Arne Fagerbakke Inge Nymark på MS Jupiter - TVU-INFO

Informerer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk - nr. 3 - 2001 

Elektriker 

Arne Arne 

Fagerbakke 

og elektrikerassistent 

Inge Nymark 

på MS Jupiter 

Side 20 

Våre medlemmer blir tilbudt arbeidsavtaler • juridisk bistand • stønad • kurstilbud • medlemsblad 

Norsk Sjømannsforbund er tilsluttet LO • NTF • ETF • ITF

Organ for 

Norsk Sjømannsforbund 

Ansvarlig redaktør: 

Erik Bratvold 

ISSN: 1501-4622 

91. årgang 

Produksjon og redaksjon: 

Stifelsen Fri Fagbevegelse 

LO Media 

Lilletorget 1, 

N-0184 Oslo. 

Redaktør: 

Sverre Olsen 

Tlf.: 23 06 33 75 

Faks: 23 06 33 66 

E-post: 

loggen@lo-media.no 

Trykkeri: 

Elanders Norge AS 

Opplag: 17.000 

8 nummer per år 

Annonsepriser: 

1/4 side: 5.400 

1/2 side: 9.000 

1/1 side: 15.000 

eller etter nærmere avtale 

Det var tider, det! Johan Gjerde fra 

Nordfjord og Einar 

26 

Fagerstrøm fra Florø 

på MS Utvik i 

oktober 1962. 

innhold 

Lederen: Vi venter på regjeringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Kort & godt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

LO-kongressen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

De faglige utfordringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 

Offshorekonferanser i Haugesund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

1.-mai-markering i Region Vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

Tiltak for sjøfolk? Regjeringen gir svar etter høstens stortingsvalg . . . . . . . . . 7 

Tariffavtalen for havfiskeflåten revidert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

Vedtektskomiteen vil ha forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

MS Kronprins Harald – fest for kreftsyke barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

Fiskerpensjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

Rusmiddelkontroll om bord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Sølv til Bente & Gry på MS Nordnorge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

LO Service satser mer på reiselivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Forbundsskolen anbefales . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Tyske sjøfolk med i Europas største fagforbund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 

Stortingsrepresentant Inger Stolt-Nielsen skifter parti . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 

Høyskoletilbud til sjøfolk med fagbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 

Stipend . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

Kommentar – landanleggenes vedvarende klagesang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

Medlemsmøter i Region Sør-Øst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

Organisasjonskurs i Larvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

Rapport fra MS Jupiter av Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Fjord Line-sjefen om situasjonen for utenriksfergene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

Det var tider, det! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

Stipend fra LOs Utdanningsfond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

Årsmøter i Region Midt-Norge og Region Nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

LOfavør-nytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

Kommentar – tillitsvalgt og krisehåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Leserbrev – betraktninger omkring kontingenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

– Felles opptreden i sjømannssaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

Kurs for tillitsvalgte i Region Vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

Fotokonkurransen for sjøfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

Krisepsykiatri – nødvendig satsingsområde? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 

Kjell Paulsen – ansatt i forbundet i 25 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 

Bok om krisehåndtering på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 

Årsmøte i Solstad Shipping AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 

Sjømannspensjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 

Rapport fra årsmøtet i Region Vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 

Region Vest planlegger jubileumsfest i Håkonshallen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 

Transportkvinner i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 

Nytt materiell for Forbundsskolen Trinn 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 

TVU-valg i Misje Offshore . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 

SND som medspiller for nærskipsflåten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 

Råfisklagskortet nå også for mannskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 

Valg i Region Vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 

Informasjon fra hovedkontoret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 

Kunngjøringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 

Dødsfall, gullmerke, aktivitetsplan NSF, forbundsskole, juridisk telefonservice 46 

Adresseliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 

Professor Einar Kringlen (bildet) ved 

Psykiatrisk institutt i Oslo hevder at 

krisepsykiatri har lagt grunnlaget for 

en ny industri og at 

forebyggende krisepsykologi 

er tvilsom 

business. 36 

Jakob Utne ble gjenvalgt som regionleder 

og Helga Kollen valgt til ny 

nestleder (bildet) i 

Region Vest, på årsmøtet 

i Bergen 

onsdag 4. april. 40 

2 Loggen 3/01

leder 

Vi venter på regjeringen 

Regjeringen kom omsider med et lenge etterlengtet 

signal om at de vil justere sin politikk 

for sysselsetting av norske sjøfolk. Det kom nesten 

et år etter at Stortinget påla regjeringen å legge 

frem tiltak i Statsbudsjettet 2001. Som kjent kom 

det ikke mer i dette statsbudsjettet enn en henvisning 

til at regjeringen fremdeles utredet spørsmålet. 

Imellomtiden har situasjonen forverret seg for 

norske sjøfolk. Spesielt de store utenriksfergene 

er truet etter at Dansk Internationalt Skibsregister 

(DIS) med sin nettolønnsordning også ble åpnet 

for utenriksferger som trafikkerer fast på Danmark. 

Derfor har regjeringen gått ut med klare signaler 

på at man vil gjøre noe for norske sjøfolk 

etter at man har diskutert med de øvrige nordiske 

land om konkurranseforholdene for utenriksfergene. 

kort & godt 

NORSK SJØMANNSFORBUNDS REGN- 

SKAPER ble behandlet på forbundsstyrets 

møte 28. mars og oversendt landsstyret 

med anbefaling om godkjenning. Forbundsstyrets 

årsberetning ble vedtatt og 

oversendes landsstyret. Beretningen og 

regnskapene blir også i år sendt ut til alle 

medlemmer etter landsstyrets behandling. 

Det kommer som vedlegg til Loggens juniutgave. 

Det kan likevel hentes som egen 

trykksak på alle forbundets kontorer kort 

tid etter behandlingen i landsstyret i 

slutten av april måned. Forbundets regnskaper 

er etter regnskapsloven offentlige 

og vil foreligge i Brønnøysundregisteret. 

FORBUNDSSTYRET OPPNEVNTE på sitt 

møte 28. mars Svenn Ola Prestmarken til 

styremedlem og Rigmund Storøy som 

varamedlem til styret i Sjømannshjelpen. 

Overfor rådet i Stiftelsen Fri Fagbevegelse 

– LO Media foreslo forbundsstyret gjenvalg 

av Morten Øen som styremedlem i 

stiftelsen og Svenn Ola Prestmarken som 

personlig varamedlem. Som representant i 

reiselivsprosjektet i LO Service oppnevnte 

forbundsstyret Anita Furuvik med Helga 

Kollen som vararepresentant. Til den 1. 

ordinære kongressen i ITFs nye europeiske 

regionalorganisasjon – Europeisk Transportarbeiderføderasjon 

(ETF) – oppnevnte 

forbundsstyret Arvid Dale, Anne-Beth 

Skrede og Johnny Hansen som delegater. 

FORBUNDSSTYRET STØTTER Amnesty 

International Norge med kr 10 000,- med 

begrunnelse i at de blant annet arbeider 

for enkeltpersoner som er utsatt for overgrep 

i sin kamp for arbeidstakeres faglige 

rettigheter. Den maritime forestillingen 

«Jeg vet en vind» som settes opp av Galeiscenen 

i Stavern fikk også i år kr 10 000,- i 

sponsormidler fra forbundet siden den på 

en fin måte fremmer arven fra sjømannskulturen. 

Fribilletter som følger sponsoravtalen 

blir gitt til pensjonærene ved Det 

Nasjonale Aldershjem for Sjømenn i 

Stavern. 

FORBUNDSSTYRET BER administrasjonen 

vurdere om investering i en tjenesteleilighet 

i Miami kunne være en bedre 

langsiktig investering for forbundet enn 

dagens ordning med leie av bolig for 

ansatte i utlandet, og ga på møtet 28. 

mars fullmakt til eventuelt å foreta 

innkjøp. 

ETTER BORTFALLET AV FAGLAGS- 

AVGIFTEN for havfiskeflåten fra 1. april i 

år får ikke forbundet lengre inn kr 50,- i 

avgifter fra hver fisker. Disse pengene har 

blitt brukt til å gi forbundets medlemmer i 

havfiskeflåten tilsvarende lavere kontingent. 

Derfor vedtok forbundsstyret 28. mars 

at fiskermedlemmer må betale de kr 50,inn 

som økt kontingent i stedet for den 

avgiften fiskerne hittil har betalt til forbundet. 

Den månedlige kontingenten blir fra 

1. april kr 300,- pr mnd. for fiskere, likt 

som andre medlemsgrupper med fast kontingentsats. 

Lærlinger betaler halvparten. 

SJØFOLK OG ANDRE NORDMENN som 

satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig 

skal hver få 100.000 kroner i erstatning 

for de lidelser de ble påført under 

fangenskapet. Ca. 900 nordmenn satt i 

japansk fangenskap under 2. verdenskrig. 

Det var sjøfolk, misjonærer og folk i sivile 

yrker på land. Hvor mange av dem som 

ennå lever, er det ingen som vet sikkert, 

men regjeringen antar at det kan dreie seg 

om så mange som 350. Erstatningen som 

Intervjuet i Loggen 6/00 med daværende skatteminister, 

nå erhvervsminister (næringsminister) i 

Danmark, Ole Stavad viser hvor Danmark står i 

spørsmålet. Det man dermed står igjen med, er i realiteten 

en utsettelse av tiltak. Det blir etter all 

sannsynlighet en utsettelse til etter stortingsvalget. 

Vi kan derfor bare oppfordre hele forbundet, 

medlemmer og tillitsvalgte, til å delta i nødvendig 

påvirkningsarbeid overfor de kandidater fra 

alle partier som stiller til stortingsvalg. Vi må sikre 

at et nytt Storting fremdeles holder et press på regjeringen. 

Det viser seg at bekymringen for sjøfolks 

arbeidsplasser går på tvers av partigrenser, og det 

skal iblant lite til for å vinne gehør for sjøfolkenes 

sak. Der har vi alle en oppgave. Som velger må du 

utfordre stortingskandidatene til å forklare hvorfor 

de skal få din stemme som arbeidstaker på sjøen. 

Så får vi se til høsten hvilke alternativ vi har. 

ERIK BRATVOLD 

regjeringen foreslår, er en standarderstatning. 

Det skal ikke foretas noen individuell 

vurdering av hver søknad. Det er nok at 

søkeren kan bevise at han eller hun satt i 

fangenskap under krigen. Erstatningen gis 

bare til de som ennå lever, og ikke til de 

etterlatte. Tyskland betalte 60 millioner 

DM i krigserstatning til Norge etter krigen. 

Erstatningen ble fordelt mellom nordmenn 

som satt i tysk krigsfangenskap. Japan 

betalte ingen krigserstatning til Norge. 

I fredsavtalen mellom Norge og Japan som 

ble undertegnet 8. september 1951 fraskrev 

Norge i likhet med de øvrige allierte 

seg retten til å reise erstatningskrav mot 

Japan. Formelt gjelder denne avtalen bare 

mellom Norge og Japan som stater, og 

den berører derfor ikke enkeltpersoners 

rett til erstatning. I praksis innebar avtalen 

likevel at de nordmenn som satt i fangenskap 

i Japan ble avskåret fra å fremme erstatningskrav 

mot den japanske stat. Dette 

har vært en viktig grunn for regjeringens 

beslutning om å gi erstatning, sier justisminister 

Hanne Harlem. Regjeringen har også 

lagt vekt på at Canada, Storbritannia og 

Nederland har innført lignende erstatningsordninger 

Nordmenn i japansk fangenskap 

har tidligere kunnet søke om flere 

andre former for kompensasjon. Alle har 

kunnet søke om krigspensjon. De som 

var sjøfolk har dessuten kunnet søke om 

fangenskapslønn, æreslønn fra Nortrashipfondet 

og en særskilt billighetserstatning. 

Tidligere ytelser kommer ikke til fradrag i 

den erstatningen som regjeringen nå foreslår. 

Erstatningen er heller ikke skattepliktig. 

Erstatningsordningen skal administreres 

av Justisdepartementet. Regjeringens 

forslag om den nye erstatningsordningen 

ble fremmet i statsråd fredag 6. april. 

Loggen 3/01 3

Forslag nr. 727 på LO-kongressen: 

Gi norske sjøfolk konkurransedyktige 

og stabile rammevilkår! 

Norsk Sjømannsforbund ønsker 

at Landsorganisasjonen i Norge 

fortsatt skal arbeide for at 

norske arbeidstakere til sjøs gis 

konkurransedyktige og stabile 

rammevilkår. Dette ønsket er 

nedfelt i forslag nr. 727 som skal 

behandles av de 300 delegatene 

på LOs 30. ordinære kongress i 

Folkets Hus i Oslo 5.–11. mai. 

Det ligger 816 forskjellige forslag på delegatenes 

bord når LO-kongressen 

åpner i Folkets Hus i Oslo lørdag 5. mai. 

For sjøfolkene er forslag nr. 727 det 

viktigste – det gjelder sikring av arbeidsplassene 

om bord ved at nordmennene 

får konkurransedyktige og stabile rammevilkår 

på linje med ordninger som 

praktiseres i andre sjøfartsnasjoner. 

Norske sjøfolk krever altså ikke noe 

mer enn det andre lands sjøfolk allerede 

har fått. De vil bare ha likebehandling 

slik at de kan stille noenlunde likt i konkurransen 

om arbeidsplassene i internasjonal 

fart. 

Hvis nordmennene ikke får det, er det 

bare en vei – og det er ned gangveien 

med enveisbillett hjem. 

Derfor kan det være greit å ha allierte 

i den videre kampen for rettferdige rammevilkår. 

I forslag nr. 727 inviterer Sjømannsforbundet 

representantene for 

over 800.000 norske fagorganiserte til å 

støtte forslaget – vise solidaritet med 

sjøfolkene i denne saken, stille på lag 

med en utsatt yrkesgruppe. 

Norsk Sjømannsforbund har fem delegater 

på LO-kongressen i mai, valgt av 

landsstyret i november 2000: Rigmund 

Storøy, forbundets nestleder, Tommy 

Wedel (Color Line), forbundsstyret, 

Jakob Utne (HSD), landsstyret og leder 

i Region Vest, Marlén Hauge (OVDS), 

Denne faksimilen er sakset fra et av heftene med innkomne forslag til prinsipielt 

handlingsprogram som kongressdelegatene skal behandle i Folkets Hus, og viser 

ordlyden i forslag nr. 727 fra Norsk Sjømannsforbund – med motivasjon. 

Sjømannsforbundet håper og tror at 

forslag nr. 727 vil bli enstemmig vedtatt 

– at «LO skal arbeide for at norske arbeidsplasser 

til sjøs gis konkurransedyktige 

og stabile rammevilkår.» 

Det kan komme godt med i det videre 

arbeid for å få fjernet det paria-stempel 

myndighetene med sin politikk har satt 

på norske sjøfolk i internasjonal fart – 

ifølge uttalelser fra Sjømannsforbundets 

regionale årsmøter i fjor. 

Samtidig er det grunn til å minne om 

at et enstemmig LO-vedtak når det 

gjelder norske sjøfolk ikke automatisk 

Forbundets folk på LO-kongressen 

landsstyret, og Jørn Halsen (Helgelandske), 

landsstyret. 

Det er med andre ord sentrale tillitsvalgte 

som representerer forbundet på 

vårens kongress, og to av dem deltok 

også på LO-kongressen i 1997 – Tommy 

Wedel og Jørn Halsen. Den gang hadde 

bidrar til å sikre skikkelige rammevilkår 

og derved norske arbeidsplasser om 

bord. 

LO-kongressen 1993 – altså for åtte år 

siden – fattet følgende enstemmige 

vedtak: 

«LO vil kreve at regjeringen tilpasser 

rammevilkårene for norsk skipsfart og 

norske sjøfolk til gjeldende rammevilkår 

i konkurrerende europeiske land.» 

I dag kjemper fortsatt norske sjøfolk 

for å oppnå slike «gjeldende rammevilkår» 

som andre europeiske land for 

lengst har sørget for å gi egne sjøfolk. 

Rigmund Storøy Tommy Wedel Jakob Utne Marlén Hauge Jørn Halsen 

forbundet fire delegater, og de to andre 

var Lill Ødegaard-Jensen og Thor O. 

Mikalsen. 

Vararepresentanter til LO-kongressen 

2001: Tormod Storås, Johnny Hansen, 

Heidi Snilstveit, Jarl S. Odinsen og 

Anita Furuvik. 

4 Loggen 3/01

De faglige utfordringene 

Hvilke utfordringer står fagorganiserte 

overfor i årene fremover? 

Det blir et tema på LOkongressen 

i mai. I innstillingen 

til prinsipielt handlingsprogram 

gir LO-sekretariatet et vink om 

disse utfordringene. Vi gjengir 

et utdrag av innstillingen – «Det 

nye århundrets faglige utfordringer.» 

Vi har tatt de første skritt inn i et 

nytt århundre. Aldri har menneskene 

stått overfor så mange utfordringer 

og muligheter. De store og 

omfattende forandringene i siste del av 

det tjuende århundre vil fortsette, men 

sannsynligvis i enda større omfang og 

tempo. Politiske, sosiale, økonomiske, 

kulturelle og teknologiske omveltninger 

og nyvinninger er en del av hverdagen 

– på godt og ondt. 

Mange av utviklingstrekkene er av en 

slik art at de kan sette naturens tålegrenser 

på spill. Den største utfordringen er 

å sørge for at utviklingen finner sted 

innenfor bærekraftige rammer. Betydelige 

strukturendringer griper inn i den enkeltes 

hverdag. Teknologien endrer seg 

raskt, økonomien globaliseres, kapitalmakt 

sentraliseres og konsentreres, 

kravene til kompetanse øker, bedriftsstrukturene 

forandres, kravene for å 

bevare miljøet blir strengere og tempoet 

i arbeidslivet øker. Det stilles større krav 

til kollektive løsninger som er tilpasset 

den enkeltes behov. Dette er utfordringer 

våre medlemmer møter både i arbeid 

og fritid. Fagbevegelsen må finne svar 

på dem. 

Økonomien internasjonaliseres i en 

takt verden aldri før har opplevd. Dette 

skaper både trusler og muligheter. Den 

delen av den globaliserte økonomien 

som baseres på ubegrenset frihandel og 

vekst, forårsaker massefattigdom, sosial 

elendighet og ødelegger miljøet. Kapitalmakt 

konsentreres og styrkes på 

bekostning av arbeidsfolk i industrilandene 

og de mange fattige i utviklingslandene. 

Forskjellene blir derfor større. 

Globaliseringen er kommet 

for å bli 

LO legger til grunn at ingen enkelt 

nasjon eller enkelt fagbevegelse kan 

stoppe denne utviklingen. Globaliseringen 

er kommet for å bli. Utfordringene 

gjør oss avhengige av hverandre på 

tvers av nasjoner og folkegrupper. 

Mange av løsningene kan bare skje 

innenfor rammene av et forpliktende 

internasjonalt samspill. De største miljøutfordringene 

er globale og må løses 

gjennom vedtak som binder opp enkeltnasjoner. 

Yngve Hågensen på talerstolen under LO-kongressen for fire år siden. LO-kongressen 

2001 blir hans siste som Landsorganisasjonens leder. Han avløses etter 

alt å dømme av nestleder Gerd-Liv Valla. 

Utviklingen setter fagbevegelsens 

verdier om fellesskap og solidaritet på 

prøve. På den annen side kan den også 

bidra til å styrke arbeidet for rettferdighet 

og likeverd på tvers av nasjonalstatenes 

grenser. Derfor er det viktig at fagbevegelsen 

– så vel nasjonalt som internasjonalt 

– har som hovedmål å påvirke 

utviklingen i samsvar med sitt verdigrunnlag. 

Det er den eneste mulighet til 

å skape en slagkraftig og effektiv 

motvekt mot den internasjonale kapitalismens 

kyniske behandling av menneskene 

i deler av verden der den får 

operere uhemmet. 

Kravet om arbeid til alle er et overordnet 

mål. Solidaritetsalternativet var, og 

er fortsatt, det viktigste virkemiddel for 

full sysselsetting i Norge. Betydelige 

resultater ble oppnådd i de siste ti år i 

det forrige århundret. Den ansvarsmobilisering 

som ligger til grunn for solidaritetsalternativet 

må derfor fortsette. 

Egoisme og grådighet 

Det er likevel en kjensgjerning at forskjellene 

har økt i Norge i de senere år. 

Det har først og fremst sin årsak i 

egoisme og grådighet hos enkeltpersoner 

og mindre grupper. En altfor liberal 

beskatning av aksjeutbytte har medvirket 

til å skape denne situasjonen. På den 

annen side er mange dårligere stilt fordi 

de har mye lavere inntekt enn det som er 

vanlig. Dette går særlig ut over barn og 

unge som år dårlige oppvekstvilkår. 

Dette er ikke akseptabelt i et rikt land 

som vårt. Det må derfor legges enda 

større vekt på å få rettferdig fordeling av 

verdier som skapes. Et viktig familie- 

politisk aspekt er at barn har trygge og 

gode oppvekstvilkår. 

Arbeid til alle er den viktigste forutsetning 

for rettferdig fordeling. Det er 

fortsatt 60.000 helt arbeidsledige i landet 

vårt. Dette rammer i stor grad innvandrergrupper 

og mange med deltidsarbeid 

som ønsker mer arbeid. Det er også 

slik at mange som i dag er henvist til 

trygd både kan og vil ha lønnet arbeid. 

På en rekke områder står vi likevel 

overfor en situasjon hvor vi kan få 

mangel på arbeidskraft, særlig innenfor 

helse og omsorg. Mange av disse utfordringene 

kan løses ved at det legges 

større vekt på omskolering, attføring og 

etterog videreutdanning. I tillegg vil 

det være behov for en kontrollert og 

balansert innvandring for å møte det 

stadig større behovet for arbeidskraft 

innenfor enkelte sektorer. 

Stabilitet og forutsigbarhet 

Inntektene fra olje- og gassutvinninger 

har vært og vil fortsatt være betydelige. 

Det er viktig at disse verdier er under 

demokratisk kontroll og styring. De må 

først og fremst settes inn for å skape 

flere arbeidsplasser, bygge ut velferdsstaten 

og ivareta hensynet til de kommende 

generasjoner. En av de største 

utfordringer her er å innføre pensjonsordninger 

som svekker det klasseskillet 

som er i ferd med å oppstå mellom pensjonister 

som har bare folketrygdens 

ytelser og de som har tjenestepensjoner. 

En forutsetning for full sysselsetting 

er en næringspolitikk som tar utgangspunkt 

i våre ressurser, kunnskaper og 

kompetanse. Det er en industripolitisk 

Loggen 3/01 5

utfordring å øke graden av videreforedling 

slik at verdiskapningen holdes på et 

høyest mulig nivå. Utviklingen av et 

kunnskaps- og miljøorientert næringsliv 

er også av avgjørende betydning. 

Gjennom å styrke demokratiet og 

fremme seriøst eierskap, må næringslivet 

sikres stabilitet og forutsigbarhet. 

Helsetjenester, omsorg og utdanning 

er det offentliges ansvar. Det må ikke 

pulveriseres og forringes av kommersielle 

interesser. Et todelt helsesystem og en 

privat utdanningssektor vil bidra til å 

skape et hardere klassesamfunn og forsterke 

de sosiale skillene. Offentlige tjenestetilbud 

må preges av helhet og likhet 

og tilpasses brukernes skiftende behov. 

LO vil legge stor vekt på at tilbud i offentlig 

sektor forbedres og effektiviseres. 

Sterke krefter i samfunnet ønsker privatisering 

av ideologiske grunner. Vitale 

virksomheter og tjenester vil da unndras 

fra folkevalgt styring og kontroll. 

Dermed svekkes demokratiet og grunnlaget 

for en rettferdig fordeling. Fagbevegelsen 

vil legge særlig vekt på å motarbeide 

dette. Det er også viktig å sikre nasjonal 

styring med forvaltning og forsyning 

av vann og energi. Det er nødvendig 

å opprettholde en sterk offentlig sektor 

på alle nivåer av hensyn til god tjenesteyting 

til befolkningen, sysselsetting, verdiskapning 

og rettferdig fordeling. 

Bedre lønns- og arbeidsvilkår 

LO har som formål å ivareta de fagorganisertes 

økonomiske og sosiale interesser. 

En viktig del er bedre lønns- og 

arbeidsvilkår. Den enkeltes livskvalitet 

er også avhengig av den generelle samfunnsutviklingen. 

Derfor må LO motarbeide 

et samfunnssyn som bygger på 

egoisme og undergraver grunnlaget for 

kollektive løsninger på de områder hvor 

det er best. 

Det er en stor utfordring å skape en 

balansert utvikling mellom fellesskapets 

løsninger og det enkelte menneskets 

behov for individuelle tilpasninger. 

Dagens kompetanse og teknologi må 

i større grad rettes inn mot å skape 

en rettferdig utvikling i forholdet 

mellom fellesskap og individ. 

Informasjonsteknologien åpner for 

nye mellommenneskelige relasjoner som 

ikke stoppes av landegrenser eller ved 

politiske inngrep. Den vil påvirke og forandre 

det nye århundrets arbeidsmarked 

og få stor innvirkning på menneskenes 

fritid. Gen- og bioteknologi vil skape 

nye og interessante muligheter, men gir 

samtidig skremmende perspektiver 

dersom det ikke tas nødvendige etiske 

og helsemessige hensyn. 

Økt internasjonalt engasjement 

Mange føler stor avmakt overfor forandringene. 

Viktige avgjørelser tas i 

organer utenfor demokratisk kontroll. 

Menneskene det angår har liten eller 

ingen innflytelse på beslutningene. 

Internasjonaliseringen av politikk, 

økonomi og nærings- og arbeidsliv forsterker 

denne utviklingen. Fagbevegelsens 

svar på dette må være å øke det 

internasjonale engasjement slik at 

lønnstakernes interesser i større grad 

kan fremmes over landegrensene. Konsernfaglig 

samarbeid og forpliktende 

internasjonalt samarbeid er nødvendig i 

kampen mot arbeidsledighet og sosial 

dumping og for å øke sysselsettingen og 

fremme er mer rettferdig fordeling av 

verdens ressurser. 

Fagbevegelsen må møte forandringene 

med bedre kunnskaper og økt kompetanse 

hos det enkelte medlem og alle 

sine organisasjonsledd. Den nye etterog 

videreutdanningsreformen blir et 

viktig bidrag i så måte. Retten til etterog 

videreutdanning er nå lovfestet. Det 

gjenstår å finne løsninger på hvordan 

reformen skal gjennom øres i praksis. 

LO legger stor vekt på at hovedlinjene 

i den økonomiske utvikling er under demokratisk 

styring. Det norske velferdssamfunnet 

ble til i et samspill mellom 

demokratisk styring og et marked hvor 

aktørene opererer innenfor rammer som 

fastlegges av folkevalgte organer. 

Til tross for at fagbevegelsen gjennom 

årtier har prioritert arbeidet for likestilling 

mellom kjønnene og likelønn, er det 

slik at kvinner har lavere inntekter enn 

Offshorekonferanser i Haugesund 

De blir to offshorekonferanser på Rica Travel Hotel i Haugesund 

9.–11. mai, for forbundsmedlemmer på henholdsvis bøyelastere og 

servicefartøyer/spesialskip. 

Bøyelastere – konferansen starter ved lunsjtider onsdag 9. mai og 

avsluttes ved lunsjtider torsdag 10. mai. 

Servicefartøyer/spesialskip - konferansen starter ved lunsjtider torsdag 

10. mai og avsluttes med lunsj fredag 11. mai. 

Overenskomstene, tariffspørsmål og sjømannspensjonen står på 

programmet på begge konferansene. Dessuten vil stortingsrepresentant 

Inger Stolt-Nielsen fra Haugesund orientere om refusjonsordningen for 

sjømenn og den skipsfartspolitiske situasjonen. 

Påmelding til regionkontoret i Bergen innen 30. april 

(telefon 55 90 73 80, telefaks 55 90 73 81). 

menn. Fagbevegelsen må i årene som 

kommer legge stor vekt på å skape en 

mer rettferdig inntektsfordeling mellom 

kjønnene i arbeidslivet. 

Toleranse og forståelse 

Norge er et flerkulturelt samfunn. Det 

stiller store krav til medmenneskelighet, 

toleranse og forståelse. De grunnleggende 

rettigheter må være like for alle. 

LO vil motarbeide alle former for 

rasisme, fremmedhat og diskriminering. 

LO vil fortsatt medvirke til å styre og 

påvirke de politiske, sosiale, kulturelle 

og teknologiske utviklingslinjer. Det er 

et mål at disse sammenfattes med arbeiderbevegelsens 

sosialdemokratiske idegrunnlag. 

Demokratiet må styrkes med 

særlig vekt på innflytelse og medbestemmelse 

i arbeidslivet. For å ivareta medlemmenes 

interesser må LO også 

arbeide politisk. Det er et mål å ha innflytelse 

på samfunnsutviklingen både 

ved at medlemmer og tillitsvalgte deltar i 

politisk virksomhet og at LO påvirker de 

politiske partiene. 

Forutsetningene for lokalt og regionalt 

kulturarbeid styrkes. Her må det 

nye AOF spille en sentral rolle. Arbeiderkulturen 

må videreføres. Det offentlige 

må ta et større ansvar for å verne 

om denne del av kulturlivet. 

Visjonen er et mer rettferdig samfunn. 

Å omskape dette til virkelighet krever 

organisasjonsmessig styrke. De store endringene 

i fagbevegelsens organisasjonsledd 

har gitt de fagorganiserte større 

innflytelse på egne lønns- og arbeidsvilkår 

og samfunnsutviklingen i sin alminnelighet. 

Medlemsfordelene gjennom 

LOfavør må bygges videre ut. Medlemskapet 

må gjøres attraktivt også på 

områder hvor det er nødvendig å supplere 

de generelle velferdsordningene. 

Noen grupper stiller seg utenfor fellesskapet 

og bidrar ikke til bedre lønns- og 

arbeidsvilkår og en positiv samfunnsutvikling 

for lønnstakerne. For LO blir det 

en utfordring å finne praktiske løsninger 

slik at også disse bidrar til et bedre 

arbeidsliv, heter det bl.a. i LO-sekretariatets 

innstilling. 

1. mai-markering 

i Region Vest 

Bergen: Markering av dagen 

starter med frokost på regionkontoret, 

klokken 0900. Møt frem. 

Vel møtt! 

Haugesund: Vi møtes ved Norsk 

Sjømannsforbunds kontor i 

Folkets Hus, klokken 1100. 

Møt frem. Vel møtt! 

Styret 


Region Vest 

6 Loggen 3/01

Tiltak for sjøfolk? 

Regjeringen gir svar etter valget 

Vent til etter valget, er regjeringens 

budskap når det gjelder 

tiltak som kan sikre norske sjøfolks 

arbeidsplasser i internasjonal 

fart. Stortinget ba i juni i fjor 

regjeringen legge frem forslag 

om slike tiltak. Regjeringen har 

nå klargjort at spørsmålet om 

sjøfolkenes konkurransevilkår 

fortsatt er til vurdering, og at 

eventuelle tiltak vil bli knyttet til 

statsbudsjettet for 2002. Det 

legges frem i oktober. Stortingsvalget 

finner sted i september. 

Etter en ny purring på regjeringen 

før påske angående stortingsvedtaket 

om tiltak for sjøfolkene, svarte 

nærings- og handelsminister Grete 

Knudsen at statsbudsjettet for 2002 vil 

være rammen for slike tiltak. Stortinget 

ba regjeringen legge frem forslag i 

oktober i fjor, i forbindelse med statsbudsjettet 

for 2001. 

Regjeringens svar på stortingsvedtaket 

har vært etterlyst flere ganger, bl.a. 

på Haugesundkonferansen 2001. Der 

hevdet stortingsrepresentant Inger 

Stolt-Nielsen fra Rogaland at arbeiderpartiregjeringen 

bevisst trenerer denne 

saken. 

Tirsdag 27. mars sendte Inger Stolt- 

Nielsen følgende skriftlige spørsmål til 

nærings- og handelsminister Grete 

Knudsen: 

«Den 16. juni 2000 vedtok Stortinget 

en anmodningen til regjeringen om å 

legge frem forslag til tiltak som kunne 

sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet 

innenfor EU-regelverket. Fortsatt 

har regjeringen ikke fremmet noen 

forslag i den retning Stortinget har bedt 

om, og det er heller ikke varslet at slik 

sak vil komme før sommeren. Når kan 

det forventes at Stortinget får seg forelagt 

forslag til tiltak som kan sikre 

norske sjømannsarbeidsplassers konkurransedyktighet?» 

Statsrådens svar 

Stortingets regelverk sier at slike skriftlige 

spørsmål fra stortingsrepresentanter 

til regjeringsmedlemmer må besvares 

skriftlig innen seks dager. 

Tirsdag 3. april svarte nærings- og 

handelsminister Grete Knudsen slik: 

«I regjeringens politiske grunnlag slår 

vi fast at maritim virksomhet utgjør en 

sterk norsk næringsklynge. Vi mener 

derfor at det er viktig å opprettholde 

denne næringen som har stor betydning 

for norsk næringsutvikling og sysselsetting, 

spesielt i distriktene. Når det 

gjelder refusjonsordningen for sysselset- 

ting av sjøfolk ble den videreført for 

2001 med gjeldende innretning og støttesats. 

Jeg regner med at refusjonsordningen 

vil bli tatt opp med Stortinget i 

proposisjonen om omprioriteringer og 

tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 

2001. Statsbudsjettet for 2002 vil være 

rammen for slike tiltak som spørsmålet 

viser til. Det er foreløpig drøftet i regjeringen 

at norske fergerederier i internasjonal 

trafikk må få samme konkurransesituasjon 

som andre nordiske land. 

Tiltak vurderes med sikte på budsjettet 

2002.» 

Utenriksfergene 

Fredag 23. mars sendte Nærings- og 

handelsdepartementet ut en pressemelding 

angående konkurranseforholdene 

for fergerederier i internasjonal trafikk 

– knyttet sammen med en norsk ambisjon 

om å endre dansk skipsfartspolitikk: 

«Regjeringen har gjort følgende 

vedtak når det gjelder fergerederiene 

Fjord Line og Color Line: Det arbeides 

sammen med de nordiske landene med 

sikte på at den danske ordningen gjøres 

mer restriktiv. Finansdepartementet og 

Nærings- og handelsdepartementet utarbeider 

forslag til ulike tiltak som 

sikrer mer likeverdighet for de norske 

fergerederiene sammenlignet med tilsvarende 

rederier i de øvrige nordiske 

land. Regjeringen tar sikte på at disse 

forslagene fremmes i statsbudsjettet for 

2002.» 

Danskene lar seg neppe bearbeide 

Det er antakelig det danske DIS-systemet 

med nettolønnsordning den norske 

regjeringen tar sikte på å gjøre «mer restriktiv». 

Fra høsten 2000 omfatter 

DIS-ordningen også utenriksferger i 

fart på Danmark. 

Men danskene lar seg neppe bearbeide. 

Dansk skipsfartspolitikk ligger 

fast, uttalte Danmarks skatteminister 

Ole Stavad til medlemsbladet høsten 

2000 (intervju i Loggen nr. 6/2000). 

I dag er Ole Stavad erhvervsminister, 

med ansvar for dansk skipsfart. 

Ole Stavad pekte på at DIS-ordningen 

ble etablert som en slags nødverge i 

en situasjon hvor valget var klart – 

enten å bli utslettet som sjøfartsnasjon, 

eller å ta opp konkurransen på verdenshavene 

ved å iverksette nødvendige 

tiltak fra dansk side. 

– Vi hadde og har et sterkt ønske om 

å drive skipsfart på internasjonalt konkurransedyktige 

vilkår, med utgangspunkt 

i Danmark. Og har man det, så 

nytter det ikke med fagre ord i festtaler. 

Det er knapt noen næring noe sted som 

Inger Stolt-Nielsen ville ha svar på 

spørsmålet om hvorfor regjeringen 

ikke har lagt frem forslag som kan 

sikre norske arbeidsplasser til sjøs. 

Grete Knudsen svarte at statsbudsjettet 

for 2002 vil være rammen for slike 

tiltak som spørsmålet viser til. 

Ole Stavad: Har man ønske om å drive 

skipsfart på internasjonalt konkurransedyktige 

vilkår, nytter det ikke med 

fagre ord i festtaler. 

er så konkurranseutsatt som skipsfart 

på det internasjonale plan. I en slik 

situasjon må man ta konsekvensen fullt 

ut. Det resulterte i at regjeringen og 

Folketinget la forholdene best mulig til 

rette for en konkurransedyktig skipsfart, 

bl.a. ved opprettelse av DIS, sa Ole 

Stavad til medlemsbladet. 

Loggen 3/01 7

• Tariffavtalen mellom Norsk Sjømannsforbund 

og Fiskebåtredernes 

Forbund/Norske Trålerrederiers 

Forening er revidert. Forhandlingene 

fant sted i Ålesund 21. 

mars, og partene hadde godkjent 

resultatet innen svarfristen 30. 

mars. Den reviderte avtalen innebærer 

bl.a. at hyrer og faste satser 

økes med 3,2% fra 1. april. Satsen 

for feriepenger økes til 12% fra 

samme tidspunkt. 

• Sjømannsforbundet fikk bl.a. 

gjennomslag for kravet om at 

medlemmene skal få refundert 

utgifter til repetisjonskurs, og at 

mannskap ikke lenger kan pålegges 

å være disponible for rederiet 

uten godtgjørelse i oppsigelsestiden, 

dersom rederiet går til oppsigelser 

på grunn av at fartøyet 

ikke er i aktivitet. 

• Avtalen innebærer videre at 

partene i tariffperioden skal 

drøfte endringer i tariffsystemet 

knyttet til en analyse om utgifter i 

bruttofangst og fordeling av lott 

ved sammenslåing/investering i 

økt kvotegrunnlag. Eventuelle 

endringer vil kunne gjennomføres 

i tariffperioden. 

Norsk Sjømannsforbunds forhandlere 

i Ålesund: Rigmund 

Storøy, Tormod Storås, Johnny 

Hansen og Ole Koch. 

Fiskebåtredernes Forbund/ 

Norske Trålerrederiers Forening: 

Jan Steffensen, Tore Roaldsnes, 

Øyvind Sandvik, Inge Møgster, 

Jahn Waage Aurdal, Webjørn 

Barstad og Audun Maråk. 

Protokollen 

TARIFFAVTALEN 

for havfiskeflåten revidert 

Etter tarifforhandlingene i 

Ålesund ble partene enige om følgende 

(paragrafene refererer seg til 

tariffavtalen av 1. april 2000): 

1. Hyrer og faste satser økes med 

3,2%. 

2. Satsen for feriepenger økes med 

0,9% til 12%. 

3. Egenandel på inntil 2.200,kroner 

ved gjennomført repetisjonskurs 

(fornyelse av sikkerhetskurs 

for fiskere) refunderes 

kursdeltaker etter søknad når 

vedkommende fisker har vært 

sammenhengende ansatt i rederiet 

i minimum 2 år. 

4. Bestemmelsen i vedlegg 5, Rekefiske 

med ferskfisk-/rundfrysetrålere, 

flyttes til §22. Nytt ledd i 

§22a skal lyde: 

«Ved rekefiske utbetales i tillegg 

til tabellen 1,4% ekstra av delingsfangsten 

til lik fordeling på 

mannskap omfattet av denne 

tariff». 

Vedlegg 5 utgår av tariffavtalen. 

5. Nytt pkt. f i §2: 

«Mannskap som sies opp av rederiet 

på grunn av at fartøyet 

ikke er i aktivitet, kan ikke uten 

godtgjørelse pålegges å være disponible 

for rederiet i oppsigelsestiden. 

Godtgjørelsens størrelse 

i denne sammenheng tilsvarer 

garantien pr. måned (§7.b)» 

6. §5 nr 4 litra d er omredigert og 

skal lyde: 

«På fangstturen skal mannskapet 

uten ekstrabetaling utføre 

den for driften nødvendige utskiftning 

av redskaper og vedlikeholdsarbeid 

med redskapene 

om bord. 

Alt bruk og all utrustning skal 

være klart fra rederiets side når 

det tas om bord. 

Reparasjoner av betydning er 

mannskapet uvedkommende, 

herunder bøting av not og trål av 

større omfang under fisket. Med 

reparasjoner av betydning forstås 

redskapsreparasjoner hvor repa- 

rasjonsarbeidet må foretas på 

land. Når arbeidet utføres på 

land fordi det er hensiktsmessig, 

anses arbeidet ikke som reparasjon 

av betydning, og gir dermed 

ikke grunnlag for ekstrabetaling. 

Mannskapet skal ha kr. 88,- pr. 

time i ekstrabetaling for arbeid 

som i utgangspunktet er mannskapet 

uvedkommende, men 

ikke for iland- og ombordbringelse 

av redskapen. Timesatsen 

gjelder uavhengig av ukedag og 

tid på døgnet, og timelister skal 

attesteres av skipper. 

Istandsettelse av redskaper som 

spleising av wire til sveiper, fotroper, 

headliner, merking av ny 

wire, bending av kuleliner, 

sammensetning av ny trål mv., 

skal også i størst mulig utstrekning 

utføres i land. Utføres arbeidet 

av mannskapet betales timelønn 

som over. 

Mannskapet kan dog uten ekstrabetaling 

settes til arbeid som 

etter god sjømannsskikk påhviler 

mannskapet, så som rengjøring 

av skip og utstyr, under 

driften utbedring av skip, 

redskap og utstyr som hører til 

driften, og ombordbringelse og 

ilandbringelse av utstyr mm.» 

§5 nr. 4 litra h utgår. 

7. Tariffavgiften utgår av bruttofangst, 

og er en avgift til Fiskebåtredernes 

Forbund/Norske 

Trålerrederiers Forening. 

8. Partene vil i tariffperioden 

drøfte endringer i tariffsystemet 

knyttet til en analyse om utgifter 

i bruttofangst og fordeling av 

lott ved sammenslåing/investering 

i økt kvotegrunnlag. Endringer 

kan gjennomføres i tariffperioden, 

jfr. punkt 7 i protokoll 

av 6. juni 2000. 

9. Endringene gjennomføres med 

virkning fra 1. april 2001. 

8 Loggen 3/01

Vedtektskomiteen vil ha forslag 

Vi nærmer oss et nytt landsmøte i 

Norsk Sjømannsforbund, og det er 

mye som skal skje før møtet åpnes 23. 

september 2002 i Tromsø. Praktisk tilrettelegging 

har pågått siden punktum 

ble satt på landsmøtet i Haugesund 

1998. Og nå er det den organisatoriske 

delen som skal forberedes. 

Det største forberedende arbeidet 

gjelder vedtektene, og eventuelle vedtektsendringer. 

Forbundsstyret oppnevnte 

en vedtektskomite allerede i 

mai 2000, med følgende sammensetning: 

Anne-Beth Skrede (leder), 

Tormod Storås, Roy Nilsen, Anne 

Berit Nordhaug og Jarl S. Odinsen. 

Vedtektskomiteen har påbegynt sitt 

arbeid, og alle tillitsvalgtutvalg og regionstyrer 

er blitt bedt om å komme 

med innspill og forslag til endringer av 

vedtektene, og å tilrettelegge for en 

bredest mulig debatt. 

Alle medlemmer har rett til å 

komme med forslag til landsmøtet. En 

god og demokratisk organisasjon er 

avhengig av at medlemmene deltar 

med sine meninger. Det er derfor 

viktig at flest mulig bruker sin rett, og 

deltar aktivt i å forme Sjømannsforbundets 

framtid. Vedtektene er funda- 

MS Kronprins Harald 

Flott fest for kreftsyke barn 

Igjen har folkene på MS Kronprins 

Harald arrangert en flott 

fest for kreftsyke barn, under 

landligge ved Hjortneskaien i 

Oslo. Deltakelsen var formidabel, 

rapporterer Lars A. Grindalen 

i aksjonskomiteen. 

Ca 130 gjester myldret om bord. Tradisjonen 

tro foregikk arrangementet i 

skipets flotte konferansesal, setter at 

alle først hadde vært en tur oppe hos 

kaptein Øivin Eek på broen – et besøk 

som alltid er like populært. 

Etter brobesøket benket alle seg 

rundt langbord hvor mat og prat gikk 

hånd i hånd. Profesjonell underholdning 

kunne vi også by på, noe som 

både små og store viste å sette pris på. 

Julenissen hører jo med, og han kom 

og delte ut julegaver til alle barna. 

Dette var nok et vellykket arrangement 

som ble avsluttet med overrekkelse 

av kr. 115.000,- – innsamlet fra 

lotterisalg, vaffelsalg m.m. 

Vi i komiteen vill gjerne få takke alle 

i Color Line for strålende innsats med 

salg av lodder m.m., det praktiske ved 

arrangementet og ikke minst takker vi 

kjøkkenpersonalet som velvillig stiller 

opp hvert år. 

Takk også stil skipsledelsen v/hotellsjef 

Karlsen. Takk også til ledelsen i 

Color Line for storslått pengegave. 

Vi har sammen forhåpentligvis 

bidratt til å spre litt lys i hverdagen for 

våre kreftsyke venner. 

På vegne av 

aksjonskomiteen for kreftsyke barn 

MS Kronprins Harald 

Lars A. Grindalen 

Forventningsfulle 

og sultne gjester 

ved pølsekjelen. 

«Kokkene» er for 

anledningen Daniel 

og Kim Andre Grindalen 

som «mønstret 

på» for denne 

turen. 

Julegaver til alle 

barna selvsagt 

– delt ut av Color 

Line-nissen. 

mentet vårt, som bestemmer hvordan 

vi skal fungere som forbund. Derfor 

er punktet «Vedtektsendringer» på 

landsmøtets dagsorden det mest avgjørende. 

Vi oppfordrer alle medlemmer til å 

gå nøye gjennom vedtektene (finnes i 

infoheftet «Hvem-hva-hvor»), og 

komme med innspill og forslag til endringer. 

Vedtektskomiteen må ha inn 

forslag til endringer innen 1. juni 

2001. Adresse: Norsk Sjømannsforbund, 

Grev Wedels plass 7, 0151 Oslo. 

Anne-Beth Skrede 

organisasjonssekretær 

Kaptein Øivin Eek 

på Kronprins Harald 

tok imot alle festdeltakerne 

på 

broen. 

To representanter 

fra Støtteforeningen 

for kreftsyke barn, 

sammen med aksjonskomiteens 

medlemmer Johnny 

Wæhler (nr. 2 fra 

venstre) og Anne 

Beate Mellegård 

(helt til høyre) på MS 

Kronprins Harald. 

Loggen 3/01 9

Fiskerpensjonen 

Sjømannsforbundet: 

En privatisering av 

fiskernes pensjonsrettigheter 

vil være en katastrofe 

Sosial- og helsedepartementet 

sier det kan være aktuelt å 

omgjøre pensjonstrygden for 

fiskere til en frivillig ordning. 

Det vil ikke Norsk Sjømannsforbund 

akseptere. – Med det 

manglende sosiale nettverk som 

er knyttet til fiskeryrket, vil et 

forslag om at også pensjonsrettigheter 

skal privatiseres være 

en katastrofe, sier Sjømannsforbundet 

i et brev til departementet. 

I et høringsnotat om fiskerpensjonen 

reiser Sosial- og helsedepartementet 

(SHD) spørsmål som kan få vidtrekkende 

betydning for det sosiale sikkerhetsnettet 

til Sjømannsforbundets 

medlemmer i havfiskeflåten. 

Høringsnotatet ble sendt til en rekke 

berørte instanser, blant dem 

Sjømannsforbundet, med svarfrist 

1. mars. 

Sentralt står spørsmålet om fiskerpensjonen 

fortsatt skal være en pliktig 

ordning, eller om den skal gjøres frivillig 

og eventuelt privatiseres. 

Sjømannsforbundet avviser blankt 

tanken om en frivillig ordning eller en 

privatisering av fiskerpensjonen. 

I svarbrevet til departementet slår 

forbundet fast at dette ikke er noe 

alternativ til dagens fiskerpensjonsordning. 

– Med det manglende sosiale nettverk 

som er knyttet til fiskeryrket, vil 

et forslag om at også pensjonsrettigheter 

skal privatiseres være en katastrofe, 

sier forbundet i brevet til 

Sosial- og helsedepartementet. 

Reaksjonsbestemmelsen 

Departementets høringsnotatet tar 

formelt utgangspunkt i eventuelle endringer 

i lov om pensjonstrygd for 

fiskere, som ble vedtatt av Stortinget 

28. juni 1957 og trådte i kraft året 

etter. 

SHD reiser spørsmålet om å endre 

reaksjonsbestemmelsen knyttet til 

retten til å stå på blad B i fiskermanntallet 

(yrkesfiskere) når et pliktig 

medlem av pensjonstrygden for fiskere 

ikke betaler medlemspremie. Ifølge 

departementet innebærer det også en 

vurdering av om ordningen med fiskerpensjon 

fortsatt skal være pliktig. 

Departementet viser til at de lovendringer 

i fiskerpensjonen som trådte i 

kraft 1. januar 1994, bygde på forslag 

fra en arbeidsgruppe som avga sin 

rapport 31. januar 1992. Sjømannsforbundet 

var representert i denne 

arbeidsgruppen. 

Ønsker synspunkter 

Endringene besto bl.a. i at pensjonsalderen 

ble senket fra 62 til 60 år, og at 

alderspensjonen ble forhøyet fra 1 til 

1,6 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. 

Samtidig ble et vedtatt at den 

som ikke betaler pliktig medlemspremie 

til pensjonstrygden for fiskere, skal 

strykes fra blad B i fiskermanntallet. 

Også andre forhold vedrørende 

ytelsene fra pensjonstrygden for 

fiskere har vært tatt opp i de senere år, 

særlig samordningen mellom fiskerpensjon 

og uførepensjon fra folketrygden. 

Departementet viser her til stortingsbehandlingen 

i 1993, der det 

blant annet ble lagt vekt på at det 

gjelder tilsvarende samordningsbestemmelser 

for andre statsgaranterte 

pensjonsordninger. Departementet 

kan ikke se at det er grunnlag for å 

vurdere dette spørsmålet isolert for 

fiskerpensjonen. 

Departementet viser til at spørsmålet 

om å revurdere reaksjonsbestemmelser 

knyttet til blad B i fiskermanntallet 

jevnlig tas opp – og ønsker derfor 

synspunkter fra høringsinstansene på 

alternativer til dagens ordning. 

Frivillig ordning 

Et av alternativene i høringsnotatet 

fra Sosial- og helsedepartementet er å 

gjøre pensjonstrygden for fiskere til en 

frivillig ordning. 

10 Loggen 3/01

– Det har bl.a. vært kritisert at fiskerne 

«tvinges» til å være med i en 

pensjonsordning som blir samordnet 

med folketrygdens uførepensjon. I en 

frivillig ordning vil det ikke være 

aktuelt med reaksjon/tvangsinnkreving 

når det ikke betales premie. Som 

nevnt ovenfor utviklet fiskerpensjonsordningen 

seg i praksis til å være frivillig 

i årene 1971–1993. Det kan 

pekes på at forholdene er annerledes 

nå enn da pensjonstrygden for fiskere 

ble opprettet på slutten av 1950-årene. 

Det kan reises spørsmål om det lenger 

er nødvendig eller ønskelig å opprettholde 

en pliktig nedtrappingspensjon 

for fiskere. Folketrygden som bl.a. 

yter uførepensjon når inntektsevnen 

er nedsatt med 50 prosent eller mer på 

grunn av sykdom eller skade, har nå 

være under oppbygging i over 30 år. 

Dessuten er det en særlig ordning med 

arbeidsløshetstrygd for fiskere. 

Dersom en går over til en frivillig 

ordning, er det fullt mulig å kombinere 

dette med for eksempel tariffavtaler 

der partene forplikter seg til å 

være med i ordningen, hvordan innbetaling 

av premie skal skje osv. Et argument 

mot en frivillig ordning, er at fiskerpensjonen 

for en stor del finansieres 

av fellesskapet gjennom omsetningsavgift 

på fisk. Det kan være 

betenkelig at bare en del av fiskerne vil 

kunne nyte godt av fellesmidlene. 

Etter departementet oppfatning bør 

det være opp til fiskernes organisasjoner 

å avgjøre om pensjonstrygden for 

fiskere skal være frivillig eller fortsette 

som en pliktig ordning slik det ble lagt 

opp til i 1993, sier departementet om 

dette alternativet. 

Pliktig ordning 

Sosial- og helsedepartementets andre 

alternativ er fortsatt pliktig ordning 

med fiskerpensjon. 

– Ønsker fiskernes organisasjoner at 

pensjonstrygden for fiskere fortsatt 

skal være en pliktig ordning, er det 

nødvendig at pliktig premie som ikke 

betales ved forfall kreves inn. Dersom 

dagens reaksjonsbestemmelse fjernes, 

vil det være nødvendig å innføre motregning 

med andre ytelser og tvangsinnkreving 

av premien. Aktuelle innkrevingsmåter 

for skyldig medlemspremie 

er etter vår oppfatning: 1. 

Kobling mellom innbetalt medlemspremie 

og retten til å stå på blad B i 

fiskermanntallet, slik ordningen er i 

dag. 2. Motregning med ytelser som 

administreres av Garantikassen for 

fiskere (særlig garantilott er aktuelt). 

3. Motregning med ytelser fra den kollektive 

sykepengeordningen for 

fiskere. 4. Tvangsinnkreving direkte 

overfor skyldneren. Det lovfestes at 

skyldig premie er tvangsgrunnlag for 

utlegg, slik at det ikke blir nødvendig 

med dom for kravet for å ta utlegg (tilsvarende 

den tidligere ordningen med 

utpanting). En slik ordning innebærer 

at skyldneren må dekke aktuelle omkostninger 

som påløper (for eksempel 

gebyr til namsmannen). Det kan også 

være aktuelt å innføre inkassogebyr. 

Dersom koblingen med fiskermanntallet 

fjernes, antar departementet at 

det bør innføres motregning med 

andre ytelser, og dessuten tvangsinnkreving 

gjennom utlegg i de tilfellene 

der det ikke er mulig å innkreve 

premien gjennom motregning. Etter 

departementets oppfatning blir en slik 

ordning noe mer administrativt belastende 

for Garantikassen enn dagens 

ordning, sier departementet om en 

fortsatt pliktig fiskerpensjonsordning. 

Fiskerpensjon-uførepensjon 

I svarbrevet til Sosial- og helsedepartementet, 

stiller Sjømannsforbundet 

spørsmål ved departementets påstand 

om at det ikke er grunnlag for å 

vurdere fiskerpensjonen isolert når det 

gjelder samordningsbestemmelsen 

mellom uførepensjon fra folketrygden 

og fiskerpensjonen. 

Sjømannsforbundet viser til en juridisk 

betenkning der konklusjonen er 

det motsatte av det som hevdes i departementets 

høringsnotat – nemlig at 

grunnlaget for å vurdere dette spørsmålet 

isolert er til stede. 

– Vi er videre gjort kjent med at betenkningen/høringen 

allerede er sendt 

til Fiskeridepartementet, hvor det bes 

om en vurdering fra lovavdelingen. På 

bakgrunn av foranstående ber vi også 

Sosial- og helsedepartementet vurdere 

og foreslå å oppheve samordningsbestemmelsen 

når det gjelder fiskerpensjonen, 

sier Sjømannsforbundet i 

brevet til departementet. 

Overdrevet? 

Sjømannsforbundet stiller også spørsmål 

ved at departementets fremstilling 

kan tolkes som om manglende innbetaling 

av pensjonsavgift til fiskerpensjonen 

er et påtrengende problem. 

– Som organisasjon for størstedelen 


av havfiskerne har Norsk Sjømannsforbund 

ikke mottatt, eller registrert 

noen spesielle problemer knyttet til 

stryking fra blad B, som reaksjonsform 

for manglende innbetaling av 

pensjonsavgift, sier forbundet i brevet. 

Sjømannsforbundet foreslår 

primært at dagens ordning – altså 

fortsatt pliktig fiskerpensjonsordning 

– opprettholdes. Forbundet peker 

samtidig på at en direkte innkreving 

gjennom pålegg til båteier å foreta 

premietrekk og sørge for innbetaling, 

er et alternativ departementet ikke har 

vurdert i høringsnotatet. 

Samtidig ber Sjømannsforbundet 

departementet å vurdere en heving av 

pensjonsytelsene til fiskerne, på bakgrunn 

av at fondsavkastningen ser ut 

til å bli langt bedre enn tidligere. 

Ulike pensjonsbehov 

Sjømannsforbundet viser til et møte i 

Sosial- og helsedepartementet 12. okt. 

2000, der forbundet anmodet departementet 

om at det blir utredet alternative 

pensjonsmodeller for fiskere. 

– Dette innebærer, slik vi ser det, at 

det kan være ulike pensjonsbehov 

knyttet til det å være havfisker og det å 

være kystfisker. Når det gjelder havfiskerne 

er skipper, styrmann, maskinist 

og stuert allerede omfattet av pensjonstrygden 

for sjømenn. Flere og 

flere av havfiskerne sammenligner seg 

med sjømenn for øvrig, og mange 

skifter mellom yrkene sjømann og 

fisker flere ganger i livet. Sett på bakgrunn 

av dette, er det for de fleste 

uforståelig at pensjonsordningene skal 

være forskjellige. Dessuten er havfiskeryrket 

minst like hardt som sjømannsyrket, 

og de fleste havfiskerne 

er utslitt allerede før 60 års alderen, og 

uføretrygd er i dag eneste alternativ. 

Med bakgrunn i det faktum som er 

fremført foran, er det direkte urimelig 

at havfiskerne ikke skal ha en fullverdig 

pensjon ved fylte 60 år. Vi ber på 

nytt om at dette blir satt på dagsordenen, 

og møter gjerne departementet 

dersom det er ønskelig, sier Sjømannsforbundet 

i brevet til Sosial- og 

helsedepartementet. 

Loggen 3/01 11 

➜


Bakgrunnen 

Pensjonstrygden for fiskere ble 

opprettet i 1958, og er i dag en 

ordning med førtids alderspensjon 

for aldersgruppen fra 60 til 

67 år. I motsetning til pensjonstrygden 

for sjømenn tar pensjonstrygden 

for fiskere ikke 

sikte på å være en fulltids pensjonsordning. 

Full fiskerpensjon 

utgjør 1,6 ganger folketrygdens 

grunnbeløp, det vil si i dag om 

lag 78.500 kroner per år. 

Både fiskerpensjonen og sjømannspensjonen 

er tilpasset folketrygden, 

bl.a. slik at det ikke ytes førtids alderspensjon 

til den som har uførepensjon 

fra folketrygden for full uførhet. Ved 

gradert uførepensjon faller fiskerpensjon 

og sjømannspensjon delvis bort. 

Pensjonstrygden for fiskere er en 

pliktig ordning, og omfatter – med 

visse unntak – enhver som er oppført 

på blad B i fiskermanntallet, det vil si 

har fiske som hovedyrke. Pensjonstrygden 

finansieres ved medlemspremie 

og avgift på omsetning av fisk. 

Trygden er garantert av staten. Rikstrygdeverket 

er sentralstyre for pensjonstrygden 

for fiskere. Fra 1. januar 

1996 har pensjonstrygden vært administrert 

av Garantikassen for fiskere i 

Trondheim. 

Fiskermanntallet 

Fiskermanntalet ble i sin tid opprettet 

i forbindelse med at det ble innført en 

ulykkestrygd for fiskere i 1908. Senere 

har hjemmelen for fiskermanntallet 

vært i lovgivningen om yrkesskadetrygd 

og folketrygd, og fra 1983 i lov 

om rettledningstjenesten for fiskerinæringen, 

som nå er opphevet. I 1999 

ble hjemmelen for fiskermanntallet 

overført til lov om pensjonstrygd for 

fiskere. De gjeldende forskriftene for 

føring av fiskermanntallet ble fastsatt 

av Fiskeridepartementet i 1983, og er 

senere endret flere ganger. Ansvaret 

for føring av manntallet er tillagt 

Fiskeridirektoratet. 

Blad A og B 

Fiskermanntallet er organisert i blad 

A (biyrke) og blad B (hovedyrke). 

I dag er flere sosiale ordninger og en 

rekke rettigheter i fisket knyttet til fiskermanntallet. 

Dette gjelder følgende 

sosiale ordninger: 

• Garantiordningen, som sikrer fiskerne 

en garantert minsteinntekt. 

• Arbeidsledighetstrygd i fiske. 

• Pensjonstrygden for fiskere. 

• Særskilt yrkesskadedekning i folketrygden 

for fiskere. 

• Lovbestemt helårs sykepengedekning 

for fiskere uten krav til opptjeningstid. 

• Avtalebestemt kollektiv tilleggstrygd 

for sykepenger. 

Videre gjelder følgende særordninger 

knyttet til fiske: 

• Refusjon av avgifter på mineralolje. 

• Tilskudd til drift av lineegnesentraler. 

• Forskjellige ordninger innen fiskeriforvaltningen 

– tillatelse til kjøp av fiskefartøy (ervervstillatelse) 

og konsesjoner 

– reguleringsordninger for ulike fiskerier 

– visse rettigheter etter saltvannsfiskeloven. 

Pliktig pensjonspremie 

Vilkårene for å bli tatt opp i manntallet 

er knyttet til den årlige aktiviteten i 

fisket. Dessuten er det et vilkår for å 

stå på blad B i manntallet at pliktig 

premie til pensjonstrygden for fiskere 

betales. 

Da pensjonstrygden for fiskere ble 

innført i 1958, omfattet ordningen 

fiskere som var sykepengetrygdet, det 

ville stort sett si fiskere som sto på 

blad B i fiskermanntallet. Medlemspremien 

ble innbetalt sammen med 

premien til yrkesskadetrygden og 

syketrygden, og kunne kreves inn ved 

utpanting. 

Fra 1. januar 1971 ble syketrygden 

og yrkesskadetrygden inkorporert i 

folketrygden. Dermed skulle det ikke 

lenger betales særskilt premie for 

ytelser ved sykdom og yrkesskade. 

Samtidig falt muligheten til å tvangsinndrive 

medlemspremien til pensjonstrygden 

for fiskere bort. Dette 

medførte at pensjonstrygden i praksis 

utviklet seg til en frivillig ordning. 

Riksrevisjonen slo i Dokument nr. 

1:3 (1993–94) fast at manglende innbetaling 

av pliktig premie til pensjonstrygden 

for fiskere hadde påført 

trygden et ikke ubetydelig tap, og forutsatte 

at departementet sørget for at 

lovbestemt premie heretter ble riktig 

innfordret. 

Særskilt varsel 

Ordningen som ble innført 1. januar 

1994, innebærer at den som ikke 

betaler skyldig premie innen visse 

frister og etter særskilt varsel fra 

Garantikassen for fiskere, skal strykes 

fra blad B i fiskermanntallet. Ved å 

betale premien gjenopptas vedkom- 

mende i manntallet fra det tidspunktet 

betalingen skjer. 

At retten til å stå på blad B i fiskermanntallet 

med virkning fra og med 

1994 har vært knyttet til at pliktig 

medlemspremie blir betalt, har ført til 

at langt flere fiskere enn tidligere 

betaler premie til pensjonstrygden for 

fiskere. For eksempel bli det i 1993 

innbetalt premie for om lag 6.500 

fiskere, mens det i 1995 ble betalt 

premie for vel 10.000 fiskere. Slikt sett 

har reaksjonsbestemmmelsen knyttet 

til fiskermanntallet vært vellykket, 

ifølge høringsnotatet fra Sosial- og 

helsedepartementet (SHD). 

Forslaget om å innføre en reaksjonsbestemmelse 

knyttet til retten til 

å stå på blad B i fiskermanntallet, ble 

fremmet av en arbeidsgruppe som 

avga sin rapport 31. januar 1992. Et 

flertall av medlemmene i arbeidsgruppen 

mente at pensjonstrygden for 

fiskere skulle videreføres som en 

pliktig ordning, noe Sosial- og helsedepartementet 

fulgte opp og Stortinget 

sluttet seg til. 

Alternative muligheter 

Arbeidsgruppen pekte på følgende 

alternative muligheter til å inndrive 

premien i en pliktig ordning: 

1. Det settes som vilkår for å stå på 

blad B i fiskermanntallet at medlemspremien 

til pensjonstrygden for 

fiskere et betalt. 

2. Båteier pålegges å foreta trekk for 

premien og sørge for at den innbetales 

(aktuelt for de 2/3 av medlemmene 

som er båtmannskap). 

12 Loggen 3/01

3. Skyldig medlemspremie motregnes 

mot sosiale ytelser (for eksempel 

garantilott fra Garantikassen for 

fiskere og sykepenger, uførepensjon 

mv. fra folketrygden). 

4. Adgangen til å tvangsinndrive medlemspremien 

gjeninnføres. 

Det ble dessuten pekt på at dersom 

det gis mulighet til å opptjene pensjon 

utover 30 år, vil eldre fiskere kunne 

motiveres til å fortsette å betale medlemspremie. 

På den andre siden er gjeldende 

ordning i samsvar med andre 

obligatoriske pensjonsordninger. 

For øvrig gikk arbeidsgruppens flertall 

– alle unntatt to medlemmer – inn 

for at det settes som vilkår for å stå på 

blad B i fiskermanntallet at medlemspremien 


fiskere er betalt, det vil si den ordning- 

en som Stortinget vedtok å innføre fra 

1. januar 1994. 

Arbeidsgruppens medlem fra Norsk 

Sjømannsforbund foreslo at båteier 

pålegges å foreta trekk for premien og 

sørger for at den innbetales, mens 

medlemmet fra Finansdepartementet 

gikk inn for en frivillig ordning, slik at 

det ikke var behov for sanksjoner når 

premien ikke ble innbetalt. 

Sammenlegging av tjenestetid 

Sosial- og helsedepartementet 

foreslår en gunstigere ordning 

med sammenlegging av opptjent 

tjenestetid i sjømannspensjonsordningen, 

for å sikre 

retten til å få fiskerpensjon. 

I høringsnotatet viser Sosial- og helsedepartementet 

til at minstekravet til 

tjenestetid for å få rett til fiskerpensjon 

i dag er 750 premieuker. Den som 

ikke har nok premieuker, kan likevel 

få rett til pensjon dersom vedkommende 

har opptjent tjenestetid i andre 

tjenestepensjonsordninger som omfattes 

av samordningsloven av 6. juli 

1957 (om samordning av pensjons- og 

trygdeytelser). 

Tjenestetiden i de forskjellige pensjonsordningene 

kan på visse vilkår 

legges sammen, og samlet tjenestetid 

legges til grunn i forhold til minstekravet 

for rett til pensjon. Ved beregning 

av pensjonen benyttes bare tjenestetid 

opptjent i ordningen. 

Et av vilkårene for å kunne gi 

pensjon ved å legge sammen tjenestetid 

er at det er opptjent minst 1/10 av 

full pensjonsgivende tjenestetid, det 

Kritikk 

Etter at myndighetene vedtok 

koblingen mellom fiskermanntallet 

og innbetalt medlemspremie 

til fiskerpensjonen med 

virkning fra 1. januar 1994, har 

denne koblingen stadig vært 

utsatt for kritikk - blant annet 

fra berørte fiskere og deres 

organisasjoner. 

Begrunnelsen for kritikken har vært at 

det er urimelig at unnlatelse/forsinkelse 

med å betale medlemspremien til 

pensjonstrygden for fiskere fører til at 

rettigheter som ikke har noe med fiskerpensjonen 

å gjøre kan gå tapt, 

vil si 156 uker i pensjonstrygden for 

fiskere. Et annet vilkår er at det bare 

kan legges sammen med tjenestetid i 

ordninger der vedkommende har 

nådd pensjonsalderen, eventuelt 

mottar pensjon fra en tidligere alder. 

Sjømannspensjonen 

Ifølge departementet er sammenleggingsbestemmelsen 

særlig aktuell for 

sjømannspensjonen og fiskerpensjonen. 

Samordningsutvalget foreslo i 1995 

at det skulle tas inn regler om 

sammenlegging av tjenestetid i lov om 

pensjonstrygd for sjømenn og lov om 

pensjonstrygd for fiskere, avgrenset til 

å gjelde tjenestetid opptjent i disse to 

førtidspensjonsordningene. Utvalget 

foreslo samtidig en utvidelse av adgangen 

til å legge sammen tjenestetid, 

ved at kravet til å ha opptjent minst 

1/10 av tjenestetid i ordningen reduseres 

til ett år, det vil si for pensjonstrygden 

for fiskere fra någjeldende 156 

premieuker til 52 premieuker. 

I forbindelse med en revisjon av lov 

om pensjonstrygd for sjømenn ble det 

ved lov av 16. juni 2000 vedtatt en bestemmelse 

om sammenlegging med 

samt at ordningen fører til en administrativ 

ekstrabelastning. Kritikken 

har ifølge Sosial- og helsedepartementet 

særlig dreid seg om følgende 

forhold: 

• Bortfall av rettigheter i den kollektive 

tilleggstrygden for sykepenger som 

sikrer 100 prosent sykepengedekning 

fra første dag. Det har vært hevdet at 

siden denne ordningen finansieres 

gjennom en generell produktavgift, 

er det urimelig at rettighetene faller 

bort dersom innbetalingen av medlemsavgift 


fiskere er misligholdt. 

• Bortfall av rettigheter innen fiskeriforvaltningen 

som er knyttet til fiskermanntallet. 

Det hevdes at det er 

urimelig at fiskere som ikke betaler 

pensjonspremien kan miste fiskerirettigheter. 

Det pekes spesielt på 


tjenestetid opptjent i pensjonstrygden 

for fiskere, i tråd med forslaget fra 

samordningsutvalget. Endringen 

trådte i kraft 1. januar 2001. 

Forslag følges opp 

Sosial- og helsedepartementet finner 

det naturlig at samordningsutvalgets 

forslag følges opp også for pensjonstrygden 

for fiskere, slik at det kan ytes 

fiskerpensjon ved sammenlegging av 

tjenestetid i de to ordningene når det 

er opptjent minst 52 premieuker, mot i 

dag 156 premieuker. Samtidig bør det 

lovfestes at sammenlegging bare kan 

skje med tjenestetid i pensjonstrygden 

for sjømenn, fordi det bare er dette 

som forekommer i praksis. 

– Vi har fått opplyst fra Rikstrygdeverket 

at Garantikassen for fiskere 

regner med at utvidelsen vil omfatte 

om lag ti medlemmer per år, og at 

merutgiftene til pensjon og økt ressursbruk 

vil bli uten særlig betydning. 

Rikstrygdeverket har sagt seg enig i at 

det innføres en slik endringer, sier departementet 

i høringsnotatet. 

Sjømannsforbundet har ingen 

merknad til departementets forslag på 

dette punkt. 

konsekvenser for andre enn den som 

ikke har innbetalt premien (uskyldig 

tredjepart, som kan være mannskapet 

eller kjøperen av et fartøy). Som 

eksempel kan nevnes at detter at et 

fartøy er solgt, viser det seg at fiskerirettigheter 

er falt bort fordi selgeren 

ikke har betalt premie til pensjonstrygden 

for fiskere og derfor 

var strøket av fiskermanntallet. 

• Administrative forhold. Det pekes på 

at arbeidet med manntallsføringen 

krever nøyaktighet og er en tidkrevende 

prosess. Premie til pensjonstrygden 

for fiskere kreves inn to 

ganger i året, og det fører til en 

administrativ ekstrabelastning at 

fiskere som ikke har betalt premie 

skal strykes av manntallet, og eventuelt 

føres inn igjen senere dersom 

premien betales. 

Loggen 3/01 13

Rusmiddelkontroll om bord 

Sjøfolkenes rettssikkerhet 

skal ivaretas 

De tre norske sjømannsorganisasjonene 

og Norges Rederiforbund 

har inngått en avtale 

om retningslinjer for rusmiddelkontroll 

om bord. Avtalen 

presiserer at sjøfolkenes rettssikkerhet 

skal ivaretas ved 

kontrollen, og at alle ansatte 

eller grupper av ansatte skal 

stilles likt i forhold til den kontroll 

som gjennomføres. 

Avtalen mellom Norsk Sjømannsforbund, 

Norsk Sjøoffisersforbund og 

Det norske maskinistforbund og 

Norges Rederiforbund omfatter 

sjøfolk på skip i Norsk Ordinært 

Register (NOR) og nordisk ansatte på 

skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister 

(NIS). 

Avtalen slår fast at kontrolltiltakene 

skal gjennomføres i samsvar med de 

internasjonale retningslinjer FNs sjøfartsorganisasjon 

IMO har fastsatt 

gjennom STCW-konvensjonen. For 

tankskip er avtalen knyttet opp mot 

de oljeselskapenes retningslinjer – de 

såkalte OCIMF-reglene (OCIMF står 

for Oil Company International 

Marine Forum). 

Avtalen sier videre at alle ansatte 

skal informeres om kontrolltiltakenes 

formål og praktiske konsekvenser, før 

tiltakene settes i verk. 

Ifølge avtalen må det foreligge samtykke 

fra den ansatte for å kunne 

foreta prøvetaking og kontroll. Slik 

samtykke skal frem går av den ansattes 

ansettelseskontrakt eller særlig erklæring. 

Ordlyden i en slik erklæring følger 

som vedlegg til avtalen mellom sjømannsorganisasjonene 

og Rederiforbundet, 

og er gjengitt i faksimile på 

denne siden. 

Ifølge Rederiforbundet har rusmiddelkontroll 

vært utøvet av norske rederier 

siden 1988/89 og mange rederier 

har allerede interne retningslinjer 

for slik testing. I den senere tid har det 

vært økende fokus på dette temaet 

– både behovet for kontroll og den enkeltes 

rettssikkerhet. Rusmiddelkontroll 

er for tiden ikke lovregulert. 

I. Hovedretningslinjer 

1. Rusmiddelkontroll med seilende 

personell har sitt grunnlag i tekniske, 

økonomiske, sikkerhets- og 

helsemessige hensyn. Den policy 

som fastlegges og de tiltak som innføres, 

må ikke gå utover det som er 

nødvendig og saklig begrunnet i det 

enkelte rederis virksomhet og 

behov. 

Kontrolltiltakene skal gjennomføres 

i overensstemmelse med IMOs 

STCW circ. MSC/595 – Drug and 

alcohol abuse screening programme 

guidelines, av 11. mai 1992, dvs. de 

skal: 

• avdekke narkotika- og alkoholmisbruk. 

• utføres med diskresjon og hensyn til 

privatlivets fred, slik at den ansatte 

ikke krenkes, nedverdiges eller på 

annen måte utsettes for unødige belastninger. 

• ivareta individets rettssikkerhet. 

For tankskip vil det også bli lagt 

vekt på de retningslinjer som er utformet 

av Oil Company International 

Marine Forum (OCIMF). 

2. Alle ansatte eller grupper av ansatte 

skal stilles likt i forhold til den kontroll 

som gjennomføres i henhold til 

pkt. 1. 

3. Spørsmål vedrørende innføring 

eller endringer av rederiets retningslinjer 

for rusmiddelkontroll skal behandles 

i henhold til Hovedavtalens 

bestemmelser og skal utgjøre en del 

av rederiets kvalitetsikringssystem. 

I rederier med rederistyre skal disse 

spørsmål også forelegges rederistyret. 

4. Før nye tiltak settes i verk, skal de 

ansatte ha fått informasjon om tiltakenes 

formål og praktiske konsekvenser. 

Rederiledelsen og de tillitsvalgte/ 

verneombudet skal hver for 

seg og i fellesskap bidra til at nødvendig 

informasjon blir gitt de 

ansatte. 

5. Rusmiddelkontroll kan foretas ved: 

a) påmønstring/ansettelse, 

b) faste rutinemessige helsekontroller, 

men ved denne helsekontroll 

kan det kun testes for narkotika 

og ikke alkohol, 

c) uanmeldt kontroll om bord på rederiets 

initiativ, 

d) kritiske situasjoner/begivenheter 

for å sikre bevis, 

e) berettiget mistanke om påvirkning 

av narkotika eller alkohol. 

6) Prøvetaking og testing iht. pkt. 5 

foretas etter følgende retningslinjer: 

a) Planlagte tester ved påmønstring/ 

ansettelse/helsekontroll utføres 

av medisinsk personell som ikke 

er ansatt i rederiets tjeneste. 

b) Uanmeldt kontroll om bord 

utføres av medisinsk personell. 

Annet personell skal ha relevant 

opplæring og ikke være ansatt i 

rederiets tjeneste. Uanmeldt 

alkoholtest med pusteapparat 

kan utføres av skipets kaptein 

eller andre om bord som har fått 

særlig opplæring. 

c) Ved mistanke om bruk av rusmidler, 

ulykker eller andre kritiske 

situasjoner der det er behov 

for å sikre bevis kan tester utføres 

av kapteinen eller andre om bord 

som har fått særlig opplæring. 

Den ansatte kan kreve at verneombud 

eller annen representant 

fra mannskapet er tilstede. 

7. Prosedyrer for prøvetaking, registrering, 

oppbevaring, oversendelse 

av urinprøver til laboratorium 

skal skje etter retningslinjer 

fra Statens Rettstoksikologiske 

Institutt eller tilsvarende betryggende 

retningslinjer fra et godkjent 

laboratorium med stor vekt 

på nøyaktighet, diskresjon og 

anonymitet. Ansvaret for hvorledes 

prosedyrene gjennomføres vil 

14 Loggen 3/01

Her er ordlyden i den erklæringen som følger som vedlegg til avtalen mellom de norske sjømannsorganisasjonene og 

Norges Rederiforbund om retningslinjer for rusmiddelkontroll om bord. 

uansett ligge hos det enkelte 

rederi. 

8. Arbeidsgiver skal kun meddeles om 

prøvene er negative eller positive og 

eventuell grad. 

9. Lov om registrering av personopplysninger 

gjelder for rederienes registrering 

av opplysninger i forbindelse 

med kontrolltiltakene. 

II. Særlige forhold 

1. For å kunne foreta prøvetaking og 

kontroll må det foreligge samtykke 

fra den ansatte. Slikt samtykke skal 

fremgå av den ansattes ansettelseskontrakt 

eller særlig erklæring. 

2. Kontrollen skal omfatte alle, men 

kan begrenses til vaktgående personell 

eller grupper med særlig ansvar. 

Alle ansatte i samme situasjon skal 

imidlertid behandles likt. 

3. Enkelte havnestater vil kunne ha 

egne regler som gir havnestaten 

adgang til å foreta kontroll med 

blodprøver. Rederiene må så langt 

som mulig sørge for at den ansatte 

ikke utsettes for unødvendige 

belastninger i denne sammenheng. 

4. Kontrollen skal være basert på 

urinprøve for narkotika og på 

pusteapparat for alkohol. 

5. Uanmeldte kontroller bør skje 

mens skipet ligger i havn, hvis ikke 

befrakter har satt krav om at kontrollen 

skal skje i sjøen eller operative 

forhold gjør dette vanskelig. 

6. Rederiet skal utpeke en medarbeider 

som har det overordnede ansvar 

for rederiets rusmiddelkontroll, og 

dessuten være de ansattes kontaktperson 

i slike spørsmål. 

7. Sjømannsloven § 43 gir rederiet 

adgang til å fastsette ordensregler, 

hvilket også gir adgang til å fastsette 

en instruks vedrørende rusmidler. 

Nevnte instruks vil kunne ha regler 

om at: 

• Ingen sjømann skal føre et skip 

eller håndtere dets tekniske utstyr 

hvis vedkommende er påvirket av 

narkotika eller alkohol. 

• Alle mannskapsmedlemmer skal til 

enhver tid være i stand til å utøve de 

handlinger som er påkrevet i en 

nødsituasjon. 

• OCIMFs retningslinjer skal følges i 

den utstrekning befrakter eller 

rederiet ønsker dette, jf. foran pkt. 

I nr. 1. 

• Rederiets ordensregler kan angi de 

alkohol- og narkotikagrenser som 

skal følges. 

• Brudd på rederiets instrukser og 

retningslinjer vedrørende rusmidler 

kan gi grunnlag for oppsigelse eller 

avskjed i henhold til sjømannslovens 

regler. 

8. Denne ordning vil gjelde for NORskip 

og nordiske ansatte på NISskip. 

Oslo, 7. februar 2001 

Norges Rederiforbund 


Det norske maskinistforbund 

Norsk Sjøoffisersforbund 

Loggen 3/01 15

Sølv til Bente & Gry på MS Nordnorge 

Gullmedaljen glapp, såvidt, men Bente 

Bjordal og Gry Håland på hurtigruteskipet 

MS Nordnorge sikret seg en 

flott sølvplass i norgesmesterskapet for 

servitørlærlinger i Stavanger. 

Vinnere ble et lærlingelag fra restaurant 

Statholdergaarden, et velrenommert 

spisested i Oslo. 

Laget fra MS Nordnorge var med 

andre ord i godt selskap, og sølvmedaljen 

fra NM i Stavanger er utvilsomt 

også en flott attest til skip og 

rederi (OVDS i Narvik) som lærlingebedrift. 

Restaurantsjef Marlén Hauge på 

MS Nordnorge gir på sin side en fin 

attest til de to servitørlærlingene, som 

er på toårskontrakt om bord. 

– De var bare to fattige poeng fra 

gullmedaljen i Stavanger, sier hun til 

medlemsbladet. – Og vi er selvfølgelig 

strålende fornøyd med innsatsen til 

Bente og Gry. 

På bildet er Marlén Hauge (hun 

sitter for øvrig i Sjømannsforbundets 

LO Service satser mer på reiselivet 

I samarbeid med Norsk Sjømannsforbund 

og fem andre LOforbund 

vil LO Service satse mer 

på reiselivet. Målet er å sette 

reiselivet høyere på dagsorden 

overfor myndighetene og de 

ulike interesseorganisasjoner 

– så vel som innad i LO. 

De forbund som foreløpig deltar er: 

Hotell og Restaurantarbeiderforbundet, 

Handel og Kontor, Norsk Transportarbeiderforbund, 

Norsk Sjømannsforbund, 

Fellesforbundet og 

Norsk Arbeidsmandsforbund. 

Jens-Petter Hagen, informasjonsansvarlig 

i Hotell og Restaurantarbei- 

derforbundet, er ansatt i stillingen 

som reiselivssekretær. Han vil arbeide 

halv tid med disse oppgavene. Prosjektet 

vil foreløpig gå over to år. Det organiseres 

med et eget reiselivsutvalg i 

LO Service hvor alle de involverte 

forbund er representert. Det første 

målet for prosjektet er å få etablert et 

kontaktforum mellom organisasjonene 

i reiselivet og myndighetene. 

Prosjektet vil fokusere det å bedre 

organisasjonsoppslutningen i bransjen. 

Dette vil vi gjøre gjennom å 

bidra til å styrke reiselivets plass i den 

totale næringspolitikken. Det er viktig 

å bedre lønnsomheten – som igjen gir 

grunnlag for bedre lønnsevne og mer 

Anbefaler Forbundsskolen 

Synnøve Berntsen (bildet) fra Tromsø 

deltok på Forbundsskolen Trinn 1 på 

Halvorsbøle i februar i år - og hun er 

full av lovord over kursopplegget. 

– Forbundsskolen er et utmerket organisasjonskurs 

som jeg vil anbefale 

på det varmeste til andre forbundsmedlemmer, 

og kanskje spesielt folk i 

havfiskeflåten, sier hun til medlemsbladet. 

Havfiskeflåten har vært underrepresentert 

på Sjømannsforbundets sentrale 

kurs, og det mener Synnøve 

landsstyre), flankert av Bente Bjordal 

(til venstre) og Gry Håland. 

utviklingsorienterte bedrifter. Det 

andre hovedområdet å sette skarpere 

lys på bransjens svarte sider. 

Innenfor denne rammen er aktuelle 

tema: Internasjonalisering, samarbeid 

i bransjen, avgifter og avgiftsnivå, 

skatt og bevilgningspolitikken, kompetanse- 

og sertifiseringsspørsmål. 

Jens-Petter Hagen (43) kommer fra 

Hotell og Restaurantarbeiderforbundet 

hvor han har vært siden 1992. De 

første årene som regionsekretær på 

Østlandet og den siste tiden som leder 

av informasjons- og organisasjonsavdelingen. 

Før dette var han tilknyttet 

Opplæringsrådet for Hotell og Restaurantfag 

som sekretariatsleder. 

Berntsen er beklagelig. Hun kommer 

selv fra havfiskeflåten, senest som 

stuert på MS Barentstrål. 

– Forbundsskolen gir som sagt utmerket, 

faglig skolering og det bør 

også medlemmene i havfiskesektoren 

være oppmerksom på – og benytte seg 

av, sier hun. 

Trinn 1 ga mersmak, og Synnøve 

Berntsen har allerede meldt seg på 

Forbundsskolen Trinn 2, som finner 

sted på Hell i Stjørdal 12.–15. juni. 

16 Loggen 3/01

Tyske sjøfolk med i 

Europas største fagforbund 

En ny fagforeningskjempe 

med rundt 

tre millioner medlemmer 

ble stiftet i 

Tyskland i mars. 

Det nye serviceforbundet 

ver.di representerer 

over tusen yrker - fra sjøfolk 

og mediafolk, til kirketjenere og børsfunksjonærer. 

Navnet er en forkortelse for Vereinte 

Dienstleistungsgewerkschaft, eller 

Forente Serviceforbund, som fremsto 

etter sammenslåing av fagforbundene 

IG Medien, DPG, HBV, DAG og 

ÖTV. Sjøfolkene var med i ÖTV, forbundet 

for offentlige tjenester, transport 

og trafikk. 

Jan Kahmann (53), sjøfolkenes 

fremste representant i ÖTV, er valgt 

På samme lag 

Stortingsrepresentantene Steinar Bastesen 

og Inger Stolt-Nielsen – her 

fotografert under en skipsfartspolitisk 

paneldebatt på Haugesundkonferansen 

2001 – er nå på samme lag. Stolt- 

Nielsen har meldt seg ut av Høyre og 

stiller på førsteplass på Kystpartiets 

stortingsliste i Rogaland. På Haugesundkonferansen 

fikk Stolt-Nielsen 

ros for sin innsats for sjøfolkene i 

Stortinget. Hun har uttalt at hun vil 

fortsette arbeidet for skipsfarten 

generelt og sjøfolkene spesielt hvis 

hun får plass på Stortinget etter 

høstens stortingsvalg. 

Kravet til generell studiekompetanse 

er droppet. Høyskolen i Bergen 

inviterer sjøfolk til en treårig utdanning 

som vil gjøre dem til yrkesfaglærere. 

Forutsetningen er at de aktuelle 

sjøfolkene har fagbrev innen 

elektrofag og mekaniske fag, og 

minimum to års relevant praksis. 

Høyskolen kaller det en unik mulighet 

til å ta et høyskolestudium, og 

hevder at det er en utdanning for 

fremtiden – med en rekke muligheter 

i skoleverk og næringsliv. 

Dette studietilbudet er en prøveordning, 

og gjelder dem som setter 

seg på skolebenken til høsten. 

inn i forbundsstyret i ver.di. Forbundsleder 

Frank Bsirske (49) 

kommer også fra ÖTV. ver.di er tilsluttet 

den tyske landsorganisasjonen 

DGB. 

Drivkraften bak sammenslåingen 

var bl.a. ønsket om større innflytelse 

og slagkraft for forbundsmedlemmene 

i samfunnet generelt, og å kunne stå 

sterkere overfor arbeidsgivene og politikere. 

Både forbundspresident Johannes 

Rau og forbundskansler Gerhard 

Schröder var gjester på stiftelseslandsmøtet 

i Berlin. 

Med tre millioner medlemmer har 

ver.di overtatt som Europas største 

fagforbund etter IG Metall, som med 

sine snaut tre millioner medlemmer 

lenge var det dominerende fagforbund 

i Tyskland. 

Forklaringen på at man har 

droppet krav til generell studiekompetanse 

i dette tilfellet? Enkel, sier 

Høyskolen i Bergen til medlemsbladet. 

– I årene fremover venter man 

en prekær mangel på yrkesfaglærere, 

fordi studentene velger andre studieretninger. 

Derfor forsøker man bl.a. 

å kapre aktuelle sjøfolk til de ledige 

studieplassene for treårig yrkesfaglærerutdanning. 

Fra og med 2002 kreves det generell 

studiekompetanse når det 

gjelder denne utdanningen. Men fra 

1. januar i år åpnet en lovendring 

studiemuligheter for personer som 

Frank Bsirske er 

forbundsleder i 

ver.di. 

Jan Kahmann er 

sjøfolkenes representant 

i forbundsstyret 

i 

ver.di. 

Den ny fagforeningskjempen er delt 

opp i 13 distrikter i Tyskland, og har 

108 regionkontorer. Forbundet har til 

sammen 5.100 personer på lønningslisten. 

Høyskoletilbud til sjøfolk med fagbrev 

er over 25 år, og som mangler 

formell studiekompetanse. De kan 

sikre seg studieplass på basis av erfaring 

og annen tilleggskompetanse 

– det som kalles realkompetanse. 

Høyskolen i Bergen opplyser at 

søknadsfristen for den yrkesfaglærerutdanningen 

som starter i høst, 

er satt til 15. april. Men 25. juli har 

de har noe de kaller «Restetorget», 

det vil si et tilbud om ledige studieplasser. 

Interesserte kan ta kontakt med 

opptakskontoret ved Høyskolen i 

Bergen – telefon 55 58 75 04 – for 

ytterligere opplysninger. 

Loggen 3/01 17

STIPEND 

OSLO INTERNASJONALE SJØMANNSHJEMS FOND 

Oslo Internasjonale Sjømannshjems Fond (OISF) har besluttet å opprette en stipendieordning 

ment for å styrke rekrutteringen til sjøens yrker. Norsk Sjømannsforbund skal i den 

forbindelse administrere en del av ordningen. 

Stipendet vil bli tildelt søkere som har bestemt seg for en karriere til sjøs. Tildelingen vil skje 

to ganger per år, fortrinnsvis i oktober og mars. 

Søknadsskjemaet m/bekreftelse på at man er elev ved skolen må være forbundet i hende 

senest 15. september 2001. 

Søknadsskjema for OISF-stipend 

Navn: ................................................................................................................................................ 

Adresse: ............................................................................................................................................ 

........................................................................... Skattekommune:.................................................... 

Telefon: ...................................................................................... Kontonr.: ....................................... 

Født når og hvor: ........................................................................ Personnr.: ...................................... 

Sivilstand:.......................................................................................................................................... 

Aktivitet det søkes stipend for: ........................................................................................................... 

Aktivitetens varighet: ......................................................................................................................... 

Eventuell tidligere fartstid: ................................................................................................................. 

Rederi: .............................................................................................................................................. 

Fartsområde: ..................................................................................................................................... 

Fartøytype: ........................................................................................................................................ 

Fremtidige planer: ............................................................................................................................. 

Andre forhold av betydning som søkeren mener er relevante i forhold til tildelingen av OISF-stipend: 

.......................................................................................................................................................... 

.......................................................................................................................................................... 

Sendes til: 

Norsk Sjømannsforbund, Grev Wedels plass 7 

N-0151 OSLO 

Merk konvolutten: OISF-STIPEND 

18 Loggen 3/01

✎ 

kommentar 

Ole Georg Koch 

Sekretær i TVU Fisk, Region Nord 

TVU Fisk, Region Nord er sammensatt av 

tillitsvalgte med mange års erfaring i havfiskeflåten. 

Vi mener derfor at vi som 

gruppe har litt peiling på fiskerinæringen, i 

motsetning til mange av de som uttaler seg 

i hytt og pine om en næring de så vidt har 

vært innom. 

Statsministeren har nå vært på «sjarmoffensiv» 

i Finnmark, og filetindustrien 

har med god hjelp av presse og TV gjort et 

stort poeng ut av at trålere med leveringsplikt 

ikke har levert fisken til de anlegg, 

som de ifølge konsesjonsdokumentet er 

forpliktet til. 

Vi har vanskelig for å tro at noen trålere 

har nektet å losse fisken i henhold til forpliktelsene. 

Faktum er vel heller det, at det 

ansvarlige selskapet som står bak fartøyet, 

har forlangt å få markedspris for fisken 

som er fanget. Denne pris har landanlegget 

ikke vært villig til å betale, men har 

forlangt å få overta fangsten til Råfisklagets 

minstepris. Dette har medført at den 

ansvarlige reder har valgt å omsette fisken 

i et marked, som er villig til å betale for 

fangsten reelle verdi. 

Mine herrer, vi gjør dere oppmerksom 

på at det står ikke i noen konsesjonsdokumenter 

at fisken skal kjøpes til minstepris. 

Hvis fiskeindustrien vil betale fangstens 

reelle verdi, så får den all den fisk den 

klarer å produsere og mer til. 

Distriktspolitikk 

Torsketrålflåten har siden tidenes morgen 

slitt med, at denne fartøygruppen har vært 

skiftende regjeringers alibi som distrikts- 

politisk virkemiddel. Men tiden har gått 

fra de «gode» motiver man hadde da 

enkelte konsesjoner ble ilagt en bestemmelse 

om leveringsplikt. I den tid hadde 

vi fritt fiske. Trålere fisket ofte opp i 

2000–2500 tonn årsbasis, og dette var for 

så vidt nok til den bedrift fartøyet hadde 

leveringsplikt til. 

Dagens bilde er noe helt annet. Nå har 

samme fartøy en kvote på 400–500 tonn, 

mens landanlegget som har blitt større har 

behov for 5000–6000 tonn på årsbasis. 

Subsidieringen av flåten har siden den 

gang blitt fjernet, etter at myndighetene 

bestemte at fiskerinæringen skulle klare 

seg uten subsidier. 

I denne nye virkelighetens verden har 

rederne blitt tvunget til å tenke økonomi 

både overfor sitt eget selskap og mannskapene 

om bord. Vi spør om landindustrien 

gjør som strutsen, den gjemmer hodet i 

sanden når problemer melder seg. 

Det kan bare gå en vei, når fangster skal 

omsettes til gi-bort priser. Hvem skal 

forsyne landindustrien med fisk, når flåteleddet 

på grunn av prispolitikken (minstepris) 

går konkurs? Hvem skal i den situasjon 

forsyne dere med råstoff? 

Tilpassing 

Det er et faktum at fisk som omsettes via 

frysehoteller til markeder i Europa (bl a 

Island) videreforedles i dette land med 

ekstra kostnader i tillegg til høyere pris enn 

industrien i Norge vil ha fisken til. Likevel 

kan denne fisken være konkurransedyktig 

på pris til forbruker. Det sier oss, at fiskeindustrien 

i Norge må gå i seg selv, og spørre 

hva det er de gjør galt. I stedet for å syte og 

klage, må industrien i Norge se på tiltak og 

effektiviseringer som vil gjøre dem i stand 

til å konkurrere. Flåteleddet har vært og er 

fortsatt i denne prosess, mens industrien 

har lagt seg til en ukultur. Vi vil våge den 

påstand, at flåteleddet er i full gang med å 

tilpasse seg framtiden i Norges største 

vekstnæring, mens industrien ikke er 

kommet ut av sin «vinterdvale». 

Medlemsmøter i Region Sør-Øst 

Sjømannsforbundets Region Sør-Øst arrangerer følgende fylkesvise 

medlemsmøter i månedene fremover. 

• For medlemmer i Østfold: Tirsdag 12. juni klokken 1100 på Hotel 

City i Fredrikstad. 

• For medlemmer i Buskerud: Onsdag 29. august klokken 1200 i 

Folkets Hus i Drammen. 

• For medlemmer i Oslo/Akershus: Tirsdag 9. oktober klokken 1100 i 

Oslo. Sted fastsettes senere. 

• For medlemmer i Vestfold: Tirsdag 27. november klokken 1100 i 

Sandefjord. Sted fastsettes senere. 

Landanleggenes 

vedvarende klagesang 

Her mine herrer, har dere en kjempeutfordring, 

ta den i stedet for å syte. 

Rekruttering 

Skal Norge gjøre seg håp om å bevare sin 

status som en av verdens fremste fiskerinasjoner, 

må vi være klar over at vi må sikre 

rekrutteringen til denne næring. 

Dagens ungdom som er framtidens 

fiskere, aksepterer ikke å bo og jobbe 

under de kummerlige forhold, som vi 

gjorde den gang vi begynte som fiskere. 

I dagens samfunn stilles klare krav til 

arbeidstid – miljø og annet. Ungdom som 

skal inn i fiskeryrket forlanger forutsigbarhet 

i forhold til arbeide – fritid og lønn. 

Hvis ikke rammebetingelsene legges 

skikkelig til rette, varer det ikke lenge før 

vi kommer i den situasjon, at vi får problemer 

med å bemanne fiskeflåten. Det er vel 

ikke et mål i seg selv? 

Et ledd av mange i dette, er å sikre at 

fisken betales med den pris markedet til 

enhver tid er villig til å betale. 

Mine herrer i industrien, dere må slutte 

å klage over at fiskeren i dag får betalt for 

sin jobb. Dere er selv opptatt av å få betalt 

for deres jobb. I stedet for å syte bruk energien 

til å gjøre noe med utfordringen i å 

forbedre dere overfor konkurrentene. Skyt 

ikke på han som skal sikre dere råstoff. 

Skyt hellere på myndighetene, som legger 

flere og flere byrder på dere i form av 

diverse direktiver og avgifter. Det er ikke 

de få kroner mere dere må betale for fisken 

som ødelegger for industrien, det er de forverrede 

rammebetingelser som regjeringene 

har lesset på dere over tid. 

Til slutt vil vi få lov til å minne om, at 

Norge må ha en differensiert fiskeflåte, 

hvis vi skal gjøre oss håp om å ta opp de 

kvotene vi til en hver tid har tilgjengelig. 

Ole Georg Koch er hovedtillitsvalgt for 

Norsk Sjømannsforbunds medlemmer i 

Finnmark Maritime Management AS, og 

sekretær i tillitsvalgtutvalget for fiskere 

(TVU Fisk) i Region Nord. 

Kurs i Larvik 

Sjømannsforbundets Region 

Sør-Øst arrangerer et 

organisasjonskurs for medlemmer 

26.–28. september på 

Quality Grand Farris Hotel i 

Larvik, der temaene blir 

trygderettigheter og sjømannsloven. 

Påmelding til 

regionkontoret i Sandefjord. 

Påmeldingsfrist 6. august. 

Loggen 3/01 19

Fjord Lines passasjerskip MS Jupiter går i den tradisjonsrike Englandsruten mellom Norge og Newcastle. Skipet er på 

20.581 bruttotonn og ble bygget i 1975. Normalt er om lag 230 arbeidsplasser knyttet til skipet - 115 på hvert skift. 

Bildene viser en del av folkene om bord. 

Cruisemananger-assistent Roy Petter Olsen, 

Fredrikstad, og cruisemanager Lasse Thorsen, Oslo. 

MS JUPITER 

Sykepleier Cato Svindland, Stavanger. 

20 Loggen 3/01

Tømmermann 

Torbjørn Jensen, 

Birkeland i Aust- 

Agder, forpleiningsassistent 

Kirsti Holmestrand, 

Bergen, 

og servitør Frode 

Birkeland, Bergen. 

Kokk Ole 

Tharaldsen, 

Fredrikstad, 

kokk Vibeke 

Strandenes, 

Bergen, og forpleiningsassistent 

Dan Åke 

Helander, 

Tysfjord. 

Resepsjonsassistent 

Hanne Norheim, 

Stavanger, resepsjonsassistent 

Vally Næss Moore, 

Bergen, og konferansevert 

Rigmor Løno, 

Bergen. 

Butikkekspeditørene 

Mandy Iversen, 

Drammen, Linda 

Danielsen, Bergen og 

Rigmor Johnsen, 

Bergen. 

FAKTA om fartøyet 

MS Jupiter ble levert fra det 

franske verftet Dubigeon Normandie 

S.A som byggenummer 142 

i 1975 og ombygget ved Meyer 

Werft i Tyskland i 1988/89. Skipet 

har en bruttotonnasje på 20.581 

tonn, og er 175m langt og 22m 

bredt. 

Skipet er klasset i Lloyds, og 

har kjenningssignal LHIV. 

Skipet kan ta 1300 passasjerer, 

40 trailere og 285 personbiler. 

Skipet har hatt en rekke forskjellige 

eiere og navn siden det 

ble levert fra det franske verftet, 

i kronologisk rekkefølge: 

MS Wellamo, MS Svea Corona, 

MS King of Scandinavia, 

MS Dana Gloria og MS Color 

Viking. 

Kokkene Arve Hagen, Hamar, og 

Bjarni Strøm, Utne. 

Loggen 3/01 21

Forpleiningsassistent Ane Paula Stensaker, 

Portugal. 

Kokk Jan Christian Nysten, 

Bergen, og elev Sofie 

Engevik Olsen, Bergen. 

Elev Charlotte Opedal, Fitjar, og 

baker Ernst Ulevik, Vaksdal. 

Servitør Ann Kristin Tharaldsen, Fredrikstad. Forpleiningsassistent Ruth Simoes, Brasil. 

22 Loggen 3/01

Forpleiningsassistent Eremelinda Ribeiro, 

Portugal, og servitør Thomas Trellevik, Bergen. 

Forpleiningsassistentene Vivian Johnsen, Sotra, 

og Kim Tania, Bergen. 

Elektriker 

Arne Fagerbakke, Bømlo, 

og elektrikerassistent 

Inge Nymark, Gulen. 

Pass- og billettkontrollør Kari Birgitte Backe 

fra Bergen, med passasjer. 

Reparatør Kjell Berg, Bergen – hovedtillitsvalgt i 

BNR/Fjord Line. 

Loggen 3/01 23

Lysning i horisonten? 

Mørke skyer henger over norske 

arbeidsplasser på skip i internasjonal 

fart generelt, og utenriksfergene 

spesielt. Vi må ha horisont 

på det vi driver på med, sier 

adm. direktør Ove Johan Solem 

(bildet) i Fjord Line i Bergen. Et 

brev på seks linjer fra næringsog 

handelsminister Grete 

Knudsen kan gi en lysning i 

denne horisonten. 

Med horisont mener Fjord Linesjefen 

stabile og langsiktige rammer 

som gir rederiet de samme konkurransevilkår 

som skipsfarten i andre land 

har. 

Fredag 23. mars sendte nærings- og 

handelsminister Grete Knudsen likelydende 

brev til Fjord Line og Color 

Line vedrørende rammevilkår for 

norske fergerederier med skip i internasjonal 

fart. 

– Jeg vil orientere dere om at regjeringen 

har vedtatt at det skal utarbeides 

forslag til ulike tiltak for mer likeverdighet 

for de norske fergerederiene 

som driver linjer mellom Norge og utlandet 

i forhold til den samme næring 

i de andre nordiske land. Det tas sikte 

på at forslagene fremmes i statsbudsjettet 

for 2002. Vi forventer at selskapet 

med denne beslutningen fortsatt 

vil ønske å drive sin virksomhet fra 

Norge og benytte norske sjøfolk, skrev 

statsråden til ledelsen i de to rederiene, 

som driver fergefart mellom Norge og 

utlandet. 

Fredag 23. mars sendte nærings- og handelsminister Grete Knudsen likelydende 

brev til Fjord Line og Color Line der hun varsler at det skal utarbeides forslag til 

ulike tiltak for mer likeverdighet for de norske fergerederiene med skip i internasjonal 

fart, i forhold til nordiske konkurrenter. 

Fredag 30. mars sendte BNR ved konsernsjef Oddvar Vigestad et svarbrev til 

Nærings- og handelsdepartementet, der konsernet i Bergen tar det for gitt at 

Fjord Line får likeverdige konkurranseforhold fra 1. januar 2002. 

24 Loggen 3/01

Utflagging vedtatt 

Høsten 2000 informerte Color Line og 

Fjord Line regjeringen om at utflagging 

vil være eneste alternativ hvis de 

ikke får rammevilkår på linje med 

utenlandske fergerederier i samme 

fartsområde. Bakgrunnen var bl.a. en 

omlegging av den danske skipsfartspolitikken 

slik at dansk fergefart ble 

bedre sikret, og en varslet endring som 

vil styrke svensk skipsfarts konkurransekraft. 

Dette vil føre til en konkurransevridning 

i norsk disfavør i 

nordisk fergefart. 

Adm. direktør Ove Johan Solem i 

Fjord Line sier til medlemsbladet at 

rederiet var i full sving med å forberede 

utflagging av de tre Fjord Linebåtene 

MS Bergen, MS Lygra (begge i 

Danmarkslinjen) og MS Jupiter (Englandslinjen) 

– da brevet fra statsråden 

kom. Utflaggingsforberedelsene var 

basert på et styrevedtak i BNR-konsernet, 

som Fjord Line er en del av. 

BNR står for Bergen Nordhordland 

Rutelag ASA, et børsnotert selskap. 

Styrevedtak omgjort 

Torsdag 29. mars ble situasjonen 

drøftet på et møte i BNR-styret. På 

grunnlag av statsrådens brev ble det 

tidligere styrevedtaket omgjort. Utflaggingsprosessen 

ble stoppet. 

– Vi ser frem til de tiltak regjeringen 

vil gjennomføre og samarbeider 

gjerne for å komme frem til gode 

praktiske ordninger som kan sikre 

den tilsiktede likeverdighet i den konkurransen 

vi allerede har med våre 

utenlandske kollegaselskap. For Fjord 

Line er det avgjørende at det etableres 

permanente endringer i rammevilkå- 

rene som gir langsiktighet og trygger 

norske arbeidsplasser om bord i våre 

skip, het det avslutningsvis i et brev 

som ble sendt til nærings- og handelsministeren 

dagen etter – undertegnet 

Oddvar Vigestad, konsernsjef i BNR. 

Ingen garanti 

Ordlyden i brevet fra nærings- og handelsministeren 

gir ingen garanti for at 

forslag om konkurransedyktige rammevilkår 

vil bli fremmet av regjeringen, 

og eventuelt iverksatt. Ved å knytte 

eventuelle tiltak til statsbudsjettet for 

2002, kan regjeringen nå legge lokk på 

hele saken frem til oktober i år, men 

henvisning til at forslag til statsbudsjett 

er hemmeligstemplet inntil det 

legges frem av regjeringen. 

Ove Johan Solem er enig i at statsrådens 

brev ikke er formet som noen 

garanti. Men han understreker samtidig 

at BNR-styret og administrasjonen 

etter en helhetsvurdering, har 

valgt å innrette seg på at dette er et 

seriøst utspill fra regjeringens side. 

– Grete Knudsen sier i brevet til oss 

at det forventes at Fjord Line med regjeringens 

beslutning fortsatt vil 

ønske å drive sin virksomhet fra 

Norge og benytte norske sjøfolk. Det 

har jo vært vårt ønske hele tiden. Og 

for at det skal kunne la seg gjøre, forventer 

vi naturligvis at regjeringen nå 

legger forholdene til rette for oss med 

akseptable rammevilkår, sier han. 

Alvorlig situasjon 

Ove Johan Solem legger ikke skjul på 

at situasjonen har vært og er alvorlig 

for Fjord Line. Det er knallhard kamp 

om markedsandeler når det gjelder 

– Dystert fremtidsperspektiv 

Vi har sett et konkursras i kystfraktefartøynæringen, 

Rederiforbundet 

har varslet at så mange lærlingeplasser 

forsvinner, at inntaket til 

maritim utdanning må reduseres, 

det er varslet utflagging av ferger i 

internasjonal trafikk og bøyelasterflåten 

er på vei ut fra NOR til NIS. 

Samlet gir dette et dystert fremtidsperspektiv. 

Ved sitt vedtak av 16. 

juni 2000 sa Stortinget klart fra om 

at dette var en lite ønskelig utvikling, 

og at Stortinget derfor forventer 

at regjeringen legger frem forslag 

til tiltak som kan sikre norske sjømannsarbeidsplasser 

i alle deler av 

flåten. Stortinget anmodet regjeringen 

om å fremme forslag til tiltak 

i forbindelse med framlegging av 

statsbudsjettet i oktober 2000. 

Fremdeles, i mars 2001, er ikke slik 

sak hverken fremmet eller varslet. 

Våren 2000 var det, på grunn av forverrede 

rammevilkår, vanskelig å 

skaffe lærlingeplass til alle som var 

under maritim opplæring. Det var 

bakgrunnen for at Rederiforbundet 

ba om at inntaket til maritim opplæring 

måtte begrenses. Høsten 2000 

var det 80–90 lærlinger som ikke 

fikk lærlingeplass om bord. I år er 

antallet studenter som skal ha lærlingeplass 

redusert med 110 i 

forhold til fjoråret, likevel meldes 

det en mangel på 100 lærlingeplasser 

i forhold til antall kvalifiserte 

lærlingesøkende studenter. Dette er 

en dramatisk forverring av situasjonen. 

Det forventes at regjeringen nå 

følger opp Stortingets anmodning 

om å sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet, 

før den tillit og opti- 

passasjerer og gods. Men kampen er 

egentlig forgjeves hvis spillereglene 

ikke er de samme for alle aktørene i 

markedet, sier han – og sikter igjen til 

rammevilkårene. 

– Likeverdighet er et nøkkelord i 

denne sammenheng, sammen med 

stabilitet og langsiktighet. Det nytter 

ikke å kjemper om markedsandeler 

under norsk flagg hvis konkurrentene 

i andre land har langt gunstigere rammevilkår. 

Dette har vi understreket i 

vårt brev til Nærings- og handelsdepartementet. 

Vi må ha de samme konkurransebetingelser 

som de har i 

andre nordiske land, og endringene i 

rammevilkårene må være av permanent 

karakter. Vi kan ikke leve med 

ordninger som skifter fra år til år. 

Positiv forståelse 

Ove Johan Solem sier han sitter igjen 

med inntrykket av at det er en positiv 

forståelse for disse argumentene i det 

politiske miljø i Norge, etter at Fjord 

Line og Color Line har hatt en møterunde 

med samtlige partier på Stortinget. 

– Men i første omgang er det regjeringen 

som har utspillet. Vi har som 

sagt valgt å ta statsråden på ordet, og 

innrettet oss fullt ut etter de signaler 

som kom i brevet av 23. mars. Vi forutsetter 

at de nødvendige tiltak blir 

iverksatt med virkning fra 1. januar 

2002, slik at Fjord Line-flåten kan 

seile videre under norsk flagg og med 

norske sjøfolk om bord, sier adm. 

direktør Ove Johan Solem. 

Noe annet vil være «knasende 

alvorlig», legger han til. 

misme som lå til grunn for Rederiforbundets 

rekrutteringskampanje 

forsvinner totalt. Norske sjøfolk har 

ikke det beste erfaringsgrunnlag 

med hensyn til den politiske vilje til 

vern om deres arbeidsplasser. 

Dersom tilliten som ble skapt på 90tallet 

nå sviktes, vil det ikke på 

svært mange år bli mulig å gjenreise 

det nødvendige tillitsforhold for å 

rekruttere norsk ungdom til sjømannsyrket. 

Det kan i sin tur 

medføre at vi i løpet av relativt få år 

kan miste den forvaltningskompetanse 

vi som kystnasjon har behov 

for. 

Stortingsrepresentant 

Inger Stolt-Nielsen 

i brev til nærings- og handelsminister 

Grete Knudsen 

datert 27. mars 2001. 

Loggen 3/01 25

Det var 

tider, 

det! 

Skotfoss – jungmann Audun Aspesether. 

Bildene denne gang er fra tidlig på 60-tallet, og 

viser noen av folkene på MS Skotfoss (juni 1960) 

og MS Utvik (oktober 1962). 

Skotfoss – lettmatros 

Jarno Potjonen. 

Skotfoss - lettmatros Reidar 

Hegland. 

Utvik – Johan Gjerde fra Nordfjord og 

Einar Fagerstrøm fra Florø. 

26 Loggen 3/01

Skotfoss – lettmatros Jan Olsen. 

Utvik – Rolf Nygaard fra Adlandsvik. 

Utvik – Gustav Myklebust fra Bergen. 

Utvik – Lars Hagen fra Tysnes. 

Loggen 3/01 27

LOs Utdanningsfond 

Tildeling av stipend for studieåret 2001/2002 

LOs Utdanningsfond har som formål å støtte opplæringstiltak 

og kompetanseutvikling for medlemmer som har 

rettigheter i fondet. Rettighetene er knyttet til de tariffområder 

som finansierte Lavlønnsfondet og den forlengede 

trekkordning 2. og 3. kvartal 1990. 

Fondet yter støtte til: 

a. Helårsstudium (2 semestre) på hel- eller deltid ved 

universiteter og høgskoler, videregående skoler, folkehøyskoler 

og grunnskole - eller tilsvarende i voksenopplæringsorganisasjonenes 

regi. 

Stipendets størrelse: Inntil kr 12.000,- pr. studieår. 

Søknadsfrist: 15. mai 2001. 

b. Utdanning av kortere varighet enn pkt. a) til: 

Etter og videreutdanning som er direkte knyttet til yrket 

vedkommende er i eller omskolering til annet yrke. 

Praksiskandidater etter paragraf 3.5 i opplæringsloven 

(tidligere paragraf 20-opplæring). 

Allmennfaglig utdanning med sikte på studiekompetanse. 

Grunnskolefag. 

Opplæringstiltak innenfor organisasjons- og bedriftsutvikling 

knyttet til bedrifter. 

Stipendets størrelse: Inntil kr 8.000,- pr. studieår. 

Søknad må fremmes før eller mens studiene er i gang. For 

studier som avsluttes med eksamen eller fagprøve anses 

denne som avslutning av studiet. 

Søknader kan sendes fortløpende, og blir behandlet en gang i 

måneden. 

ÅRSMØTE 

I REGION MIDT-NORGE 

TORSDAG 10. MAI 

Det blir avholdt årsmøte i Norsk Sjømannsforbund, 

Region Midt-Norge, på Rica Hotel Sandnessjøen, 

T. Kveldulvsons gate 16, 8800 Sandnessjøen. 

Årsmøtet starter torsdag 10. mai 2001 kl. 1100. 

Årsmøtet er åpent for alle medlemmer tilhørende 

Norsk Sjømannsforbund, Region Midt-Norge. 

Dagsorden: 

1. Åpning. 

2. Konstituering. 

3. Godkjennelse av dagsorden. 

4. Regionens beretning for 2000. 

5. Regionens regnskap for 2000. 

6. Innkomne forslag. 

7. Regionens budsjett for 2001. 

8. Valg. 

9. Avslutning. 

Forslag til dagsorden punkt 6 (innkomne forslag) 

må være mottatt på regionkontoret i Ålesund 

senest mandag 23. april 2001. 

Styret 


Region Midt-Norge 

Følgende utgifter er stønadsberettiget: 

Kursavgifter. 

Eksamensavgifter. 

Merutgifter til nødvendig midlertidig bosted. 

Materiell. 

Tapt arbeidsfortjeneste. 

Søknad om stipend kan fremmes av enkeltmedlemmer i 

LO med rettigheter i Utdanningsfondet og som har minst 

tre års sammenhengende medlemskap på søknadstidspunktet. 

Søkere må regne med avkorting i stipendene dersom søknadsmassen 

overstiger de rammer som er fastsatt. 

Søknad sendes på fastlagt skjema til: 

LOs Utdanningsfond 

Postboks 8728 Youngstorget 

0028 Oslo 

Fullstendige retningslinjer for fondet og søknadsskjema 

fås ved henvendelse til Landsorganisasjonen i Norge, LOs 

distriktskontorer, Arbeidernes Opplysningsforbund, AOFs 

avdelingskontorer eller til forbundet. 

VIKTIG: Vi gjør oppmerksom på at Norsk Sjømannsforbunds 

medlemmer i innenriksfarten har rettigheter i 

fondet og kan søke om stipend, fordi det er bare denne 

gruppen innen forbundet som har vært med på innbetaling 

til Lavlønnsfondet. 

ÅRSMØTE 

I REGION NORD 

FREDAG 4. MAI 

Norsk Sjømannsforbund, Region Nord, avholder 

årsmøte på Rica Ishavshotell, Fredrik Langes gt. 2, 

9008 Tromsø, fredag 4. mai 2001 kl. 1100. 

Årsmøtet er åpent for alle medlemmer av Norsk Sjømannsforbund, 

men stemmerett har kun medlemmer 

tilhørende Region Nord. 

Dagsorden: 

1. Åpning. 

2. Konstituering. 

3. Godkjenning av dagsorden. 

4. Regionens beretning og regnskap for 2000. 

5. Regionens budsjett for 2001. 

6. Innkomne forslag. 

7. Valg. 

8. Avslutning. 

Forslag til dagsorden punkt 6 (innkomne forslag), 

må være mottatt på regionkontoret i Tromsø 

senest 17. april 2001. 

Styret 


Region Nord 

28 Loggen 3/01

Hjem og Bolig 

• Tindra - strøm til 

garantert lav pris 

• Falken - rabatt på 

boligalarm 

• EiendomsMegler 1 

- rabatt på 

meglerprovisjon 

Bil 

• SpareBank 1 Bilfinans 

• Shell - bonus på 

drivstoff og alle andre varer 

• Falken - rabatt på 

Bilmedlemskap 

Bank og Finans 

• SpareBank 1 

Medlemslån 

• SpareBank 1 Medlemskonto 

• SpareBank 1 Bilfinansiering 

• LOfavør MasterCard 

Forsikring 

• LOfavør-forsikringer 

fra SpareBank 1: 

Reise, Kollektiv Hjem, 

Barn, Hus, Ulykke, 

Topp, Fritid m.m. 

Ferie og fritid 

• Folkeferie - rabatt 

på feriereiser fra 

Saga Solreiser, Gullivers 

Reiser, Globetrotter, 

Color Line m.fl. 

• Rica Hotels - hotellrom 

til lavere pris 

Cirkus Favør 

• Teater, Konserter, 

Sport, Show m.m. 

LOfavør Shop 

• Kjente merkevarer til 

markedets laveste priser. 

Hvitevarer,TV/Video/Hi-Fi 

og mye mer 

nytt 

Flere fordeler for medlemmer April 2001 

Hvor enn du reiser i Norge 

finner du et Rica Hotel! 

...fra Svalbard og Nordkapp i nord til Kristiansand i sør, fra Bergen i vest til Kirkenes 

i øst. Rica Hotels har tatt mål av seg å tilby «Det Gode Vertskapet» for 

medlemmer med LOfavør-kort på over 70 hoteller i Norge. For å oppnå rabatt 

på overnatting på et Rica Hotel kan du bestille via www.lofavor.no 

eller ringe 815 32 600. Du er garantert 24 timers svarfrist. 

Du får weekendpriser* fredag–mandag hele året, samt i sommerperioden 

(16/6–6/8), i påsken (palmesøndag–2. påskedag) og til jul (20/12–2/1). 

*Gjelder ikke: Grand Hotel - Oslo, Holmenkollen Park Hotel Rica, Storefjell Høyfjellshotell og Morgedal hotell 

Medlemsfordeler på bensin, 

diesel og fyringsolje fra Shell 

De aller fleste husholdninger disponerer bil, og benytter seg 

jevnlig av de produkter og tjenester som tilbys på bensinstasjoner. 

LOfavør har inngått en avtale med oljeselskapet 

AS Norske Shell om spesielle medlemsfordeler på Shellstasjoner 

i Norge. 

Alt du trenger å huske på er å trekke gjennom ditt LOfavør-kort i forbindelse med 

betaling, og dine medlemsfordeler blir registrert! 

Shell gir følgende fordeler: 

• Bonus på drivstoff 20 øre/liter (7 øre ekstra de første 3 mnd) 

• Bonus på maskinvask 10 % 

• Bonus på motorolje 10 % 

Bonus kommer i tillegg til eventuelle nedsatte priser på den enkelte stasjon. 

Bruk av ditt LOfavør-kort 

Når du handler på Shell-stasjoner, må kortet trekkes gjennom kortleseren i 

forbindelse med betaling for at din bonus skal bli registrert. Dette gjelder uansett 

hvordan du betaler, med kontanter, bankkort eller andre betalingskort. 

Opparbeiding og uttak av bonus 

Bonusen du opparbeider ved kjøp på Shell-stasjoner beregnes løpende på en 

egen bonuskonto. Minst en gang i året vil du motta en oversikt fra LOfavør over 

oppspart bonus, men du bestemmer selv når du vil ta bonusen din ut i kontanter. 

Det er Trumf AS som på vegne av Shell forvalter bonus- og kundeinformasjon. 

LOfavør MedlemsTelefon 815 32 600 

Enkeltrom: kr 570,– 

Dobbeltrom: kr 670,– 

Ekstraseng: kr 100,– 

Rica Hotel tilbyr også svært 

gunstige midtukepriser for deg 

som medlem. Ring 815 32 600 

eller se på våre internettsider: 

www.lofavor.no 

Shell gir deg også kampanjetilbud på fyringsolje og parafin. Følg med i medlemsbladet ditt fremover. 

Sjekk medlemsfordelene 

dine på Internett: 

www.lofavor.no

✎ 

kommentar 

Åge Garnes 

Daglig leder LO Service 

Ad. Tillitsvalgtåret: Omstilling, 

nedlegging, overtallighet, førtidspensjonering,nedbemanning, 

restrukturering, outsourcing 

- det er ikke lite dagens tillitsvalgte 

skal forholde seg til i 

dagens virkelighet i arbeidslivet. 

Men er de godt nok rustet til å 

takle rollene sine? 

Dramatiske endringssituasjoner er 

blitt «dagligdags». Og det er ikke 

lenger bare i private bedrifter en må 

regne med restruktureringer av arbeidsplassene. 

Som tillitsvalgt eller ansattevalgte 

styrerepresentanter må 

man være forberedt på å stå midt i ildlinjen 

når krisen hjemsøker. Og når 

krisesituasjonen først er et faktum, har 

man ikke noe valg. Det blir tatt for gitt 

at den tillitsvalgte får en sentral rolle 

og må synliggjøre de ansattes kamp. 

Det er ikke alle tillitsvalgte som er 

mentalt forberedt og/eller har kompetanse 

til å møte et slikt press – for det 

står om å mestre usikkerheten knyttet 

til nedlegginger, utskillinger, overtallighet, 

førtidspensjoneringer og sluttpakker. 

Et relevant spørsmål i tillitsvalgtåret 

må være: Gir vi våre tillitsvalgte 

den rette ballasten til å møte en 

stormfull hverdag? 

Kriser rammer mange 

– og har flere ansikter 

Å kunne håndtere en krisesituasjon 

blir mer og mer aktuelt for alle tillitsvalgte 

både innen privat og offentlig 

virksomhet – det kan gjelde outsourcing, 

omstillinger, konkurser, nedbemanning, 

flytting – og privatisering. 

Begivenhetsrike omstillinger er blitt 

«gjengangere» både i privat og offentlig 

virksomhet. Det er ikke uvanlig at 

man blir «omstilt» flere ganger i løpet 

av sin yrkeskarriere. Belastningen kan 

bli svært stor for den som står midt 

oppe i situasjonen. 

Ved konkurs mister man jobben. 

Ved outsoucring kan man bli overtallig 

eller må flytte med. Ved ulike 

former for restruktureringer blir man 

Tillitsvalgt og 

krisehåndtering 

enten overtallig, man mister sine 

arbeidskollegaer, man får endret sin 

arbeidssituasjon og sine arbeidsoppgaver 

eller man får ny eier med nye 

framtidsplaner. 

Den tillitsvalgte blir naturlig en 

sentral figur i alle krisesituasjoner – 

som gråtekone, som terapeut, som lovfortolker, 

som forretningsstrateg og 

som aktør i makt- og interessentspillet. 

En krise har flere ansikter og den tillitsvalgte 

må ha mental beredskap på 

at alle opptrer samtidig – pluss at de 

hver for seg er krevende og fordrer noe 

ulik type kompetanse. Det er erfaringsmessig 

fire åpenbare forhold man 

ikke kommer utenom: 

• de sosiale – dvs. de menneskelige 

problemer som oppstår før, under og 

etter en krisesituasjon, 

• de juridiske – dvs. bruken av lover og 

avtaler som vedgår prosessen eller 

rettighetsspørsmål, 

• de forretningsmessige – dvs. den bedriftsøkonomiske 

situasjonen som 

vanligvis danner grunnlaget for 

krisen, 

• de politiske – dvs. de ulike partene 

som har interesser i bedriften og 

maktspillet dem i mellom. 

Et sosialt ansikt – tragedier for 

ansatte, familie og kollegaer 

Kriser har et menneskelig aspekt som 

til tider kan være svært alvorlig for 

dem som rammes. Kriser innbefatter 

alltid at flere ansatte føler utrygghet 

for egen situasjon eller for sine arbeidskamerater. 

I verste fall mister de 

jobben. Mennesker er både eksekutør 

og offer i krisesituasjoner. Ledere som 

gjør feilvurderinger kan bli sosialt utstøtte, 

mellomledere rives mellom 

ulike lojalitetshensyn, de ansatte som 

blir overtallige får identitetsproblemer 

og de som blir igjen får dårlig samvittighet. 

Å miste jobben er dramatisk for de 

fleste, og jo eldre man er og jo færre alternativer 

man har, desto mer tragisk 

er det. De tillitsvalgte vil som oftest 

havne midt oppe i alle disse problemstillingene. 

De fleste er verken mentalt 

eller kompetansemessig forberedt på 

situasjonen. 

Et juridisk ansikt 

– prosesser og rettigheter 

Jussen gir spilleregler for prosesser og 

påpeker plikter og rettigheter. Lover 

og spilleregler i avtaleverket skal overholdes. 

Man kan bruke regler til å 

utsette prosesser, trenere beslutninger, 

skaffe fram informasjon, hjelpe de 

ansatte til å få bedre avtaler og i 

sjeldne tilfeller få noen dømt for økonomiske 

forbrytelser. Og dette er 

viktig. Men lover og regler vil sjelden 

eller aldri forhindre en krise eller vise 

vei ut av en krise. Det nytter lite å forhindre 

en konkurs med loven i hånd. 

Og har man bestemt seg for å fusjonere 

to selskaper, er loven alene til liten 

hjelp. 

Et forretningsmessig ansikt 

– å vurdere alternativer 

Bedrifter er forretningsmessige enheter 

basert på produksjon og handel. 

Offentlige organisasjoner leverer ulike 

former for tjenester, har styrings- eller 

kontrollfunksjoner. Krisens fundament 

er nesten alltid knyttet til forretningsdriften 

– eller funksjonsutøvelsen – på 

et eller annet vis. For å endre beslutninger 

må man være forberedt på å 

møte forretningsmessige argumenter 

som innebærer strategiske /økonomiske 

vurderinger. I næringslivet vedrører 

beslutninger først og fremst forhold 

som: inntjening på investeringer, produktivitet, 

effektivitet, omsetning, 

markedsandeler og forhandlingsstyrke. 

Det er blitt mer og mer vanlig at 

også offentlige omstillingssituasjoner 

blir bedømt med de samme målebånd. 

Utfordringen for de ansatte eller andre 

som ikke godtar den ene utgang av en 

krise eller omstilling, er å vise at alternative 

valg er bedre. 

Et politisk ansikt – makta rår 

Til sjuende og sist blir vurderinger 

avgjort av de lokale politiske forhold 

– makta rår. Eiere, ledere, ansatte på 

ulike nivåer, konsernledelse, lokale 

styremedlemmer, lokalsamfunnet, 

pressen og omgivelsene for øvrig er 

eksempler på interessenter som kan 

melde seg på i kampen. Det er samspillet 

mellom de ulike typer interessenter 

som avgjør hvilke handlingsalternativer 

man ender opp med. 

For offentlig virksomhet kommer 

forhold knyttet til fellesskapet inn i 

større grad enn ved private bedrifter, 

men også her har man ulike politiske 

interesser som kjemper om «sin» 

løsning. Alternativer kan imidlertid 

alltid bedømmes ut fra ulike kriterier 

og gis ulik grad av sannsynlighet. 

30 Loggen 3/01

Å ha selvtillit nok til 

å peke på det store bildet 

For å forstå kriser og krisehåndtering 

må man altså kunne se disse fire perspektivene 

i samspill: det sosiale, det 

juridiske, det forretningsmessige og det 

politiske. 

Kjernen i kampen er oftest virksomhetens 

rolle og aktiviteter. Bedriftsøkonomi 

er ingen eksakt og verdifri vitenskap 

selv om man tidvis kan få et slikt 

inntrykk. Hva som er «fellesskapets 

interesser», finnes det også flere fortolkninger 

av. Ulike personer med 

ulike interesser kan se noe ulikt på hva 

som er de sentrale forhold. Dermed 

kan det også være ulike måter å løse 

problemene på. Dette kan vedgå slike 

forhold som ulike tidsperspektiv for 

lønnsomhetsforventninger og ulik vurdering 

av utvikling i etterspørsel. 

leserbrev 

Alt kan ses fra minst tre sider: din side, 

min side og den riktige side. Når det 

gjelder kontingenten finnes det mange 

«riktige» sider. Før vi snakker om kontingenten, 

dvs. forbundets inntekter, må vi 

snakke om forbundets utgifter. 

Hva bør vi bruke penger til? Hva går 

pengene til? Hvor mye skal vi satse på 

dugnadsarbeid? Hvor mye på fast ansatte 

folk? Hvor mange steder nasjonalt og 

internasjonalt, der saker som berører 

sjøfolk avgjøres – skal vi møte selv eller 

overlate til andre å representere oss? Hvor 

mange seilende medlemmer skal møte på 

vårt landsmøte (forbundets høyeste myndighet) 

og skal disse få dekket reise og 

opphold eller ei? 

Spørsmålet som vi – og andre forbund 

– sliter med er: «Hva gjør dere egentlig?» 

Mye av kontingenten er bundet på 

forhånd. Alle medlemmer er forsikret ved 

død (kr 24.000,-/14.000,- ved død før/etter 

fylte 60 år. Ved ektefellers/samboers død 

før 60 år, kr 10.000,-). 

Alle medlemmer bosatt i Norden har 

blant annet gratis innboforsikring. Medlemmene 

utenfor Norden har en ulykkesforsikring 

i fritid opp til kr 425.000,-. 

Medlemmene får gratis brevkurs og 

opplæring på kurs og konferanser. Dette 

koster tid og penger. 

Vi er medlem av – og må betale kontingent 

til – LO, NTF og ITF. Vi er per i dag 

representert i 118 permanente styrer, 

utvalg og komiteer – både innen Norden, i 

Europa for øvrig og globalt. Dette krever 

tid og penger – og ikke minst tid til å 

«svelge» bunkevis av saksdokumenter. 

Utenom hovedoverenskomstene – utenriks, 

innenriks, fraktefartøyene og fiskeri 

– er det godt og vel 150 særoverenskomster, 

som skal revideres med jevne mellomrom. 

Dette koster tid og penger. 

På hovedkontoret har det aldri vært 

flere enn ti–tolv valgte og ansatte tillitsmenn. 

Med over 90% av skipene som aldri 

kom til Norge, lang tid mellom de frie 

Vanlige feilvurderinger er at omstillingskostnader 

er undervurdert, stordriftsfordeler 

er overvurdert, synergieffekter 

er feilvurdert, de ansattes motstand 

er ignorert og deres kreativitet 

oversett. Det er viktig at tillitsvalgte 

har selvtillit nok til å stille spørsmål 

ved både framlagte forretningsmessige 

veivalg samt til den prosess som er 

staket ut . 

Kampen om å beskrive 

og forstå virkeligheten 

Det kan finnes flere måter å se en krise 

på. De ansatte må være på vakt mot å 

bli fanget inn av bedriftsledelsens beskrivelse 

og analyse av situasjonen 

Dette må skje tidlig nok – og helst før 

situasjonen låses fast med bare ett 

utfall. Den som vinner kampen om å 

beskrive virkeligheten, har langt på vei 

hjemreiser og dårlige kommunikasjoner, 

var det nødvendig å ha fastlønte tillitsmenn 

i havnene omkring i verden. På det 

høyeste var det over 60 mann på avdelingene. 

På hovedkontoret var det på den tid 

ansatt 26 kontordamer. 

I dag er det elleve fastlønte valgte og 

ansatte tillitsmenn på hovedkontoret samt 

åtte på forbunds- og regionkontorene – og 

elleve kontoransatte på hovedkontoret og 

to på regionkontorene. 

Selv om pensjonsalderen er 65 år og 

lønna lavere enn den de fleste seilende 

medlemmer har, så koster dette penger. 

Videre betaler vi fortsatt pensjon til 62 

pensjonister og pensjonistenker. 

Alt dette må dekkes av medlemmenes 

kontingent. Spørsmålet er så hva som er 

en rettferdig kontingent. Noen mener at 

alle har samme godene og bør derfor 

betale samme kronekontingent. Men de 

fleste er nok enige i at en førstereisgutt bør 

slippe litt billigere enn en i toppstilling. 

I gamle dager brukte man derfor henholdsvis 

A- og B-kontingent. Dette var 

greit på et tidspunkt der man sjelden 

hadde annen inntekt enn rene hyra, dvs. 

praktisk talt ingen overtid eller andre 

tillegg. «Alminnelig arbeidstid» var i sjøen 

84 timer og under land 48/56 timer per 

uke. I dag er den henholdsvis 35,5 og 37,5 

timer per uke. 

En krone er selvsagt mindre i dag enn 

for 60–70 år siden, med 1% er og blir 1%. 

I 1936 var guttehyra kr 36,- per måned og 

B-kontingenten kr 3,- per måned – dvs. 

nesten tre dagers hyre eller godt og vel 8%. 

Matroshyra var kr 149,- og A-kontingenten 

kr 5,- dvs. 3,4%. 

I dag varierer inntekten mer med fartsområde 

enn med stillingen. Fra lokalfarten 

der man enkelte steder, for å berge arbeidsplassene, 

har delt arbeidet i så mange 

skift at man ikke får annet enn den rene 

grunnhyre, – til supplyoverenskomsten 

som sikrer alle betaling for 84 timer per 

uke. 

også vunnet kampen om veien framover. 

De tillitsvalgte må – i tillegg til 

selvtillit – også ha kompetanse til å 

formulere de nødvendige motforestillinger. 

Eller i alle fall selvtillit og kompetanse 

nok til å vite når og hvor man 

kan få den relevante hjelpen. Det er et 

nødvendig spørsmål å stille om vi i forbunds- 

eller LO-regi gir nødvendig forberedelse 

for våre tillitsvalgte gitt 

dagens utfordringer. 

Å lede lokale forhandlinger om lønn 

og arbeidsforhold kan sikkert være 

tøft nok. Det er likevel for ingenting å 

regne mot det å være terapeut, bedriftsstrateg 

og maktspiller samtidig 

som man skal stå fram i media å forklare 

sine kollegaer og det norske folk 

hvorfor konsernledelsen tar feil! 

Betraktninger omkring kontingenten 

Prosentkontingenten har to fordeler. 

Man betaler virkelig kontingent etter 

inntekt og den følger automatisk prisstigningen, 

dvs. man slipper de rykkvise økninger 

på landsmøtet hvert fjerde år. For 

forbundet og dets drift teller de totale kontingentinntekter. 

Skal noen betale mindre 

må andre betale mer. Skal man sette et 

tak, betyr det en høyere prosentsats for 

alle. Dessuten vil det da være de lavest 

lønte som alltid betaler den fulle prosentsatsen, 

mens de med høyest inntekt ikke 

gjør det. Hvorvidt dette er «rettferdig» 

kan selvsagt diskuteres. 

Andre forslag som har vært nevnt for 

eksempel å unnta ekstra overtid, kontant 

fritid og annet, er helt urealistisk og ville 

være helt urettferdig, da oppgjørsformen 

– dvs. hvor mye som er innlagt i den faste 

lønna, overtids-/fritids-opptjeningsmulighetene 

– varierer altfor mye i de forskjellige 

tariffområder. 

Men, landsstyret vedtok den 30. november 

1995: 

A: Ved kontantavregning av fridager så 

lenge tjenesteforholdet består beregnes 

ikke kontingent av dette beløpet. 

B: Ved oppgjør av fridager ved tjenesteforholdets 

opphør beregnes kontingent på 

vanlig måte og kontingent anses å være 

betalt for den tiden fridagene løper. 

Det er forståelig at mange medlemmer 

spør hvorfor vi betaler så mye mer enn sjøoffiserene 

og maskinistene. Svaret ligger 

ovenfor, dvs. at vi har hatt og har en helt 

annen spredning enn disse. Med 1,4% 

ligger vi bra an sammenlignet med de 

fleste forbund i land som betaler opptil 2- 

3%. Våre kontoransatte (organisert i 

Handel og Kontor) betaler 1,5%. 

De som synes at de betaler for mye kontingent, 

får tenke på hva et av våre medlemmer 

langs kysten sa, da han hørte 

klagene fra en fra supplyfarten: «Jeg skulle 

med glede betalt den kontingenten, hvis 

jeg hadde hatt den inntekten.» 

Ralf Stahlke 

Loggen 3/01 31

Fotokonkurransen for sjøfolk 

Norsk vinner i nordisk fotofinale 

Med bildet på motstående side 

gikk overstyrmann Ola Moen fra 

Alversund, MT Trans Chemica, 

til topps i den nordiske finalen i 

fotokonkurransen for sjøfolk 

2000. Matros Arild Lillebø fra 

Ulsteinvik, MS Olympic Poseidon, 

sikret seg førstepremien i 

den norske del av fotokonkurransen 

med bildet vi gjengir på 

sidene 34–35. 

Til sammen rundt 600 bidrag ble 

sendt inn til fotokonkurransen for 

sjøfolk 2000, og om Ola Moens vinnerbilde 

sier den nordiske juryen bl.a. 

at det gir en fin stemning kombinert 

med god teknikk og kvalitet – og god 

blanding av kunstig og naturlig lys. 

Bildet viser MT Trans Chemica på 

vei opp Glomma mot broen i Fredrik- 

Direktør Arne H. Hansen (bildet) i 

Norsk Sjøoffisersforbund understreker 

behovet for felles opptreden i sjømannssaker, 

i en lederartikkel i bladet 

Sjøoffiseren nr. 3/2001. 

stad. Den norske juryen ga dette 

bildet en femtepremie i den norske 

finalen, og vektla den trolske stemningen 

og lyset i bildet. 

Når det gjelder Arild Lillebøs vinnerbilde 

i den norske fotofinalen 

(sidene 34–35) fremhever juryen spesielt 

stemningen som ligger i bildet, 

skapt at det gode lyset og de flotte 

fargene. Riktig et bilde for en maritim 

konkurranse! 

Premielisten i nordisk fotofinale: 1. 

Overstyrmann Ola Moen, MT Trans 

Chemica, Norge. 2. Husfrue Kirsti- 

Helena Ranta, MS Isabella, Finland. 

3. Skipsfører Rune Viberg, MS Nordsjøen, 

Danmark. 4. Matros Heikki 

Nilanen, MS Silja Europa, Finland. 5. 

Skipsfører Flemming Samuelsen, 

Danmark. 

Premielisten i norsk fotofinale: 1. 

Matros Arild Lillebø, Ulsteinvik, MS 

– FELLES OPPTREDEN 

I SJØMANNSSAKER 

– Behovet for en bedre koordinering 

av synspunkter og opptreden i spørsmål 

som har betydning for den norske 

sjømannsstand har lenge stått på 

dagsorden. Den pågående sammenslåingsprosessen 

med Det norske maskinistforbund 

er et særdeles viktig 

skritt i en slik retning. Dette må imidlertid 

ikke være til hinder for at vi 

videreutvikler vårt gode samarbeid 

med Norsk Sjømannsforbund. De tre 

sjømannsorganisasjonene etablerte 

allerede i 1988 Sjømannsorganisasjonenes 

Fellessentral og erfaringene 

herfra er positive, skriver Arne H. 

Hansen, og peker på andre områder 

som det kan være aktuelt å samordne: 

• Høringssaker i forhold til norske 

myndigheter. 

• Langsiktig arbeid for å sikre rekruttering 

til sjømannsstanden og bedre 

næringens rammevilkår. 

• Skape forståelse og spre kunnskap 

om sjøfolks virke. 

• Koordinere norske standpunkt i 

internasjonale fora. 

Arne H. Hansen viser til at spørsmålet 

om å «flytte» slike oppgaver ut i 

et felles sekretariat er til vurdering. 

Olympic Poseidon. 2. og 3. 1. maskinist 

Arvid Opdahl, Bergen, MS 

Normand Tonjer. 4. Johan Sørensen, 

Halden, seilskipet Sørlandet. 5. Overstyrmann 

Olav Moen, Alversund, MT 

Trans Chemica. 

Blant de norske fotofinalistene: 

1. styrmann Gaute Kongsnes, Trondheim, 

Bergesen dy ASA. Purser Kjell 

Rasmussen, Loddefjord, MS Midnatsol. 

Maskinsjef Ole Kristiansen, 

Bodø, MS Texas. Reparatør Jarle 

Landro, Ågotnes, MS Sandpiper. 

Elektriker Leif Pedersen, Nedenes, 

MS Stena Sirita. Reparatør Ove 

Bentsen, Spangereid, MS Enchantment 

of the Seas. Einar Thomassen, 

Utsira, MS Lønnøy. 

Det er Sjøfartsdirektoratet som har 

hånd om den norske del av fotokonkurransen 

for sjøfolk. 

Kurs for 

tillitsvalgte i 

Region Vest 

Region Vest arrangerer 

et kurs for sosialtillitsvalgte/tillitsvalgte 

i 

regionen på Hotel Orion 

i Bergen i dagene 21.-23. 

mai. Kurset handler om 

det å bry seg om sine 

medmennesker i en vanskelig 

situasjon. Vi har 

forelesere som spenner 

fra Aetat til psykolog og 

prest, og satser på 20 til 

25 deltakere - så vær 

tidlig uten med påmelding. 

Påmelding til regionkontoret 

i Bergen 

innen 7. mai. 


Region Vest 

32 Loggen 3/01

Loggen 3/01 33

Etter ulykken 

Sorgen er blitt underholdning 

og allemannseie? 

Imin barndomsby Høyanger opplevde 

jeg ofte på 1940-tallet at - 

kirkeklokkene ringte og kalte til begravelse. 

Dødsfallene skyldtes ikke 

sjelden ulykker i aluminiumsfabrikken, 

og de som strøk med var gjerne menn i 

sin beste alder med ansvar for kone og 

barn. Trist og tragisk, men nærsamfunnet 

sluttet opp om de sørgende. Jeg 

husker også på begynnelsen av 1960tallet 

at det skjedde en drukningsulykke 

på Vestlandet der fem–seks personer 

omkom. En familie mistet to av sine. 

Ingen radio eller TV meldte om ulykken. 

En søkte trøst hos de nærmeste, som en 

hadde gjort her i landet i alle år. 

I dag er situasjonen blitt en helt 

annen. Vi husker for noen år siden speiderguttene 

som ikke var kommet hjem 

til mor før midnatt, og kriseteamet som 

straks var på pletten. For knapt et år 

siden fant det sted en flyulykke i Italia, 

der syv–åtte personer ble drept, hvorav 

• På et etikkseminar knyttet til Haugesundkonferansen 

2001, hevdet psykiatriprofessor 

Einar Kringlen (bildet) at katastrofepsykiatrien 

har lagt grunnlaget for en ny industri. 

Det siste tiåret har sett nærmest en inflasjon i 

tilbud om hjelp ved ulykker og katastrofer av 

individuelle terapeuter eller konsulentfirmaer. 

De rammede blir oppsøkt av helseteam, der 

ikke bare psykolog eller psykiater, men ofte 

prest, sykepleier og andre kommer for å 

hjelpe. Filosofien har vært at man må komme 

til tidlig, gjerne i løpet av de første par døgn 

etter katastrofen. Hva dette betyr kulturelt er 

vanskelig å overskue, men det kan neppe være 

mentalhygienisk heldig å gi befolkningen det 

inntrykk at kriser og påkjenninger kan en 

ikke klare selv – eventuelt med hjelp av venner 

og familie, sa psykiatriprofessoren. 

• «Krisepsykiatri – nødvendig satsingsområde?» var tittel på foredraget til Erling 

Kringlen, som innledningsvis sa at «svaret er selvfølgelig nei». Han tok blant 

annet utgangspunkt i behandlingen av psykiske traumer – skadelige påvirkninger 

av sinnet – etter ulykker og katastrofer, og det som på fagspråk kalles posttraumatisk 

nevrose, et nervøst sykdomsbilde som kan oppstå ved store påkjenninger. 

Professoren mente at diagnosen posttraumatisk stresslidelse er blitt en 

slapp diagnose i den forstand at den er blitt utvidet til å omfatte problemer av 

forskjellig karakter, der påkjenningene ikke har vært ekstreme. Samtidig har 

man også fått en krisepsykologi som tar sikte på å behandle nesten enhver livskrise, 

enten det gjelder skilsmisse, separasjon, naturlig dødsfall eller dagligdagse 

påkjenninger. Vi gjengir professor Erling Kringlens foredrag i Festiviteten i 

Haugesund i sin helhet. 

Av professor Einar Kringlen 

Psykiatrisk institutt 

Universitetet i Oslo 

en nordmenn. Det ble straks etter sendt 

sydover en psykolog og en prest. Ja, så 

langt har det gått i dag at selv mange 

oppskakende hendelser i en bygd eller 

en by (uten dødsfall), følges av TV-team 

og radioreportere og avsluttes med 

intervju med ordfører eller kommunelege 

som beroliger oss alle med at det er 

skaffet psykologisk hjelp til dem som er 

rammet. Skjer det drap, mobiliseres ikke 

bare psykologisk hjelp, men en kan 

oppleve at gudstjenesten og jordpåkastelsen 

blir kringkastet. 

• Hva er i ferd med å skje? Har vi utviklet 

en kultur der all støtte og omsorg 

skal profesjonaliseres? Har vi fått en 

hjelpeløs befolkning, som ikke forutsettes 

å klare noe selv, men må ha assistanse 

av psykolog eller psykiater ved 

alle livets triste hendelser, og er sorgen 

blitt underholdning og allemannseie? 

Krise- eller katastrofepsykiatrien utviklet 

seg i USA, særlig etter Vietnam- 

krigen, der soldater kom tilbake med 

betydelige angstsymptomer etter ekstreme 

krigspåkjenninger. I Norge utviklet 

dette feltet seg særlig etter Jotunbrannen 

i Vestfold og Alexander Kielland-ulykken, 

der psykiatere fulgte de 

overlevende flere år etter ulykken. 

Tre hovedsymptomer 

De fleste vil kunne reagere med stressymptomer 

i form av angst og mareritt 

og søvnvansker etter ekstreme påkjenninger 

som tortur, naturkatastrofer, 

jordskjelv, ulykker, voldtekt, men for de 

fleste går symptomene tilbake etter en 

kortere tid. Hos noen utvikler det seg et 

såkalt posttraumatisk stressyndrom, 

preget av tre hovedsymptomer. 

• For det første gjenopplevelse av katastrofesituasjonen 

med plagsomme, 

gjentatte invaderende erindringer eller 

følelser. Ikke sjelden kan katastrofen 

på nytt oppleves under drøm før man 

skal sovne inn eller under oppvåkingen 

– i det hele tatt i situasjonen hvor 

man ikke er engasjert i aktivt arbeid. 

• Neste symptom er unnvikelsesatferd, 

der en forsøker å unngå tanker, 

følelser og aktiviteter som minner om 

traumet. Torturofre kan for eksempel 

bli panisk engstelige hvis de møter en 

politikonstabel i gatene, for det minner 

om torturister i hjemlandet. 

• Det siste symptomet er hyperaktivering 

og innsovningsvansker, avbrutt 

søvn, irritabilitet, aggressive utbrudd, 

konsentrasjonsvansker, økt på-vaktholdning 

og noen blir lett skvetne. 

For noen blir dette varige, nærmest kroniske 

symptomer, som er vanskelig å behandle. 

Men for mange glir disse symptomene 

bort etter kortere eller lenger 

tid, med eller uten behandling. 

Etter siste verdenskrig la man stor 

vekt på pasientens personlighet, fordi 

ikke alle som hadde vært utsatt for store 

påkjenninger fikk senfølger. På 1970–80 

tallet med katastrofepsykiatriens utvikling 

begynte man å legge hovedvekten 

på selve traumet. På den tid ble en også 

opptatt av voldtekt og andre seksuelle 

overgrep som årsak til posttraumatiske 

symptomer. Det ble hevdet at alle kunne 

få en posttraumatisk stressforstyrrelse, 

hvis den ytre påkjenning var sterk nok. 

Kriseterapi og debriefing 

Opptattheten av posttraumatiske stressforstyrrelser 

på den tid førte også til utvikling 

av hjelpetiltak for de rammede – 

kriseterapi og såkalt «debriefing» indivi- 

36 Loggen 3/01

duelt eller i gruppe. (Debriefing betyr at 

en gjennomgår hendelsen i detalj intellektuelt 

og emosjonelt). Psykiatere gikk 

foran, men etter hvert har særlig psykologer 

engasjert seg i dette arbeidet. 

I dag har man vendt tilbake til det 

«gamle» synspunkt på årsaksforholdene. 

Man har innsett at den premorbide 

personlighet, altså ens personlighet 

før ulykken, betyr langt mer enn man de 

siste år har trodd. Det har nemlig vist 

seg at bare et mindretall utvikler senfølger 

etter alvorlige påkjenninger. En 

person med posttraumatisk syndrom 

har ofte på forhånd hatt en sårbar personlighet, 

betinget i genetisk disposisjon 

og tidligere vanskelige livsforhold. 

• Men to andre ting har også skjedd. 

For det første er diagnosen posttraumatisk 

stresslidelse blitt en slapp diagnose 

i den forstand at den er blitt 

utvidet til å omfatte problemer av forskjellig 

karakter, der påkjenningene 

ikke har vært ekstreme. Samtidig har 

man også fått en krisepsykologi som 

tar sikte på å behandle nesten enhver 

livskrise, enten det gjelder skilsmisse, 

separasjon, naturlige dødsfall eller 

dagligdagse påkjenninger. 

En ny industri 

Katastrofepsykiatrien har åpenbart lagt 

grunnlaget for en ny industri. Det tilbys 

nå hjelp ved ulykker og katastrofer av 

individuelle terapeuter eller konsulentfirmaer. 

• De rammede blir oppsøkt av helseteam, 

der ikke bare psykolog eller psykiater, 

men ofte prest, sykepleier og 

andre kommer for å hjelpe. Filosofien 

har vært at man må komme til tidlig, 

gjerne i løpet av de første par døgn 

etter katastrofen. Det siste tiåret har 

sett nærmest en inflasjon i tilbudet. 

Hva dette betyr kulturelt er vanskelig 

å overskue, men det kan neppe være 

mentalhygienisk heldig å gi befolkningen 

det inntrykk at kriser og påkjenninger 

kan en ikke klare selv eventuelt 

med hjelp av venner og familie. 

Denne utviklingen har gått parallelt med 

et lignende fenomen – den store vekst i 

antall konsulenter som skulle hjelpe 

sykehus og andre institusjoner til et 

bedre arbeidsmiljø og organisering. På 

1980-tallet gikk denne konsulentepidemien 

som en mare gjennom norske 

sykehus. Konsulentene var ikke sjelden 

halvstuderte røvere med litt kunnskap 

om økonomi på baklomma og noen 

kurs i organisasjonspsykologi. Konsulentene 

tjente store penger, men institusjonen 

fikk ofte lite igjen. For de ansatte 

kunne selvsagt seminarer på hotell være 

et hyggelig avbrekk i en travel hverdag. 

Nylig ble det avdekket at en direktør ved 

et av Oslos største sykehus hadde brukt 

30 millioner kroner til liten eller ingen 

nytte for å få sykehuset til å «sette pasienten 

i sentrum». Mye av dette «humbugmakeriet» 

spredte seg også til departementene. 

Og hva med den forebyggende psykologiske 

intervensjon? Har den hjulpet? 

Det har jo vært praksis med samtaler 

individuelt eller i gruppe å gå gjennom 

ofte i detalj forløpet ved traumet, ut fra 

den tankegang at dette ville forebygge 

posttraumatiske senfølger. 

Gjør mer vondt enn godt 

Nylig konkluderte psykologer og psykiatere 

som deltok i en konferanse i Aberdeen 

om traumatiske stressforstyrrelser 

at rådgivningen for traumeofre burde 

innstilles. Denne ubehagelige retretten 

var uunngåelig fordi flere og flere vitenskapelige 

rapporter de siste år tyder på 

at «debriefing» gjør mer vondt enn godt. 

Tvilen ble første gang reist i 1994, da en 

lege ikke fant noen virkning av psykologisk 

debriefing under Golf-krigen. Året 

etter kom det en rapport i British 

Medical Journal som viste at debriefing 

av redningspersonale og soldater faktisk 

kunne være skadelig. 

• De som hadde gjennomgått debriefing 

fikk økte posttraumatiske symptomer 

med tilbakevendende nattlige mareritt, 

dårlig konsentrasjon, irritabilitet 

og depresjon. I en undersøkelse fra 

Cardiff fant forskere at 26% av dem 

som mottok rådgivning kort tid etter 

en brannkatastrofe fortsatt hadde 

posttraumatiske symptomer, sammenlignet 

med bare 9% av dem som ikke 

hadde fått slik rådgivning. 

Debriefing forverret tilstanden 

Innen medisin og psykiatri er det mange 

behandlingsmetoder som ikke er skikkelig 

vitenskapelig evaluert. Derfor har 

særlig engelske forskere de siste år etter 

initiativ av epidemiologen Archie Cochrane 

gått i brodden med kontrollerte 

vitenskapelige behandlingsundersøkelser 

for å avskaffe uvirksomme og 

fremme virksomme terapier. I en slik 

Cochrane-oversikt fra 1998 gikk psykiateren 

Simon Wesseley og medarbeidere 

igjennom de få gode undersøkelser som 

fantes om individuell debriefing etter 

ulykker. Det foreligger ingen undersøkelser 

av gruppebasert psykologisk debriefing 

i randomiserte forsøk. Forskere 

konkluderte med at debriefingen ikke 

hindret senere posttraumatiske symptomer, 

ja, det var endatil indikasjoner på 

at debriefing forverret tilstanden. I en 

undersøkelse publisert i British Journal 

of Psychiatry nylig har tre Oxford-forskere 

i tre år fulgt pasientgrupper som 

har vært innlagt i sykehus etter trafikkulykker. 

I dette tilfellet besto intervensjonen 

i en detaljert gjennomgang av 

ulykken med pasienten med oppmuntring 

om å få frem følelser knyttet til den 

traumatiske opplevelsen. Målet var altså 

å fremme både emosjonelle og kognitive 

prosesser, som en antar vil «oppløse» 

traumet. Samværet med pasienten ble 

avsluttet med informasjon om hvordan 

man kunne reagere på slike traumatiske 

opplevelser og verdien av å vende 

tilbake til normalt liv så fort som mulig. 

Pasienten ble også rådet til å oppsøke 

sin lege hvis problemene besto. 

• Forskerne konkluderer med at psykologisk 

debriefing er uvirksomt og 

faktisk har uheldige virkninger på 

lang sikt. Pasienter som fikk debriefing 

hadde, sammenlignet med pasienter 

som ikke fikk slik behandling, mer 

generelle psykiske symptomer, mer 

angst for å reise som passasjer, mer 

smerter og dårligere sosial fungering. 

Det var også påfallende at intervensjonen, 

altså den individuelle samtalen 

med pasienten etter ulykken, var mest 

skadelig på lang sikt for de pasienter 

som hadde mest psykiske symptomer 

etter ulykken. Er det slik at den psykologiske 

intervensjonen setter kjepper i 

hjulene for den naturlige helingsprosessen? 

Kan det være som folk flest 

ofte sier: «Det er best å ikke rippe opp 

i det». 

Revurdering 

Disse relativt ferske forskningsrapporter 

står i skarp kontrast til det mange 

fagfolk hittil har ment og trodd på. Tross 

mulige feilkilder som en alltid må regne 

med innen forskning på mennesker, nødvendiggjør 

disse resultatene en revurdering 

av de faglige og økonomiske investeringene 

som tidens krise- og katastrofebehandling 

representerer. Det er heller 

ikke noe nytt i psykiatrien og medisinen 

for øvrig at hevdvunne behandlingsmetoder 

må forkastes eller revideres. Litt 

ydmykhet kan kanskje være på sin plass 

fra fagfolks side når det gjelder de tragedier 

som kan ramme oss mennesker. 

Kanskje det viktigste er at familie og 

venner og andre i lokalmiljøet stiller opp 

med omsorg og forståelse når det trengs. 

Dette bygger på generasjoners dyrekjøpte 

erfaringer og en kultur hvor omsorg 

og nestekjærlighet står sentralt. Men 

profesjonell hjelp er selvsagt på sin plass 

der dette ikke strekker til. Så vil noen si, 

vi har ikke den gamle kulturen lenger. 

Mange er uten venner og sosialt nettverk. 

Hva med disse? Jeg tror likevel ikke 

det er veien å gå å skaffe flere behandlere. 

Ved opplysning og samfunnspolitisk 

arbeid må vi da få tilbake gammel 

solidaritet og fellesskapsfølelse. 

Hva med behandlerne? 

La oss se dagens tema i en større 

sammenheng med et sideblikk på USA, 

der mye elendighet opptrer først. Hva 

med behandlerne? På venterommet hos 

øyelegen, dr. Smith, i New York satt der 

for ikke lenge siden eldre pasienter som 

søkte behandling for grå stær. I dag er 

venterommet fylt av unge mennesker 

som snakker i sine mobiltelefoner mens 

de venter på en 15 minutters laseroperasjon 

for nærsynthet. På et helsesenter i 

Manhattan finner en pasienter som skal 

undersøkes av dr. Brown, senterets 

hudlege. Det gjelder en rutinesjekk på 

hudkreft, men samtidig fjerning av noen ➜ 

Loggen 3/01 37

ynker i pannen. Lenger nede i gaten 

sitter dr. Brunovski, en fremtredende 

psykiater, og behandler unge kvinner 

med lav selvfølelse ved å skrive ut resept 

på Prozac. Ikke langt unna finner en dr. 

Anderson, en velkjent tannlege, som 

henviser folk som trenger rutinefyllinger 

til sine yngre kolleger. Selv er han altfor 

opptatt med å hvitlegge sine klienters 

tenner. Dette scenario er ikke uvanlig i 

dag i større amerikanske byer. Vil vi se 

samme utvikling i Europa? Ja, vi ser 

allerede denne utviklingen, vil mange 

hevde. Meldte ikke en avis her om dagen 

at ca. 70.000 norske kvinner hadde fått 

innlagt silikon i sine «pupper»? 

En lukrativ praksis 

Inntil for få år siden var leger som spesialiserte 

seg på såkalt livsstilsmedisin, 

hovedsakelig kosmetiske prosedyrer, 

begrenset til spesielle «forretningsfolk» 

innenfor den medisinske profesjon. Men 

med reduksjon av sine inntekter er 

tusener av leger i New York og andre 

amerikanske byer i ferd med å gå over til 

den kosmetiske medisin for å opprettholde 

en lukrativ praksis. Noen utfører 

disse kosmetiske prosedyrene som et 

supplement til sine gamle ordinære 

praksis, andre driver bare med dette. 

Grunnene er enkle. Siden nesten alle 

behandlinger som tar sikte på å bedre 

ens utseende ikke betales av forsikringsselskapet, 

må pasienten selv punge ut. 

Enkel laserkirurgi for å korrigere synet 

koster ca. $5000. Slik slipper legen å bli 

kontrollert og eventuelt få redusert sine 

regninger av forsikringsselskapet. 

Honoraret kan gå direkte i hans egen 

lomme, og han slipper regnskap og 

papirarbeid som de fleste leger hater. 

Under den økonomiske boomen i 

Amerika er det mange som har god råd, 

og som føler at deres liv vil bli bedre 

uten rynker, uten hår på leggene og et 

ansikt uten briller. Dessuten har den 

tekniske utvikling gjort at mange av 

disse estetiske prosedyrene kan gjøres 

mer nøyaktig enn før og er relativt lett å 

praktisere. De som fører an i utviklingen 

er øyekirurger, som med sine lasermetoder 

bare på få år har fullstendig 

omskapt amerikansk oftalmologi. 

Den kosmetiske medisins tiltrekningskraft 

kan bety at mange leger etter hvert 

vil holde seg borte fra mer grunnleggende 

mindre lønnsom medisin, som 

behandling av gamle med kreft og hjertesvikt 

og omfattende kirurgisk behandling 

og rehabilitering av ulykkespasienter. 

Resultatet kan bli at de beste legene 

vil havne i privat virksomhet, og de som 

ikke klarer seg på det private marked vil 

ende opp i offentlige institusjoner. Med 

økende privatisering er det fare for at 

dette også vil skje i Europa og Norge. 

Fettsuging og brystforstørrelse 

Det er ikke mer enn 20 år siden medisinere 

så litt ned på kolleger som etter 

lege-eksamen ønsket å drive med kosmetisk 

kirurgi. Slik er det ikke lenger. 

I dag er kosmetisk kirurgi blitt en av de 

største spesialiteter i USA. Ifølge statistikk 

fra American Academy of Cosmetic 

Surgery fra 1999, hadde amerikanske 

kirurger det året sørget for 1,5 millioner 

kjemiske hudprosedyrer, 600.000 fettsuginger, 

420.000 øyelokkoperasjoner, 

310.000 laserhudbehandlinger, 300.000 

fettinjeksjonsbehandlinger, 260.000 

brystforstørrelser, 220.000 ansiktsløftninger, 

170.000 neseoperasjoner. Ifølge 

foreningen er den vanligste grunnen for 

kosmetiske prosedyrer «to keep ut with 

peers who have had cosmetic surgery». 

En kan beklage denne utviklingen og 

kritisere grådige kirurger for deres markedsføring 

av brystimplantater og penisforlengelser. 

En kan mislike at den 

jødiske og den romerske nese blir gjort 

til medisinske problem. Men kan utviklingen 

stanses? Neppe under den nye 

globale markedsøkonomien. 

• Vil vi se litt av samme utviklingen 

innen psykiatrien? Sannsynligvis. Med 

økende privatisering vil psykiatere og 

psykologer bli opptatt av «the worried 

well». Utdanningen av psykologer 

øker sterkt, og de fleste vil søke til 

klinisk arbeid. Mange vil slå seg ned i 

privat praksis, og dermed automatisk 

bli opptatt av de minst syke. Man vil 

også få en økning av kvakksalvere, 

siden markedet synes umettelig. Psykiaterne 

vil sannsynligvis etter hvert 

miste kontrollen over det psykiatriske 

arbeidsfelt eller hovedsakelig bli 

opptatt med de alvorlig syke i offentlige 

sykehus og poliklinikker. Kanskje 

vil også den farmasøytiske industri 

satse mindre på medikamenter til 

alvorlig syke til fordel for livsstilsmedisiner 

av typen Viagra og Prozac. Nye 

medikamenter vil også skape nye sykdommer. 

I dag er redusert hukommelse 

en naturlig følge av aldring. Får 

vi et medikament som bedrer vår 

hukommelse vil det selvsagt bli brukt, 

og svekket hukommelse i eldre alder 

blir en ny diagnose. 

Medikament-flom til barn 

Nylig rapporterte et tidsskrift for den 

amerikanske legeforening om den 

veldige økningen i forbruket av psykofarmaka 

til barn. En oversikt fra to 

stater viste at forbruket av Ritalin, et 

amfetaminlignende stoff, var tredoblet 

på fem år, mens konsumet av antidepressiva 

– medikamenter mot depresjon 

– var fordoblet. Disse medikamentene 

foreskrives til barn for å bekjempe 

hyperaktivitet og manglende oppmerksomhet 

på skolen. Det er ingen tvil om 

at noen urokråker trenger medikamentell 

behandling, men den store økningen 

av slik behandling over de siste år er 

neppe medisinsk begrunnet, og mer 

alvorlig, en kjenner ikke bivirkningene 

på lang sikt. En ser også tendenser til at 

sykdomsbegrepet utvides når det gjelder 

voksne personer. Folk med lettere depresjoner, 

som går over av seg selv eller 

som kan ha behov for noen støttende 

vennesamtaler, behandles av fagfolk 

med psykoterapi og antidepressiva. 

Likeledes sykeliggjøres dagligdagse konflikter 

i familien og på arbeidsplassen. 

Dette er Amerika. Får vi samme utvikling 

i Vest-Europa og Norge? Vi vet 

ikke, men tendensen hos leger og psykologer 

er også her i stadig større grad å 

definere som behandlingskrevende 

patologi, problemer som en tidligere 

betraktet som ordinære variasjoner i 

menneskelig atferd. Ikke minst synes 

mange psykologer i privat bypraksis å 

gå den amerikanske vei og behandle 

mennesker i lettere krise til fortrengsel 

for pasienter med alvorlig sykdom. 

Innenfor den offentlige psykiatri vil 

man i større grad få et økende krav om 

dokumentasjon av behandlingsresultater, 

såkalt «evidence based medicine». 

Dette er positivt i den forstand at man 

får avskaffet uvirksom behandling og i 

stedet kan fremme nyttig behandling. 

Både innenfor den alminnelige medisin 

og psykiatrien er det en rekke behandlingsmetoder 

som sannsynligvis er uten 

særlig virkning. Men innenfor den 

private sfære vil man kunne drive som 

før, hvis pasientene er fornøyde. 

• Ekstreme katastrofer er sjeldne i vår 

del av verden. Folk som reagerer ekstremt 

sykelig bør selvsagt få hjelp. Men 

såkalt forebyggende krisepsykologi er 

en tvilsom business og bør stort sett 

overlates til familie, venner og bekjente, 

som av fagfolk bør oppfordres til å 

støtte dem som har det vanskelig. Ved 

de alminnelige livskriser som vi alle 

gjennomgår, trenger man ingen psykolog 

eller psykiater. Disse tilstandene 

kommer under den såkalte kosmetiske 

medisin, som dessverre utvikler seg med 

full fart i USA og er på vei inn i Vest- 

Europa. Denne tendensen bør vi kjempe 

mot. Vi bør satse på de pasienter som 

har alvorlige somatiske og psykiske lidelser, 

de som virkelig trenger hjelp. Og 

vi må utvikle medisinen og psykiatrien 

slik at den blir basert på «evidens», på 

vitenskapelige resultater. Det betyr at 

behandling som ikke virker eller sågar 

er skadelig, avskaffes, mens behandlinger 

som har effekt, fremelskes. 

Denne evidens-baserte medisin er nå på 

vei inn i den alminnelige medisin. Vi må 

også håpe at den vil gjelde på det felt vi 

har omtalt i dag. Endelig, til slutt – det 

jeg begynte med. De kulturelle sidene er 

ikke minst viktige her. Ved å profesjonalisere 

all hjelp vil vi kunne utvikle en 

kultur, der ingen forutsettes å klare seg 

selv, men må ha assistanse av psykolog 

eller psykiater ved alle livets triste hendelser. 

Det er kanskje det mest alvorlige 

ved situasjonen. 

38 Loggen 3/01

25 år 

i forbundet 

Regionsekretær Kjell Paulsen i 

Bergen har vært ansatt i Sjømannsforbundet 

i 25 år, og jubileet ble 

markert med en hyggelig sammenkomst 

på regionkontoret der bl.a. 

styret i Region Vest var til stede. På 

bildet får regionsekretæren overrakt 

blomster av regionleder Jakob 

Utne. Kjell Paulsen seile ute i 

mange år og gikk gradene til stuert 

før han begynte i forbundet. 

Ikke lettlest, men nyttig Sjømannspensjonen 

Han sier så om boken sin Åge Garnes. 

LO Service’ leder har begått en bok, 

«Kriser og omstilling», om krisehåndtering 

på arbeidsplassen. Han tar for 

seg temaer som konkurs, outsourcing, 

styrt avvikling, fisjoner, fusjoner og 

nedbemanning. 

Boken er et våpen i kampen mot 

overilt og uklok krisehåndtering og 

omstilling, framholder forfatteren. 

Han skulle vite hva han snakker om: 

Gjennom sitt arbeid i LOs beredskapsgruppe/næringslivsavdelingen 

har han vært med på å behandle rundt 

100 forskjellige krisesaker. Garnes er 

utdannet maskiningeniør og har doktorgrad 

fra NTH innen bedriftslære. 

I 15 år har han arbeidet med omstillings- 

og utviklingsspørsmål ved 

NTH og NHH. 

«Den må bli lest av mange» skriver 

Norsk Transportarbeiderforbunds 

leder, Per Østvold, i en kommentar til 

boken. Han mener god krisehåndtering 

ikke først og fremst er et spørsmål 

om å kunne lov- og avtaleverk, 

men også om å ta strategiske og taktiske 

valg. Boken gir veiledning i 

hvordan man kan ta de riktige 

valgene, mener Østvold. 

Oddrun Remvik, leder av Fellesorganisasjonen 

for barnevernpedagoger, 

sosionomer og vernepleiere (FO), 

anbefaler spesielt kapitlet om utskilling 

i offentlig sektor, som gir gode 

definisjoner, gode tanker om hva som 

er problemet og hvordan lage strategier 

for å motvirke privatisering. 

Boken utgis på eget forlag til en pris 

av kr 278 for LO-medlemmer (rabatt 

ved kjøp av 24 eks eller flere). 

(LOFF) 

Årsmøte i Solstad Shipping 

Det blir årsmøte for forbundsmedlemmene i Solstad Shipping AS på 

Rica Travel Hotel i Haugesund torsdag 31. mai. Møtet starter 

klokken 1130, og på dagsorden står valg i henhold til vedtektene. 

Stortingsrepresentant Inger Stolt-Nielsen fra Haugesund vil dessuten 

orientere om skipsfartssaker og arbeidet på Stortinget, og om 

Kystpartiets program. 

Årsmøtet er knyttet til en to dagers konferanse for medlemmer i 

Solstad Shipping AS. Den starter samme sted ved lunsjtider onsdag 

30. mai. Der vil bl.a. forbundsleder Erik Bratvold orientere om skipsfartspolitiske 

saker forbundet arbeidet med, og fremtidsutsiktene 

for skipsfartsnæringen og norske sjøfolk. Fra rederiet kommer Lars 

Hanøy, John Ståle Egge og Gunstein Mjølhus. De vil bl.a. ta for seg 

rederiets drift og fremtidsutsikter. 

Påmelding til medlemskonferansen innen 20. mai til regionkontoret 

i Bergen (telefon 55 90 73 80, telefaks 55 90 73 81). 

Telefonsamtaler og medlemsmøter 

viser at det er en del 

forvirring/sammenblanding av to forskjellige 

forhold når det gjelder sjømannspensjonen. 

1) En gammel regel, som fortsatt 

gjelder, er at man må ha sluttet å 

seile på norske og utenlandske skip 

for å få sjømannspensjon fra fylte 

60 år. Men man kan godt være i 

fullt arbeid i land. Man kan også ta 

kortvarige – maksimum tre 

måneder – vikarjobber til sjøs. Etter 

fylte 62 år kan man seile til sjøs så 

mye man vil og samtidig beholde 

sjømannspensjonen. 

2) Det som er nytt, er det midlertidige 

tillegget på 23% for årgangene 

1934–42. Dette tillegget er ikke beregnet 

for tidligere sjømenn som er i 

fullt arbeid i land. Det er beregnet 

fork sjømenn som seiler frem til de 

er 60–62 år gamle. Men en og annen 

må av forskjellige grunner slutte før 

pensjonsalderen er nådd. Det er 

derfor nok å ha minst 36 måneder 

pensjonsgivende fartstid i de siste 

fem år før pensjonen tas ut. Det er 

full anledning til å arbeide i land 

eller til sjøs, men «arbeidsinntekten» 

må ikke overstige 2 «G» (per 

1/5-2000 kr 98.180,-), ellers mister 

man dette midlertidige tillegg. Pensjoner, 

renter osv. er ikke «arbeidsinntekt». 

Vær dog oppmerksom på 

regelen under punkt 2 ovenfor, vedrørende 

å kunne seile maksimum 

tre måneder som vikar før fylte 62 

år. 

Ralf Stahlke 

Loggen 3/01 39

Årsmøte i Region Vest 

Jakob Utne gjenvalgt, Helga Kollen ny nestleder 

Jakob Utne ble enstemmig gjenvalgt 

som leder og Helga Kollen 

ble valgt til ny nestleder på årsmøtet 

til Sjømannsforbundets 

Region Vest onsdag 4. april på 

Augustin Hotel i Bergen, der 26 

stemmeberettigede forbundsmedlemmer 

var til stede. 

Regionleder Jakob Utne åpnet og ledet 

årsmøtet, og valgene gikk radig unna 

etter at valgkomiteleder Kåre Storhaug 

la frem sin forslagsliste. 

Valgresultat – regionstyret: Regionleder 

Jakob Utne (innenriks/ferge – 

HSD), nestleder Helga Kollen (utenriks/ferge 

– BNR/Fjord Line), Ragnar 

Ugland (offshore/supply – Møkster), 

Leif Midtbø (fiske – K. Halstensen), 

Nils Øksnes (innenriks/ferge – FSF), 

Olav Herøy (innenriks/kystfart – Kr. G. 

Jebsen) og Odd Foss (innenriks/ferge – 

Rogaland Trafikkselskap). 

Varamedlemmer: Johannes Nesheim 

(utenriks/tankskip – Utkilen), John 

Rønnevik (utenriks/tankskip – Knutsen 

OAS), Gunhild Lie (innenriks/hurtigbåt 

– HSD), Tore Steine (utenriks/småskip – 

Seatrans), Erling Herøy (innenriks/ferge 

– BNR/Fjord Line), Sissel I. Mundal 

(innenriks/hurtigbåt – FSF) og Olav Johansen(utenriks/Havforskningsinstituttet). 

Valgkomite: Kåre Storhaug (leder), 

Gunhild Lie og Nils Øksnes. Varamedlemmer: 

Olav Johansen og Tore Steine. 

Kåre Storhaug og valgkomiteen 

hadde åpenbart gjort en god jobb, for 

alle valg var enstemmige og i tråd med 

forslagslisten, bortsett fra at Helga 

Kollen og Ragnar Ugland skiftet plass i 

forhold til valgkomiteens innstilling. 

Helga Kollen overtok som ny nestleder 

etter Ragnar Ugland (valgt med 18 mot 

8 stemmer), og sistnevnte ble valgt til 

styremedlem. 

Helga Kollen er tillitsvalgt og servitør 

på Fjord Lines MS Bergen. Hun satt i 

regionstyret også i forrige valgperiode 

og har for øvrig markert seg i forbundets 

arbeid for å hindre utflagging, med tap 

av norske arbeidsplasser som konsekvens. 

Krav om tiltak for sjøfolkene 

Årsmøtet i Region Vest vedtok enstemmig følgende uttalelse 

om sikring av norske arbeidsplasser til sjøs. 

Årsmøtet i Norsk Sjømannsforbund Region Vest ser meget 

positivt på regjeringens vedtak vedrørende rammevilkårene 

for sjøfolkene i utenriks fergefart. 

Imidlertid kan vi ikke se at regjeringen har fulgt opp Stortingets 

vedtak av 16.06.00 som lyder: 

Deltakere på årsmøtet i Region Vest på Augustin Hotel i Bergen onsdag 4. april. 

Etter enkelte merknader tok årsmøtet 

regionens 2000-beretning, 2000-regnskap 

og 2001-budsjett til orientering. 

Det forelå to forslag, som begge ble 

enstemmig vedtatt av årsmøtet. 

Det ene forslaget, om rammevilkårene 

for norske sjøfolk, ble vedtatt oversendt 

til samtlige politiske partier på Stortinget. 

De andre, om sikkerhetsopplæring 

for fiskere, ble sendt til forbundets hovedkontor 

for videre distribusjon. Begge 

uttalelsene er gjengitt i sin helhet i egne 

rammer. 

På vegne av det nyvalgte regionstyret 

takket Jakob Utne avslutningsvis for tilliten, 

og sa han så frem til et nytt, arbeidskrevende 

år i Region Vest. 

Årsmøtet dannet avslutning på en regionkonferanse 

som startet samme sted 

mandag 2. april. Her var det innlegg 

(med etterfølgende debatter) av organisasjonssekretær 

Anne-Beth Skrede (om 

vedtektene), LOs distriktssekretær 

Vigdis Ravnøy (om frihet og fellesskap), 

prosjektleder Jan Monrad Tangen i ICE 

Internasjonal AS GSM (om mobiltelefonbruk 

på hurtigbåter), administrasjonsleder 

Siri Hatland og styremedlem 

Jørgen Jørgensen i Fraktefartøyenes Rederiforening 

(om fraktefartens konkur- 

ranseforhold), adm. direktør Ove J. 

Solem i Fjord Line (om situasjonen i rederiet 

og de norske utenriksfergenes 

konkurranseforhold), maritim sikkerhetsinspektør 

Arne Sagen i Safety Management 

A/S (om sikkerhet og arbeidsmiljø 

til sjøs), nestleder Rigmund Storøy 

(om hovedavtalerevisjonen LO-NHO og 

den fagligpolitiske situasjonen) – og rapporter 

fra regionens forskjellige tillitsvalgtutvalg 

om hva de jobber med og 

planene fremover, med vekt på medlemsaktiviteter. 

Deltakere på regionkonferansen: Kjell 

Berg, Kåre Storhaug, Erling Herøy, 

Jarle Rong, Hans Otto Ramstad, John 

Knut Leikanger, Leiv Sunnarvik, Rune 

Målsnes, Olav Johansen, Roy Rimestad, 

Svein Almås, Anne Hammer, Anne-Lies 

Fonnes, Jan Fonnes, Jostein Lokøy, 

Oskar Ekren, Odd Foss, Tore Steine, 

Kjell-Tore Iversen, Kåre Sæle, Jakob 

Utne, Ragnar Ugland, Olav Herøy, Nils 

Øksnes, Helga Kollen, Johannes 

Nesheim, Gunhild Lie, Rigmund Storøy 

(hovedkontoret), Tormod Storås (forbundsstyret), 

Kjell Paulsen (regionkontoret) 

og Kristen Haveland (Stavangerkontoret). 

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse av 

statsbudsjettet for 2001 fremme forslag til tiltak som sikrer 

norske sjømannsarbeidsplasser konkurransedyktighet innenfor 

de betingelser som gjelder for EU-området». 

Det kreves at våre folkevalgte sørger for at regjeringen 

følger opp dette, slik at arbeidsplassene til de mange, mange 

tusen sjøfolk som ikke omfattes av regjeringens vedtak, også 

sikres. 

40 Loggen 3/01

Jubileumsfest i Håkonshallen 

90 års markeringen fant sted i Grand 

Cafe og selskapslokaler i Bergen 

lørdag 15. februar 1992, og samlet 

125 feststemte deltakere. 100 års 

jubileet skal finne sted i bergensernes 

historiske storstue – Håkonshallen! 

– mandag 11. februar 2002. 

Det som feires er Bergens Stuertforening 

som ble stiftet den 11. februar 1902 – 

Norsk Sjømannsforbunds eldste, organisatoriske 

enhet som har levd videre 

som restaurasjonsgruppe i tidligere 

Bergen avdeling og dagens Region Vest. 

Norsk Sjømannsforbund er som kjent 

er resultat av sammenslåingen i 1933 av 

Norsk Stuert og Kokkforbund og 

Norsk Matros og Fyrbøterunion – og 

det nye forbundet overtok samtidig sistnevnte 

unions stiftelsesdato og sted: 

Oslo – daværende Kristiania – 25. september 

1910. 

Krav om tiltak for fiskerne 

Årsmøtet i Region Vest vedtok enstemmig følgende 

uttalelse med krav om bedre sikkerhetsopplæring for 

fiskere. 

Vi leser i Fiskaren den 19. mars 2001: 

«Liker du å leve farlig? I så tilfelle kan du alltid bli fisker. 

Det er verdens farligste yrke.» 

Dette er ikke nyheter, men har vært kjent lenge. 

Likevel har vi i forskrift av 4. august 2000 nr. 808 §7-14, 

4 og 5, om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere 

på skip. 

«4. Opplæringens varighet skal være minst 40 timer. Det 

kan avtales en kortere opplæring enn 40 timer, dersom 

Men det finnes dem – 

vestpå – som mener at 

Sjømannsforbundets 

egentlige vugge sto i 

Bergen i 1902, knyttet til 

stiftelsen av Bergens 

Stuertforening. Og at 

forbundet således runder 

hundre neste år. 

Uansett hva man 

måtte mene om den 

saken, en jubileumsfest 

blir det i Bergen i februar 

måned 2002. Arrangementkomiteen 

er oppnevnt 

og i sving: Kjell 

Paulsen, Helga Kollen, 

David Torgersen og Nils Øksnes – og 

regionlederen inviteres til møtene. 

Og regionlederen – Jakob Utne – skal 

stå som vert i Håkonshallen, sammen 

med nestleder Helga Kollen. 

Transportkvinner i Norge 

Kvinner i ITF-forbundene i Norge etablerte 

et eget forum i 1999. Bakgrunnen for å 

etablere et slikt forum, var blant annet at 

ITF (Internasjonal Transportarbeiderføderasjon) 

opprettet egen kvinnekomite på 

kongressen i 1998, der både Jane Brekkhus 

Sæthre fra Jernbaneforbundet og Anne- 

Beth Skrede fra Sjømannsforbundet ble 

valgt inn fra sine seksjoner (jernbane og 

sjøfart/fiske). Sæthre og Skrede ønsket å 

videreformidle synspunkter fra norske 

transportkvinner inn til ITF-komiteen, 

samt informere tilbake fra ITF arbeidet. 

Felles for forbundene innen ITF, er at 

det tradisjonelt har vært «mannsbastioner», 

der kvinner først de senere årene har 

kommet i posisjoner. Kvinner i transportbransjene 

har veldig like problemer, enten 

det dreier seg om arbeidstid, rettigheter i 

forbindelse med fødsel og familie, diskriminering 

og trakassering, eller følger av 

lønnsomhetskrav i bedriftene. Det er relativt 

få kvinner i disse forbundene, og derfor 

mener kvinnene i forumet at dette er en 

nyttig arena for utveksling og samråd. 

Transportkvinnene er opptatt av faglige 

rettigheter, strukturendringer og internasjonalisering 

av transportbransjene og de 

utfordringene som følger dette i form av 

lønnsvilkår, arbeidstid og sosiale rettighe- 

ter. Krav til effektivitet og 

profittmaksimalisering 

går som regel først ut over 

de tradisjonelle kvinnearbeidsplassene. 

De typiske 

likestillingssakene, som for 

eksempel likelønn, 

blir oppfattet som mindre 

relevante for kvinnene i 

dette forumet. Forumet er 

bevisst på at ITF-kvinner 

i Norge har kommet 

veldig langt i forhold til 

fagforeningskolleger i en 

del andre land, og setter 

derfor rettigheter for alle 

transportkvinner i alle 

land på dagsorden. 

7.–8. mars 2001 møttes transportkvinnene 

til seminar på Sørmarka. Hovedsaker 

på seminaret var ITFs kampanje for kvinners 

grunnleggende rettigheter, og forbundenes 

og LOs faglige internasjonale engasjement. 

LO-sekretær Rita Lekang, forbundsleder 

Per Østvold i NTF og forbundsleder 

Erik Bratvold i NSF innledet 

til debatt om det faglige internasjonale engasjementet 

og om samarbeid med 

forbund i andre land. Seminaret ble avsluttet 

i Folkets Hus i Oslo, med LOs 8. mars 

Regionleder Jakob Utne og nyvalgt nestleder Helga 

Kollen blir vertskap på jubileumsfesten i Håkonshallen 

mandag 11. februar 2002. 

Både han og Helga Kollen kom inn på 

jubileet på tampen av årsmøtet i Region 

Vest. Ut fra det opplegget som ble skissert 

der, blir det fullt hus i Håkonshallen 

– og uten tvil en verdig jubileumsfest. 

partene i fellesskap er kommet frem til at det er forsvarlig ut 

fra en vurdering av problemenes karakter og omfang. 

5. Krav til nødvendig opplæring for verneombud og medlemmer 

av verne- og miljøutvalget på fiske- og fangstfartøy 

ansees oppfylt ved fullført sikkerhetskurs for fiskere som 

inneholder en egen verne- og miljødel.» 

Vi vet at den egne verne- og miljødel inneholder 4 timer 

opplæring. 

Vedtak: 

Norsk Sjømannsforbund må med alle lovlige midler arbeide 

for at fiskerne får samme opplæringsvarighet som arbeidstakere 

i land og sjøfolk. – 40 timers opplæring om arbeidsmiljø, 

sikkerhet og helse. 

Jernbaneforbundets Jane Brekkhus Sæthre (til venstre) 

og Sjømannsforbundets Anne-Beth Skrede med en 

engelskspråklig nei-til-diskriminering plakat. 

arrangement. 

Tranportkvinnene i Norge er sentrale og 

aktive tillitsvalgte, som ønsker å markere 

forbundene sine. De har derfor satt ned en 

arbeidsgruppe som skal jobbe med felles 

deltakelse og markering under samlingen 

«Kvinner på tvers» i september, samt planlegge 

neste års seminar som også da blir 

lagt til 8. mars. Videre skal forumet holdes 

à jour med saker til og fra ITFs kvinnekomite. 


Loggen 3/01 41

Nytt materiell for Forbundsskolen Trinn 2 

Organisasjonssekretær Anne-Beth 

Skrede: – Vi ønsker å sette den tillitsvalgte 

i fokus. 

Etter å ha høstet erfaring med Forbundsskolen 

Trinn 2 gjennom 5 år, har 

vi fått mange tilbakemeldinger fra kursdeltakerne 

og fra veilederne i Forbundsskolen 

om hva trinn 2-materiellet bør 

inneholde. Med bakgrunn i disse 

tilbakemeldingene og andre endringer 

som har skjedd både organisatorisk og 

på lov- og avtalesiden de siste årene, har 

en i vel ett år arbeidet med et nytt 

opplegg for Forbundsskolen Trinn 2. 

Arbeidet er ennå ikke sluttført, men 

arbeidsgruppen skal presentere utkastet 

til nytt materiell på veiledersamlingen i 

slutten av mai. 

Utgangspunktet for det nye materiellet, 

er at vi ønsker å sette den tillitsvalgte 

i fokus. Målet er at Trinn 2-materiellet 

skal være en tillitsvalgt i Norsk 

Sjømannsforbunds «verktøykasse», og 

inneholde alt den tillitsvalgte trenger. 

Materiellet er delt inn i fem hoveddeler : 

1. Tillitsvalgtes rolle og oppgaver 

2. Tillitsvalgtutvalg (tvu) 

3. Tariffrett 

4. Sjømannsloven 

5. Andre lover og ordninger 

Både den tillitsvalgtes oppgaver og 

tillitsvalgtutvalgenes oppgaver har fått 

stor plass. Det er egne punkt om blant 

annet saksbehandling, konflikthåndtering, 

krisehåndtering, tillitsvalgt som 

medmenneske, tvu’enes økonomi, informasjon, 

og mye mer. 

Det er nå lagt større vekt på avtaleverket, 

og med hovedtyngden på hoved- 

TVU-valg i Misje Offshore 

Tillitsvalgtutvalget i Misje Offshore Marine AS, fra venstre sekretær Allan Nilsen, 

leder Øistein Olsen og nestleder Odd Eide Hansen. 

Øistein Olsen fra Narvik, MS Nordskott, 

er valgt til leder for Sjømannsforbundets 

tillitsvalgtutvalg (TVU) i rederiet 

Misje Offshore Marine AS i Bergen. 

Med seg i utvalget har han nestleder 

Odd Eide Hansen fra Engavågen, MS 

Nordfjell, og sekretær Allan Nilsen fra 

Ask, MS Polarfront. 

Valgene fant sted på et årsmøte 

knyttet til en konferanse for Sjømannsforbundets 

medlemmer i rederiet. Konferansen 

fant sted på hurtigruteskipet 

MS Nordkapp 28.-30. mars. 

Årsmøtet foreslår i en uttalelse en 

endring i punkt 1 i Sjømannsforbundets 

handlingsprogram, når det skal behandles 

på landsmøtet i Tromsø neste 

høst. 

Punkt 1 bør ifølge uttalelsen lyde slik: 

NSFs hovedoppgave er å forbedre og 

trygge medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, 

gjennom oppretting og videreutvikling 

av tariffavtaler og hovedavtaler 

innenfor forbundets virkeområde. 

Nytt materiell 

til Forbundsskolen. 

avtalene. Sjømannsloven skal fremdeles 

ha bred plass, men utgangspunktet er 

også her den tillitsvalgtes behov for 

kunnskaper og kompetanse. Under 

emnet Tariffrett, har vi nå tatt med noe 

som flere kursdeltakere har etterlyst 

lenge, nemlig «Tarifforhandlinger fra A 

til Å». 

Det er fremdeles slik at forbundsskolemateriellet 

er forbeholdt kursdeltakere 

på Forbundsskolen. Og for å delta 

på Trinn 2, må en ha gjennomført Forbundsskolen 

Trinn 1. 

Det nye materiellet skal være klart til 

førstkommende Trinn 2-kurs, som skal 

holdes på Hell 12. - 15. juni i år. Alle 

som allerede har gjennomført Forbundsskolen 

Trinn 2, får tilsendt det nye 

materiellet i løpet av høsten. 


Handlingsprogrammets punkt 3 – 

rekruttering og kompetanse - bør dessuten 

ajourføres. 

Årsmøtet vedtok videre en uttalelse 

om forbundsvedtektenes Del 1, §5-1, 

som foreslås endret til: 

Ordinært landsmøte avholdes hvert 

2. år. 

Begrunnelse: Den økonomiske, kulturelle 

og tekniske forandringen går så 

hurtig, at det som var grunnlaget for 

vedtektene det ene året, er foreldet det 

andre året. 

I dag avholdes forbundets landsmøter 

som kjent hvert 4. år. 

På medlemskonferansen, der regionsekretær 

Kjell Paulsen stilte fra forbundet, 

ble bl.a. forbundsvedtekter, hovedavtalene, 

tariffer, sjømannspensjonen og 

annet aktuelt avtale- og lovverk 

gjennomgått. Tillitsvalgtarbeid sto også 

på programmet, og organisasjonskonsulent 

Bjørn Stokke orienterte om forsikringsordninger. 

Adm. direktør Hans Inge Algrøy og 

mannskapssjef Petter Fosse i Misje 

Offshore Marine AS orienterte om rederiforhold. 

42 Loggen 3/01

SND som medspiller for nærskipsflåten? 

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond 

(SND) kan komme inn 

som finansiell medspiller for den 

norske nærskipsflåten. Det er et av 

forslagene i en stortingsmelding 

om SND. Meldingen ble lagt frem 

fredag 6. april. 

Nærings- og handelsminister Grete 

Knudsen viser i en kommentar til at 

nærskipsflåten blir drevet av mange små 

Valg i Vest 

Ved siden av valg av regionstyre og 

valgkomite som er gjengitt annet 

sted i bladet, foretok årsmøtet i 

Region Vest følgende enstemmige 

valg. 

Bergensavisen, representantskapet: 

Nils Øksnes, Helga Kollen og Tore 

Steine. Varamedlemmer: Bjørn 

Morten Mehammer, Vermund Aase 

og Kai Andersen. 

Bergen AOF, representantskapet: Nils 

Øksnes og Anja Skarstein. Vararepresentanter: 

Johannes Nesheim og 

Olav Johansen. 

AOF Haugaland: John Rønnevik og 

Anne Lies Fonnes. Varamedlemmer: 

Gunhild Lie og Ragnar Ugland. 

Stavanger AOF: Odd Foss og Roy 

Rimestad. Varamedlemmer: Reidun 

Nesvik og Anne-Lise Jakobsen. 

Bergen minebøsse, forstanderskapet: 

Arvid Gulholm med Svein Almås 

som vararepresentant. 

Sjøfarendes aldershjem, styret: David 

Torgersen med Olav Herøy som vararepresentant. 

Bergen nye sjømannshjem, styret: 

David Torgersen. 

Hansine Sofie Bottolfsens legat for 

norske sjøfolk, styret: Jakob Utne og 

Kjell Paulsen. 

LO i Bergen og omland, representantskapet: 

Jakob Utne med Kjell 

Paulsen som vararepresentant. 

LO i Haugesund og omland, representantskapet: 

John Rønnevik, Ragnar 

Ugland og Gunhild Lie. Vararepresentanter: 

Olaug Wiik Hoff, Reidar 

Brandsøy og Inge Reidar Dommersnes. 

LO i Stavanger og omland, representantskapet: 

Odd Foss og Kristen 

Haveland. Vararepresentanter: Egil 

Kindingstad og John E. Slettebø. 

Samvirkende fagforening, Stavanger: 

Kristen Haveland med Reidun 

Nesvik som varamedlem. 

Rogaland Arbeiderpresse A/S: 

Kristen Haveland med Reidun 

Nesvik som vararepresentant. 

rederier som best kan sammenlignes 

med mindre bedrifter på land, og at det 

derfor er naturlig at næringen kan nytte 

godt av virkemidler i SND-systemet. 

Rederivirksomhet har vært unntatt 

fra SNDs arbeidsfelt, men det kan nå 

endres når det gjelder nærskipsflåten. 

Forslaget i stortingsmeldingen vil 

ifølge statsråden bli vurdert nærmere 

med hensyn til hvilke ordninger nærskipsflåten 

skal få adgang til. 

Styret i Norges Råfisklag har 

vedtatt at mannskap skal få 

tilgang til Råfisklagskortet på fiskefartøyer 

hvor høvedsmenn får 

det. 

Råfisklagskortet er et betalingskort 

der hver kortinnehaver har sin egen 

konto som man selv disponerer, som 

en hvilken som helst annen konto. 

Fordelen med Råfisklagskortet, 

sammenlignet med andre bankkort, er 

ifølge Norges Råfisklag bl.a. at man 

oppnår meget konkurransedyktige 

innskuddsbetingelser. Per i dag er innskuddsrentene 

slik: 

– innskudd inntil kr 20.000,-: 5,50% 

– innskudd mellom kr 20.000,- og 

200,000,-: 6,50% 

– innskudd over kr 200.000,-: 7,25% 

For å kunne oppnå tilsvarende rentebetingelser 

andre steder, blir det ofte 

i form av en høyrentekonto/plasseringskonto 

der man har en meget begrenset 

«tilgang» til midlene. Pengene 

må med andre ord ofte bindes for en 

bestemt periode (3–6 mnd. evt. 

lengre). Men med Råfisklagskortet 

kan man ta ut og sette inn penger så 

ofte man selv ønsker; det er en vanlig 

brukskonto med «uvanlig» gode rentebetingelser. 

En annen stor fordel er ifølge Råfisklaget 

at man gebyrfritt kan bruke 

kortet i alle landets betalingsterminaler 

(butikker, kiosker, bensinstasjoner 

etc.). Med andre bankkort må man 

ofte betale et gebyr på pluss/minus kr 

2,- for hver gang man benytter det i en 

betalingsterminal. Dette gebyret 

finnes ikke for de som har Råfisklagskortet. 

Ifølge Råfisklaget kan man 

spare flere hundre, kanskje tusenvis av 

kroner i løpet av et år bare på dette 

gebyret. Når man i tillegg ser på den 

høye innskuddsrenten, kan man 

meget enkelt regne ut hvor mye man 

Det går mange gamle skip i nærskipsfarten, 

og det er behov for utskiftning 

av deler av flåten. Nærings- og handelsministeren 

understreker av innovasjon 

og kompetanse er viktige kriterier for å 

få SND med på laget. Det er gjelder 

også nærskipsflåten. 

Det er ikke kjent når stortingsmelding 

nr. 36 for 2000-2001 om SND 

(«Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv») 

skal behandles i Stortinget. 

RÅFISKLAGSKORTET 

også for mannskap 

faktisk både tjener og sparer i kroner 

på å ha Råfisklagskortet. 

En tredje fordel med Råfisklagskortet 

– fremdeles ifølge Norges Råfisklag 

– er at høvedsmenn har en meget lukrativ 

forskuddsordning. 

Innen tre dager etter at Norges Råfisklag 

har mottatt og registrert sluttseddelen 

fra fiskekjøperen, vil pengene 

være disponibel på kontoen for de som 

har Råfisklagskortet. Midlene kan da 

benyttes som en kreditt, der man for 

tiden betaler 8,25% rente p.a. av det 

man bruker av kreditten. Dette betyr 

at høvedsmenn som har Råfisklagskortet, 

kan slippe å be om kreditt 

andre steder, der det kan være dyrere. 

I tillegg til fordelene nevnt over, er 

det knyttet en del rabattavtaler til Råfisklagskortet. 

Disse er inngått med 

Telenor Mobil, Statoil A/S, Norske 

Shell A/S og Refa-gruppen. Ytterligere 

informasjon finnes på Råfisklagets 

internettsider www.rafisklaget.no. 

Siden Råfisklagskortet første gang 

ble introdusert for ca fem år siden, har 

det vært tilgjengelig for 

høvedsmenn/oppgjørsansvarlige som 

har levert fangst i Norges Råfisklags 

distrikt, og derfor fått oppgjør 

gjennom laget (OGL). Per utgangen 

av november 2000 var Råfisklagskortet 

registrert i et totalt antall på 1420. 

Det siste halvannet året har det 

kommet flere henvendelser fra fiskere, 

mannskap og organisasjoner om ikke 

Råfisklagskortet også kan tilbys 

mannskap. Disse signalene ble etter 

hvert så sterke at Råfisklagets styre 

vedtok at mannskap skal få adgang til 

dette kortet på lik linje med dagens 

ordning for høvedsmenn/oppgjørsansvarlige. 

Norges Råfisklag gir ytterligere informasjon 

om bl.a. fremgangsmåten 

ved søknad om Råfisklagskortet, på 

telefon 77613750 – telefaks 77613755. 

Loggen 3/01 43

informasjon fra hovedkontoret 

Vær nøyaktig ved utfylling av reiseregninger 

Aktuell huskeliste ved utfylling av reiseregninger Norsk Sjømannsforbund skal dekke. 

Formelle krav til trekkfri utbetaling: 

Navn, adresse, skattekommune og personnummer. 

Reisens formål. 

Dato og klokkeslett for avreise hjem – dato og klokkeslett for ankomst kurs- møtested. 

Dato og klokkeslett for avreise kurs- møtested – dato og klokkeslett for hjemkomst. 

Reiseregningen må underskrives. 

KOSTGODTGJØRELSE / DIETT 

Diett uten overnatting: mellom 6–12 timer kr. 250.- over 12 timer kr. 460.- 

Diett med overnatting: 

Ved overnatting på hotell kr. 460.- 

(hotellets navn og adresse skal påføres reiseregningen – hvis flere overnattingssteder 

skal dato, navn og adresse på hvert av overnattingsstedene påføres) 

Ved overnatting på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter kr. 243.- 

Ved overnatting på hybel/brakke med Kokemuligheter eller privat overnatting kr. 160.- 

FRATREKK I KOSTGODTGJØRELSE / DIETT 

Husk at det skal gjøres fratrekk for de måltider som dekkes av arbeids-/ oppdragsgiver, kursarrangør og lignende. 

Ved overnatting på hotell skal det trekkes kr. 75.- for frokost eller 10% ved de andre overnattingstypene. 

Har en fått lunch (dvs. skikkelig lunch, ikke bare et par rundstykker og kaffe) skal det trekkes kr. 175.- ved overnatting 

på hotell og 40% ved andre overnattingstyper. 

Har en fått middag trekkes det kr. 210.- ved overnatting på hotell og 50% ved andre overnattingstyper. 

NB! Diett ved overnatting 6 timer eller mer av overskytende døgn regnes som nytt kostdøgn. 

TREKK I KOSTGODTGJØRELSE – UTLAND 

Frokost 10% maks kr. 55.- Lunch 40% Middag 50% 

Frokost og lunch utgjør til sammen 50% av kostgodtgjørelsen når begge måltider er dekket. 

NATTILLEGG 

Man må være på tjenestereise, 3 timer eller mer fra kl. 2200 til kl. 0600 tilbringes utenfor hjemmet 

Reisen avsluttes kl. 0100 eller senere eller reisen starter kl. 0300 eller tidligere. 

Sats innenlands kr. 400.- 

KILOMETERGODTGJØRELSE 

Sats pr. km. kr. 3.20 Tromsø pr. km. kr. 3.25 Passasjertillegg kr. 0.50 

SATS VED BRUK AV EGEN BIL TIL KURS 

Sats pr. km. kr. 1.70 Passasjertillegg kr. 0.50 

ADMINISTRATIV FORPLEINING – BRUSPENGER 

Fri kost og losji for arbeidstakere som deltar på kortvarige kurs, konferanser mv, som har tilknytning til tjenesten. 

Vilkår for bruspenger: varighet minst 24 timer en sats for hver hele 24 timer 

Beregning av kostgodtgjørelse og nattillegg ved reise til og fra administrativ forpleining: 

Reiser til og fra kurset godtgjøres etter statens regulativ. 

Reisen fram og tilbake anses som to selvstendige tjenestereiser. 

Reisen til: Fra avreise hjemme til første felles samling 

Reisen hjem: Fra siste felles samling til hjemkomst. 

Første og siste felles samling = den første / siste programposten / måltid hvor alle forutsettes å være tilstede. 

Sats innenlands kr. 38.- Sats utenlands kr. 55.- 

TAPT ARBEIDSFORTJENESTE 

Ved krav om tapt arbeidsfortjeneste må dokumentasjon fra arbeidsgiver vedlegges. Vi må også få skattekort - ellers 

blir skattetrekket 50%. 

Sats kr. 855.- 

NB! HUSK Å LEGGE VED ALLE KVITTERINGER 

Husk å få gyldig attestasjon på reiseregningen. 

MANGELFULLE UTFYLTE REISEREGNINGER VIL BLI SENDT I RETUR UTEN REFUSJON. 

Svenn Ola Prestmarken, administrasjonssjef, Norsk Sjømannsforbund 

44 Loggen 3/01

kunngjøringer 

Regler for 

juridisk assistanse 

Juridisk assistanse til medlemmene 

har gjennom hele forbundets 

historie vært et viktig punkt 

i Norsk Sjømannsforbunds vedtekter. 

● Vedtektenes formålsparagraf 

- § 2 - slår fast i punkt 3 at forbundet 

har til formål «å yte 

medlemmer veiledning og 

rettshjelp i saker som er en 

følge av deres tjenesteforhold». 

● I henhold til vedtektene, § 11, 

punkt 7 avgjør forbundsstyret 

når rettshjelp skal ytes etter 

formålsparagrafens punkt 3. 

● Ved tvistesaker i tjenesteforhold 

skal medlemmene først 

henvende seg til tillitsvalgt/tillitsvalgtutvalg 

der dette finnes 

for å søke tvisten løst gjennom 

dette. 

● Dersom løsning ikke oppnås 

gjennom tillitsvalgt-organet i 

rederiet, oversendes saken til 

forbundet. 

● Der tillitsvalgt/tillitsvalgtutvalg 

ikke finnes kan medlemmene 

henvende seg direkte til 

regions- eller forbundskontorene. 

● Dersom tvisten ikke kan løses 

uten saksanlegg, er det forbundsstyret 

som avgjør om sak 

skal anlegges og om forbundet 

skal påta seg de økonomiske 

utgiftene i den forbindelse. 

● Forbundsstyret har avtale med 

flere advokater som fører saker 

på forbundets vegne. 

● Advokatbistand ytes kun etter 

vedtak i forbundsstyret og 

gjennom advokat godkjent av 

Norsk Sjømannsforbund. 

● Juridisk bistand ytes kun til 

medlemmer som har sitt medlemskap 

i orden og for saker 

som er oppstått etter at medlemskapet 

er inngått. 

● Vedtektenes § 19, punkt 7, fastslår 

at medlemmer som skylder 

mer enn 6 måneders kontingent 

ikke kan kreve hjelp eller 

støtte fra forbundet, og at slikt 

medlemskap strykes ved første 

revisjon av medlemsregisteret. 

KONTROLLÉR AT 

MEDLEMSKAPET ER I ORDEN! 

Dekning av utgifter til skolering 

Medlemmer i Norsk Sjømannsforbund får dekket utgifter til skolering og tillitsvalgtopplæring 

i forbundets egen regi samt tillitsvalgtskolering i fagbevegelsen 

gjennom AOF. Alle kurssøknader til Forbundsskolen og til AOFs sentrale kurs 

skal godkjennes av hovedkontoret etter fullmakt fra opplysningskomiteen. 

Det forutsettes at søkerens medlemsskap er i orden. 

Norsk Sjømannsforbund kan dekke medlemmets utgifter til brevkurs og 

brevringer om bord, samt yte kursstipend etter søknad på gjeldende skjema 

etter følgende regler: 

1. Norsk Sjømannsforbund dekker ikke kurs eller utdanning som er å betrakte 

som yrkesutdanning og høgere utdanning. Medlemmet må da søke Statens 

Lånekasse for Utdanning eller LOs utdanningsfond. (Obs! Bare innenriksoverenskomstområdene 

er berettiget til å søke LOs utdanningsfond på grunn av at 

bare denne gruppen betalte inn til det tidligere lavtlønnsfondet som nå er 

omgjort til LOs utdanningsfond.) Forbundet dekker heller ikke utgifter til hobbykurs. 

2. Kursstipend (utover AOFs stipendordninger). Stipend ytes bare til kurs av 

lengre varighet (mer enn 10 dager/80 timer) med kr 1.000,- pr. uke for inntil syv 

uker. Stipend ytes bare til kurs arrangert av Arbeidernes Opplysningsforbund, 

AOF (sentralt eller lokalforeninger). Deltaking på FA-skolen berettiger til 

stipend etter søknad. Rapport fra kurset det søkes støtte for, leveres sammen 

med stipendsøknaden. Beløpet oversendes bankkonto. 

3. Brevkurs. Forbundet dekker medlemmets utgifter til følgende brevkurs: 

Språk (inntil tre trinn) og organisasjonskunnskap. Søknader om andre typer 

brevkurs må behandles særskilt i opplysningskomiteen. Se for øvrig punkt 1. 

4. Brevring om bord. Ringen må bestå av minst tre medlemmer. Ringer kan 

etableres for språkkurs (inntil tre trinn), organisasjonskunnskap og aktuelle 

samfunnsdebatter arrangert av LO. Materiellet bestilles av hovedkontoret og 

tilsendes medlemmet/medlemmene. 


INNMELDING 

Navn:................................................................................................................... 

Fødselsnummer (11 siffer): ................................................................................ 

Adresse: .............................................................................................................. 

Telefonnummer: ................................................................................................ 

E-postadresse: .................................................................................................... 

Fartøyets navn:................................................................................................... 

Rederiets navn: .................................................................................................. 

Kryss av hvis du er lærling eller elev 

Tidligere fagorganisert – hvor og når (ved overføring må det sendes med 

bekreftelse fra det aktuelle forbund): 

............................................................................................................................ 

Jeg forplikter meg til å følge forbundsvedtektene lojalt og respektere alle 

vedtak fattet av forbundets styrende organer. 

Sted og dato:...................................................................................................... 

Underskrift ......................................................................................................... 

Leveres forbundets tillitsvalgte om bord eller sendes til 

Norsk Sjømannsforbund, 

Grev Wedels plass 7 N-0151 OSLO. 

Loggen 3/01 45

dødsfall 

Einar Margido Strøm, født 19. desember 1919, døde 16. 

januar 2001. Han var medlem av Sjømannsforbundet i 40 år. 

Kornelius Andersen, født 14. september 1908, døde 30. november 

2000. Han var medlem av Sjømannsforbundet i 64 år. 

Erling Holtane, født 10. april 1916, døde 7. november 2000. 

Han var medlem av Sjømannsforbundet i 57 år. 

Kjell Gabrielsen, født 20. juni 1938, døde 30. januar 2001. 


Inge Olav Skog, født 27. september 1933, døde 2. mars 2001. 


Harald Hovland, født 8. mars 1916, døde 1. mars 2001. 


gullmerke 

Norsk Sjømannsforbunds hederstegn for 25 års 

medlemskap eller mer, er tildelt: 

Harald Omland, født 180442 

Nils Sverre Krossøy, født 270141 

Helge Wårøy, født 170746 

Øyvind Arne Livik, født 110351 

Alice Johnsen, født 131027 

Kjell Hesland, født 070855 

Arnfinn Wiland, født 090541 

Helge Bjørn Stø, født 110438 

Frank R. Kjær, født 131243 

Randolf Sandanger, født 080355 

Joar Håland, født 210938 

Else-Britt Træland-Andersen, født 100155 

Nils Jørgen Bech, født 160947 

Per Knutsen, født 060154 

Arnfinn Solås, født 141046 

Thor Hugo Johansen, født 020953 

Roy Løland, født 130757 

Klaus Windsland, født 240217 

Manuel R. Santana, født 291134 

Laurits Pedersen, født 280828 

Armen Rüden, født 070738 

Asbjørn Kjeøy, født 080748 

Nils Johan Skagen, født 051150 

Einar Honnemyr, født 300428 

Sten Jensen, født 250855 

John Steinar Sand, født 060546 

Husk at du 

oppgir korrekt adresse! 

Får du ikke medlemsbladet? 

Forklaringen er da sannsynligvis at vi ikke har din 

korrekte adresse. Kontakt i så fall 

Kartoteket, Norsk Sjømannsforbund, Grev Wedels 

plass 7 N-0151 Oslo. (Tlf. 22 82 58 00) - også når det 

gjelder adresseendringer. 

FORBUNDSSKOLEN 

Fastsatt kursprogram 

Trinn 2 vår-01, Rica Hell hotell, 

12.–15. juni 

Påmeldingsfrist 25. mai 

Trinn 1 høst-01, Halvorsbøle, 

4.–7. september 

Påmeldingsfrist 17. august 

Påmelding med navn, adresse og fartsområde (innenriks, 

utenriks eller fiske) sendes til 


Grev Wedels plass 7 

N-0151 OSLO 

Torill Evensen ved hovedkontoret (telefon 22 82 58 00) 

kan gi nærmere opplysninger om Forbundsskolen. 

Aktivitetsplan NSF 

Diverse fastsatte møter, konferanser og kurs for Norsk Sjømannsforbund, 

med forbehold om enkelte endringer. 

April 

25-27 

Mai 

Landsstyremøte, Leangkollen 

04 Årsmøte i Region Nord, Tromsø 

05-11 LOs 30. ordinære kongress 

10 Årsmøte i Region Midt-Norge, Sandnessjøen 

21-23 Organisasjonskurs i Kristiansand, Region Sør-Øst 

23 Forbundsstyremøte, hovedkontoret 

27-31 Veiledersamling 

29 

Juni 

Medlemsmøte på regionkontoret i Tromsø 1300-1500 

06-08 Ansatte-samling, Halvorsbøle 

12 Medlemsmøte på Hotel City, Fredrikstad 1100 

12-15 Forbundsskolen Trinn 2, Hell 

18-19 Vedtektskomiteen, Leangkollen 

20 

August 

Forbundsstyremøte, hovedkontoret 

27 Vedtektskomiteen, hovedkontoret 

28 Opplysningskomiteen, hovedkontoret 


29 Medlemsmøte i Folkets Hus, Drammen 1200 

September 

04-07 Forbundsskolen Trinn 1, Halvorsbøle 

26-28 

Oktober 

Organisasjonskurs i Larvik, Region Sør-Øst 


09 Medlemsmøte i Oslo, 1100 

November 

12 Forbundsstyremøte, Halvorsbøle 

12-14 Landskonferanse for hovedtillitsvalgte, Halvorsbøle 

14-16 Landsstyremøte, Halvorsbøle 

27 Medlemsmøte i Sandefjord, 1100 

Desember 


Juridisk telefonservice 

hver fredag 

Hver fredag mellom kl. 09.00 og kl. 10.00 kan Norsk 

Sjømannsforbunds medlemmer kostnadsfritt ta telefonen 

og be om juridisk bistand i saker av privat karakter. 

● Medlemmer som benytter seg av forbundets servicetilbud 

må oppgi fullt navn og fødselsnummer. Før de 

tar telefonen, må de ha tenkt igjennom hva de vil 

spørre om og ha eventuelle sakspapirer for hånden. 

● Forbundet påtar seg ikke ansvar eller kostnader ved 

videre forfølgelse av saker som tas opp. Det må 

bæres av medlemmet selv. 

Ordningen gjelder ikke saker knyttet til tjenesteforhold. 

Slike saker behandles fortsatt etter vanlige 

regler, som er gjengitt annet sted i Medlemsbladet. 

● Ordningen med juridisk telefonservice for forbundets 

medlemmer er basert på en avtale med Advokatene i 

Lykkeberg. 

● Advokatene står til disposisjon hver fredag fra 

kl. 0900 til kl. 1000 på telefon 69 31 85 00. 

46 Loggen 3/01

Norsk Sjømannsforbund - Sjømennenes Hus 

Grev Wedels plass 7 N-0151 OSLO - Telefon: 22 82 58 00 -Telefaks: 22 33 66 18 

Internett: www.sjomannsunion.no - E-post: firmapost@sjomannsunion.no 

Kontortid: 0750-1540 (16/9-14/5) - 0800-1500 (15/5-15/9) 

Bankgiro 9001-06-16300. 

Telefonnummer hjem mobil 

Forbundsleder Erik Bratvold 67 07 91 41 90 79 54 97 

Nestleder Rigmund Storøy 55 93 57 63 90 57 49 14 

Telefonnummer dir. innvalg mobil 

Org.sekretær Anne-Beth Skrede 22 82 58 03 90 74 76 98 

Tariffsekretær Harald Særsten 22 82 58 04 90 74 72 65 

Adm.sjef Svenn Ola Prestmarken 22 82 58 10 95 08 07 20 

Info.ansvarlig Morten Øen 22 82 58 06 92 40 75 91 

Saksbehandler Arvid Dale 22 82 58 11 91 38 42 77 

Saksbehandler Geir Hagerupsen 22 82 58 05 90 01 64 24 

Saksbehandler Svenn-Tore Falch 22 82 58 21 92 43 78 88 

Saksbehandler Hellen Solhaug 22 82 58 22 97 15 04 94 

Saksbehandler Johnny Hansen 22 82 58 08 91 18 55 77 

Saksbehandler Line Heimstad 22 82 58 16 41 45 96 10 

Saksbehandler Kurt-Inge Angell 22 82 58 33 90 82 69 26 

Kst. ITF-koordinator Erling C. Ween 22 82 58 25 90 50 60 84 

Forbundsstyret - seilende: 

Tormod Storås, Stavanger - 51 56 46 71 

Tommy Wedel, Sandefjord - 33 46 00 40 

Anita Furuvik, Hundhamaren - 73 98 19 99 

Knut Nikolaysen, Skottland - +44-1674-675274 

Harald Johansen, Tromsø - 77 67 50 04 

Paul Jan Pedersen, Rognan - 75 69 12 11 

Rolf Erik Riksfjord, Molde - 71 24 44 58 

Landsstyremedlemmer (i tillegg til forbundsstyret): 

Marlén Hauge, Sandnessjøen - 75 04 35 39 

Jørn Halsen, Sandnessjøen - 75 04 17 06 

John Rønnevik, Sveio - 53 74 02 54 

Jarle Schjølberg, Hansnes - 77 74 73 18 

Kaare Mathisen, Larvik - 33 11 40 96 

Olav Herøy, Fedje - 56 16 41 71 

Arne Ringstad, Tjørvåg - 70 08 36 06 

Ole Kvadsheim, Essex, England 

Regionledere: 

Oddmund Helgesen,Tromsø (Nord) - 77 61 39 11 

Roy Nilsen, Seierstad (Midt-Norge) - 74 27 55 72 

Jakob Utne, Utne (Vest) - 53 66 69 18 

Jarl S. Odinsen, His (Sør-Øst) - 37 01 05 09 

Kontrollnemnd: 

Anne Beate Mellegaard (leder), Oslo - 22 64 09 84 

Odd Rønning, Vanvikan - 74 85 61 59 

Lill Ødegaard-Jensen, Skien - 35 53 02 34 

Regionkontorer: 

BERGEN: Region Vest - Sjømennenes Hus, Østre Muralm. 

1b, 5012 Bergen. 

Kontortid 1000-1500. Telefon 55 90 73 80. Faks 55 90 73 81. 

Kjell Paulsen privat 55 19 03 39. 

TROMSØ: Region Nord - Søndre Tollbugate 3A, PB 144, 

9252 Tromsø. Telefon 77 61 37 50 - 77 61 37 51. 

Faks 77 61 37 55. Postgiro 0803-3015500. 

Werner Kiil privat 77 71 04 13. 

SANDEFJORD: Region Sør-Øst - Jernbanealléen 13, 

3210 Sandefjord. Telefon 33 46 33 49. Faks 33 47 31 39. 

Mobil 90 55 92 45. Ole Rivelsrud privat 33 48 22 33. 

ÅLESUND: Region Midt-Norge - Tollbugate 8, 

6002 Ålesund. Telefon 70 12 13 85. Faks 70 12 87 67. 

Fredd Nilsen privat 70 27 52 94. 

Forbundskontorer: 

STAVANGER: Ny Olavskleiv 16 III, PB 457, 4002 Stavanger. 

Telefon 51 50 02 48. Faks 51 50 02 49. 

Kristen Haveland privat 51 59 31 80 - 91 31 88 28. 

MIAMI: Norwegian Seamen's Union, 1001 North America 

Way, Room 111, Miami, Fla. 33132 USA. 

Telefon +1-305-371-3120. Faks +1-305-371-2211. 

Johan Øyen privat +1-786-777-0433. +1-305-491-5469 (mobil). 

Jacqueline Smith privat +1-786-395-5999 (mobil). 

Nina Espeli Allen +1-305-318-8107 (mobil). 

E-post: nsumiami@nsu.org 

YOKOHAMA: Norwegian Seamen’s Union, c/o Navios 

Yokohama, Shinko-cho, Naka-ku, Yokohama 231-0001, 

Japan. Telefon +81-45-212-1761. Faks +81-45-212-1760. 

Terje Grimsrud privat +81-45-681-3415 (telefon & faks). 

E-post: terjejap@pastel.ocn.ne.jp 

Norsk Sjømannsforbunds kontakter: 

Haugesund: Kirkegt. 166, 5525 Haugesund. 

Tel. 51 50 02 48 (Stavanger-kontoret). 

Kontortid 1030-1445 følgende onsdager: 16/5, 22/8, 24/10, 

12/12. 

Sotra: Oskar Ekren, Kallestadvik, 5382 Skogsvåg. 

Tel. 56 33 60 82. Faks: 56 32 11 66. Mobil 95 70 75 74. 

Kristiansund: Georg Rokstad, Storskarven 1, 

6514 Kristiansund. Tel. 71 67 47 76. Faks 71 67 58 98. 

Mobil 91 62 79 73. 

Myre: Arnt Petter Baade, postboks 36, 8439 Myre. 

Telefon 76 13 43 47. Mobil 90 77 39 78. 

Skottland: Knut Nikolaysen, 22 Burnside Place, Ferryden, 

Montrose DD10 9RB, Skottland. Tel. +44-1674-675274. 

Faks +44-1674-673582. Mobil +44-0802-237175. 

Regionenes kontakter: 

Tønsberg: Ernst Østby, Samfunnshuset, 3116 Tønsberg. 

Tel. 33 31 58 28. Kontortid 0800-1500. 

Namsos: Roy Nilsen, 7815 Seierstad. 

Tel. 74 27 55 72 - 91 30 65 80. 

Brønnøysund: Bjørnar Pedersen, 8930 Bindalseidet. 

Tel. 75 03 14 23. 

Sandnessjøen: Jørn Halsen, Oskar Bråtensgt. 3, 

8800 Sandnessjøen. Tel. 75 04 17 06. 

Bodø: Paul Jan Pedersen, Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø. 

Tel. 75 52 87 70. Privat 75 69 12 11 - 94 77 47 38. 

Faks 75 69 19 39. 

Hammerfest: Ole Holmen, Storgt. 37, 9600 Hammerfest. 

Boks 194, 9601 Hammerfest. Tel. 78 41 15 80. Faks 78 41 15 

80. Privat 78 41 70 04. Mobil 94 86 89 97 - 91 58 75 32. 

Leangkollen & Halvorsbøle: 

Quality Hotel Leangkollen, Bleikeråsen 215, 1387 Asker. 

Tel. 66 76 70 00. Faks 66 76 70 77. 

Quality Hotel Halvorsbøle, 3520 Jevnaker. 

Tel. 61 31 29 00. Faks 61 31 51 26. 

Loggen 3/01 47

B-BLAD 

Returadresse: Norsk Sjømannsforbund, 

Grev Wedels plass 7, N-0151 Oslo. 

i frontlinjen for norske sjøfolk 

● Stiftet 25. september 1910. I 1933 sluttet Norsk Matros og Fyrbøterunion og Norsk Stuert og 

Kokkforbund lag. Da fikk forbundet sitt nåværende navn. I 1934 ble havfiskere og fangstfolk 

organisert i forbundet. Senere på 30-tallet kom radiooffiserer og elektrikere 

med. 

● Organiserer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk. 

● Har tariffavtaler for dekk-, maskin- og catering-ansatte i innenriks og 

utenriks fart. Dessuten for radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer 

- og for havfiskeflåten. 

● Tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nordisk Transportarbeiderføderasjon 

(NTF), Europeisk Transportarbeiderføderasjon (ETF) og 

Internasjonal Transportarbeiderføderasjon (ITF). 

● Samarbeider med LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisasjoner og 

fagforbund verden over, i saker av felles interesse. 

SOM MEDLEM AV FORBUNDET HAR DU: 

orden på lønns- og arbeidsvilkårene 

rett til juridisk bistand i faglige tvister 

rett til stønad under arbeidskonflikter 

kollektiv hjemforsikring og gruppelivsforsikring 

i SpareBank 1 Gruppen 

avtalefestet effekt-erstatning 

avtalefestet ulykkes- og dødsforsikring 

rett til å delta i en omfattende kursvirksomhet

Arne Fagerbakke Inge Nymark på MS Jupiter - TVU-INFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?