />
seg. Marknadsavdelinga signaliserte<br />
trong for eff ektivisering,<br />
og dei fekk ei rekkje innspel frå<br />
Karibia som USA og Nordvestlandet.<br />
Festspela blir arrangerte i Volda og Ørsta frå 24. til<br />
28. juni. Temaet er ”Med andre ord”, og det er første<br />
gongen ein festival har ein omsetjar som festspeldiktar.<br />
– Mykje er på plass, men vi arbeider med fl eire programinnslag<br />
som blir avklara i vekene frametter, seier<br />
programansvarleg Åshild Widerøe.<br />
Frå omsetjarar, forfattarar og songarar får publikum<br />
<strong>Mållag</strong>et til moglege gode løysingar<br />
som ville ta omsyn til<br />
innsparingsbehovet.<br />
Vil kjøpe mindre<br />
I den landsdekkjande undersøkinga<br />
var det 5–10 prosent av<br />
forbrukarane som sa at dei ville<br />
kjøpe mindre mjølk frå Tine<br />
dersom nynorsken forsvann.<br />
Marknadsundersøkinga viste<br />
at eit stort fl eirtal ikkje synest<br />
språket på mjølkekartongane<br />
er viktig, men at det er viktigare<br />
for langt fl eire nynorskbrukarar<br />
enn bokmålsbrukarar.<br />
Undersøkinga viste også at<br />
språk ikkje styrer kva mjølkekartong<br />
folk vel på butikken.<br />
Dei plukkar mjølka ut frå vane<br />
og attkjenning av symbol og<br />
farge. Tine konkluderte like fullt<br />
med at nynorsk i logoen må<br />
bort fordi «dei må vege mange<br />
omsyn opp mot kvarandre, ikkje<br />
minst forbrukaromsyn».<br />
– Det er som om Tine BA<br />
ikkje lit på si eiga undersøking.<br />
Den økonomiske innsparinga<br />
var på plass før logoen forsvann.<br />
Dei tener ikkje ei einaste krone<br />
på å gøyme nynorsken vekk.<br />
Likevel gamblar dei med truskapen<br />
til opp til 10 prosent av<br />
kundane sine. Om konkurrentar<br />
til Tine vil kapre større marknadsdelar,<br />
er det gode tider for<br />
det no, seier Hege Myklebust.<br />
Avgjerda teken<br />
For etter nokre veker vart saka<br />
lagd på is. Tine melde at dette<br />
ikkje kom til å verte handsama<br />
i vår likevel. I slutten av februar<br />
inviterte overraskande Tine til<br />
nytt møte for å orientere <strong>Mållag</strong>et<br />
om den løysinga som alt var<br />
vedteken i konsernet. Løysinga<br />
deira var at all kulturmjølk skal<br />
vere på nynorsk, 1/8 av alle<br />
søtmjølkskartongane skal ha<br />
nynorsk tekst på den eine sida,<br />
men logoen på søtmjølka skal<br />
heile tida vere TineMelk, anten<br />
teksten elles er på nynorsk eller<br />
bokmål.<br />
Bryt med tradisjonar<br />
– Tine BA har konstruert ein<br />
språkpolitikk for mjølkekartongane<br />
der dei utetter kan<br />
slå seg på brystet og hevde at<br />
det er nynorsk på fl eire kar-<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>
høyre tekstar på minst 14 språk – bokmål, dansk,<br />
engelsk, fransk, islandsk, kiswahili, nynorsk, japansk,<br />
kreolsk, lingala, mandarin, patois, spansk<br />
og zulu.<br />
Den franske forfattaren Marie Désplechin,<br />
den engelske forfattaren Ian Samson og den<br />
kinesiske omsetjaren Shi Quine kjem alle til Dei<br />
nynorske festspela. I alt står meir enn 20 forfat-<br />
Jordbær med mjølk smakar mykje betre enn jordbær med melk. Foto: Åsta Skjervøy<br />
tongar. Det hjelper berre så lite<br />
når dei degraderer han til éi av<br />
sidene. Det einaste dei tilfredsstiller,<br />
er deira eigne idear om at<br />
bokmålsfolk kanskje vil mislike<br />
å få nynorsklogoen på frukostbordet<br />
ein gong i mellom, hevdar<br />
Myklebust.<br />
– Tine BA seier at det no vil<br />
verte meir nynorsk på mjølkekartongane,<br />
men det kjem an på<br />
auga som ser. Det vil vere fl eire<br />
kartongar som har nynorsk tekst,<br />
men det vil altså bli umogleg å<br />
kjøpe TineMjølk. Det er overraskande<br />
at Tine med sine tradisjonar<br />
og med sin særeigne eigarstruktur<br />
ikkje tek meir omsyn til<br />
at me har to offi sielle målformer<br />
her i landet, avsluttar Hege Myklebust.<br />
Konsernleiinga i Tine BA godkjende<br />
den nye ordninga på eit<br />
styremøte i slutten av mars.<br />
GRO MORKEN ENDRESEN<br />
gro.morken@nm.no<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong><br />
tarar og omsetjarar på programmet. Ivar Aasentunet<br />
er hovudarenaen, men over 20 scener blir<br />
tekne i bruk for å avvikle meir enn 50 arrangement<br />
med eit samla budsjett på 1,8 millionar kr.<br />
Reidar Sandel, leiar i fi nanskomiteen på<br />
Stortinget, opnar Dei nynorske festspela, som<br />
blir avslutta med stemnetale av Gunhild Berge<br />
Stang, leiar i <strong>Noregs</strong> Ungdomslag.<br />
Det D er bare TINE som praktiserer to målformer på melkekartongene<br />
t i dag. Det er liten tvil om at kun bokmål vil bidra til at<br />
vi v fremstår atskillig mer enhetlig […]<br />
Teatret må pusse opp<br />
Det <strong>Norsk</strong>e Teatret (biletet) må<br />
pusse opp for om lag 250 millionar<br />
dei neste tjue åra. Grunnen er eit etterslep<br />
av manglande vedlikehald.<br />
– Problemet er at ein ikkje tenkte<br />
nok på dette i starten, seier Astrid<br />
Rødsand, direktør ved teatret.<br />
– Huset vart opna i 1985, så det<br />
er lenge sidan det var nytt. Mykje av<br />
utstyret er slite ut, og det har blitt<br />
slite ut om lag samstundes. Difor<br />
har det hopa seg opp utgifter og utfordringar<br />
som må løysast.<br />
Teatret har alt brukt om lag<br />
50 millionar kroner på oppussing<br />
og vedlikehald dei siste åtte åra.<br />
Rødsand understrekar kor viktig<br />
det er å tenkje i eit langt perspektiv.<br />
– Grunnen til at me snakkar<br />
Foto: Tove K. Breistein<br />
om tjue år, er at me ser for oss ein<br />
syklus for vedlikehaldet. Slik kan<br />
ein sleppe å kome i den situasjonen<br />
som me er i no fl eire gonger, seier<br />
Rødsand.<br />
Oppussinga skal fi nansierast<br />
delvis ved lån og tilskot, men det<br />
har vore naudsynt å sjå på korleis<br />
ein kan eff ektivisere drifta. Dei siste<br />
to åra har teatret hatt underskot<br />
på drifta. Grunnen til underskotet<br />
er ikkje sviktande billettsal, men at<br />
kostnadsnivået ved teatret er for<br />
høgt. Styret har difor sett ned ei arbeidsgruppe<br />
som skal sjå på korleis<br />
ein kan kutte utgiftene. Innstillinga<br />
skal vere klar i løpet av april.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
Foto: Wikimedia<br />
Anna Gavalda-omsetjaren Tove Bakke er festspeldiktar,<br />
og ho pregar programmet saman<br />
med andre forfattarar og omsetjarar.<br />
9
Det er nokre år sidan den<br />
førre plata til Side Brok kom. I<br />
mellomtida har Runar Gudnason<br />
sprunge rundt i klasserom<br />
og snakka om Aasen.<br />
Gudnason, aka Torstein Hyl III, er komen<br />
i siget og vik ikkje unna for å fyre av<br />
ein brannfakkel eller to. Me sit i studioet<br />
til Side Brok aust i Oslo, drikk pulverkaffi<br />
mellom ulike instrument og skal snakke<br />
om den nye plata.<br />
– Eg trur at ei plate av Side Brok eller<br />
Vassendgutane har ti gonger så stor eff ekt<br />
som ein kampanje frå <strong>Mållag</strong>et. Eg er ikkje<br />
interessert i noka nynorskmisjonering,<br />
seier han.<br />
Ein viss autoritet<br />
Så kan ein spørje seg om dette er ein brannfakkel<br />
eller om det ikkje berre er slikt snakk<br />
som den typiske nynorskbrukaren lirer av<br />
seg, ho som ikkje vil organisere seg og som<br />
berre bruker nynorsk av di det er naturleg<br />
for henne.<br />
Haka er at Gudnason snakkar med<br />
ein viss autoritet. Ein ting er at han er frå<br />
Hovdebygda, har bilete av Ivar Aasenskulpturen<br />
på eit av plateomslaga sine<br />
og har vore omvisar i Aasen-tunet før<br />
Sverre Fehn hadde sett ein strek på papiret.<br />
Men Gudnason har dei siste åra vitja ein<br />
stad mellom hundre og hundre og femti<br />
skuleklassar med Det undrande språket, eit<br />
prosjekt sett i gang av Nynorsk Kultursentrum<br />
og fi nansiert av Den kulturelle skulesekken.<br />
Så mange skulebesøk fører Gudnason<br />
langt opp på tabellen for fl est målferder. Etter<br />
han har halde opplegget sitt på skulane,<br />
går ungdommane inn på YouTube og skriv<br />
«Han va på vår skule i dag!» Eit visst inntrykk<br />
må han då ha gjeve.<br />
– Eg gjekk inn i det med blanda kjensler.<br />
Eg var heller ikkje interessert i noko «Tal<br />
dialekt, skriv nynorsk»-opplegg. Med all<br />
respekt for mållaget, så har eg ikkje noko<br />
tru på desse kampanjane. Eg trur at ei plate<br />
av Side Brok eller Vassendgutane har ti<br />
gonger så stor eff ekt. For dei syner at språket<br />
kan brukast, det kan brukast i kvardagen<br />
og ein gjer ikkje noko nummer ut av<br />
det. Eg held ikkje på med «nynorsk rap»<br />
eller «dialektrap». Me speler musikk med<br />
norske tekstar, og språket mitt fungerer like<br />
godt som andre.<br />
– Kvifor gjorde du det då?<br />
– Det som motiverer meg, er å gjere born<br />
10<br />
musikk<br />
VENTETIDA<br />
ER OVER<br />
Foto: Erik Aavatsmark<br />
SIDE BROK<br />
◆ Hip-hop band frå Hovdebygda<br />
◆ Aktuell med ny plate. Ekte Menn<br />
er i sal 27. april<br />
◆ Gruppa har fi re faste medlemer:<br />
Sjef R, Skatebård og Torstein Hyl III<br />
og Odd G<br />
◆ Har tidlegare gjeve ut Side Brok EP<br />
(2002), Høge Brelle LP (2004),<br />
Side Brooklyn EP (2005), Kar me kjøme frå<br />
LP (2006)<br />
◆ Turid Rogne Filmen lagar no ein dokumentarfi<br />
lm om gruppa med arbeidstittelen<br />
«Heimegutar»<br />
og unge medvitne på språk. Ungar har eit veldig<br />
kreativt språk og ein skal vere varsam med<br />
å blande seg for mykje inn i det. Det er ein fryd<br />
å sjå korleis dei nyttar språket. Men ein kan<br />
forklare dei at det er skilnad på skrift- og talespråk,<br />
ein kan fortelje dei om dialektar og om<br />
kva dei kan ha å seie for identitet og slike ting.<br />
Få dei til å tenkje sjølve og refl ektere. Og eg ser<br />
at dei undrar seg, eg ser det knakar oppe i hovuda<br />
deira og om dei ikkje har fått med seg alt<br />
me har snakka om, så har det sett i gang nokre<br />
tankar og det er det viktigaste. Difor tykkjer<br />
eg det har vore vellukka, seier Gudnason.<br />
Ferdig med Hovdebygda<br />
Men det var ikkje det me skulle snakke om.<br />
For tre år sidan gav Side Brok ut plata Kar<br />
Me Kjøme Frå. Den var meir alvorleg enn<br />
gjennombrotsplata, den var eit forsøk på<br />
gjere noko anna og ei plate som dei freista å<br />
halde skjult og «det lukkast me ganske godt<br />
med». Eigentleg er det fem år sidan dei<br />
Fleirtal for ny folkemusikkorganisasjon<br />
På årsmøtet i <strong>Norsk</strong> Folkemusikk- og Danselag nyleg vart det fl eirtal for styret sitt framlegg om å<br />
arbeide for å etablere ein ny felles organisasjon for folkemusikk og dans i Noreg.<br />
Det var 17 som røysta for og 9 som røysta mot. – Styret er glade for at årsmøtet har gjeve<br />
oss mandat til vidare arbeid i retninga me har starta på, og no ser me fram til å koma i gang<br />
med arbeidet med framlegg til strukturar, vedtekter og føremål for ein ny organisasjon, seier<br />
styreleiar Åshild Vetrhus i ei pressemelding. Åshild Vetrhus vart attvald som leiar, og med seg i<br />
styret har ho Åse Teigland, Anders Buen, Arnfi nn Bjerkestrand og Tellef Kvifte. (©NPK)<br />
sist gav ut ei langspelplate. «Høge Brelle»<br />
sette Side Brok på kartet og etablerte ein<br />
fanskare som tolmodig har venta på nytt<br />
materiale.<br />
– Eg veit ikkje kor mykje eg har lyst til å<br />
seie om kva plata handlar om. På den eine<br />
sida har eg gjort meg opp nokre tankar om<br />
kva ho handlar om som eg eventuelt kan<br />
dytte på folk. På den andre sida kan eg spele<br />
ei anna rolle der eg seier at «nei, plata den<br />
talar for seg sjølv».<br />
– Men du tek utgangspunkt i deg sjølv?<br />
– Det er jo eg som skriv tekstane. Denne<br />
gongen hadde eg lyst til å bevege meg vekk<br />
frå Hovdebygda. Ho er så godt som ikkjeeksisterande<br />
på den nye plata. Men uansett<br />
om ho handlar om Hovdebygda eller 36 og<br />
eit halvtårskrisa, så handlar det om meg<br />
sjølv. Sjølv dei mest absurde Torstein Hyltekstane<br />
kjem jo ut av meg sjølv, og er i utgangs<br />
like personlege som alle dei andre.<br />
– Det hender kan hender ikkje så mykje<br />
i Hovdebygda lenger. Det er jo ikkje akkurat<br />
Bronx heller.<br />
– Det hender like mykje der som det<br />
gjer i Bronx. Ein kjem jo frå den plassen ein<br />
kjem frå, med alt det inneber. Det handlar<br />
meir om at eg ynskjer å utfordre meg sjølv<br />
som tekstforfattar, anten på innhaldssida<br />
eller på formsida. Det er tre tema på den<br />
plata som eg kjem innom, og eitt av dei er<br />
t.d. korleis det går an å halde på med rap<br />
når ein er så gamal som meg. Korleis kan<br />
ein forsvare å halde på med noko som<br />
mange ser på som barnsleg? Det å aldri ha<br />
hatt ein skikkeleg jobb og slike ting.<br />
– Er du den eldste rapparen i Noreg?<br />
– Eg veit ikkje om Tommy Tee reknar<br />
seg som rappar eller produsent, men det er<br />
vel eg og han som er i det sjiktet. Trur han<br />
er ein månad eldre enn meg.<br />
Dialektrap<br />
Saman med Tungtvann, Onkel P og Jaa9<br />
utfordra Side Brok hegemoniet som Oslo<br />
hadde på rap og hip-hop. Dei kom frå distriktet<br />
og gjorde eit poeng av det. Dei etablerte<br />
sjangeren dialektrap.<br />
– Akkurat det har roa seg, det har vorte<br />
meir naturleg, seier Gudnason.<br />
– Det er nokre som vel engelsk, men det<br />
er ikkje lenger noko nytt at folk rappar på<br />
norsk. Dei fl este som byrjar å rappe no, gjer<br />
det nok på norsk. Eg tykkjer eigentleg at det<br />
ikkje er eit tema lenger.<br />
– Grunnen til eg spør er at det ein ser<br />
ei utvikling innan rocken der mange av dei<br />
banda som gjer det bra syng på norsk.<br />
– Jon Olav Nilsen og gjengen og Fjorden<br />
Baby! har jo sjølve sagt i intervju at dei er<br />
inspirert av rapmusikk og er i same gjengen<br />
som Lars Vaular, som rappar på norsk.<br />
Desse rockarane har jo høyrt norsk rap<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>
Suksess for godnattbok<br />
Barneboka Godnattboka – nynorske forteljingar, som<br />
kom ut på Skald forlag i 2007, er seld i over 5000 eksemplar<br />
og blir no trykt i tredje opplag. Godnattboka er<br />
den første i sitt slag og inneheld 22 nyskrivne forteljingar<br />
på nynorsk av kjende og ukjende forfattarar.<br />
– Eg sakna ei slik høgtlesebok på nynorsk, og etter<br />
at boka kom ut, fekk vi mykje positiv respons, fortel<br />
forlagsredaktør Simone Stibbe. I tillegg til strålande<br />
kritikkar, vart boka heidra med Nynorsk barnelitteraturpris<br />
av <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>. I fj or haust kom boka også<br />
som lydbok lesen av Arnhild Litlerè og Anderz Eide. No<br />
jobbar forlaget med ein oppfølgjar som skal koma ut<br />
til hausten.<br />
– Det blir noko nytt og overraskande denne gongen<br />
også, seier Simone Stibbe. (©NPK)<br />
I KVARDAGEN: – Eg trur at ei plate av Side Brok eller Vassendgutane har ti gonger så stor eff ekt som mållagskampanjane. For dei syner at språket<br />
kan brukast i kvardagen, og ein gjer ikkje noko nummer ut av det, seier Rundar Gudnason. Foto: Side Brok<br />
lenge, det er ikkje noko nytt, det er blitt ein<br />
vane. På same måte får ein fram nye rapparar<br />
som har høyrt mykje på norsk rap, som<br />
har lært av det og ikkje ser på det som anna<br />
enn musikk med bra tekstar. Ein annan ting<br />
er at desse rockebanda gjer det på dialekt.<br />
Innan rock har jo døme på at ein syng på<br />
skriftspråk, anten nynorsk eller bokmål.<br />
Det kunne aldri ha skjedd innan rapmusikk.<br />
Det er i større grad ein munnleg og<br />
personleg uttrykksform, så må du bruke<br />
det språket du har.<br />
To prisar til Samlaget<br />
Stein Erik Lunde og Øyvind Torseter<br />
(ill.) har fått Kultur- og kyrkjedepartementet<br />
sin pris for barne- og ungdomslitteratur<br />
2008 med boka Eg kan<br />
ikkje sove no. Kari Stai fekk debutantprisen<br />
for Jakob og Neikob.<br />
(Samlaget)<br />
– Men eg kjenner jo meg igjen i ein engelskspråkleg<br />
tekst òg?<br />
– Alle som høyrer på musikk vil leite etter<br />
noko dei kjenner seg att i. Eg trur dialekt<br />
gjev eit ekstra bonus, eit ekstra steg nærare<br />
noko du kjenner. Det er difor me alltid vil<br />
vere større på Vestlandet enn på Austlandet.<br />
Den nye rocken?<br />
– Blir rap den nye rocken, der ein held på<br />
med noko som i utgangspunktet var ei ungdomsgreie,<br />
når ein er femti?<br />
–Nei, eg det trur ikkje han blir. Rocken<br />
har nemleg synt seg å vere irriterande<br />
levedyktig. Ein har framleis eit koppel av<br />
musikkjournalistar i Noreg som tviheld<br />
på Bob Dylan, Nick Cave og Bruce Springsteen.<br />
Det er fasinerande korleis dei nye<br />
journalistane fort får den same respekten<br />
for desse rockeheltane. Samstundes ser ein<br />
at dei unge, og då særleg ut i distrikta, gjer<br />
det same. Treff eg unge folk i Sogn og Fjordane<br />
som held på med musikk, så er det<br />
ikkje hip-hop som er greia. Dei speler Metallica,<br />
Deep Purple og Led Zeppelin. Det<br />
syner kor levedyktig rock som sjanger er.<br />
Hip-hop er ei ny åre i ungdomsmusikken,<br />
men den kan aldri bli den fyrste ungdomsmusikken<br />
slik rock var.<br />
Gjere det til ditt eige<br />
– Då må ein vel håpe på ein generasjon ungar<br />
som har veks opp med foreldre som høyrer<br />
på hip-hop og ikkje berre rock.<br />
– Ja, men samstundes er hip-hop ein<br />
meir postmoderne sjanger enn det rock er.<br />
Ein blandar og refererer, den er proppfull<br />
av intertekstualitet. Den bygde i utgangspunktet<br />
på gjenbruk og resirkulering gjennom<br />
sampling. Ein kunne jo basere heile<br />
songar på ein rockelåt, eller ein opera eller<br />
ein countrysong. Det handlar om å ha eit<br />
utgangspunkt og gjere det betre, gjere det<br />
tøft og ikkje minst: gjere det til ditt eige.<br />
Dette er sjølve basen i hip-hop-kulturen.<br />
Men dette har forsvunne meir og meir,<br />
hip-hopen har blitt meir og meir konform.<br />
Ungdom som høyrer på det i no, likar ikkje<br />
automatisk det eg høyer på. Dei vil seie at<br />
det ikkje er reint nok, eller at det ikkje er<br />
ekte. For dei har hip-hop blitt noko smalare,<br />
ein klårare defi nert sjanger og buksene<br />
skal vere enormt store. Eg har ikkje noko<br />
problem med dette, det er deira greie. Dei<br />
skal då ha like stor rett til å defi nere sin kultur<br />
som eg defi nerer min.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong> 11
12<br />
kleiva<br />
Anna Kleiva<br />
Your letters they all say that you’re beside<br />
me now (then why do I feel alone)<br />
Eg har lese mykje om gamle dagar i det siste.<br />
Gamle dagar forstått som ca 1950-talet<br />
og bakover – men eg meiner uansett<br />
verkeleg gamle dagar. Antikken, mellomalderen<br />
og så vidare, slik det gjerne er når<br />
ein studerer humanistiske fag. I denne<br />
leseprosessen, full av gammal litteratur,<br />
gammal teori, ny teori om gammal litteratur,<br />
har eg merka eit visst reaksjonsmønster<br />
hos meg sjølv. Visse ord som får<br />
meg til å vri meg rastlaust på stolen.<br />
Ein ting er at litteraturteori endeleg har<br />
begynt å inspirere meg (dette er eg svært<br />
stolt av, eg seier høgtideleg til meg sjølv at<br />
kanskje det har med alder å gjere, for tidlegare<br />
vart eg berre aggressiv og litt redd<br />
av slike tekster). Men det var ikkje det eg<br />
ville skrive om, eg ville skrive om min nye<br />
reaksjon på ordet «brev». Det er eit ord<br />
som dukkar opp relativt ofte i litteratur<br />
om/frå gamle dagar; dei dreiv jo mykje<br />
med slikt, kommuniserte utan telefonliner,<br />
mobildekning, internett-tilgang. Og<br />
det er kanskje det ordet som minner meg<br />
aller mest på at vi snart har levd gjennom<br />
dei første tiåret av 2000-talet. Eller om at<br />
eg sjølv har funnest i denne verda ei god<br />
stund no.<br />
Eg pla skrive masse brev då eg var lita. Eg<br />
kunne alltid velje mellom minst fem<br />
ulike brevpostar (eit ord som i seg sjølv<br />
har blitt så framandt for meg, at eg ein<br />
augneblink lurer på om eg ikkje fann det<br />
opp akkurat no), og la mottekne brev i<br />
ei gammal sko-øskje etter eg hadde lese<br />
dei. (Systematisert, først etter avsendar,<br />
så dato.) Dette var på nittitalet. No er det<br />
eitt år til vi kan begynne å seie tjue-ti<br />
(2010), og eg har heilt gløymt korleis<br />
ein gjer dette med brev.<br />
Det er jo ein heilt eigen skrivemåte, det<br />
merkar eg med ein gong eg set<br />
med ned framfor pulten, etter å<br />
ha komme over ein eller annan<br />
referanse til brevskriving i pensumlitteraturen,<br />
og skal fortelje om livet<br />
mitt. (På kladdebokpapir denne gongen,<br />
eg har ikkje brevpostar lengre.) Ein skrivemåte<br />
som, rart som det enn høyrest ut,<br />
liksom har blitt verande i brevformatet.<br />
Han har ikkje følgt med over i e-postformatet,<br />
sms-formatet; skrivemåten i brevet<br />
mitt til ho som bur langt der borte i<br />
New York, liknar meir på den i dei gamle<br />
breva eg har på pensum. Utgreiande,<br />
høgtideleg, kanskje med ein dråpe vatn<br />
over hovudet; for ein blir meir ambisiøs i<br />
brevskrivinga enn i dei andre formata.<br />
Og språket er annleis. Det er som om tidsaspektet<br />
ved brevprosessen snik seg<br />
inn i formuleringane; for først skal jo<br />
brevet bli skrive, så frankert og putta<br />
i ei postkasse, så frakta av posten, så<br />
opna og lese. Ein kan ikkje berre taste<br />
inn korte setningar i små bokstavar og<br />
trykke «send». Og på den måten er det<br />
kanskje fi nt å skrive eit brev innimellom.<br />
På same måte som eg trur språket<br />
mitt har godt av den fl åsete e-postmåten<br />
å formulere seg på, har det godt<br />
av dei meir høgtidelege (men uakademiske)<br />
setningane frå brevskrivinga.<br />
I mi verd skal tjue-ti også vere eit år<br />
for å hevde nærleik via penn og papir.<br />
Illustrasjonsfoto: Stock.Xchng<br />
o kan innrømma<br />
det no. Det var<br />
ikkje ei oppgåve<br />
som var lett å ta<br />
på seg då ho vart<br />
spurd. Ho måtte<br />
gå fl eire rundar<br />
med seg sjølv for å<br />
fi nna ut om dette var noko<br />
ho kunne gjera. Oppdraget<br />
som leiar i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> var<br />
heller ikkje noko ho såg veldig<br />
fram til då ho gjekk på. Men<br />
Hege Myklebust har brukt ein<br />
svært stor del av det vaksne<br />
livet sitt til å arbeida for nynorsk,<br />
så då tobarnsmora frå<br />
Stord vart beden om å ta på<br />
seg det øvste vervet i rørsla,<br />
kunne ho ikkje seia nei.<br />
– Det gjekk betre en eg<br />
trudde, og det vart kjekt<br />
på ein annan måte enn eg<br />
hadde venta, seier ho.<br />
Nynorsk i Elle<br />
Etter tre år takkar ho for seg<br />
som øvste leiar for organisasjonens<br />
øvste leiar. <strong>Norsk</strong><br />
<strong>Tidend</strong> har bede henne om å<br />
oppsummera leiarperioden<br />
sin.<br />
– Eg har sett stor pris<br />
på å få representera <strong>Mållag</strong>et<br />
overfor andre organisasjonar<br />
og kontaktar som vi<br />
har hatt. I tillegg har eg sett<br />
stor pris på å få reisa rundt<br />
til alle lokallaga våre, seier<br />
ho.<br />
målpraten<br />
I mål<br />
Etter tre år takkar Hege Myklebust<br />
for seg som leiar.<br />
– Kva har vore den største<br />
sigeren for rørsla i dei åra du<br />
har vore leiar?<br />
– Det er vanskeleg å trekkja<br />
fram ein ting som var ein<br />
ein stor siger. Men må seia<br />
eg var veldig nøgd med nynorskartiklane<br />
i Elle. Det var<br />
ein barriere som vart broten.<br />
På eit seminar arrangert av<br />
Kringkastingsringen vinteren<br />
2007, vart Elle-redaktør<br />
og sogning Signy Fardal<br />
konfrontert med at Elle og<br />
andre dameblad stengjer<br />
ute nynorsken frå blada sine.<br />
Fardal erklærte friskt at det<br />
ville ho ikkje ha på seg, og<br />
lova å følgja opp med artiklar<br />
på nynorsk i Elle. Våren<br />
2007 kunne lesarane lesa<br />
hårstylingtips og intervju<br />
med Jessica Simpson i Elle<br />
på nynorsk. Alt saman omsett<br />
av Hege Myklebust.<br />
– Det har vel kanskje ikkje<br />
sett varige spor, men det<br />
viktigaste var å visa at det<br />
går, seier Hege.<br />
Det som kanskje har vore<br />
den store sigeren har samtidig<br />
vore eit stort tap. Det<br />
handlar om nynorsk i næringslivet.<br />
Mjølk og melk<br />
Akkurat då det byrja gå så<br />
bra for nynorsk i næringslivet,<br />
var det nokon som måtte<br />
snu om på det heile. Røyrleg-<br />
2500 250 språk kan forsvinna<br />
SN sitt<br />
kulturorgan Unesco varslar at 2500 språk står i fare for<br />
å forsvinne. forsvi I løpet av dei tre siste generasjonane har 200 språk<br />
forsvunne. forsvun I dag er om lag 200 språk som berre ti personar<br />
har har som<br />
morsmål. Eitt av dei er livisk, som er morsmål for ein<br />
einaste person i Latvia. Språka forsvinn på grunn av krig og<br />
utdriving utdrivi av folk, og innvandrarane oppmodar ungane sine til å<br />
lære språket sp i det nye heimlandet.<br />
gjarar, butikkar og snikkarar<br />
på Vestlandet tok i aukande<br />
grad nynorsken i bruk. Ikea<br />
og bokstavkjeks køyrde<br />
reklamar på nynorsk. Det<br />
kunne sjå ut til at nynorsken<br />
var på veg inn i ein ny æra,<br />
ein æra der marknadsføring<br />
på nynorsk ikkje lenger var<br />
uvanleg , sært eller noko for<br />
dei spesielt interesserte, men<br />
noko heilt daglegdags. Men<br />
så bestemte Tine seg for at<br />
no fekk det vera nok. Ikkje<br />
meir mjølk. Berre melk.<br />
– Det var svært skuffande<br />
av Tine. Dei fører ein<br />
svært gamaldags språkpolitikk,<br />
seier Hege.<br />
– Elles er eg svært nøgd<br />
med at det såkalla sidemålsforsøket<br />
i Oslo ikkje vart<br />
ført vidare, og med at vi fekk<br />
gjennomslag for fl eire av sakene<br />
som er viktige for oss<br />
i stortingsmeldinga Mål og<br />
Meining. Her vert det slått<br />
fast at alle skal læra nynorsk,<br />
og at nynorsk må diskriminerast<br />
positivt, seier ho.<br />
Hege vart vald til leiar i<br />
2006, midt i hundreårsjubileet,<br />
då rørsla feira seg sjølv<br />
med jubel og festivitas. Ho<br />
hadde alt mange års fartstid<br />
i rørsla. I 1994, midt under<br />
EU-striden vart ho verva til<br />
studentmållaget i Bergen.<br />
Heimefrå, frå Stord, var<br />
ho vand med at nynorsken<br />
berre var der, som noko heilt<br />
naturleg og sjølvsagt. Slik<br />
var det ikkje i Bergen. Her<br />
var nynorsken noko annleis,<br />
uvanleg og noko som det var<br />
svært vanskeleg å ta omsyn<br />
til. Noko måtte gjerast. Hege<br />
vart med i studentmållaget<br />
i Bergen. Sidan har ho hatt<br />
både store og små verv innanfor<br />
rørsla.<br />
Læremiddelsaka<br />
– Kva er du mest skuff a<br />
over?<br />
– At der vi ikkje er komne<br />
nærare ei løysing på læremiddelspørsmålet.<br />
Med den<br />
regjeringa vi har burde vi ha<br />
kome lenger. Vi opplevde<br />
å få svært lite respons då vi<br />
tok opp at nynorskbøkene<br />
ikkje låg føre til skulestart då<br />
Øystein Djupedal var kunnskapsminister.<br />
Det er annleis<br />
med Solhjell, men samtidig<br />
skulle vi ønskt at han hadde<br />
vist meir musklar.<br />
Vinteren 2007 arrangerte<br />
<strong>Mållag</strong>et ei høyring om<br />
læremiddelsituasjonen på<br />
Stortinget. Her møtte politikarar,<br />
skulelevar, lærarar,<br />
foreldre. Alle kunne fortelja<br />
om det same. Skulebøkene<br />
på nynorsk er ikkje ferdige i<br />
tide til skulestart. Og det får<br />
konsekvensar. Nynorsken<br />
vert marginalisert.<br />
– Korleis har det vore for<br />
NORSK TIDEND NR. 1 – 20<strong>09</strong>
Atlas over truga språk<br />
Unesco har laga digitalt atlas som syner kor i<br />
verda ein fi nn språk som er utryddingstruga.<br />
Det interaktive atlaset er ei oppdatert og digitalisert<br />
utgåve av papiratlaset som UNESCO<br />
har hatt sidan 1996. I Noreg og området kring<br />
Noreg fi nn ein seks språk som er i fare: Fem<br />
samiske språk og jiddisk. (LNK Nytt)<br />
deg å bu på Stord, medan<br />
skrivarstova er plassert i<br />
Oslo?<br />
– <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> har<br />
ei god skrivarstove, som<br />
både er stabil og som kjenner<br />
organisasjonen godt.<br />
Eg skal ikkje leggja skjul<br />
på at det har vore ei utfordring<br />
å bu ein annan plass.<br />
Eg har ofte hatt dårleg<br />
samvit fordi eg har tenkt<br />
at eg kunne ha gjort meir,<br />
og at arbeidet kunne ha<br />
vore drive meir eff ektivt<br />
om eg også hadde budd i<br />
Oslo. Samtidig meiner eg<br />
at NM er ein type organisasjon<br />
som burde leggja til<br />
rette for at leiaren kan bu<br />
ein annan plass enn i hovudstaden,<br />
seier Hege.<br />
Nye alliansar<br />
– Kva råd vil du gje til det<br />
nye styret?<br />
– Valet no til hausten<br />
vert svært viktig. I dag har<br />
Norli legg ned butikkar<br />
Bokhandlarkjeda Norli legg i år ned ti butikkar<br />
og fj ernar 120 årsverk. For berre to<br />
år sidan meinte Norli det var grunnlag for<br />
vekst og utvikling, og ekspanderte kraftig<br />
med fl eire nye butikkar. Den venta utviklinga<br />
i 2008 slo likevel ikkje til. I tillegg har<br />
endringar innan skulebokmarknaden frå<br />
– Det gjekk betre enn eg trudde, og det vart kjekt på ein annan måte enn eg hadde venta, seier Hege Myklebust, som gjev seg<br />
etter tre år som leiar i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>. Foto: Hege Lothe<br />
vi ei regjering som har ein<br />
nynorskpolitikk som har<br />
som mål at språket skal<br />
leva og ha framgang. Til<br />
hausten risikerer vi å få<br />
to parti i regjering som<br />
ikkje stør nynorsk. Det er<br />
svært viktig å byggja alliansar<br />
med nynorskbrukarane<br />
i Framstegspartiet<br />
og Høgre, slik at dei kan ta<br />
den kampen internt.<br />
Hege er også svært oppteken<br />
av at <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
butikkomsetning til anbodsutsetjing ført til<br />
monaleg lågare omsetnad og forteneste.<br />
Dermed er lokal- og personalkostnadene<br />
blitt for høge i forhold til butikkane sin omsetnad.<br />
Selskapet påpeikar i ei pressemelding<br />
at den generelle nedgangen i marknaden<br />
også har ført til at situasjonen for Norli<br />
ved årsskiftet var vanskeleg. (©NPK)<br />
treng fl eire nye, unge medlemer.<br />
I tillegg er ho oppteken<br />
av nye alliansar.<br />
– Lærarorganisasjonane<br />
og innvandrarorganisasjonar<br />
er viktige for oss. Eg<br />
er også svært nøgd med<br />
at NM har blitt med i eit<br />
internasjonalt nettverk for<br />
språkleg mangfald.<br />
«Uthaldande»<br />
Dyktig. Trufast. Samvitsfull.<br />
Prinsippiell. Uthal-<br />
dande. Dette er nokre av<br />
karakteristikkane kollegaene<br />
hennar i styret brukar<br />
om Hege. Når ho no går av<br />
som leiar, er tobarnsmora<br />
frå Stord på ingen måte<br />
ferdig med nynorsken.<br />
For Hege er ei kvinne som<br />
brukar å ha mange ballar i<br />
lufta på ein gong. I dag sit<br />
ho i styret til Nynorsk pressekontor<br />
og i rådet til Nei<br />
til EU. Samtidig er ho kasserar<br />
i Stord mållag, og ho<br />
har også styreverv i Adopsjonsforeininga<br />
og i Nei til<br />
EU i Sunnhordland.<br />
– Eg har lett for å<br />
hamna i situasjonar der eg<br />
får eit verv. Det synest eg<br />
er hyggeleg, seier ho.<br />
Akkurat no er ho i gang<br />
med å planlegga ein nynorskbarnelitteraturfestival<br />
og ein teaterfestival på<br />
Stord. I tillegg underviser<br />
ho i nynorsk på lærarutdanninga<br />
på Stord. Med<br />
jamne mellomrom skriv<br />
ho også for lokalavisa<br />
Sunnhordland.<br />
– Uansett kva eg skal<br />
gjera på når eg går av som<br />
leiar, kjem det til å ha med<br />
nynorsk å gjera på eit eller<br />
anna vis, slår Hege fast.<br />
ASTRID<br />
SVERRESDOTTER<br />
DYPVIK<br />
småpraten<br />
JO NESBØ<br />
«AKTUELL»: I barneboka<br />
Doktor Proktors<br />
Prompepulver frå<br />
2007 snakkar alle politifolka<br />
nynorsk.<br />
– Korleis kom du<br />
på at politifolka skulle<br />
snakke nynorsk? Den<br />
mest brukte stereotypien<br />
er jo at dei er frå<br />
Trøndelag?<br />
– Når ein skal nytte<br />
bipersonar i skriftspråket,<br />
er det ofte<br />
meir eff ektivt å nytte<br />
språket deira enn<br />
utsjånaden for karakterisere<br />
dei. To som<br />
snakkar nynorsk – ikkje<br />
dialekt- passa godt<br />
på desse to nidkjære<br />
vaktarar av lova.<br />
– Det er ikkje akkurat<br />
tullenynorsk heller.<br />
– Eg fekk korrekturhjelp.<br />
Dei hadde<br />
berre noko småtteri å<br />
utsetje på teksten. Eh<br />
... slik hugsar eg det i<br />
alle fall.<br />
– Er det lov å håpe<br />
på at du smeller til med<br />
ei bok utelukkande på<br />
nynorsk?<br />
– Det er vel å håpe<br />
på mykje.<br />
– Har du noko forhold<br />
til den nynorske<br />
songskatten?<br />
– Sjølvsagt. Var det<br />
eit lurespørsmål?<br />
– Absolutt ikkje.<br />
Kva med eit nynorsk<br />
favorittord?<br />
- «Nokre» er<br />
interessant. Eller<br />
som «noen» seier<br />
i og rundt Molde:<br />
«somme», som vel<br />
syner at vegen frå<br />
Vestlandet til England<br />
ikkje var så lang.<br />
KH<br />
NORSK TIDEND NR. 1 – 20<strong>09</strong> 13<br />
Foto: Stian Andersen/Aschehoug
ESSAY<br />
Kjartan Helleve<br />
har oppsøkt ein<br />
situasjon der<br />
absolutt<br />
ingenting skjer,<br />
for kan hende<br />
aller siste gong.<br />
Det skjer ikkje så mykje på kontoret til Agnes Ravatn.<br />
Stillstand<br />
Det er roleg på kontoret<br />
til Agnes Ravatn. Det<br />
er roleg på heile Dag<br />
og Tid. Eg har vore på<br />
vitjing i redaksjonen<br />
til VG Nett. Der sat det<br />
meir eller mindre oppå<br />
kvarandre, skriveborda<br />
var ein halv kvadratmeter og var sette opp i<br />
grupper på fi re. Difor var eg ikkje på vitjing<br />
hjå kompisen min, eg vitja heile redaksjonen.<br />
Dei snudde seg og såg litt skeptisk på meg. Eg<br />
berre lata som om eg var ein eff ektiviseringskonsulent.<br />
Det stoppa blikka.<br />
Snart kjem ei samling av Stillstand-artiklane<br />
frå Dag og Tid i bokform. Der skriv ho mellom<br />
anna om tingretten, klosteret og kjøpesenteret.<br />
«Agnes Ravatn har oppsøkt ein situasjon der<br />
ingenting skjer» stod det i avisa under artiklane.<br />
Dette er ei sanning med modifi kasjonar.<br />
Det skjer jo ein del dei stadene ho vitjar. Men<br />
eg skal like å helse på den journalisten frå VG<br />
Nett som går inn til redaktøren sin og presenterer<br />
ein slik ide.<br />
Det er annleis å arbeide i ei vekeavis enn i<br />
ei nettavis. Det er noko anna å sitje å høyre på<br />
politiradioen for å vere fyrst framme ved eit<br />
ran, enn å sitje å vente på svar på ein e-post frå<br />
Olaug Nilssen. Den tida eg er på kontoret hennar,<br />
ringjer telefonen ein gong. «Oi», seier ho.<br />
Det er redaktøren som ringjer, han er heime<br />
med noko sjukdom og lurer på korleis ho ligg<br />
an med sakene sine. Jo då, det verkar å vere<br />
kontroll. Det er 8. mars til helga, og det blir<br />
både petit og artikkel. Eller det blir vel meir ein<br />
kommentar basert på eigen erfaringar.<br />
Ravatn har nemleg kome i skotlinja til hard-<br />
barka feministar. Dei har fanga<br />
opp at ho har snakka stygt om<br />
ein type damer i ein Stillstandartikkel<br />
frå Rorbua. Desse nyskilde<br />
damene i førtiåra om pyntar<br />
og dollar seg opp for å syne<br />
at det framleis er liv i dei, men<br />
som tek litt for hardt i. «Vent til<br />
du sjølv er 40!» var ein av kommentarane.<br />
Det verka ikkje som<br />
om nokon faktisk hadde lese artikkelen,<br />
dette handla meir om<br />
prinsipp.<br />
Så no skal dei få igjen. Det er<br />
det som er skummelt med å leggje<br />
seg ut med journalistar. Og i<br />
alle fall journalistar som arbeider<br />
i ei vekeavis og kan skrive artiklar/kommentarar<br />
om lag som<br />
dei vil. Ravatn er i gang, men<br />
Olaug har enno ikkje svara. Ho<br />
som alltid er på nettet.<br />
– Kven tykkjer du er den viktigaste<br />
feministen i Noreg?, spør<br />
ho meg brått.<br />
Nei, nei, nei. Det var ikkje slik dette skulle<br />
vera. Eg skulle jo berre sitje her å oppservere,<br />
vere like på utsida som Ravatn er i sine artiklar.<br />
Eg noterer intenst på blokka, freistar å sjå ein<br />
annan veg. Men det er heilt stille på kontoret,<br />
ingen politiradio som skurrar. Det er ingenting<br />
som hastar, det er måndag og artikkelen treng<br />
ikkje å vere ferdig før på torsdag.<br />
– Siv Jensen, prøver eg meg.<br />
– Ho tviheld på formannstittelen og det tyder<br />
vel på at ho ikkje er så opphengd i symbolsaker?<br />
Men det er heilt<br />
stille på kontoret,<br />
ingen politiradio<br />
som skurrar. Det<br />
er ingenting som<br />
hastar, det er<br />
måndag og artikkelen<br />
treng ikkje å<br />
vere ferdig før på<br />
torsdag.<br />
– Ja, he-he, seier Ravatn. Ho<br />
snur seg til skjermen igjen.<br />
Så blir det stillstand igjen.<br />
Berre svak musikk frå datamaskina.<br />
Nei, her skjedde det ikkje<br />
mykje. Så det er slik det er<br />
å skrive essay. Eg sit på ein stol<br />
rett innafor døra. Ein stol som eg<br />
måtte hente sjølv. Det kjem visst<br />
ikkje så ofte folk innom for å slå<br />
av ein prat. Ikkje så lenge at dei<br />
må setje seg ned i ein stol, i alle<br />
fall.<br />
– Du får ikkje mykje besøk?,<br />
spør eg.<br />
Ho svarar ikkje. Her får eg ingenting<br />
gratis. Ho skal vel la meg<br />
prøve korleis det er der ute. Det<br />
er sikkert mange som trur at det<br />
berre er å gå ein stad og notere<br />
og vips har du ein tekst, og så ein<br />
til og vips ringjer Samlaget og vil<br />
lage ei bok ut av det.<br />
Eg byrjar å notere ned det<br />
eg ser: ei fl aske med White Spirit, ein perm<br />
der det står «NJ – Faglig grunnkurs», ein daff<br />
plante, nokre sesongar med Sopranos og ei<br />
usannsynleg stor boskorg full med papir. Tolke,<br />
tolke. Dette må no seie noko om henne. Det<br />
må seie noko om meg. «Essay er eit møte mellom<br />
forfattaren og saksforholdet ho refl ekterer<br />
over» seier Marit Eikemo. Refl ekter, refl ekter.<br />
Eg blir redda av Ravatn.<br />
–Har du sett dette? spør ho. Så syner ho<br />
meg ei gamal utgåve av Dag og Tid, den er frå<br />
1969. Over halve framsida står det: «Einar<br />
Økland dekkjer cupfi nalen for Dag og Tid». Ja,
det skulle ha teke seg ut om han hadde dekt fi -<br />
nalen for nokon andre. Inne i bladet er sjølve<br />
artikkelen illustrert med eit bilete av Økland og<br />
familien. Biletteksten seier at han kviler ut etter<br />
den harde innsatsen.<br />
– Det er skrive nett som mine Stillstandartiklar,<br />
seier ho.<br />
Dette er altså ikkje nokon ny sjanger i avisa.<br />
Forfattaren som blir sendt ut på eit oppdrag der<br />
han eller ho skal skrive frekt og med skråblikk<br />
på noko som eigentleg kunne ha vore skrive<br />
om på ein heilt vanleg måte. For Dag og Tid<br />
anno 1969 kunne ha sjølvsagt hatt ei overskrift<br />
som handla om sjølve cupfi nalen, resultatet eller<br />
dramatikken i sluttminutta. Det er derimot<br />
Einar Økland som er det sentrale her. Og av ein<br />
eller annan grunn Dag og Tid.<br />
På same måte kan ein stussa over at Stillstand-artiklane<br />
til Ravatn er i avisa signert<br />
med «Agnes Ravatn er journalist i Dag og Tid<br />
og forfattar». Det er jo ein uvanleg måte å kreditere<br />
journalistane sine på. Kunne det ikkje<br />
ha greidd seg med namnet? Må ein absolutt<br />
nemne at ho er forfattar? Eg kan ikkje heilt sjå<br />
for meg at det er så mange som les Dag og Tid,<br />
som ikkje veit at ho arbeider i avisa. Og at ho<br />
dessutan er forfattar. Vel, eg skal no ikkje gni<br />
det inn. Kast den fyrste steinen, som dei seier<br />
i Bibelen. For denne spesielle krediteringa har<br />
ein funksjon: å seie at dette er noko anna. Dette<br />
er ikkje vanleg journalistikk. Dette er essay.<br />
Eg blir sendt ut for å hente kaffi , eller det er<br />
vel rettare å seie at eg tilbyd meg å gjere det.<br />
Noko må jo skje snart. Ravatn gjev meg kruset<br />
sitt, eit P4-krus. Det er eit slikt du får om du er<br />
på debatt hjå dei. Jens Kihl var litt snurt for at<br />
han ikkje hadde fått det ein gong, så neste gong<br />
Fine lokale dei<br />
har har hjå Dag<br />
og Tid. Ikkje heilt<br />
nyoppussa, men<br />
likevel mykje<br />
betre enn heime<br />
på <strong>Mållag</strong>et. Eg<br />
registrerer likevel<br />
at golvet er i ferd<br />
med å losne frå<br />
veggen.<br />
han var der, bad han om to. Kva har Ravatn<br />
gjort der? Eg anar ikkje, og eg drøymer meg<br />
attende til vanleg journalistikk, medan eg gjev<br />
henne kaffi i koppen og set meg ned igjen. Kan<br />
hende det er lov med eit lite spørsmål? Kunne<br />
ikkje Olaug ha svara?<br />
Roald Helgheim kjem innom. Så ho får faktisk<br />
besøk. Han lurer på om eg er den nye livvakta<br />
hennar. Nei, det er eg nok ikkje. Me helsar.<br />
– Helleve? Du kjenner ikkje Dag, vel?, spør<br />
han.<br />
– Jau, eg har no helsa på han, seier eg.<br />
– Mmm, seier han og går vidare.<br />
Det byrjar å bli vanskeleg. Eg forstår no kvifor<br />
det er forfattarar som skriv essay. Dei har<br />
orda i si makt, dei treng berre å sjå på ein stein<br />
som ligg i grøfta og vips så blir det ei novellesamling<br />
av det. Og Ravatn har frivillig gått stader<br />
der det i utgangspunktet ikkje skjer noko,<br />
og greier å lage tekstar av det likevel. Ein cupfi -<br />
nale, kor vanskeleg kan det vera?<br />
Eg går på do. Fine lokale dei har her hjå Dag<br />
og Tid. Ikkje heilt nyoppussa, men likevel mykje<br />
betre enn heime på <strong>Mållag</strong>et. Eg registrerer<br />
likevel at golvet er i ferd med å losne frå veggen,<br />
så her er det nok nokon som har juksa litt<br />
i svingane. Nei, då er det nok mykje betre på<br />
Teatret. Eller Aasen-tunet! Det er jo heilt nytt,<br />
Sverre Fehn og greier. Men Samlaget er jo endå<br />
nyare, men manglar vel særpreget. Eg trur eg<br />
vil rangere lokala til Målrørsla på denne måten:<br />
1 Aasen-tunet<br />
2 Teatret<br />
3 Samlaget<br />
4 Dag og Tid/<strong>Norsk</strong> Barneblad<br />
6 <strong>Mållag</strong>et<br />
Lurer på korleis det er hjå NPK? Kan hende<br />
eg må stikke bortom ein dag.<br />
Kontora til Dag og Tid ligg på loftet. Difor<br />
har Ravatn berre eit takvindauge. Snøen glir<br />
sakte nedover i mildveret. Då eg byrja i <strong>Mållag</strong>et<br />
hadde eg fl ott utsikt; Ekeberg til venstre,<br />
operaen til høgre og Nesodden midt i mot. I<br />
løpet av dei to åra eg har sete her, har Skatteetaten<br />
bygd eit hus på om lag tjue tusen kvadratmeter.<br />
Dermed var det berre å seie «på<br />
gjensyn» til fj ordgløtten. I staden har eg fått<br />
kjempeutsikt til eit fi re etasjar høgt hus med<br />
møterom. Der er det alltid nokon som sit og<br />
fylgjer halvveges med på det møteleiaren seier.<br />
Dei kikkar over til meg og eg kikkar på dei. Kva<br />
kviler Ravatn augo sine på? Snø som smeltar?<br />
Føler ho i det heile at ho er ein del av eit samfunn<br />
når ho ikkje ser andre enn dei som ho arbeider<br />
med? «Sivilisasjonskritikk på lågt nivå»<br />
er undertittelen på boka hennar. Hm, skal tru<br />
om det er ei fi nte her. Kan det vere slik at denne<br />
artikkelsamlinga ikkje handlar om samfunnet,<br />
men Ravatn sin plass i det? Eit slags forsøk på å<br />
fi nne ut kvar det gjekk gale? No ja, no skal det<br />
bli refl eksjonar.<br />
Eg blir avbroten.<br />
– Oi, svar frå Olaug. Ho seier Siv Jensen, ho<br />
òg, seier Ravatn og ser på klokka.<br />
– Og var det ikkje ein time me sa?<br />
Boka Stillstand. Sivilisasjonskritikk på lågt<br />
nivå kjem i mai.<br />
Kjartan Helleve er redaktør i <strong>Norsk</strong> <strong>Tidend</strong><br />
og var med i novellesamlinga Signaler 97.<br />
KJARTAN HELLEVE
16<br />
rapport<br />
Inger Johanne Sæterbakk<br />
2. serierunde<br />
Eg var klar over at vintersportsesongen<br />
var på hell, men eg hadde<br />
ikkje tatt innover meg at sommaridretten<br />
var i gang igjen.<br />
Ikkje før ein måndagskveld i<br />
halv sju-tida. Eg såg ut vindauget.<br />
Alt var kvitt. Bortsett<br />
frå nokre fi gurar i raudt, kvitt<br />
og blått som gjekk oppover<br />
bakken utafor vindauget mitt.<br />
Blå skuterdressar med raude<br />
og kvite TIL-skjerf. På veg mot<br />
årets første heimekamp. Like<br />
etter ringde telefonen. «Vil du<br />
ha ein billett til TIL-Rosenborg<br />
om ein halvtime?»<br />
10 minutt seinare gjekk eg etter<br />
lyden. Av fotballspeaker i snøstorm.<br />
Eg var kledd til trengsel.<br />
I mangel av ein skuterdress<br />
hadde eg tatt på meg alt anna<br />
som er varmt, vindtett og<br />
vasstett. Eg sleit med å røre armane.<br />
Og eg var meir nærsynt<br />
enn nokon gong før; brillane<br />
var fulle av dogg og eg såg<br />
berre min eigen nase.<br />
Oppe på Alfheim prøvde eg å fi nne<br />
plassen min mellom bannande<br />
skuterdressar. Banen var kvit.<br />
Ein mann gjekk fram og tilbake<br />
og kosta sidelina. Gjennom<br />
doggen kunne eg så vidt sjå at<br />
den oransje ballen bevega seg<br />
mot bortelaget sitt mål. Lyden<br />
av applauderande ullvottar<br />
hørtest ut som teppebanking.<br />
I småskala. Og alt eg greidde å<br />
tenkje på var korleis heimelaget<br />
kunne spele i berre kortbukser.<br />
Bortelaget leidde stort til pause.<br />
Ein traktor brøyta banen mens<br />
eg prøvde å få kontakt med<br />
nedre del av kroppen min. Det<br />
var dessverre ikkje teikn til liv<br />
inni selskinnsskoa. Heimelaget<br />
fekk straff e. Dommaren fann<br />
ikkje straff emerket. Det hadde<br />
snødd ned. Spelarane var kvite<br />
i håret. TIL-supportaren til<br />
høgre for meg hadde slutta å<br />
snakke. Eg var usikker på om<br />
det var på grunn av baklengsmåla<br />
eller temperaturen.<br />
Kampen vart blåst av. RBK-supporteren<br />
på mi venstre side jubla<br />
ein stad bakom skjerfet og<br />
boblejakka. TIL-supporteren<br />
til høgre snøfta. Han levde<br />
iallfall. 5000 utmatta skuterdressar<br />
gjekk i samla fl okk<br />
nedover mot byen. Ei einsleg<br />
røyst brumma gjennom lyden<br />
av tap, frost og skuterdress:<br />
«Vi spelte no iallfall ikkje<br />
med stillongs».<br />
Og ein stad innimellom<br />
blaut ull, neddogga briller<br />
og iskalde kinn måtte eg<br />
innrømme det for meg sjølv.<br />
At det er noko eige med sommaridrett.<br />
LAUV: Det er nynorsk me nyttar heime i Valle, så kvifor skulle det vere annleis her? spør Gunnhild Ørnulfsdotter Hasla (til høgre). Her er ho saman med Liv<br />
Bakke Kvinlog i butikken på Grünerløkka i Oslo. Begge ber smykket «Lauv» med spesialskrivne vers av Paal-Helge Haugen. Foto: Kjartan Helleve<br />
- Folk må få bruke<br />
bunadssylvet sitt som dei vil<br />
Den vesle butikken<br />
Hasla på Grünerløkka i<br />
Oslo sel varer som kombinerer<br />
tradisjonen og<br />
det moderne. Faktisk.<br />
Hasla AS vart etablert i 1984 av<br />
Ørnulf Hasla som framleis driv<br />
verksemda saman med kona<br />
Grete Fossen. Verksemda held til<br />
i Valle sentrum der dei har både<br />
verkstad og butikk. Hasla har 15<br />
tilsette som lagar og sel smykke<br />
med moderne og tradisjonell<br />
design, og har mellom anna spesialisert<br />
seg på sylv til bunadane<br />
i Agder, Telemark, Rogaland,<br />
Trøndelag og Gudbrandsdalen.<br />
I 2005 fekk dei Merket for God<br />
Design for det visuelle uttrykket<br />
i logoen og på nettstaden,<br />
og no i mars vart dei kåra til Årets<br />
Handverksbedrift 20<strong>09</strong> av<br />
NHO.<br />
– Det var fantastisk morosamt<br />
og ein stor motivasjonsfaktor,<br />
seier Gunnhild Ørnulfsdotter<br />
Hasla.<br />
Kjend merkenamn<br />
Ho er dotter til Ørnulf og Grete<br />
og vart fort dregen med inn i<br />
butikkdrifta, men enda opp som<br />
student i Oslo. Der treivst ho såpass<br />
godt at tanken om ein eigen<br />
Haslabutikk dukka opp. Ideen<br />
fall i god jord heime i Valle og<br />
september i fj or opna ho dørene<br />
til butikken sin på Grünerløkka i<br />
Oslo.<br />
– Det har vore eit utruleg innhaldsrikt<br />
halvår, seier Gunnhild<br />
Ørnulfsdotter Hasla og seier at<br />
salet har vore godt.<br />
Hasla-smykka blir produserte ved verkstaden i Valle i<br />
Setesdalen. Foto: Hasla<br />
– Det er ikkje nokon tvil om<br />
at me har drege fordelar av å<br />
ha eit kjent merkenamn. Det er<br />
jo sørlendingar her i byen òg.<br />
Samstundes trur eg at det er ein<br />
marknad for ein slik type butikk<br />
her i Oslo. Det verkar som om<br />
folk er opptekne av tradisjonar<br />
og at særleg sylv har ei historie<br />
bak seg. Me skal vere ein butikk<br />
der alle skal kunne kome inn,<br />
det skal vere noko som alle kan<br />
like og det skal fi nnast varer i alle<br />
prisklassar.<br />
Og om det er nokon som har<br />
lyst til å setje ein bunadsølje på<br />
dressen sin, så legg ikkje me oss<br />
opp i det.<br />
– Så de tilhøyrer ikkje bunadpolitiet?<br />
– Eg har respekt for at nokon<br />
ikkje vil ein skal gjere for mykje<br />
nytt med bunader og bunadsylv,<br />
men ser altså annleis på det. Det<br />
må vere lov å bruke noko som<br />
er såpass fl ott og dyrt på andre<br />
dagar enn 17. mai. Me veit kva<br />
tradisjon me står i og det er difor<br />
me lagar og sel såpass mykje<br />
bunadssylv. Men samstundes<br />
ynskjer ein jo å utvikle seg, og<br />
då må det vere greitt å bruke element<br />
og teknikkar som har lange<br />
tradisjonar. Denne kombinasjon<br />
gjer jo berre at folk får augo opp<br />
for kva folk har pynta seg med i<br />
mange generasjonar og det må<br />
berre vere bra, seier ho.<br />
Paal-Helge Haugen<br />
Ein av bestseljarane deira er serien<br />
Nostalgi. Den kombinerer<br />
fi ligran-teknikken, der ein loddar<br />
saman små delar til ein smykke<br />
eller sølje, med moderne innslag.<br />
Ein annan serie som sel<br />
bra er Cross my heart, der dei<br />
har eit etter måten enkelt kryss<br />
som ornamentikk, men om ein<br />
ser nærare dukkar det opp gravert<br />
mønster i sylvplata som ein<br />
skimtar gjennom epoksien, og<br />
som ein kjenner att frå brokadevove<br />
stoff .<br />
Med denne blandinga av tradisjon<br />
og modernitet, var det<br />
heilt sjølvsagt å nytte nynorsk.<br />
– Det var aldri noko val. Det<br />
er nynorsk me nyttar heime i<br />
Valle, så kvifor skulle det vere<br />
annleis her? Samstundes markerer<br />
det oss som noko anna, og<br />
eg har hatt fl eire i folk i butikken<br />
som kjem av di dei har sett at me<br />
nyttar nynorsk i lysingar eller på<br />
plakatar. Eg skreiv mykje bokmål<br />
både på skulen og som student,<br />
men no går det berre i nynorsk,<br />
både her i butikken, og i korrespondanse<br />
med leverandørar,<br />
seier Hasla.<br />
Noko av det siste dei har utvikla<br />
er serien Lauv, der kvart<br />
smykke har ein liten tekst på<br />
baksida. Dette verset er spesialskrive<br />
av Paal-Helge Haugen. No<br />
skal dei til med ny serie som heiter<br />
Dråpe.<br />
– Det er fantastisk artig å<br />
samarbeide med han. Me set<br />
oss ned og snakkar om kva tekst<br />
som kunne høve til smykket, og<br />
korleis det bør skrivast i høve<br />
utforminga av dette . Det er ikkje<br />
så lett å sjå at det står noko på<br />
smykke sidan det er på baksida,<br />
men du som pyntar deg med<br />
det, veit det, og det gjev ei ekstra<br />
kjensle for brukaren.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong> 17
18<br />
nmu<br />
Jens Kihl<br />
Ingen slepp unna<br />
språkpolitikken<br />
Det går langt betre med nynorsken enn kva føresetnadene<br />
skulle tilseie: Jamvel om Senterpartiet<br />
og SV sit i regjering, bur vi altså i eit<br />
land utan ein kraftfull distriktspolitikk, der<br />
distrikts-Noreg blir sett på som ulønsamt<br />
og ein klamp om foten. Då Stjernø-utvalet<br />
la fram innstillinga si om korleis dei ville<br />
høgskulane og universiteta i Noreg skulle<br />
sjå ut i framtida, var planen deira å rasere<br />
høgskulane i distrikts-Noreg. I Noreg har<br />
staten ordna seg slik at alle fl yplassane blir<br />
eigde av selskapet Avinor, som igjen er eigd<br />
av staten. På grunn av fi nanskrisa tilrår<br />
Avinor no å fryse investeringar, og eventuelt<br />
å leggje ned trafi kken på ein del av dei<br />
minste fl yplassane. Korleis blir framtida for<br />
Sogndal, Florø, Førde, Sandane eller Ørsta<br />
og Volda om dei mistar fl yplassane sine?<br />
<strong>Norsk</strong> Målungdom har ikkje vedtak for eller<br />
imot fl yverksemd i Noreg. Men eg trur vi<br />
kan vere samde om at kortbanenettet – altså<br />
småfl yplassane i Noreg – har vore eit viktig<br />
distriktspolitisk verkemiddel.<br />
Vi må altså utvide horisonten, både hjå oss<br />
sjølve og hjå samfunnet elles. Det fi nst ingen<br />
felt i politikken som ikkje involverer språkpolitikk.<br />
<strong>Norsk</strong> Målungdom kan ikkje stå og<br />
sjå på at vedtak blir fatta utan at omsynet til<br />
nynorsk er med: Når folk spør meg kvifor<br />
<strong>Norsk</strong> Målungdom er mot EU, bryr seg om<br />
tenestedirektivet eller engasjerer seg i distriktspolitikk,<br />
har eg mest lyst til å berre sjå<br />
dumt på dei. Dette handlar rett og slett om<br />
at språket vårt – nynorsken og dialektane –<br />
fi nst i eit samfunn, ikkje i eit vakuum. Når<br />
grunnen under føtene våre blir riven bort,<br />
forsvinn òg fundamentet for målsaka.<br />
I vinter kom det ein ny statistikk som syner at<br />
det har blitt 1880 færre nynorskelevar på<br />
eitt år. Dette er dramatisk, men ikkje verre<br />
enn at vi kan leve med det. Poenget er likevel<br />
kvifor pila går feil veg: Då journalistane<br />
ringde meg var dei veldig opptekne av at<br />
bokmålet til og med et seg innpå nynorsken<br />
i Sogn og Fjordane. Men faktum er at det i<br />
trivselsfylket blei 227 færre nynorskelevar<br />
og 23 færre bokmålselevar. Nynorsken<br />
taper meir enn bokmålet. Men det er jo<br />
ikkje språklege årsaker til at dette skjer! Vi<br />
veit framleis for lite på dette området, men<br />
min hypotese er at det handlar om fl yttemønsteret<br />
i Noreg. Nynorskkommunar er<br />
distriktskommunar. Skal det vere ei framtid<br />
for nynorsken må det vere ei framtid for distrikta,<br />
i tillegg til at vi sjølvsagt skal kjempe<br />
med nebb og klør for meir nynorsk i byane.<br />
Gjennom heile historia vår har vi engasjert oss i<br />
det samfunnet vi er ein del av, av di «alt heng<br />
saman med alt», som landsmora Gro ville<br />
sagt det. Språket er ein del av samfunnet<br />
og samfunnet er ein del av språket. Anten<br />
det handla om kampen for sjølvstende i<br />
1905, kampen mot EEC i 1972 eller mot<br />
EU i 1994 – målungdomane var viktige for<br />
resultatet. I dag trengst kanskje denne breie<br />
orienteringa meir enn nokon gong: For det<br />
er ikkje målrørsla som øydelegg for nynorsken,<br />
slik Unge Høgre likar å påstå. Det er<br />
heller det at vi har måla oss inn i eit hjørne,<br />
og innskrenka området for språkpolitikk.<br />
Dette hindrar oss i å bli tekne på alvor når vi<br />
ytrar oss i andre ordskifte enn dei som har<br />
ordet «nynorsk» i overskrifta. Dei sigrane vi<br />
har vunne dei siste åra, har vore viktige for<br />
nynorsken. Eg meiner vi har lagt inn innsatsen<br />
på dei rette stadene og valt dei viktigaste<br />
kampane. Men dersom rommet for nynorsk<br />
skal auke skikkeleg i dei neste åra, trur eg<br />
vi treng å setje målsak på dagsorden på ein<br />
heilt annan måte.<br />
«Okke to»<br />
Plata har 12 melodiar i ulike<br />
sjangrar, alt frå roleg visepop<br />
til ein og annan bluesprega<br />
låt og fengjande songar<br />
med svingande rytmar.<br />
Sams for alle tekstane er at<br />
dei er på nynorsk og/eller<br />
dialekt. Tittelen avslører temaet<br />
for plata; Okke to gjev<br />
klåre assosiasjonar til kjærleik.<br />
– Er det kjærleik som er<br />
hovudtemaet?<br />
– Ja, men òg store og små<br />
ting i kvardagen, om gleda,<br />
saknet og sorga, om nytt liv<br />
og døden, kort sagt dei nære<br />
ting, forklarer Inger Lise<br />
Stulien.<br />
– Men ja, Okke to er absolutt<br />
ein hyllest til den store<br />
kjærleiken.<br />
– Du har vore med på<br />
å gje ut plater før («Steikeplatå»),<br />
men dette er den<br />
fyrste soloplata; korleis kjennest<br />
det?<br />
Ny Stavangerfi lm<br />
I vinter har fi lmen<br />
Jernanger synt at<br />
ein kan bruke dialekt<br />
som meir enn<br />
eksotisk krydder.<br />
Til hausten kjem<br />
Rottenetter, ein fi lm<br />
som prøver på noko<br />
av det same. Ikkje<br />
overraskande blir<br />
han laga i Stavanger.<br />
Det er ikkje så veldig lenge<br />
sidan at det vart opna for<br />
dialekt i norske spelefi lmar,<br />
men no ser ein fi lmskaparar<br />
som tek i bruk dialekt som<br />
verkemiddel. Jernanger av<br />
Pål Jackmann handlar om<br />
ein kar frå Nord-Noreg som<br />
har blitt sitjande fast med<br />
båten sin Stavanger. Og her<br />
har han sete lenge. No byrjar<br />
både helsa og båten å skrante<br />
og karen skjønar at om det<br />
nokon gong skal bli ein tur<br />
heim, så må det skje no. Hovudrolla<br />
blir spelt av Bjørn<br />
Sundkvist og han snakkar<br />
sin eigen dialekt. Dette syner<br />
at han er på bortebane i høve<br />
Inger Lise Stulien frå Byremo<br />
i Vest-Agder har gjeve ut si fyrste<br />
soloplate med sjølvskrivne<br />
tekstar.<br />
– Det kjennest godt, eg<br />
har jobba fi re år med dette<br />
prosjektet og har fått lov å<br />
føde barn i mellomtida, noko<br />
som vert spegla att i teksten.<br />
Lukka er ikkje eit mål i livet,<br />
men ein måte å vandre på.<br />
Det har vore ein del kompromissar<br />
på vegen i høve<br />
til t.d. tekstane, slik at eg har<br />
teke nokre rundar med meg<br />
sjølv – men no er den jobbinga<br />
ferdig og eg kan på ein<br />
måte skumme fl øyten av all<br />
jobbinga. No kjem det som<br />
eg tykkjer er veldig moro: Å<br />
vitje ulike stader i Noreg og<br />
møte publikum.<br />
– Er det ikkje samstundes<br />
skræmande, det å gje ut ei<br />
plate heilt på eiga hand?<br />
– Jau, det er klart; ein gjer<br />
seg sjølv sårbar med å stå<br />
fram slik med eigne tekstar<br />
og eiga røyst. Men det gjev<br />
òg utruleg mykje energi.<br />
Hugs no på at eg har fått god<br />
til dei andre som er med i<br />
forteljinga. Bortsett frå den<br />
gamle venen som nett har<br />
vore heime i Nord-Noreg og<br />
bed karen reise heim ein tur<br />
før det er for seint. Denne<br />
venen legg til alt overmål inn<br />
nokre samiske gloser.<br />
Arild Rein<br />
Til hausten kjem Rottenetter,<br />
den tredje langfi lmen<br />
til Arild Østin Osmundsen.<br />
Han er mannen bak den<br />
banebrytande Mongoland<br />
og den ikkje fullt så banebrytande<br />
Monstertorsdag.<br />
Mongoland var nyskapande<br />
på fl eire måtar. Han ikkje var<br />
laga på Austlandet og var<br />
fi lma med eit mikroskopisk<br />
budsjett. Dette gjorde at han<br />
vart sett på noko anna, noko<br />
som var i opposisjon til den<br />
etablerte fi lmindustrien.<br />
Dette var eit stempel som<br />
Østin Osmundsen har slite<br />
med sidan.<br />
– Det har teke meg<br />
mange år å bli kvitt ryktet<br />
om at eg hatar austlendingar,<br />
seier han.<br />
– Eg gjer ikkje det.<br />
Filmen Rottenetter har<br />
hjelp frå musikarane, lydteknikarane<br />
og plateselskapet<br />
MTG. På plata er det tre melodiar<br />
frå andre kjende artistar,<br />
resten av melodiane er<br />
det Kim Roger Larsen som<br />
har laga, så han har ein stor<br />
del av heideren for at plata<br />
er vorten så godt motteken<br />
med fl eire fyrsteplassar på<br />
Sørlandstoppen.<br />
– Korleis går det å kombinere<br />
lærarjobb, familie og<br />
konsertar?<br />
– Å jobbe med barn og<br />
unge i utvikling er eit privilegium,<br />
dét vil eg ikkje slutte<br />
med. Eg kjenner eit sterkt<br />
formidlarbehov – som syner<br />
att i yrkesvalet mitt, for i<br />
både læraryrket og musikaryrket<br />
står formidlarbehovet<br />
sentralt, men på ulike måtar.<br />
Eg vert rett og slett rastlaus<br />
om eg ikkje får sunge. Å<br />
kombinere dei to yrka og familien<br />
går heilt fi nt, når ein<br />
Arild Østin Osmundsen<br />
gjorde stor suksess med<br />
fi lmen den banebrytande<br />
fi lmen Mongoland.<br />
Foto frå fi lmen<br />
han skrive i lag med Arild<br />
Rein. Rein har gjeve ut ein<br />
serie røff e sosialrealistiske<br />
bøker på Samlaget, og det<br />
er ikkje berre hyggjelege<br />
folk me treff er i fi lmen heller.<br />
Den handlar om ei verd<br />
der pengar og status er alt,<br />
men nokon må til slutt sitje<br />
igjen med svarteper. Pussig<br />
nok er dei største skurkane<br />
spelte med skodespelarar<br />
med austlandsdialekt.<br />
Dialekten eit poeng<br />
– Skodespelar Fridtjov Såheim<br />
kommenterte jo dette,<br />
han tykte det var litt stigmatiserande.<br />
Det er eit poeng<br />
at dei har ein annan dialekt.<br />
Jonny Kristiansen som blir<br />
spela av Christian Rubeck<br />
har budd i Stavanger før,<br />
han fl ytta til Oslo då han var<br />
berre legg til rette for det.<br />
– Må me vente fi re år før<br />
det kjem ei ny plate frå deg?<br />
– Eg kan ikkje seie kor<br />
lang tid det tek; men eg<br />
har alt byrja å skrive på nye<br />
songar, smiler Stulien, som<br />
gjerne vil takke Audnedal<br />
kommune, Evje Utvikling,<br />
Setesdal Regionråd, Marnar<br />
<strong>Mållag</strong>, <strong>Mållag</strong>et i Kristiansand,<br />
Landvik <strong>Mållag</strong> og<br />
Vest-Agder fylkeskommune<br />
for god støtte.<br />
BORGHILD LØVER<br />
seks. På eit tidspunkt kritiserer<br />
han bror sin for ikkje<br />
å ha kome meir på vitjing.<br />
Det har ikkje berre vore lett<br />
å vekse opp og bli banka av<br />
di ein har Stavanger-dialekt.<br />
Han kunne hatt bruk for litt<br />
hjelp.<br />
I slutten av mars synte<br />
Osmundsen nokre klypp frå<br />
fi lmen i Oslo.<br />
– Det var ein fyr som<br />
kom opp til meg og sa at han<br />
hadde noko å utsetje på ein av<br />
skodespelarane. Han trudde<br />
ikkje noko på dialekten til<br />
han som hadde sete i vindaugskarmen.<br />
Den var ikkje<br />
truverdig. Skodespelaren var<br />
Espen Hana, som snakkar<br />
den klåraste Stavangerdialekten<br />
av oss alle!<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>
Inger Lise Stulien har gjeve<br />
ut ei nydeleg soloplate med<br />
namnet «Okke to».<br />
Foto frå fi lmen Rottenetter,<br />
som får premiere til hausten.<br />
Foto: Anne Lise Norheim<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong><br />
Klepp sa nei til<br />
medlemskap i LNK<br />
Kommunestyret i Klepp har sagt nei til<br />
å melde seg inn i LNK. - Vi tapte dessverre<br />
med 14 mot 17 stemmer, seier<br />
forslagsstillar Torbjørn Hovland (Krf).<br />
Det var Klepp <strong>Mållag</strong> som oppmoda<br />
kommunen om å melde seg inn i LNK, og<br />
Hovland seier til LNK.no at han ser mange<br />
gode argument for å bli medlem i interesseorganisasjonen.<br />
– Klepp er ein nynorskkommune med<br />
ein dialekt som ligg mykje nærare nynorsk<br />
enn bokmål. Skulane våre har nynorsk<br />
som hovudmål. Å vere med i LNK er ein<br />
naturleg følgje av det.<br />
Hovland peiker dessutan på at Klepp<br />
er ein kommune som trekkjer folk frå dei<br />
kringliggjande bokmålskommunane<br />
Sandnes og Stavanger, og at det i ein slik<br />
samanheng blir viktig å ta vare på språket.<br />
– Språk har med identitet og kultur å<br />
gjere, seier varaordførar Hovland. Han ser<br />
ikkje bort frå at saka om medlemsskap i<br />
LNK kan kome opp att ved eit seinare høve.<br />
(LNK-Nytt)<br />
Hugs<br />
landsmøtet<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> skipar til<br />
sitt 93. landsmøte<br />
i Oslo 24. –26. april.<br />
Sjå heimesida www.nm.no<br />
for meir informasjon.<br />
Landsmøte med<br />
tid til ordskifte<br />
Korleis skal regjeringa<br />
greia å følgja opp<br />
den målpolitikken<br />
som stortingsmeldinga<br />
Mål og meining<br />
legg opp til?<br />
Det får du kanskje greie<br />
på på landsmøtet i <strong>Noregs</strong><br />
<strong>Mållag</strong> 24.–26. april. Då<br />
skal nemleg statssekretær i<br />
Kulturdepartementet, Wegard<br />
Harsvik tala om dette<br />
emnet.<br />
I tillegg til dei vanlege<br />
landsmøtesakene er altså<br />
den off entlege målpolitikken<br />
eit emne møtet skal<br />
drøfta. Andre sentrale tema<br />
er nynorsk i lærarutdanninga<br />
og nynorsk i barnehagen.<br />
– Dette er elles eit møte<br />
utan dei store vedtaka, det<br />
gjev oss høve til å setja av tid<br />
til å diskutera slike sentrale<br />
emne, seier leiar Hege Myklebust.<br />
Landsmøtet vert i år<br />
halde i Oslo, nærare på<br />
Quality Hotell 33 på Økern.<br />
Hit kjem Ole Danbolt Mjøs<br />
for å motta diplomet frå<br />
målblomen han fekk i samband<br />
med den siste utdelinga<br />
av Nobels fredspris, og<br />
vinnaren av Målprisen 20<strong>09</strong><br />
skal off entleggjerast. Dei to<br />
årlege arbeidsstipenda som<br />
<strong>Mållag</strong>et fekk i jubileumsgåve<br />
frå Kulturdepartementet<br />
skal òg delast ut.<br />
Fredagskvelden er det<br />
kulturquiz, med Ragnar<br />
Hovland som quizmeister,<br />
og landsmøtemiddagen skal<br />
vera på Det norske teatret,<br />
der blir det dans til levande<br />
musikk etter bordsetet.<br />
– Eg gler meg til å møta<br />
utsendingane frå alle lokallaga<br />
igjen – det er alltid inspirerande<br />
og kjekt å møta<br />
organisasjonen på landsmøtet,<br />
seier avtroppande<br />
leiar Hege Myklebust.<br />
MAGNUS BERNHARDSEN<br />
magnus.bernhardsen@nm.no<br />
Nynorskpris for journalistar 20<strong>09</strong><br />
Kven fortener Kulturdepartementet sin nynorskpris<br />
for journalistar i år ? Det er fjerde året Kulturog<br />
kyrkjedepartementet skal dele ut denne prisen,<br />
som er på 50.000 kroner og eit norsk kunstverk.<br />
1. mai er fristen for å kome med framlegg til prisvinnar.<br />
Alle framlegg må ha ei skriftleg grunngjeving.<br />
Vinnaren vert peika ut av ein ubunden jury, som på<br />
fritt grunnlag vel kven som får prisen.<br />
Nynorskprisen skal fremje bruk av nynorsk i<br />
media, og årleg ære ein dyktig journalist som er eit<br />
føredøme for andre. Prisen går til ein journalist som<br />
har utmerka seg med bruk av levande og god<br />
nynorsk i media, og som gjennom arbeidet sitt har<br />
gjeve nynorsken status og innpass på nye område.<br />
Prisen vert delt ut under Dei Nynorske Festspela i<br />
Ørsta 25. juni 20<strong>09</strong>.<br />
Spørsmål kan stillast til leiar for juryen, Gry<br />
Molvær, telefon 73 88 12 00, eller skrivar Magni<br />
Øvrebotten, telefon 57 72 42 30.<br />
Merk forslaga “Nynorskprisen <strong>09</strong>”,<br />
og send dei til:<br />
Nynorsk mediesenter, boks 100, 6801 Førde,<br />
eller på e-post : nynorskmediesenter@nrk.no<br />
www.gasta.no<br />
19
20<br />
Midt i det som verkar<br />
som ein evig straum av<br />
presseutspel, partimøte,<br />
skandalar og meingsmålingar,<br />
har Morten Søberg<br />
skrive bok om kva<br />
som hender på Stortinget.<br />
«Ei prøvande tilråding<br />
om korleis politikk<br />
både bør utforskast og<br />
utøvast» som det står i<br />
føreordet. Det inkluderer<br />
nynorsk politikk.<br />
Nei, det kokar ikkje akkurat<br />
i kantina på Stortinget.<br />
Det er ikkje her dei<br />
politiske slaga utspelar<br />
seg. s I alle fall ikkje i den kantina eg<br />
møter m Morten Søberg. Dei einaste<br />
andre a er Per Olaf Lundteigen og ein<br />
kjenning k som vil gje han nokre tips.<br />
Senatet S som aldri vart er ei samling<br />
l essay som tidlegare har stått på<br />
trykk t i Dag og Tid. Boka er eit ynskje<br />
om o at ein løfter blikket og eventuelt<br />
snur s seg og ser bakover. Kvifor fungerer<br />
g Stortinget slik det gjer, og kva<br />
kunne k ha vore annleis. Kvifor er det<br />
ikkje større stemning i kantina me<br />
set i?<br />
Boka handlar om tre ting; politiske<br />
aktørar, politiske fenomen og<br />
politiske spelereglar. Søberg skriv<br />
om politiske aktørar, eller spelarar<br />
som han kallar dei. Han ser på kva<br />
som kjenneteiknar gode politiske<br />
spelarar med mot, djervskap og integritet.<br />
Så syner han fram korleis<br />
politiske fenomen som t.d. dissens<br />
i regjeringar, statsrådsfall og talekultur<br />
i parlamentet kan, og bør,<br />
undersøkjast. Han meiner at ein bør<br />
trekkje historiske linjer og ein bør<br />
samanlikne på tvers av landegrenser.<br />
Til slutt skriv han om dei politiske<br />
spelereglane, om korleis han tykkjer<br />
grunnlova bør reformerast, og om<br />
korleis ein bør få reglar og lover som<br />
MORTEN SØBERG<br />
◆ Aktuell med boka Senatet som<br />
aldri vart. Essay frå Stortinget<br />
◆ Arbeider som politisk rådgjevar<br />
◆ Tidlegare styremedlem i <strong>Noregs</strong><br />
<strong>Mållag</strong><br />
høver betre til dei politiske aktørane<br />
som han skildrar i starten av boka.<br />
Nynorsk politisk metode<br />
Undervegs fortel han om nynorsk<br />
som parlamentarisk og politisk<br />
språk, om det han kallar ein nynorsk<br />
politisk metode.<br />
– Den går ut på at eit språkleg,<br />
politisk eller geografi sk mindretal<br />
greier å skaff e seg rettar ved hjelp av<br />
eit fl eirtalsvedtak. Til dømes greier<br />
10 prosent nynorsktilhengjarar å<br />
skaff e seg 50,1 av røystene for å sikre<br />
seg 25 prosent nynorsk i NRK. Den<br />
nynorske metoden er som eit spegelbilete<br />
av ideen bak eit konstitu-<br />
BAKSIDA AV S<br />
sjonelt folkestyre. Eit folkestyre er eit<br />
fl eirtalstyre med respekt for eit mindretal.<br />
Eg prøver med dette å bere<br />
fram tankar om kva det nynorske<br />
prosjektet kan og bør bli framstilt<br />
som. Eg tykkjer at den nynorske politiske<br />
metoden er uttrykk for noko<br />
djupt sivilisert og sjølve berebjelken<br />
i folkestyret vårt, seier Søberg.<br />
Nynorsk som<br />
parlamentarisk språk<br />
Han har sjølv fyrsthandskjennskap<br />
til stoda for nynorsk som parlamentarisk<br />
språk. Då han vart politisk<br />
rådgjevar ville han ha rådgjevar med<br />
je og a på døra si. Fyrst vart det nei,<br />
men slutt kom det opp. Sjølv om<br />
døra var igjen, så høyrde han montøren<br />
mumle på utsida: «– Kva blir<br />
det neste? – Kinesisk?»<br />
Det er denne historieløysa Søberg<br />
vil til livs.<br />
– Framveksten av nynorsk som<br />
parlamentarisk språk er ei fasinerande<br />
historie som det ikkje har<br />
vore skrive skikkeleg om før. Ho er<br />
ikkje skriven heilt ut i mi bok heller,<br />
for det er eit enormt tema. Dette er<br />
ei historie om sterke menn som har<br />
fått gjennomslag for ein hard grammatikk<br />
på eit mjukt vis. Dessutan<br />
handlar ikkje dette berre om lover,<br />
men òg om sedvane. Lista for ekspli-<br />
sitte lovevedtak heng tidvis ganske<br />
høgt, men det å få etablert ein sedvane,<br />
ein skikk og bruk, gjere noko<br />
normalt kan jo skje utan lover og<br />
forskrifter. Berre ein så elementær<br />
ting som at tingemenn kan velje å<br />
bli sitert i Stortinget på nynorsk,<br />
skjedde ved at Lasse Trædal frå Ytre<br />
Sogn valkrins byrja å skrive om referata<br />
av han sjølv til landsmål. Det<br />
heldt han på med i år etter år, heilt<br />
til Stortinget fann ut at ein ordna det<br />
på ein annan måte. Difor har det no<br />
blitt ein sedvane at folk sjølve kan<br />
velje kva språk dei vil bli siterte på.<br />
Hovudpoenget er at ein må vere<br />
pragmatisk. I utgangspunktet er det<br />
beste å få lover som sikrar nynorske<br />
rettar og interesser. Men det soga syner,<br />
og det som eg freistar å skildre,<br />
er at trass i at krava og prinsippa er<br />
harde, så må ein vere pragmatisk. Ein<br />
må slå seg til ro med det nest beste,<br />
ein må kunne leve med uskrivne reglar,<br />
sedvane og skikk og bruk. Ein<br />
må vere open og på jakt etter alliansar,<br />
og ingenting må vere heilagt.<br />
Det einaste som må vere heilagt er<br />
det ein står for og kjempar for.<br />
Ei lov er ingen garanti<br />
– Du har jo vore oppteken av nynorsken<br />
som kjem ut av Stortinget, og<br />
kjempa for det når du sat som styremedlem<br />
i <strong>Mållag</strong>et. Er det viktigare<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>
ORTINGET<br />
enn det arbeidet som blir gjort for<br />
at den lokale bensinstasjonen skal<br />
bruke meir nynorsk?<br />
– Begge delar er like viktig. Men<br />
det har jo vore meir naturleg for meg<br />
å arbeide opp mot Stortinget sidan<br />
eg arbeider der. Eg har vore oppteken<br />
av å sikre posisjonen til nynorsk<br />
i lokalsamfunn der det er fl eirtal for<br />
det, gjere han sterk og synleg. Samstundes<br />
kan ein sjå på soga at det har<br />
vore eit vellukka fokus på nasjonale<br />
styresmakter, på maktsentrum, eit<br />
fokus inn mot lovgjevande og løyvande<br />
statsmakter. Heilt i starten<br />
var jo dette overtydeleg sidan det sat<br />
stortingsmenn i dei styrande organa<br />
i målrørsla. Så eg trur det må vere ei<br />
viktig oppgåve å arbeide inn i mot<br />
styresmaktene for å halde på rettar<br />
og for å skaff e seg fl eire rettar.<br />
– Men lærebokkaoset, som fyrst<br />
dei seinare åra har gått mot ei løysing,<br />
syner jo at sjølv ikkje ei lov sikrar<br />
rettane til nynorskbrukarane automatisk.<br />
– Ja, det er eit paradoks. Diverre<br />
er det jo av og til slik at intensjonane<br />
med ei lov ikkje alltid når fram. Ein<br />
ser jo det same t.d. innan narkotikalovgjevinga.<br />
Du treng berre ta deg<br />
ein tur nedst i Karl Johansgate før du<br />
ser at ho ikkje blir fylgt opp i praksis.<br />
Det kokar ned til er at me har hatt<br />
politikarar og talspersonar som til<br />
dei grader har hatt dette som si sak.<br />
Skal ein få gjennomslag for ei sak, så<br />
treng ein heilhuga ein-sakspersonar.<br />
Det er ingenting som rører seg av<br />
seg sjølv. Dette er ein tydeleg lærdom<br />
som ein ser gong på gong. Er<br />
det ein politikarar som har ei klår<br />
sak som ho eller han brenn sterkt<br />
for, så aukar sjansen for at den saka<br />
går i gjennom dramatisk. Det nyttar<br />
ikkje å tru på at det skal ordne<br />
seg med ein slik generell halvhjarta<br />
velvilje hjå politikarane. Dei store sigrane<br />
til målrørsla syner at ein treng<br />
slike sterke personar, og trur det er<br />
ein fordel å ha statsrådar som har<br />
hatt nynorsk som hovudmål. Slike<br />
sterke personar må identifi serast,<br />
støttast og dyrkast.<br />
Må dyrke eldsjelene<br />
– Har du fått auge på mange slike<br />
eldsjeler, om ein då ser vekk i frå dei<br />
openberre, t.d. ministrane?<br />
– Det er ikkje lett å få auge på<br />
skogen sidan det er så få tre. Det har<br />
sjølvsagt ein samanheng at det ikkje<br />
er ei like viktig sak no som det var for<br />
hundre år sidan. Ho har mist noko<br />
av sprengkrafta, ein har mist dei<br />
klåre konfl iktlinjene og ein har mist<br />
grobotnen for nynorsk som eit sosialt,<br />
kulturelt og nasjonal prosjekt.<br />
Ein må jo innrømme at noko av lufta<br />
har gått ut av ballongen. Difor blir<br />
det viktigare å sjå dei trea som fi nst.<br />
– Det er jo ein balansegang. På<br />
den eine sida er ein glad for at nynorsk<br />
er vorten avideologisert, det<br />
har blitt mindre farleg å ta i og ein<br />
kan seie at alle kan bruke han når<br />
som helst og kvar som helst. På den<br />
andre sida må ein jo argumentere<br />
for nynorsk ideologisk, det kan ikkje<br />
berre vere ein grammatisk variant av<br />
norsk.<br />
– Men slik har det jo alltid vore.<br />
Desse føregangspersonane har jo<br />
som oftast vore meir opptekne av<br />
saka, enn mange av dei som har<br />
røysta på dei ved val. Så eg trur det<br />
alltid har vore ulike meiningar om<br />
korleis ein skal tolke det nynorsk<br />
prosjektet. Det er ein styrke at det er<br />
såpass heterogent og mangfaldig at<br />
nokon kan meine at nynorsk høver<br />
best til å selje bensin medan andre<br />
meiner at han høver best til fi losofi .<br />
Lite forsking på nynorsk<br />
– Kunne du ha skrive dette som noko<br />
anna enn essay? Du streifar jo innom<br />
som kunne ha passa betre i ei politisk<br />
memoarbok eller ei større avhandling.<br />
– Eg streifar nok innom emne<br />
som kunne ha blitt til noko meir, til<br />
dømes kunne det ha vore mogleg å<br />
i alle fall konstruert ein generasjon<br />
nynorskpionerar og sett nærare på<br />
MÅ IDENTIFISERAST: -Dei store sigrane til målrørsla<br />
syner at ein treng slike sterke personar. Slike sterke personar<br />
må identifi serast, støttast og dyrkast, seier Morten<br />
Søberg. Foto: Trude Heggheim Nilsen<br />
dei. Eg tenkjer på t.d. Kjetil Skogen<br />
som var aktor under den siste riksrettsaka<br />
og som var den fyrste som<br />
tok eksamen i juss på landsmål,<br />
fylkesmann Schei som med si store<br />
kommunereform endra både kart<br />
og terreng, og du har Lasse og Nils<br />
Trædal som innførde nynorsk sedvane<br />
både her og der. Ein kunne ha<br />
sett nærare på ei samling personar<br />
som kopla nynorsk til den politiske,<br />
sosiale og kulturell soga. Det hadde<br />
vore spennande å skrive dei saman<br />
og ut til noko meir. Det har slått meg<br />
at det nynorsk prosjektet er lite forska<br />
på med tanke på kor mykje det<br />
har hatt å seie for samfunnsutviklinga.<br />
Den forskinga som er gjort,<br />
har vore dominert av fi lologar og<br />
ikkje samfunnsvitarar. Det har vore<br />
mykje data og fakta, og nynorsk har<br />
vel vore sett på som eit fi lologisk<br />
prosjekt og ikkje så mykje eit sosialt<br />
prosjekt. Eg tykkjer det er slåande<br />
at Viljen til språk av Ottar Grepstad<br />
fyrst kom for nokre få år sidan, og eg<br />
tykkjer det rart at det ikkje er fl eire<br />
bøker som har samla fi gurar, bilete,<br />
vedtak, personar for å gje eit bilete av<br />
kva nynorsk har vore, kva det er no<br />
og kva det kan bli. Eg trur det kunne<br />
fått litt helium inn i ballongen slik at<br />
me lettar og skaff ar oss nye blikk.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong> 21
22<br />
i bokevja<br />
ved Hilde Myklebust,<br />
skrivande småbrukar<br />
Skumpiska<br />
sekund<br />
Eg har tenkt så mykje på Bjørn Aamodt og dikta hans i det<br />
siste. Poeten, sjømannen, metallarbeidaren Bjørn<br />
Aamodt. Trur det var noko som slo inn i meg sist eg<br />
kom til min barndoms heim, akkurat i det eg kom<br />
inn døra med sekken på ryggen, stod der i døropninga<br />
og såg den tomme gangen, kjende kor tomt<br />
huset var, ingen trufast logrande ven som var over<br />
seg av lukke fordi eg var komen heimatt, og då slo<br />
det innover meg, dette minnet:<br />
Bjørn Aamodt, under poesifestivalen Audiatur i Bergen,<br />
det må ha vore i 2005, han døydde jo året etter,<br />
men der han stor på scena, ei ganske mørk og stor<br />
scene i eit enno mørkare og større rom. Eg hugsar<br />
eg sat langt bak, kunne ikkje sjå andletstrekka hans.<br />
Men kroppen såg eg, haldninga i han, ein gamal,<br />
litt lut kropp, tynn. Han leitte fram nokre ark. Drog<br />
pusten nokre gongar. Så kom røysta til. Med skjelvande<br />
røyst las han eit dikt til hunden sin. Hunden<br />
som hadde fulgt han på sjøen i alle år, som låg i ein<br />
taukveil når han jobba på dekk, tassa etter han ned<br />
i maskinrommet, den mjuke varme kroppen i fotenden<br />
av ei smal seng i lugaren. Og Aamodt gret.<br />
Vi høyrde tårene, og i den mørke salen høyrde vi<br />
alle saknet. Det var ei legendarisk opplesing. Denne<br />
gamle mannen på ei stor scene, gråtande, saknande.<br />
Og det rørte meg sterkt, gjer det framleis.<br />
Å, Aamodt. Som får meg til å kjenne sjømannsblodet i<br />
årane mine, ved å skrive liner som dette:<br />
Mens livets røde lykt slukner i kanalen akterut,<br />
skrur horisonten et svart lokk av leppestiften,<br />
og drar prøvende en tynn strek<br />
Trekkjer fram bilete i meg. Som om eg har nokre nedarva<br />
minner frå fullriggarane oldefar min segla med der<br />
ute, i ei anna tid, heilt andre stadar enn det dei vert<br />
kalla no. Nokre nedarva minner som dukkar opp<br />
når eg les til dømes den sugande, bølgjande sterke<br />
samlinga hans Anchorage. Då dukkar dei opp, desse<br />
nedarva glimta, som morfar si historie om då dei<br />
segla oppover Yang-Tse-elva, galgane som stod tett<br />
langs breidda, som allèar, og dei daude kroppane<br />
som dingla frå dei, langsamt, frå side til side, mannskapet<br />
stod på dekk og såg, den brune elva under<br />
dei, tørre elvebankar med galgar, oppover, nedover.<br />
Anchorage. Ei sjøreise i 43 dikt. Ei bok som ikkje liknar<br />
noko anna. Av ein heilt særmerkt poet. Eg likar så<br />
godt korleis havet kling med i språket hans, og<br />
metallet, lukta av olje, harde skrog, dunkinga frå<br />
maskinrommet, tung last, tørre, sprukne nevar i<br />
dikt etter dikt. Og verda der ute. Alltid nye hamner.<br />
Jeddah. Khor al Amaya. Balikpapan. Capri. Rouen.<br />
Og Ancourage:<br />
Bjørneskinn og gull. Historien henger i ordet<br />
som en rustholk dreier for ankeret i tidevannet.<br />
Bevissthetens lille kuøye.<br />
Kompassnåla dirrer mot den magiske ordpol.<br />
Hiv på kjettingen, 4 sjakler ute.<br />
Stemme føttene i dekket mot den svarte veggen<br />
som tårner seg opp og velter inn over babord baug.<br />
Legge tyngden over på høyre fot<br />
mens dråpene smeller som svæpeslag over styrhusruta.<br />
Steady so! Ancourage, Antwerpen, nedenom<br />
og hjem. Ordet som et blankslitt ritual<br />
for å sette sjøbein, stå<br />
nesten stille. Der kommer neste sekund, skumpisket.<br />
Fløyteis med Spesialitet-merket<br />
Fløyteis frå Iskremgarden på Jæren er godkjent som Spesialitet. Iskremen vert produsert med<br />
eiga mjølk frå garden, og kjem i seks smaksvariantar. I 2008 produserte Iskremgarden 50.000<br />
liter is. Målet for 20<strong>09</strong> er 100.000 liter. Det totale målet for dei neste fem åra er 330.000 liter.<br />
I godkjenninga si har KSL Matmerk lagt vekt på at produktet er utvikla av gründerekteparet<br />
Høiland på ein tradisjonsrik generasjonsgard med mjølkeproduksjon. I godkjenninga er det òg<br />
lagt stor vekt på produksjonsmetodane dei brukar som bidreg til ein fyldig og fersk iskrem med<br />
nøye utvalde smakar. (©NPK)<br />
Eg er samd med Språkrådet i<br />
at aviser som tvingar alle sine<br />
journalistar til å skrive bokmål,<br />
må mista den indirekte<br />
off entlege støtta avisene får<br />
gjennom momsfritaket.<br />
Det har vorte sagt at<br />
Språkrådet trampar på den<br />
redaksjonelle fridomen, men<br />
det er berre sludder. Det er<br />
ikkje noko problem å skrive<br />
ordskifte<br />
Gode redaktør av <strong>Norsk</strong> <strong>Tidend</strong><br />
Kjære Kjartan, først må jeg<br />
beklage at jeg skriver til deg<br />
på et så teit språk som bokmål.<br />
Det hender av og til at<br />
jeg slår over, nesten som en<br />
språklig psykose. Denne gang<br />
skjer det visst fordi jeg blei<br />
provosert av brevet ditt til<br />
redaktøren i Tjenestemannsbladet.<br />
(Men ellers vil jo <strong>Mållag</strong>et<br />
at bokmålsredaktørene<br />
skal ta inn nynorsk i bokmålsavisene<br />
sine, så det kan<br />
være greitt å gå foran med et<br />
godt eksempel, ikke sant?)<br />
Du skreiv på lederplass<br />
i NT nr.1-<strong>09</strong> at du leiter etter<br />
nynorsk i alt du leser, og<br />
blir provosert av at det er lite<br />
nynorsk i Tjenestemannsbla-<br />
det. TB er menighetsbladet<br />
til <strong>Norsk</strong> tjenestemannslag,<br />
akkurat som NT er det<br />
for mållaget. NTL er ett av<br />
mange LO-forbund, NTL<br />
organiserer primært alle typer<br />
statsansatte + mer eller<br />
mindre privatiserte arbeidsplasser<br />
som har (hatt) statlig<br />
tilknytning. Og altså enkelte<br />
redaktører.<br />
Du føler deg visst motarbeida<br />
og tråkka på av TB/<br />
NTL og ber om å få slippe å<br />
få bladet tilsendt. Du skriver<br />
at du tror på fagorganisering,<br />
og ved å slippe å få TB i posten<br />
kan du forhåpentligvis<br />
beholde litt av denne troen.<br />
La meg prøve å utvide bil-<br />
den same artikkelen, med<br />
nøyaktig det same innhaldet,<br />
på både bokmål og nynorsk.<br />
Nynorsk er dessutan like mykje<br />
den offi sielle målforma i<br />
Noreg som bokmål.<br />
Språkrådet har ikkje sagt<br />
at journalistar skal tvingast<br />
til å skrive på nynorsk. Det<br />
fl eirtalet i Språkrådet har<br />
sagt, er at aviser som tvin-<br />
det litt. Vi to er begge medlemmer<br />
av <strong>Mållag</strong>et og Tjenestemannslaget.<br />
Jeg er også<br />
medlem av Norges diabetesforbund.<br />
Inspirert av ditt<br />
utspill kunne jeg jo be om å<br />
få slippe <strong>Norsk</strong> <strong>Tidend</strong> fordi<br />
det i de siste utgavene ikke<br />
har stått en eneste artikkel<br />
om insulinpumper. Eller jeg<br />
kunne melde meg ut av <strong>Mållag</strong>et<br />
fordi uravstemninga om<br />
den nye hovedtariff avtalen<br />
i staten ikke har fått særlig<br />
oppmerksomhet i NT. Det<br />
skurrer kanskje litt?<br />
Jeg har sjøl alltid hatt nynorsk<br />
som hovedmål. Men<br />
jeg synes sidemålet er et<br />
verdifullt norsk fenomen.<br />
VG diskriminerer nynorskbrukarar<br />
Landsmøtet i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
i 2008 i Stavanger vedtok<br />
eit punkt i arbeidsprogrammet<br />
om å markera<br />
Aasen-året 2013.<br />
Eg ser ikkje at dette<br />
er nemnt i den siste<br />
årsmeldinga. Kan styret<br />
gjera greie for kva<br />
som er gjort med denne<br />
saka?<br />
Vedtaket står under kapittel<br />
4.5 «Landsdekkjande<br />
tiltak» og lyder:<br />
gar alle sine journalistar til å<br />
skrive på bokmål bør miste<br />
momsfritaket.<br />
Nynorsken må få ein mykje<br />
større plass i media. Det<br />
er dessutan viktig at avisene<br />
ikkje omset lesarinnlegg som<br />
opphavleg har vorte skrivne<br />
på nynorsk til bokmål.<br />
VG krenkjer ytringsfridomen.<br />
VG fortel alle nynorsk-<br />
«4.5.1 Aasenminne og<br />
målreising<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> skal så<br />
snart som råd setja ned ei<br />
nemnd som skal førebu 200årsminnet<br />
for Ivar Aasen i<br />
2013.<br />
Det må vera eit mål å<br />
nytta jubileet til å fremja<br />
den norske målreisinga over<br />
heile landet. Til dømes kan<br />
ein leggja til rette for lokale<br />
markeringar og minnesmerke<br />
på dei stadene Ivar<br />
Jeg har aldri hatt problem<br />
med å skrive nynorsk som<br />
tillitsvalgt i ulike LO-forbund.<br />
NTL har aldri vært og<br />
kommer aldri til å bli noen<br />
språkpolitisk organisasjon<br />
i særlig grad. Og det gjelder<br />
uansett om du er medlem,<br />
Kjartan. Men takhøyden er<br />
stor, jeg kjenner meg trygg<br />
på at journalister og redaktører<br />
får skrive på sitt naturlige<br />
skriftspråk i LOs fagblad. Og<br />
det er jo akkurat det som er<br />
<strong>Mållag</strong>ets krav til Dagbladet<br />
og VG, ikke sant?<br />
Beste hilsen<br />
Ivar Stokkeland, Tromsø<br />
brukarane i Noreg at dei er<br />
mindre verdt enn bokmålbrukarane.<br />
Ytringsfridomen<br />
hadde vorte styrkt om alle<br />
journalistane i Noreg fekk<br />
velje sjølve om dei skal skrive<br />
artiklane på nynorsk eller<br />
bokmål.<br />
Anders Hamre Sveen,<br />
leiar av Raudt Akershus<br />
Aasen-året 2013 nærmar seg<br />
Aasen vitja på samlarferdene<br />
sine, og samarbeida med<br />
skuleverk, kommunar og<br />
fylke på desse stadene. Gjennom<br />
grundige prosessar over<br />
fl eire år kan ein få festa kunnskap<br />
og forståing for Aasen<br />
sitt arbeid i breie lag av folket,<br />
og slik frå fram korleis<br />
målreisingsverket gjeld heile<br />
Noreg.»<br />
Øystein Skjæveland,<br />
Kvinnherad<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>
På Snøfugl forlag er diktsamlinga Min<br />
løynde blom nyleg utgjeven. Forfattaren er<br />
Kristian Halsa frå Mosjøen. Han har i alle<br />
år vore ein aktiv mann i kulturlivet i Vefsn<br />
og Mosjøen; i tillegg til lærargjerninga har<br />
han i lang tid vore kordirigent og songar i<br />
koret i byen; han har vore føredragshaldar<br />
og prologdiktar til jubileums- og festsamankomer;<br />
han var vararepresentant til<br />
Stortinget frå 1969, han møtte òg ei tid som<br />
fast representant.<br />
Halse seier sjølv at han heilt frå smågutedagane<br />
har levd med lyrikk. I 2001 gav<br />
han ut ei samling prologar saman med ei<br />
rekkje lyriske dikt, Levande tid.<br />
Tittelen til den nye diktsamlinga Min<br />
løynde blom viser til ein useieleg venleik<br />
utanom den kvardagslege røynsla.<br />
Mange av dikta er skrivne til ei kvinne som<br />
bøker<br />
Storveges Goethe-omsetjing<br />
Det var Johann Wolfgang von<br />
Goethe (1749–1832) som i si tid<br />
fann opp omgrepet «verdslitteratur.»<br />
Og bak dette låg tanken om<br />
at dei einskilde nasjonane skulle<br />
medverke til ein felles europeisk<br />
litteratur, kor sjølve berebjelken<br />
var vissa om å høyre saman i ein<br />
vidfemnande kulturelt fellesskap.<br />
I vår globaliserte verd høyrest nok<br />
dette for mange svært så eurosentrisk<br />
ut. Men eurosentrisme eller<br />
ikkje: Skal eit slikt program kunne<br />
verkeleggjerast, treng ein i alle<br />
høve gode omsetjingar av litteraturane<br />
frå dei einskilde landa. Dette<br />
har Jostein Fet skjøna, og difor har<br />
han sete seg føre å gje ei rekkje av<br />
dikta til Goethe norsk språkdrakt.<br />
Dette storfelde arbeidet kan me nå<br />
nyte i boka Natur og Eros – utvalde<br />
dikt, kor Jostein Fet har gjendikta<br />
33 dikt etter Goethe.<br />
Utvalet er tematisk avgrensa<br />
langs aksen «natur og «eros»,<br />
og Goethe var utan tvil ein stor<br />
erotikar, og samstundes ein stor<br />
naturdiktar. Dei tallause kvinnehistoriene<br />
hans er velkjende, og ut<br />
av kvart forhold kom det ei rekkje<br />
dikt, og skulle ein vere interessert<br />
i slikt, er det ikkje noko problem<br />
å fi nne ut kven dikta er stila til.<br />
Det fi nst nok heile bibliotek med<br />
bøker av litteraturforskarar som<br />
berre har vigd seg til denne oppgåva.<br />
Goethe nøgde seg ikkje med<br />
å berre skrive om naturen; gjennom<br />
sine vitskaplege naturstudiar freista<br />
han å avdekkje dei ibuande løyndomane<br />
til naturen. Hans verknad<br />
på europeisk kultursoge kan knapt<br />
vurderast høgt nok. Faust-dramaet<br />
har vorte ein del av vårt kollektive<br />
medvit, og dikta hans vert framleis<br />
lese og høgakta. Og fargelæra hans<br />
står som eit særmerkt bidrag til vitskapen<br />
om fargane.<br />
Som gjendiktar av Goethe plasserer<br />
Jostein Fet seg i eit gjævt sel-<br />
Johann Wolfgang vvon<br />
Goethe<br />
Natur og Eros – utvalde dikt<br />
av Jostein Fet<br />
Høgskulen i Volda<br />
dikt<br />
skap. Ein kan berre tenkje på namn<br />
som André Bjerke, Hartvig Kiran,<br />
Sigmund Skard, Åse-Marie Nesse<br />
og Johannes Gjerdåker. Og Fet gjer<br />
ikkje skam på nokon av dei. Utgåva<br />
er tospråkleg, med den tyske og<br />
norske versjonen plasserte attmed<br />
kvarandre. Dette er eit forvitneleg<br />
grep, sidan det gjer det lett å<br />
samanlikne gjendikting og original.<br />
Og ein merkar raskt at ein<br />
er i trygge hender. Det fi nst ikkje<br />
mykje å setje fi ngeren på når det<br />
gjeld gjendiktingane. Fet har gått<br />
samvitsfull til verks, og har freista<br />
å halde på opphavleg metrikk og<br />
rimmønster. Nokre av vala kan<br />
sjølvsagt diskuterast, og sjølv er eg<br />
ikkje alltid like glad for mengda av<br />
dialektord, eller dialektale vendingar,<br />
som Fet gjer bruk av i boka.<br />
Einskilde plassar fungerer det etter<br />
mi meining berre uestetisk, slik<br />
som til dømes her, i femte strofe av<br />
«Der Zauberlehrling» («Trollmannens<br />
læregut»): «Kjem han enno<br />
fykand’! / Sjå kor vatnet vell / frå<br />
kvar ein trøm! Kor rykand’ fort det<br />
veks og svell.» Formene «fykand»<br />
og «rykand» vert nytta for å få<br />
rimmønsteret til å gå opp, men det<br />
spørs om det fi nst noko grunnlag<br />
i originalteksten som rettferdiggjer<br />
lever ein annan stad, men likevel er<br />
nær diktaren, i takksemda hans og i minnet.<br />
Ein bolk i samlinga er knytt til landskapet<br />
i Vefsn, i endå større mon til fj ellheimen<br />
ein slik bruk av dialektord. Elles har<br />
Fet gjort godt greie for prinsippa<br />
sine for gjendikting i teksten «Å<br />
gjendikte Goethes lyrikk.» Forvitneleg<br />
er også den biografi ske skissa<br />
av Goethes liv som innleier boka,<br />
samt dei fi ne kommentarane som<br />
er gjorde til kvart dikt.<br />
Sjølvsagt inneheld utvalet også<br />
klassikaren «Über allen Gipfeln»<br />
(«Over alle tindar») – sjølve<br />
prøvesteinen for alle ambisiøse<br />
Goethe-gjendiktarar. Dette diktet<br />
har Rolf Vige omtala som eit dikt<br />
«som i særlig grad omgir seg med<br />
en aura av gåtefull klarhet.»<br />
Slik syng diktet i si opphavlege<br />
språkdrakt, og under fi nn me utgåva<br />
til Jostein Fet:<br />
Über allen Gipfeln<br />
Über allen Gipfeln<br />
Ist Ruh,<br />
In allen Wipfeln<br />
Spürest du<br />
Kaum einen Hauch;<br />
Die Vögelein schweigen<br />
im Walde.<br />
Warte nur, balde<br />
Ruhest du auch<br />
Over alle tindar<br />
Over alle tindar<br />
er ro.<br />
Om alle rindar<br />
stilnar no<br />
nattvindens fl òg.<br />
Og fuglane tagnar i lundar.<br />
Vente – snart blundar<br />
ditt auga òg.<br />
Dette er ei vellukka utgåve, men<br />
sjølv er eg svak for Hartvig Kirans<br />
tolking. Kiran femner om dei små<br />
nyansane, noko som vert særleg<br />
merksamt i dei tre siste versa, sjølv<br />
om fl eirtalsforma «småfuglane»<br />
(«Die Vögelein») ikkje kjem med:<br />
«Små fuglen blundar så varleg. /<br />
Vente no! Snarleg / kviler du òg.»<br />
Ny diktsamling av Kristian Halse<br />
Kristian Halse<br />
Min løynde blom<br />
Snøfugl forlag<br />
dikt<br />
Godt år for Skald<br />
Skald forlag omsette for 7,1 mill. kroner i<br />
2008, ein auke på nesten 18 prosent frå 2007.<br />
Overskotet vart på ca. 350.000 kr før skatt.<br />
– Vi hadde ingen store bestseljarar siste<br />
året, men er likevel godt nøgde med salet av<br />
dei fl este av fj orårets 14 bøker. Vi har dessutan<br />
ei god backlist der fl eire eldre titlar selde over<br />
Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832). Oljemåleri av Josef Stieler, 1828.<br />
Foto: Wikimedia<br />
Vel, alle har sine favorittar, og<br />
sjølv om eg ved dette høve likar<br />
Kiran betre, er det ikkje noko<br />
tvil om at Jostein Fet har gjort<br />
ein storveges innsats med denne<br />
innanfor; eit anna utsyn vender mot sjøen<br />
og øyar utanfor. I «Framtid med fj ell» seier<br />
diktet:<br />
Den som med fryd har på fj ellet fare,<br />
veit at den ferda all framtida vare.<br />
I eit av dei andre fj elldikta seier diktaren:<br />
... sjå over land frå det granittgråe,<br />
langt ut og inni det lengselsblåe,<br />
kjenne ei solstund at livet har venger,<br />
fare i framsynet høgare, lenger!<br />
Serskilde helsingar frå Øyfj ellet i dikt på<br />
dikt; for mosjøværingen har dette fj ellet<br />
meire å seie enn andre fj ell. To kjende<br />
menn i norsk dikting og musikk voks opp<br />
i Mosjøen, det var diktaren Andreas Haukland<br />
og musikaren og komponisten David<br />
Monrad Johansen. Dei to heidrar Kristian<br />
2000 eksemplar, seier dagleg leiar Lars Nes.<br />
2008 gav mange prisar til Skald, mellom anna<br />
sølv til boka Sogndal, i Grafi lls «Årets Vakreste Bøker»,<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>s «Nynorsk barnelitteraturpris»<br />
for Godnattboka og «Gourmand world cookbook<br />
awards 2008» for Fru Ingrid på Røisheim. I tillegg<br />
fekk forlaget Språkrådet sin diplom for godt namnevett<br />
for forlagsnamnet Skald.<br />
boka. Ho vert nok eit standardverk<br />
for både litteraturstudentar<br />
og det ålment litteraturinteresserte<br />
publikum.<br />
Kjetil Berthelsen<br />
Halse i prologen «Møte med grenselandet»<br />
som han heldt i Vefsn Museum i 1980.<br />
I ein merknad opplyser Halse at endå om<br />
David saman med mor si fl ytte frå Mosjøen<br />
for godt då han var 15 år gamal, hadde han<br />
heile livet Mosjøen og Vefsn i hjarta sitt, det<br />
var Øyfj ellet han tenkte på, då han komponerte<br />
«Mot fedrenes fj ell» i klaversuiten<br />
Nordlandsbilleder.<br />
Eit anna dikt som gjev mykje til spennvidda<br />
i Min løynde blom, er den praktfulle<br />
og kulturhistoriske verdfulle prologen<br />
«Bjørnsmarknaden», skriven og framboren<br />
i 2002 til minne om dei tradisjonelle og<br />
gjennom hundretals år årvisse marknadsdagane<br />
på Dønna. Dette er eit stort, strofi<br />
sk dikt, som kan framførast som konsert,<br />
når det får tone.<br />
Johannes Gjerdåker<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong> 23
24<br />
målgåver<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> takkar for gåvene<br />
Dette er ei liste over dei som har gjeve<br />
gåver frå 1. januar til 1. april. Samla<br />
gåvesum er 217.350 kroner. <strong>Noregs</strong><br />
<strong>Mållag</strong> er svært takksam for gåvene som<br />
vi tek imot for å drive godt og nødvendig<br />
målarbeid.<br />
Aust-Agder <strong>Mållag</strong><br />
Scott Aanby<br />
Anne Bjørg Ausland<br />
Torfi nn Brokke<br />
Augund K. Brottveit<br />
Eystein Greibrokk<br />
Gunhild Nybø Hagane<br />
Gunnar Hagelia<br />
Ester Halvorsen<br />
Lisbeth Dalquist Homme<br />
Gerd Fosse Hovden<br />
Helge Hørte<br />
Arne Kveim<br />
Gunvor Lande<br />
Gabriel Lillemo<br />
Jon K. Lindset<br />
Jens Listøl<br />
Bjarne Ljosland<br />
Tarald Myrum<br />
Rune Nylund<br />
Sigrid Bjørg Ramse<br />
Olav Riisland<br />
Magnhild Rygg<br />
Lasse Trædal<br />
Odd Einar Ufsvatn<br />
Anker Vassend<br />
Jens Vellene<br />
Nikolai Åmland<br />
AUSTMANNALAGET<br />
Bjørn Liavaag Visø<br />
Brynjulv Aartun<br />
Hans Agneberg<br />
Eldrid Brandvol<br />
Inger Johanne Dæhlen<br />
Ingvild Marie Eknes<br />
Frode Erstad<br />
Inger Lise Fiskvik<br />
Kari Ruud Flem<br />
Iver Forseth<br />
Tordis Irene Fosse<br />
Kjell Gulbrandsen<br />
Solfrid M. Harildstad<br />
Bjarte Hole<br />
Kari Jægersletten<br />
Håvard Kleiven<br />
Asgeir Lilleås<br />
Kåre Wendelboe Linde<br />
Øystein Losnegard<br />
Mildrid J. Lunder<br />
Jogrim Nordsletten<br />
Odd Arne Nustad<br />
Olaf Nøkleby<br />
Oddvar Romundset<br />
Frøydis Schjølberg<br />
Jakup Skjedsvoll<br />
Petter Embret Sletten<br />
Reidun Ramse Sørensen<br />
Berit Elisabeth Tangvik<br />
Magne Teppen<br />
Olaf Th esen<br />
Sigrid Trøite Th øring<br />
Ola Tronsmoen<br />
Olav Veka<br />
Mathias I. Øvsteng<br />
Svein Øye<br />
BUSKERUD MÅLLAG<br />
Niri Baklid<br />
Gunnhild L. Bjørnsvik<br />
Torleiv Brennhovd<br />
Herbjørn Brennhovd<br />
Ørjan Fresvik<br />
Hans-Ove Grostølen<br />
Oddbjørn Jorde<br />
Ragnhild Jørstad<br />
Marta Møen<br />
Ingunn Asperheim Nestegard<br />
Odd Oleivsgard<br />
Halle Perstølen<br />
Knut V. Seim<br />
Knut S. Torsteinsrud<br />
Arne Oddmund Tuv<br />
Sigrid Ulsaker<br />
Anna Wøllo<br />
Margit Halbjørhus Wøllo<br />
Åshild Reinton Åmellem<br />
FYLKESMÅLLAGET<br />
VIKVÆRINGEN<br />
Ivar Aasen<br />
Aslaug Andersen<br />
Berit Brandseth<br />
Herfi nn Brekke<br />
Magnhild Brekke<br />
Svein Erik Brodal<br />
Sigrid Brugård<br />
Hæge Marie Roholdt Brunvatne<br />
Karen Bø<br />
Tormod Bønes<br />
Tove Karina Eidhammer<br />
Leiv Fetveit<br />
Mass Flatråker<br />
Liv Flugsrud<br />
Torfi nn Fuhr<br />
Berge Ragnar Furre<br />
Asbjørn Gardsjord<br />
Oddrun Grønvik<br />
Gunnvald Grønvik<br />
Morten Grønvold<br />
Jørund Gåsemyr<br />
Eva Birgit Heide<br />
Kåre Henning<br />
Astrid Hernes<br />
Halldor Hoftun<br />
Marit Hovdenak<br />
Tormod Hallstein Høgåsen<br />
Sigfrid Johannessen<br />
Solveig Kaarstein<br />
Laurits Killingbergtrø<br />
Harald Sverdrup Koht<br />
Bård Kolltveit<br />
Dagrun E Kristensen<br />
Edvard Lauen<br />
Aaslaug Lode<br />
Kåre Lunden<br />
Torborg Lunnan<br />
Berit Nafstad Lyftingsmo<br />
Astrid Løvik<br />
Kåre Martinussen<br />
Sigvat Medgard<br />
Norvald Mo<br />
Arnold Mundal<br />
Tore Noer<br />
Sigurd Nordlie<br />
William Nygaard<br />
Dag Omholt<br />
Reidun Prestbø<br />
Astrid Alvlaug<br />
Ramnefj ell<br />
Reidar Ristvedt<br />
Asbjørn Roaldset<br />
Frøydis Marie Ruud<br />
Olav Røvang<br />
Th or Kristen Sanna<br />
Erlend Stamnes<br />
Nils Standal<br />
Ellen Marie Svea<br />
Eldrid Sveinhaug<br />
Sissel L Sæbø<br />
Stein Sæbø<br />
Anne Joronn Sætre<br />
Olav Nils Th ue<br />
Øystein Tormodsgard<br />
Alf Vederhus<br />
Jan Vevatne<br />
Lars Sigurdson Vikør<br />
Kjetil Vistad<br />
Jørgen Vogt<br />
Arne Wåge<br />
Karl Øksnevad<br />
Julie Ørjasæter<br />
Johannes Georg Østbø<br />
Herlov Øverland<br />
Kåre Årsvoll<br />
HORDALAND MÅLLAG<br />
Harald Aga<br />
Livar Aksnes<br />
Arne Andersen<br />
Edel Augestad<br />
Erlend Bakke<br />
Olav Berge<br />
Oddbjørn Berge<br />
Daniel Berge<br />
Rune H. Berge<br />
Eli Bergsvik<br />
Dagrun Berntsen<br />
Siri Solvik Bertelsen<br />
Leif Olaf Birkeland<br />
Ansgar Bjelland<br />
Narve Bjørgo<br />
Rannveig Bjørkum<br />
Dag Bjørnevoll<br />
Asbjørn Bjørnset<br />
Gunvald Magne Blom<br />
Brita Bolstad<br />
Arne Brattabø<br />
Jostein Brattabø<br />
Helge Brekke<br />
Reidar Bremerthun<br />
Gunvor Sigrun<br />
Bringeland<br />
Endre Otto Brunstad<br />
Jostein Buene<br />
Bergfrid I. Bønes<br />
Reidar Dale<br />
Åse Davidsen<br />
Inge Draugsvoll<br />
Ingeborg Døssland<br />
Nils Eidhammer<br />
Ole-Johan Eikeland<br />
Jarle Eikemo<br />
Frøydis Eiken<br />
Nils M. Engelsen<br />
Øystein Erstad<br />
Magne Espeland<br />
Gjertrud Fanebust<br />
Normann Fjeldstad<br />
Sverre Fjell<br />
Harald Frønsdal<br />
Gunnar Johan Furubotten<br />
Sigvid Førsund<br />
Harald Gammelsæter<br />
Kåre Glette<br />
Endre Grutle<br />
Arnbjørg Hageberg<br />
Svein Hatløy<br />
Anna Sylvia Haukås<br />
Åshild Haukås<br />
Anne Heimvik<br />
Sveinung Helgheim<br />
Arnfi nn Hellevang<br />
Aslak T. Helleve<br />
Kjetil Berg Henjum<br />
Jan Kåre Henriksbø<br />
Ålaug Herdlevær<br />
Kåre Herfi nndal<br />
Kjartan Hernes<br />
Solveig N. Herre<br />
Sigrun Heskestad<br />
Torolv Hesthamar<br />
Petter Hole<br />
Karl Johan Holmås<br />
Karl Hope<br />
Margreta Hopen<br />
Kjetil Husdal<br />
Geirmund Johnsen<br />
Ingvild Jøsendal<br />
Randi Jåstad<br />
Åse Marit Kalhovd<br />
Inger Lise Kippersund<br />
David O. Kløve<br />
Leif Knutsen<br />
Helga Kolstad<br />
Trygve Kråkevik<br />
Nynorskpris til journalist<br />
For fj erde året skal Kultur- og kyrkjedepartementet<br />
dela ut nynorskprisen sin for journalistar.<br />
Nynorskprisen skal fremja bruk av nynorsk i media,<br />
og årleg ære ein dyktig journalist som er eit<br />
føredøme for andre. Prisen går til ein journalist<br />
som har utmerkt seg med bruk av levande og<br />
god nynorsk i media, og som gjennom arbeidet<br />
Olav A. Kvitastein<br />
Bjørg Kvitastein<br />
Tjerand Lunde<br />
Marit Merete Lunde<br />
Arne Kvalem Lunde<br />
Kjellbjørg Lunde<br />
Audun Lygre<br />
Tore Lyssand<br />
Marta Løkkebø<br />
Torstein Løning<br />
Erling Løseth<br />
Ove Leon Låstad<br />
Åslaug Mjøs<br />
Marie Morken<br />
Olav K. Morken<br />
Odlaug Måge<br />
Marit Nedreli<br />
Brita Nedreli<br />
Nils N. Nesheim<br />
Øyvind Nitter<br />
Nils Nytveit<br />
Johs K. Opedal<br />
Aud Oppedal<br />
Olai Otterå<br />
Anfi nn Otterå<br />
Knut Rabbe<br />
Gunnar J. Blaalid<br />
Rasmussen<br />
Borgny Refsdal<br />
Åshild N. Revheim<br />
Arne Ryssdal<br />
Elsbeth Rønhovde<br />
Leif E. Samdal<br />
Lars K. Sandven<br />
Torstein Sausjord<br />
Heidi Seilfaldet<br />
Arnfi nn Seim<br />
Torkjell Sekse<br />
Liv Asgjerd Sheer<br />
Einar Skage<br />
Eli Skeie<br />
Olav Johannes Skeie<br />
Gunnar Skirbekk<br />
Ivar Skjelvan<br />
Harald Skorpen<br />
Olav Skram<br />
Marie Skålnes<br />
Solbjørg Slettebakken<br />
Torfi nn Slettebø<br />
Margrete Sognefest<br />
Asbjørn Solberg<br />
Harry Solberg<br />
Jan Oddvar Solli<br />
Erling Solvang<br />
Magnhild Steine<br />
Nelly Storebø<br />
Edith Stusdal<br />
Tone Sørland<br />
Erling Th u<br />
Margit Torpe<br />
Haldor Trengereid<br />
Harry Tunestveit<br />
Bjarne Johannes Utne<br />
Berit Vassenden<br />
Rigmor Nesheim Vaular<br />
Kari Langklopp Veland<br />
Johan Velure<br />
Berit Vatne Vik<br />
Liv Vike<br />
Erling Vikesland<br />
Åslaug Vikør<br />
Sidsel Vinsand<br />
Kari Vogt<br />
Gustav Wiik<br />
Einar Ådland<br />
Kjell Gunnar Ådnanes<br />
Olav Ånneland<br />
Magne Århus<br />
Lars Årmot<br />
Solveig Åsvang<br />
KARMSUND MÅLLAG<br />
Einride Aakra<br />
Sigbjørn Aalvik<br />
Torunn Alnes<br />
Helge Aursland<br />
Svein Ove Duesund<br />
Solveig Eidhammar<br />
Anne-Ma Eidhammer<br />
Jonn Eikeland<br />
Lars Kjetil Flesland<br />
Jørund Flesland<br />
Synneva Flesland<br />
Aud Grimstveit<br />
Hans Grunnaleite<br />
Torill Borge Horneland<br />
Lars Inge Jacobsen<br />
Kari Johansson<br />
Arne Langåker<br />
Olava Larsen<br />
Kyrre Lindanger<br />
Paul Mølstre<br />
Borghild Sævereide<br />
Prestegård<br />
Askild Rullestad<br />
Endre Tjelmeland<br />
Åfrid Valheim<br />
Anders Vannes<br />
Arne Vevatne<br />
Ingolv Vevatne<br />
Ola Øverland<br />
Yngve Øvstedal<br />
NAUMDØLA MÅLLAG<br />
Toralf Engesnes<br />
Kjell Nyland<br />
NORDLAND MÅLLAG<br />
Jan Gaute Buvik<br />
Ragni Helene Herseth<br />
Tore Moen<br />
NORDMØRE MÅLLAG<br />
Anne Grete Witzøe<br />
Botten<br />
Styrkår Brørs<br />
Rakel Flå<br />
Jon Gulla<br />
Odin Hals<br />
Randi Skrøvset Hatle<br />
Kristian Heggset<br />
Johannes Klaksvik<br />
Jorunn M. Kvendbø<br />
Nils Tore Leivdal<br />
Ingrid Lysberg<br />
Tor Mogstad<br />
Finn Gunnar Oldervik<br />
Øystein Sulebak<br />
Ormbostad<br />
Oddmund Saur<br />
Astrid Sæter<br />
Eirik S. Todal<br />
Albert Torvik<br />
Kjellmod Vada<br />
Ola Wågbø<br />
Kirsti Orheim Ås<br />
ROGALAND MÅLLAG<br />
Gunnleiv Aareskjold<br />
Leiv Alvsaker<br />
Karen Anda<br />
Leif Andenes<br />
Sigmund Andersen<br />
Ingegerd Austbø<br />
Kristen Bakka<br />
Lars Bakka<br />
Anita T. Bal<br />
Bjarte Birkeland<br />
Aslaug Kvilekval Breivik<br />
Kirsten Tegle Bryne<br />
Konrad Bråtveit<br />
Johnny Bråtveit<br />
Alf Jan Bysheim<br />
Bjørg Kristin Helland Bø<br />
Tora D. Eikeland<br />
Olav Bernhard Ekerhovd<br />
Anders B. Erga<br />
Knut Falk<br />
Ola Fisketjøn<br />
Reidar Fjeld<br />
Oddvar Flatabø<br />
Kåre Flokenes<br />
Bergny Gjesdal<br />
Sigve Gramstad<br />
Ranveig Gudmestad<br />
Per Haugedal<br />
Arna Herabakka<br />
Rasmus Hetland<br />
Oddrun Hidle<br />
sitt har gjeve nynorsken status og innpass på<br />
nye område. Alle framlegg må ha ei skriftleg<br />
grunngjeving. Vinnaren blir peika ut av ein ubunden<br />
jury, som på fritt grunnlag vel kven som får<br />
prisen. Fristen for å koma med framlegg til prisvinnar<br />
er 1. mai. Prisen er på 50.000 kroner og eit<br />
norsk kunstverk, og blir delt ut under Dei Nynorske<br />
Festspela i Ørsta 25. juni 20<strong>09</strong>. (NPK)<br />
Rasmus Hidle<br />
Magne O. Hope<br />
Sverre Johnsen<br />
Odd Jørstad<br />
Jon Laland<br />
Georg Løvbrekke<br />
Ingeborg Mjør<br />
Lars Mo<br />
Gunnar Mork<br />
Lise Lunde Nilsen<br />
Odd Magne Nordmark<br />
Ingvar Olimstad<br />
Inge Oltedal<br />
Kirsti Opedal<br />
Åshild Osaland<br />
Marit Osland<br />
Oddbjørn Reime<br />
Svein Risa<br />
Børge Rosland<br />
Audun Rosland<br />
Magne A. Roth<br />
Atle Røe<br />
Rolf Salte<br />
Tore Sandvik<br />
Jostein Selvåg<br />
Anne Berit Skeie<br />
Ingeborg Skjerpe<br />
Tom Soma<br />
Jon Stangeland<br />
Ivar Stangeland<br />
Odd Sigmund Sunnanå<br />
Einar Sæland<br />
Jorunn Søyland<br />
Svein Kåreson Søyland<br />
Else Th eiss<br />
Ragnar Time<br />
Bodil Tjeltveit<br />
Anders Tofte<br />
Ole Serinius Trodahl<br />
Karen Tungesvik<br />
Kurt Tunheim<br />
Hilda Ullestad<br />
Jone Vadla<br />
Ingeborg Vigre<br />
Leidulf Vinningland<br />
Ketil Volden<br />
Ellen Kristine Wiig<br />
Audun Ytre-Arne<br />
ROMSDAL MÅLLAG<br />
Henning Austigard<br />
Kristine Eidhamar<br />
Lars Eidhamar<br />
Gunvor Gammelsæter<br />
Tor Kvadsheim<br />
Aud Åshild Moen<br />
Gunnhild Austlid<br />
Oppigard<br />
Edith Skramstad<br />
Lars Staurset<br />
Johan Sudmann<br />
SOGN OG FJORDANE<br />
MÅLLAG<br />
Inga Aaberge<br />
Karstein Aaberge<br />
Oddvar Almenning<br />
Ragnhild Anderson<br />
Brita Balevik<br />
Arne Berteig<br />
Ola Martin Bjørvik<br />
Jostein Budal<br />
Bjørn Eide<br />
Annbjørg Eikenes<br />
Berit Ekerbakke<br />
Arne Eldegard<br />
Hans Engesæt<br />
Dag-Erik Eriksmoen<br />
Astrid Ervik<br />
Audun Fitje<br />
Johannes Flaten<br />
Erik Fortun<br />
Ottar Færøyvik<br />
Asbjørn Geithus<br />
Oddvar Gjelsvik<br />
Marie Godø<br />
Dagfrid Grepstad<br />
Audun Hammer<br />
Marianne Hoff<br />
Ragnar Hove<br />
Liv Husabø<br />
Nils Husabø<br />
Rannveig Tveit Kirkebø<br />
Ola Kjørstad<br />
Oddborg Hellebø Klævold<br />
Marta Kvikne<br />
Magny Kårstad<br />
Helga Ladehaug<br />
Jon Ove Lomheim<br />
Rune Lotsberg<br />
Bjarne Myrstad<br />
Stein Næss<br />
Reidun Sandøy Os<br />
Jon A. Ramstad<br />
Einar Rysjedal<br />
Bjørn Rørtveit<br />
Karoline Råd<br />
Nils R. Sandal<br />
Steinar Sande<br />
Marta Kari Schawlann<br />
Arne Stafsnes<br />
Karsten F. Sunde<br />
Johan M. Sunnarvik<br />
Hans Mark Svedal<br />
Gunnhild Systad<br />
Harald Systad<br />
Maria Sælen<br />
Kari Malmanger Torstad<br />
Borgny Ulltang<br />
Ester Viken<br />
Øystein Vikesland<br />
Ingebjørg Voll<br />
Liv Østrem<br />
SUNNMØRE MÅLLAG<br />
Margaret Alme<br />
Bjarte Alme<br />
Kristian Almås<br />
Rolv Amdam<br />
Åsmund Arne<br />
Oddfrid Nora Bell<br />
Frode Følling Birkeland<br />
Oddbjørn Blindheim<br />
Kårstein Blindheim<br />
Jarle Bortne<br />
Bente Johanne Iversen<br />
Breivik<br />
Ole Arild Bø<br />
Johanne Bøe<br />
Oddrun Eidem<br />
Liv Eikrem<br />
Ståle Eikrem<br />
Anders Folkestad<br />
Øystein Grønmyr<br />
Ingunn Haus<br />
Sigrunn Heggheim Hovde<br />
Reidun Hunnes<br />
Ingrid Runde Huus<br />
Jakob O. Kjersem<br />
Terje Kjøde<br />
Noralf Krogsæter<br />
Svein Linge<br />
Nils Eldar Linge<br />
Paul Løndal<br />
Roger Nedreklepp<br />
Josten Nedrelid<br />
Kåre Sigmund Opsahl<br />
Einar Os<br />
John Osnes<br />
Britt Oterholm<br />
Eldrid Roald<br />
Torleiv Rogne<br />
Greg Rotevatn<br />
Gunder Runde<br />
Solfrid Røyneland<br />
Randi Sandnes<br />
Jarle Solheim<br />
Ola Magne Strand<br />
Gunvor Strømme<br />
Sverre Sørdal<br />
Bern Torset<br />
Mari Brenne Vemøy<br />
Eldrid Vik<br />
Svein Vinje<br />
Sveinung Walseth<br />
Knut Ytterdal<br />
Bernt G. Øye<br />
TELEMARK MÅLLAG<br />
Lise Aasen<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>
Får hjelp til å lesa bøker<br />
Mange innsette i norske fengsel har problem<br />
med å lesa. No får dei hjelp. Dei to neste åra<br />
skal alliansen «Leser søker bok» hjelpa fengselsbiblioteka<br />
med å gje eit godt lesetilbod<br />
til fangar som slit med å lesa. Fangane skal<br />
få låna bøker med enkel tekst, og dei skal få<br />
hjelp til å lesa dei. (NPK)<br />
Robert Anderson<br />
Jon Bjørn Bergane<br />
Eva Bergø<br />
Sigrid Bø<br />
Kai Morten Dammen<br />
Tjøstov Gunne Djuve<br />
Per Espeland<br />
Olav Felland<br />
Kari Synnøve Funner<br />
Hans Magne Gautefall<br />
Hans T. Gjøysdal<br />
Nils J. Gvammen<br />
Knut T. Haugen<br />
Hallgrim Høydal<br />
Jon Ingebretsen<br />
Halvard Jansen<br />
Konrad Juveli<br />
Åse Klakegg<br />
Åge Kåsi<br />
Kjetil Langåsdalen<br />
Tone T. Lilleland<br />
Tor Olav Lindal<br />
Harald Lone<br />
Tove Løyland<br />
Halvor Midtveit<br />
Seljord <strong>Mållag</strong><br />
Lars Nevestveit<br />
Toril Nicolaisen<br />
Olav Aa. Nordstoga<br />
Olav H. Nystog<br />
Jakob Olimstad<br />
Birger Risnes<br />
Torun Raftevold Rue<br />
Bård Tempelmayr Rønningen<br />
Martha Holt Skarelven<br />
Per Skaugset<br />
Birger Smedstad<br />
Gunvor Solberg<br />
Jon Solberg<br />
Harald Straand<br />
Olav Stranna<br />
Dag Halvdan og Gunvor Straume<br />
Signe Sølyst<br />
Kari Tveit<br />
Olav B Tveito<br />
Jon Tvitekkja<br />
Borgny Slettemoen Tøfte<br />
Ingebjørg Helkås Vaa<br />
Einar Versto<br />
Ingebjørg Veåsen<br />
Alv Vik<br />
Halvor Øygarden<br />
Sverre Åsen<br />
Troms og Finnmark <strong>Mållag</strong><br />
Per K. Bjørklund<br />
Terje B. Dahl<br />
Karl Ragnar Engstad<br />
Aud Hauan<br />
Magnhild Henriksen<br />
Bjarne Isaksen<br />
Bjørg Berge Kristiansen<br />
Sigrun Lunde<br />
May Johanne Molund<br />
Guro Reisæter<br />
Hallvard Sandvik<br />
Guri Skeie<br />
Sigrid Skålnes<br />
Sunniva Skålnes<br />
Anne Marta Steinnes<br />
Odd Østgård<br />
Bjørnar Østgård<br />
TRØNDERLAGET<br />
Svein Aarnes<br />
Egil Ingvar Aune<br />
Kjell Bardal<br />
Einar H Bartnes<br />
Karl Ove Bjørnstad<br />
Astrid Dalslåen<br />
Olaug Denstadli<br />
Kåre Eggereide<br />
Anne Eldevik<br />
Bjarne Espås<br />
Ola Stuggu Fagerhaug<br />
Tore Fagerhaug<br />
Helge Fiskaa<br />
Arne og Kari Frisvoll<br />
Harald Hernes<br />
Sivert Hestveit<br />
Borghild Kristin Lomundal<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong><br />
Magne Måge<br />
Jenny Nyvik<br />
Helge Raftevold<br />
Herman Ranes<br />
Anna Dorthea Remhaug<br />
Ragnhild Rise<br />
Narve Rognebakke<br />
Trygve Harald Rullestad<br />
Anders Sakrisvoll<br />
Ragnhild Saur<br />
Rutt Olden Skauge<br />
Oddny Pauline Skeide<br />
Alv Helge Skeie<br />
Jarle Skjei<br />
Arvid Henry Staupe<br />
Oddny Stavran<br />
Åsta Tale Strand<br />
Steinar Strand<br />
Jan Sørås<br />
Kirsten Tagseth<br />
Arnkjell Tingstad<br />
Anne Kristin Grøn Wanvik<br />
Beret Wicklund<br />
VALDRES MÅLLAG<br />
Gunnar Belsheim<br />
Gunnar Breivik<br />
Reidar Gjølmo<br />
Signe Elisabeth Kvåle<br />
Ingebjørg Moe<br />
Solveig Skjerdal<br />
Jan Sparstad<br />
Torbjørn Stavenjord<br />
Anne Øyhus<br />
VEST-AGDER MÅLLAG<br />
Anne Austad<br />
Anne Marie Axelsen<br />
Sverre Birkeland<br />
Trygve Bjerland<br />
Åse-Berit Fidjeland<br />
Anne Fløgstad<br />
Halvdan Furholt<br />
Anna Gravelsæter<br />
Salve Grindland<br />
Asborg Handeland<br />
Kirsten Hanisch<br />
Magne Heie<br />
Gudrun Haugen Håvorsen<br />
Birgit Jørgensen<br />
Alf Georg Kjetså<br />
Astrid Kleveland<br />
Olav Arne Kleveland<br />
John Lauvdal<br />
Klara Lilletveit<br />
Solveig Stallemo Lima<br />
Kirsten Lindhom<br />
Oddvar Moen<br />
Dordi Mæland<br />
Johanne Marie Pettersen<br />
Håkon Bøye Prestegård<br />
Laurits Repstad<br />
Ronny Rognhaugen<br />
Nils Harald Stallemo<br />
Asbjørn Stallemo<br />
Leiv Torstveit<br />
Oddmund Magnus Viken<br />
Odd Volden<br />
Gunnar Vollen<br />
Bjug Åkre<br />
ØSTFOLD MÅLLAG<br />
Arnstein Hjelde<br />
Kåre Kjelkenes<br />
Arne Kvernhusvik<br />
Inge Monefeldt<br />
Jan Andrew Nilsen<br />
Gunnar Ottne<br />
Ola Øgar Svendsen<br />
DIREKTEMEDLEMMER<br />
Anfi nn Bondhus<br />
Bjørgulv Johan Eik<br />
Olrun Hild Hillestad<br />
Kjell Jacobsen<br />
Knut Langesæter<br />
Lars Meling<br />
Harald Martin Mjømen<br />
Oddvar Steinrud<br />
Illustrasjonsfoto: Stock.Xchng<br />
Audun Sydnes<br />
Lars Børge Sæberg<br />
Borgny Særsten<br />
YRKESMÅLLAG<br />
Bergfi nn Aabø<br />
Anders Askeland<br />
Johannes Bakka<br />
Kåre Belsheim<br />
Anfi nn Bernaas<br />
Marta Bjerkeng<br />
Normann Bjørlo<br />
Ingvild Bryn<br />
Kjellfrid Bøthun<br />
Alv Reidar Dale<br />
Bjarne Dåe<br />
Randi Einrem<br />
Arne Ekeberg<br />
Magnhild Fjermedal<br />
Else Fossgard<br />
Haldor Fykse<br />
Marta Johanne Gjengedal<br />
Arne Gjeraker<br />
Sigmund Haug<br />
Johannes Havstad<br />
Geirmund Henjum<br />
Audun Heskestad<br />
Grete Oline Hole<br />
Eirik Holten<br />
Olaug Husabø<br />
Olav Torfi nn Jondahl<br />
Rønnaug Kattem<br />
Olav Kuvås<br />
Per Helge Kvistad<br />
Egil Henrik Lehmann<br />
Bjarne Arvid Liseth<br />
Torgrim Ljones<br />
Anstein Lohndal<br />
Geir Lorentzen<br />
Hege Lothe<br />
Kjell Harald Lunde<br />
Martinus Løvik<br />
Olga Meyer<br />
Leif Ove Mikkelsen<br />
Lars Kolbjørn Moa<br />
Håvard Moe<br />
Øystein Njål Nordang<br />
Næringsbedet i Vatlandsvåg<br />
<strong>Norsk</strong> Plan as<br />
Einfrid Perstølen<br />
Magnus Robberstad<br />
Torleiv Robberstad<br />
Ole Bjørn Rongen<br />
Bjørgulv Rygnestad<br />
Arne O. Skjelvåg<br />
Per Skjæveland<br />
Arnlaug Skjæveland<br />
Sigrun Solberg<br />
Herbjørg Solberg<br />
Oddmund Svarteberg<br />
Arve Sæbø<br />
Rolv Sæter<br />
Turid J. Th une<br />
Harald Topphol<br />
Hans Olav Tungesvik<br />
Sverre Tusvik<br />
Helge Ove Tveiten<br />
Sigrid Tyssen<br />
Birger Valen<br />
Bodvar Vandvik<br />
Astrid Versto<br />
Guri Vesaas<br />
Vest-Telemark Blad<br />
Audun Vevatne<br />
Lars Øyvind Vikesland<br />
Torgils Vågslid<br />
Ivar Winjum<br />
Vidar Ystad<br />
Egil Ytrearne<br />
Aa. Bjørgum Øwre<br />
Olav Åm<br />
UTANLANDSKE LAG<br />
Ingrid Gjesdal<br />
Grete Langodden<br />
Herborg Lillebø<br />
Øyvind Lyngås<br />
✁<br />
Namn:<br />
Adresse:<br />
Postnr.:<br />
Poststad:<br />
fi nfi ne<br />
nynorskbøker<br />
—Åse Marie Nesse: Dikt i samling. kr 100,00<br />
—Ove Eide: Jakob Sande. Liv - Dikting. kr 100,00<br />
—Åse Marie Nesse: Artiklar om litteratur. kr 100,00<br />
— Olaug Nilssen: Vi har så korte armar. Roman, kr 50,00<br />
— Olaug Nilssen: Hybrideleg sjølvgransking, Essay. kr 50,00<br />
— Frode Grytten: Sjuk av lykke, Noveller. kr 50,00<br />
— Frode Grytten: Flytande bjørn, Roman. kr 50,00<br />
— Rune Timberlid: Deadline, Roman. kr 50,00<br />
— Brit Bildøen: Alt som er, Roman. kr 50,00<br />
— Ragnar Ulstein: Jødar på fl ukt, kr 50,00<br />
— Helga Gunerius Eriksen/Gry Morsund: Flugepapir. Barnebok, kr 50,00 0<br />
— Lena Anderson: Tulla og mormor. Barnebok, kr 50,00<br />
— Lena Anderson: Vesle pinne får besøk. Barnebok, kr 50,00<br />
— Barbro Lindgren/Eva Erikson: Påls bamse. Barnebok, kr 50,00<br />
— Henning Mankell: Hunden som sprang mot ei stjerne. Ungdomsbok, kr 50,00<br />
— Jon Fosse: Du å du. Barnebok, kr 50,00<br />
— Jon Fosse: Nei å nei. Barnebok, kr 50,00<br />
— Jon Fosse : Dyrehagen Hardanger. Barnebok, kr 50,00<br />
— Jon Fosse: Auge i vind. Dikt, kr 50,00<br />
— Jon Fosse: Blod. Steinen er. Forteljing, kr 30,00<br />
— Jon Fosse: Dei døde hundane / Sa ka la. To skodespel, kr 50,00<br />
— Jon Fosse: Det er Ales. Roman, kr 50,00<br />
— Jon Fosse: To forteljingar. kr 50,00<br />
— Jon Fosse: Og aldri skal vi skiljast. Skodespel, kr 30,00<br />
— Jon Fosse: Jenta i sofaen. Skodespel, kr 50,00<br />
— Jon Fosse: Prosa frå ein oppvekst. kr 30,00<br />
— Jon Fosse: Flaskesamlaren. Roman, kr 30,00<br />
— Jon Fosse: Hund og engel. Dikt, kr 30,00<br />
— Jon Fosse: Svevn/Varmt. Skodespel, kr 50,00<br />
— Jon Fosse: Vakkert. Skodespel, kr 50,00<br />
— Jon Fosse: Dikt 1986-1992. kr 30,00<br />
— Jon Fosse: Olav H. Hauges poetikk. kr 50,00<br />
— Hadle Oftedal Andersen: Poetens andlet. Om lyrikaren Olav HH. Hauge Hauge. kr 50,00 50 00<br />
— Jan Erik Vold: Under Hauges ord. kr 100,00<br />
— Einar Økland: Dikt i samling. kr 100,00<br />
— Halldis Moren Vesaas: Dikt i umsetjing. kr 50,00<br />
— Aslaug Vaa: Aslaugs Vaas beste. kr 50,00<br />
— William Shakespeare: Sonettar og songar. Gjendikting ved Per Olav<br />
Kaldestad. kr 50,00<br />
— Tranene til Ibykus. Klassisk og romantisk tysk lyrikk. Gjendikting ved Johannes<br />
Gjerdåker, 50,00<br />
— Olav Duun: Eg gir ein god dag i det vonde. Fyndord og fi gurar. kr 50,00<br />
— Arill Riise/Roar Hagen: Sild og Grandiosa. Meir om livet på Sunnmøre. kr 50,00<br />
— Reiseforsikring. Dikt, kr 50,00<br />
— Ottar Grepstad: Viljen til språk. kr 200,00<br />
— Håvard Teigen / Elisabet Bakke (red): Kampen for språket, kr 50,00<br />
—Då <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> vart skipa (hefte) frå 2006. kr 10,00<br />
—Innlegg frå jubileumskonferansen – Mål og makt – spesial frå 2006, kr 10,00<br />
Fleire fl otte lydbøker av og med Edvard Hoem fi nn du i nettbutikken<br />
www.nm.no/krambua<br />
Kryss av, klipp ut eller kopier og send<br />
tinginga til: <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>, Postboks<br />
474 Sentrum, 0150 Oslo<br />
eller faks til 23 00 29 31<br />
Du kan også tinge ved å sende e-post<br />
til nm@nm.no, ringje 23 00 29 30 eller<br />
ved å gå inn på heimesidene:<br />
www.nm.no. Porto kjem i tillegg.<br />
25
Prent: Nr1Trykk as<br />
Opplag: 12 500<br />
Abonnement: Kr. 250,– per år<br />
Annonsar:<br />
Annonseprisar: kr 9,00,–/mm<br />
Tillegg for tekstside: kr 0,50,–/mm<br />
Spaltebreidd: 45 mm<br />
Kvartside: kr 4 000,–<br />
Halvside: kr 7 000,–<br />
Heilside: kr 12 000,–<br />
Tillegg for fargar<br />
Ilegg til avisa: kr 1,00 pr. stk.<br />
Alle prisar er eks. mva. Ved lysing<br />
i fl eire nummer kan vi diskutere<br />
særskilde avtalar.<br />
Stoff rist nr 3 – 20<strong>09</strong>:<br />
16. mai 20<strong>09</strong><br />
NOREGS MÅLLAG<br />
Tilskrift: Boks 474 Sentrum,<br />
0105 OSLO<br />
Telefon: 23 00 29 30<br />
Telefaks: 23 00 29 31<br />
E-post: nm@nm.no<br />
Kontoradresse:<br />
Schweigaardsgt. 16<br />
Bankgiro: 3450.19.80058<br />
Leiar: Hege Myklebust<br />
mobil: 928 16 136<br />
hege.myklebust@nm.no<br />
Tilsette:<br />
Gro Morken Endresen, dagleg leiar,<br />
tlf. 23 00 29 37, 957 85 560<br />
gro.morken@nm.no<br />
Magnus Bernhardsen,<br />
organisasjonskonsulent,<br />
tlf. 23 00 29 34,<br />
magnus.bernhardsen@nm.no<br />
Berit Krogh, økonomikonsulent,<br />
tlf. 23 00 29 35,<br />
berit.krogh@nm.no<br />
Ingar Arnøy, skulemålsskrivar,<br />
tlf. 23 00 29 36, 975 29 700<br />
ingar.arnoy@nm.no<br />
Hege Lothe, informasjonskonsulent,<br />
tlf. 57 86 53 60, 926 48 348<br />
hege.lothe@nm.no<br />
(permisjon)<br />
Kjartan Helleve, informasjonskonsulent,<br />
tlf. 23 00 29 32, 943 97 998<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
Else Elise Sætre Bullus,<br />
kontormedarbeidar,<br />
tlf. 23 00 29 30,<br />
else.bullus@nm.no<br />
NORSK MÅLUNGDOM<br />
www.nynorsk.no/nmu<br />
Tilskrift: Postboks 285 Sentrum,<br />
0103 Oslo<br />
Telefon: 23 00 29 40<br />
Telefaks: 23 00 29 31<br />
E-post: nmu@nynorsk.no<br />
Bankgiro: 3450 65 48707<br />
Leiar: Jens Kihl,<br />
tlf.: 23 00 29 40 (a), 992 31 490<br />
jens@nynorsk.no<br />
Skrivar: Janne Nygård,<br />
tlf.: 23 00 29 40 (a), 916 16 637<br />
janne@nynorsk.no<br />
26<br />
Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai<br />
www.nm.no<br />
SERVISE<br />
NYTT<br />
Medlemskap i gåve<br />
Kjenner du nokon som burde ha vore<br />
med i <strong>Mållag</strong>et? Gje dei medlemskap<br />
i gåve! Dette kostar 200 kroner.<br />
JA TAKK,<br />
eg tingar:<br />
__ stk. medlemsbevis som eg kan<br />
gje vekk i gåve, 200,– per stk<br />
__ stk. av Takk, Ivar Aasen-jakkemerke,<br />
10,– (50,– for 20 stk!)<br />
__ stk. av Slepp nynorsken tiljakkemerke,<br />
10,– (50,– for 20 stk!)<br />
__ stk. Ivar Aasen-almanakkomslag<br />
i skinn som varer i mange år.<br />
A-plan-/Filofax-system. Burgunder<br />
farge. Passar for innmat storleik 96 x<br />
167 mm. Du byter ut innmaten for kvart<br />
år. I dette lausbladsystemet er det også<br />
mykje anna tilleggsutstyr å få kjøpt,<br />
m.a. lausark for eigne notat! 300,–<br />
__ stk. Ivar Aasen-almanakk med<br />
perm for 20<strong>09</strong>. Kr 155,–<br />
__ stk. frimerkemapper frå Posten<br />
med førstedagsbrev med frimerket<br />
som Posten laga i høve hundreårsjubileet.<br />
50,–.<br />
__ stk. badehandkle i frotté, gult<br />
med raud <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>-logo (150 cm<br />
x 100 cm) NO KR 50,– (Før kr. 100,–)<br />
Namn:<br />
Adresse:<br />
— stk. kaffi krus for 100 kroner stykket<br />
(svart dekor og gulltekst) (PS! Kruset er nytrykk<br />
av jubileumsserviset)<br />
Det går mangt eit menneske<br />
og ser seg fritt i kring for Ivar Aasens skuld<br />
Tarjei Vesaas 1950<br />
— stk. kaffi krus for 100 kroner stykket<br />
(svart dekor og brun tekst)<br />
Skogen stend, men han skifter sine tre<br />
Olav H. Hauge, 1965<br />
— stk. tekrus med skål for 150 kroner per sett<br />
(svart dekor og brun tekst)<br />
Nynorsken kviskrar: Dette går ikkje an.<br />
Kristin Auestad Danielsen, 2007<br />
— stk. frukostasjett for 100 kroner stykket<br />
(svart dekor og brun tekst)<br />
Nokon må elske ordet og reinske bort<br />
ugras der det gror. Nokon må bruke ordet. Berre<br />
ved bruk blir det vakkert.<br />
Marie Takvam, 1987<br />
M Å L S A K E R<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> har ei rekkje gode og praktiske produkt til sals. Desse kan du kjøpe ved å sende inn kupongen nedst på sida,<br />
eller ved å gå inn på på heimesida vår www.nm.no.<br />
__ stk. paraply (kan slåast saman).<br />
100,–<br />
__ stk. nøkkelring, kvar av ringane<br />
kan takast av. Fin om du treng å dele<br />
nøkkelknippet. 75,–<br />
__ stk. krus i børsta stål, med skrulokk,<br />
0,4 liter. Svart logomerke. 84,–<br />
__ stk. sendeplate med <strong>Noregs</strong><br />
<strong>Mållag</strong>-logo på. 10,–<br />
__ stk. t-skjorter med Slepp nynorsken<br />
til-logo. Finst i ulike fargar (kvit,<br />
svart, gul, beige og grå) og storleikar.<br />
OBS! Ta kontakt med skrivarstova for<br />
å høyre kva vi har på lager. (berre små<br />
storleikar att) NO KR 75,– (Før kr 150,–)<br />
__ stk. Viljen til språk av Ottar<br />
Grepstad. 200,–<br />
__ stk. handlenett. Miljøvenleg<br />
handlenett med logo og slagord. Syntetisk<br />
materiale. Kr. 30,-<br />
__ stk. av heftet Då <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
vart stifta. Kr 10,–.<br />
NEDSETT PRIS! Serviset frå 2007 er snart selt ut. Du har<br />
enno høve til å sikre deg asjett og tekrus med skål. Serviset<br />
er produsert av Porsgrund Porselen, og dekoren er oransje<br />
med svart skrift.<br />
_ stk. tekrus med skål for 120 kroner<br />
per stk. (Sitat: OSS, RETNING Eg veit ikkje<br />
kvar vi skal. Men eg gler meg medan vi<br />
kjem dit. Ann Kavli, 1996)<br />
_ stk. frukostasjett for 80 kroner per stk.<br />
(Sitat: Den som fi nn ei plomme kan svelgje ho rett<br />
ned. Men den som fi nn ein gullklump kan aldri<br />
meir få fred. Rasmus Lie, 1972)<br />
_ stk. frukostsett (asjett, tekrus og<br />
skål) for 175 kroner per stk.<br />
Nye kvalitetsjakkemerke<br />
som toler<br />
både regn og snø!<br />
33 mm breie.<br />
__ stk. paraply med trehandtak.<br />
Svart med kvit logo og slagord:<br />
Mange røyster – felles mål. Diameter<br />
om lag 1 meter. Kr. 100,-<br />
__ stk. refl eksband til å slå rundt<br />
armen eller foten for å vere tryggare<br />
i trafi kken. Med logo og slagord:<br />
Mange røyster – felles mål.<br />
Kr. 20,-<br />
KRYSS AV, KLIPP UT ELLER KOPIER OG SEND TINGINGA TIL:<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>, Postboks 474 Sentrum, 0105 Oslo, eller faks til 23 00 29 31, e-post til nm@nm.no, ring 23 00 29 30 eller ting<br />
på heimesidene våre www.nm.no. Vi sender ut varer kvar 14. dag.<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong>
sagt sidan sist<br />
Når Jung Tjønn skifter fra nynorsk<br />
til bokmål mister han også noe av<br />
spensten. Det er tett, nøkternt og<br />
tilslipt som før, i all sin poetiske<br />
ambisjon - men underlig livløst.<br />
Bokmelding i VG<br />
– Ordet «fråvær» på nynorsk synes<br />
jeg er vanskelig. Det hender<br />
jeg blir usikker på om det skrives<br />
med «e» eller «æ»... (Her må<br />
faktisk ordkongen selv slå opp i ordboka...)<br />
– Det heter «eit fråvær» og<br />
«ei fråvere». Det betyr det samme<br />
og begge deler kan brukes. Altså<br />
både «e» og «æ», da er det pinade<br />
ikke lett, sukker han.<br />
Sylfest Lomheim i VG<br />
– Mange av førespurnadene har<br />
gjeldt om ikkje pakka også skal<br />
gjevast ut på nynorsk, så vi er<br />
stolte over dette i dag, seier Rita<br />
Astridsdotter Brudalen i Trygg<br />
bruk-prosjektet.<br />
Mediatilsynet med ei gladmelding<br />
Jeg prøvde å få kjøpt Tjuven av<br />
Rune Belsvik forleden. I bokhandelen<br />
hadde de ikke hørt om den,<br />
enda Rune Belsvik er en av våre<br />
fremste forfattere. De søkte på nettet,<br />
og pustet lettet ut da de fant<br />
forklaringen: Den er jo på nynorsk!<br />
Sverre Henmo til Vårt Land<br />
Eg er kan hende minoritetsspråkleg,<br />
men eg håper eg er ein likandes<br />
kar.<br />
Alf Kjetil Walgermo i Vårt Land<br />
– Jeg kan ikke garantere Pensjonistpartiet<br />
plass på tv. Jeg har heller<br />
ingen garanti for at det er 25<br />
prosent nynorsk i NRK, selv om<br />
det står at det skal være det i NRKplakaten.<br />
Trond Giske til Kampanje<br />
– Jeg har mottatt «ørten» telefoner<br />
fra venner og bekjente som<br />
lurer på hva dette er. De fl este har<br />
skjønt tegningen da e-posten er<br />
skrevet på engelsk, og alle som<br />
kjenner meg vet at jeg normalt sett<br />
bruker nynorsk.<br />
Svein Hauge til Telen etter at<br />
nokon hadde misbrukt<br />
e-posten hans<br />
Å være norsk er å forstå at Sandnesdialekt<br />
ikke er en merkelig svensk<br />
dialekt slik kundene på Esso-stasjonen<br />
i Halden trodde, kun fordi jeg<br />
spurte dem «ska du ha påse»? Ja, jeg<br />
snakker Sannisdialekt, og synes det<br />
er ganske bisart at østlendinger ber<br />
meg om å forandre dialekten fordi<br />
de ikke forstår hva jeg sier.<br />
Chro Borhan, vinnar av<br />
BTs kronikkonkurranse<br />
P Ø L S E R<br />
I S I S E<br />
S G R E I<br />
T R Å K L E<br />
O U R<br />
L E N S E<br />
TE I T<br />
T E I K N A<br />
Løysing på puslekryssord<br />
kryssord<br />
TEV-<br />
LING<br />
YTRA<br />
TELE<br />
PEIK.<br />
PRON.<br />
GJERE<br />
VONDT<br />
MUSK-<br />
LAR<br />
KJÆR-<br />
TEIKN<br />
BAND<br />
OKSE<br />
VETTE<br />
KLOKKE<br />
PYNT<br />
ALTER-<br />
NATIVT<br />
SLÅ<br />
HEI-<br />
LAG-<br />
DAG<br />
DISKU-<br />
SJON<br />
TONE-<br />
ART<br />
HAND<br />
OST<br />
BIB.<br />
KONGE<br />
JAM-<br />
FØRT<br />
MED<br />
TALAR<br />
FØ<br />
RET-<br />
NING<br />
MENGD<br />
FIN-<br />
KLEDE<br />
BAK<br />
SKALET<br />
TRIVLE<br />
UNION<br />
= LA<br />
SATT<br />
MÅL<br />
FOR<br />
ENERGI<br />
FÅ<br />
TAK I<br />
HALE<br />
GJÆ-<br />
RER<br />
ØYDE-<br />
LEGG<br />
DETTE S FAGERT<br />
SA OPP<br />
VASSE V A SKLIR A PIRKUT<br />
KUNST-<br />
NAR U BARNA<br />
DEN<br />
GONGEN F SKREIV<br />
VINJE STRID<br />
SINGLE<br />
LIKE<br />
UTAV K K GALING<br />
SCORE<br />
I N N E V E R A N D E :<br />
MIS-<br />
BRUKEN K O L O N<br />
IKKJE<br />
KJÆR-<br />
KOME U Ø N S K T RUSS-<br />
LAND I<br />
GL. TID G A R D A R STØL I K E<br />
SKIFTE<br />
TA PÅ B Y T E FRAUS<br />
BABLUT I S A KYR-<br />
KJE D O M UGREIE<br />
VERDS- R O T<br />
DEL<br />
K L E PEN-<br />
GAR T U S E N PLASS L A P P A R PAVE T<br />
BYTE<br />
UT<br />
DYR E R S T A T T E TONE<br />
SLÅ M ROT<br />
FIOLIN I F E L E<br />
F LUFT<br />
JAM-<br />
FØRE E T E R SKLIR E TRE-<br />
PLATE<br />
FIRKANT F I N E R UNDER-<br />
KLEDE E HAUGAR<br />
E S K A LENDE<br />
VAR- T E R R E N G SEL<br />
AND-<br />
SYNES<br />
VEIK LYD I M O T<br />
BOKSEN<br />
FUGL A N D R LARVA I K IKKJE<br />
TALT OM<br />
TAL U S N A K K A SKYTS U<br />
I ORDEN<br />
AV- Å M A SANNING O K HADDE<br />
KRØTER-<br />
MAT Å T T E BAK-<br />
SIDE<br />
LAND N A K K E<br />
PES-<br />
ANDE<br />
PUST A N D P U S T E N FERSK<br />
BRUSK- N Y SKIVE<br />
MANN<br />
BIBELSK<br />
BY K A R<br />
A N D E STOLAR<br />
ANDE L I T HUG-<br />
RØRSLE<br />
STEGAR E M O S J O N AKE<br />
SKÅN-<br />
SAM<br />
DU OG<br />
EG L E M P E L<br />
TERGE<br />
E G UPÅ- E R T E VERKA OLDER<br />
MOSE O R<br />
BROR<br />
V I<br />
MYNT<br />
FISK E U R O VASS-<br />
DRAGA Å E N E SJØLV RØVE R A N E<br />
FINT<br />
LAGA K U N S T F E R D I G LAND<br />
DANSK<br />
NEKTING I R A N<br />
SNERTEN<br />
LIK<br />
LAGING N E T<br />
I TIL-<br />
T LEGG O G NABO-<br />
AR R S KONGLE-<br />
ELSKAR E K O R N<br />
S E R I E P R O D U K S J O N TONE E<br />
Løysing på kryssord 1 – 20<strong>09</strong><br />
løysing<br />
PRYD<br />
GASS<br />
TONE<br />
EIGE-<br />
DOMS-<br />
PRON.<br />
BLIR<br />
SINT<br />
STRAM<br />
PÅ<br />
SMAK<br />
= RE<br />
HEILT<br />
TETT<br />
SPEN-<br />
NING<br />
LEVER<br />
VEKT MAKEN<br />
RETTS-<br />
LÆRE<br />
NORSK<br />
FORF.<br />
ARBEID<br />
LIKE<br />
HAU-<br />
GAR<br />
UT-<br />
KOPLA<br />
DRON-<br />
NING<br />
LIKE<br />
STIL-<br />
LING<br />
PINTE<br />
FJELL-<br />
REKKJE<br />
SEIG<br />
TYPE<br />
OLDER<br />
PÅ<br />
MÅLTID<br />
VAKT<br />
SJØ-<br />
VEKST<br />
FUNG-<br />
ERE<br />
LÅG-<br />
MÅL<br />
SKINN-<br />
REIM<br />
1000<br />
PREP. LIKE<br />
BELØP<br />
SØLV<br />
FERSKE<br />
VOGN ENERGI<br />
FOR-<br />
TUMLA<br />
LUR<br />
TIL-<br />
GJORD<br />
ELV I<br />
ITALIA<br />
MIDT-<br />
DEL<br />
KORN-<br />
SORT<br />
ELD PLAGG<br />
SYSAK<br />
FUGLEN<br />
PÅ DEN<br />
STADEN<br />
AVKOM LEIGE ROVDYR<br />
1. Lars Moa,<br />
Stjørdal<br />
2. Målfrid Kuvås,<br />
Oslo<br />
3. Asbjørn Solberg,<br />
Indre Arna<br />
Namn:<br />
Adresse:<br />
Postnummer/-stad:<br />
MINE-<br />
RAL<br />
SITJE<br />
HØGT<br />
Kryssordvinnarar i nr. 1 – 20<strong>09</strong><br />
puslekryssord for barna<br />
Nedanfor fi nn du alle orda som skal<br />
vere med i kryssordet til venstre:<br />
2 bokstavar: IS, TE, IT, GÅ, ØS, TA<br />
3 bokstavar: ISE, NEI, ETE, EIN<br />
4 bokstavar: GREI, ESEL<br />
5 bokstavar: REIER, LENSE<br />
6 bokstavar: PØLSER, TEIKNA,<br />
TRÅKLE, PISTOL,<br />
SIRKUS<br />
(Løysing fi nn du nedst på sida)<br />
STOR-<br />
MAKT<br />
HALV<br />
BOK-<br />
TITTEL<br />
Send løysinga til:<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
Postboks 474 Sentrum<br />
0105 Oslo<br />
Frist: 20. mai<br />
Merk konvolutten «Kryssord».<br />
Rett løysing kjem i neste utgåve.<br />
Tre vinnarar vert trekte<br />
ut og får fi n premie.<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>09</strong> 27<br />
VEKT<br />
METALL<br />
SÅ<br />
TUNGT!<br />
TINGEN
Målpris ålpris til Rein<br />
2008 var kulturbyåret, der byporten i<br />
Stavanger skulle vera open for kulturelt<br />
og kunstnarleg mangfald. Men nynorsk<br />
språk og kultur blei i alt for liten grad ein<br />
del av 2008. Det blei mykje spektakulær<br />
engelsk, resten var bokmål, bortsett frå<br />
nokre vakre nynorske titlar: Open port (!),<br />
men ikkje minst Himlaleite, Kyrkjelyd og<br />
Desse auga. Rogaland <strong>Mållag</strong> trur desse<br />
prosjekta er mellom dei som kjem til å<br />
bli hugsa best «ittepå» – og at det i så<br />
fall har med språk og språkleg identitet<br />
å gjera.<br />
Det nynorske høgdepunktet i 2008<br />
var likevel at «heile byen» valde Kaninbyen<br />
av Arild Rein som den romanen<br />
«heile byen» skulle lesa. Prosjektet var<br />
styrt av lesarane sjølve. Dei diskuterte.<br />
Somme fryda seg. Somme reagerte<br />
med forarging og sinne – over den<br />
i nynorskens skog<br />
pessimistiske skildringa av Stavanger<br />
etter oljerikdomen. Somme reagerte<br />
på språket, for Kaninbyen viser fram folkemålet<br />
i alt sitt mangfaldige – og forskrekkelege<br />
- velde. Rogaland <strong>Mållag</strong><br />
gler seg over at Rein har valt å skriva<br />
ein heil Stavangertriologi på nynorsk,<br />
og trur at språket er ein viktig dimensjon<br />
ved det som har gjort bøkene til<br />
slik ein suksess.<br />
Nynorsk er vakkert i poesi, det har<br />
ein høyrt mange gonger. Nynorsk er<br />
funksjonelt til kvardags. Nynorsk er tøft<br />
i Kaninbyen. Arild Rein får Målprisen<br />
2008 for sin tøff e og skitten-urbane nynorsk,<br />
i det elles så språkleg pyntelege<br />
kulturbyåret. (Pressemelding)<br />
Målpris til saft-<br />
og mostbedrift<br />
Sogn og Fjordane <strong>Mållag</strong> har gjeve Målprisen<br />
20<strong>09</strong> til saftprodusenten Balholm<br />
AS i Balestrand. Bedrifta produserer saft<br />
og most av økologisk frukt og bær og<br />
marknadsfører alle produkta sine på<br />
nynorsk. Det er Sogn og Fjordane <strong>Mållag</strong><br />
som deler ut prisen. Grunngjevinga<br />
for at Balholm får prisen, er at dei bruker<br />
moderne nynorsk på fl askene sine og<br />
marknadsfører seg på nynorsk på nettsidene.<br />
– Dermed er Balholm eitt av desse<br />
gode døma som gjer at nynorsken når<br />
ut til område som til no har vore framande,<br />
sa Torleik Stegane ved prisutdelinga.<br />
(©NPK)<br />
Olaf Nøkleby tek i mot Austmannaprisen frå leiaren i Austmannalaget,<br />
Atle Brandsar. Foto: Anne Martine Engebakken Grymyr, Oppland Arbeiderblad)<br />
Olaf Nøkleby heidra<br />
med Austmannaprisen<br />
Under kulturkvelden i Steinhuset<br />
på Granavollen vart Austmannaprisen<br />
gjeven til Olaf Nøkleby.<br />
Prisen vert gjeven til kandidatar<br />
som har utmerkt seg som gode<br />
språk- og kulturberarar i området<br />
Austmannalaget dekkjer. Nøkleby<br />
har på ein framifrå måte bore<br />
fram nynorsken m.a. gjennom<br />
sitt yrkesaktive liv som rektor ved<br />
Valle vidaregåande skule og som<br />
organisasjonsmann på både det<br />
kulturelle og politiske planet. Prisvinnaren<br />
har i tillegg vore ein god<br />
brukar av totendialekten, og han<br />
er vorten karakterisert som sjølve<br />
grunnfj ellet på Toten når det gjeld<br />
historie, talemåte og anna kulturarbeid.<br />
Kulturkvelden i Steinhuset<br />
var skipa til av Hadeland <strong>Mållag</strong>,<br />
med musikkinnslag ved Hadeland<br />
spellemannslag, Gerd Nyland las<br />
på hadelandsmål og Stein Buan<br />
kåserte og song. Ein triveleg kveld<br />
som vart avslutta med to prisutdelingar<br />
– fyrst Hadeland <strong>Mållag</strong> sin<br />
dialektpris for 20<strong>09</strong> til Gerd Nyland<br />
og så Austmannalaget sin pris til<br />
Olaf Nøkleby.<br />
– Eg treng ingen målpris for å bruka nynorsk. Eg brukar<br />
nynorsk fordi det er naturleg for meg, seier målblomevinnar<br />
Ole Danbolt Mjøs. Foto: Dei nynorske festspela<br />
Korleis tinga<br />
ein Målblome?<br />
Ole Danbolt Mjøs skal endeleg få den<br />
merksemda frå <strong>Mållag</strong>et som han har<br />
etterlyst.<br />
Før prisutdelinga av Nobels Fredspris i 2007 heldt<br />
dåverande leiar av Nobelkomiteen Ole Danbolt<br />
Mjøs eit føredrag. Der snakka Danbolt Mjøs om at<br />
me må ta klimatrugselen på alvor, at Nobelkomiteen<br />
er politisk sjølvstendig og at han strengt tatt<br />
burde få ein pris frå <strong>Mållag</strong>et snart. For kor mange<br />
er det som har snakka til ein halv milliard menneske<br />
på nynorsk?<br />
– Du er vel nøgd når du no endeleg får den merksemda<br />
du har bede om?<br />
– Eg er svært nøgd med å få denne prisen frå<br />
<strong>Mållag</strong>et. For å seie det slik: Det er første gong eg<br />
har abonnert på ein pris. Og det er første gong eg<br />
har fått ein pris som eg har abonnert på!<br />
– Arne Johannesen sa at han tykte det var litt<br />
rart å få pris for noko som var så naturleg for han.<br />
På den andre sida er det kan henda slik med dei<br />
vinnarane du har hatt med å gjera i Nobel-samanheng<br />
òg. Det er vel ikkje så mange som set seg ned<br />
og tenkjer: «Hm, no skulle det vore fi nt med ein<br />
Nobels Fredspris. Korleis kan eg få den?»<br />
– Eg treng ingen målpris for å bruka nynorsk. Eg<br />
brukar nynorsk fordi det er naturleg for meg. Når<br />
både <strong>Mållag</strong>et og folk fl est let vel over talane mine,<br />
er dette pris nok for meg. Eg trur ikkje Nobelprisvinnarane<br />
har brukt mykje tid på å tenkja på om dei<br />
får fredsprisen eller ei. Men dei set stor pris på å få å<br />
verdas fremste pris!<br />
– Korleis har ein nynorskbrukar det i Nobelorganisasjonen?<br />
Er det slik at ein må læra opp dei<br />
tilsette i kva jamstellingsvedtaket gjekk ut på, eller<br />
har det vore problemfritt?<br />
- Det har vore heilt problemfritt å vera nynorskbrukar<br />
i Nobel-organisasjonen. Både<br />
nestleiar Berge Furre og eg har hatt gode kår i<br />
Nobelkomiteen.<br />
– Når du no har gått av som leiar, kva talarstol<br />
skal du no arbeida for nynorsken frå?<br />
– Eg er 17. mai-talar året rundt. Og det held<br />
eg fram med uansett! Særskilt vil eg bruka tid på<br />
å halda fredsføredrag.<br />
KJARTAN HELLEVE VE<br />
kjartan.helleve@nm.no .no<br />
Gerd Nyland (t.h.) får prisen av<br />
leiar Reidun R Sørensen.<br />
Foto: Haakon Kalvsjøhagen/Hadeland<br />
Dialektprisen<br />
for Hadeland<br />
Hadeland <strong>Mållag</strong> har tidlegare<br />
gjeve ut dialektprisen to gonger.<br />
I år er det lærar Gerd Nyland frå<br />
Gran som er vinnaren. Nyland<br />
fekk prisen for måten ho fremjar<br />
hadelandsdialekten på i tale og<br />
skrift. Ho skriv på hadelandsdialekt<br />
og er mykje brukt som kåsør<br />
og høgtlesar. I fj or vart ho «kjøpt<br />
inn» av Gran kommune for å<br />
vitje sjukeheimane med «Den<br />
kulturelle spaserstokken.» Prisen<br />
er eit bilete teikna av kunstnaren<br />
Kari Ruud Flem.<br />
Heider til<br />
Kystradioen<br />
Redaktør Vigleik Brekke<br />
i Kystradioen i Bergen får<br />
Hordaland <strong>Mållag</strong> sin Målblome<br />
20<strong>09</strong>. Kystradioen har<br />
hatt sendingar i nære på tjuefem<br />
år, men må no snart slutta verksemda<br />
si fordi Medietilsynet<br />
ikkje har oppattnya konsesjonen<br />
til radioen.<br />
– I sin visdom fann Medietilsynet<br />
ut at andre kom med<br />
tilbod om fl eire sendetimar og<br />
dermed skulle dei få overta.<br />
Kvantiteten vann over kvaliteten.<br />
Mange, både målfolk og andre<br />
er opprørte over det som har<br />
hendt, som er ei krenking av det<br />
språklege og kulturelle mangfaldet<br />
i Hordaland.<br />
– For nynorsken er dette eit<br />
stort tap. Kystradioen har ein klår<br />
nynorsk profi l. Redaktøren og andre<br />
medarbeidarar brukar nynorsk<br />
på framifrå vis. (Pressemelding)<br />
Hugs<br />
landsmøtet<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> skipar til<br />
sitt 93. landsmøte<br />
i Oslo 24. –26. april.<br />
Sjå heimesida www.nm.no<br />
for meir informasjon.<br />
Dobbelt? Får du dobbelt opp av <strong>Norsk</strong> <strong>Tidend</strong>, kan det kome av at du er medlem av både <strong>Mållag</strong>et og NMU. Send e-post til nmu@nynorsk.no om du meiner det greier seg med eitt eksemplar.