Smakebit av Gran Canaria - Skald

ISBN 82-7959-064-1
ISBN 82-7959-064-1
9 7 8 8 2 7 9 5 9 0 6 4 4
53 opplevelser på Gran Canaria
53 opplevelser på
Gran
Canaria
Gran
Canaria
ØYSTEIN EIDE
ØYSTEIN EIDE
53 opplevelser
natur | historie | kultur | smak | sport&velvære | familie

Innhold
Natur
Caldera de Bandama 19
Øyas opprinnelse
Tejeda og naturparken Nublo 21
Øyas midtpunkt
Maspalomas 24
Columbus’ siste stopp på Kanariøyene
Güi güi 29
Gran Canarias siste uberørte strand
Naturparken Tamadaba 31
Øyas største furuskog
Naturparken Osorio 35
Øyas urskog
Jardin de la Marquesa 36
Markiens botaniske hage i Arucas
Jardin Botanico Viera y Calvijo 39
Den botaniske hage i Tafira
Gran Canarias vannreservoarer 42
Gran Canarias landhoteller 46
Et alternativ til strandturismen
Historie
Cuatro Puertas 55
Fjellet med de fire dører i Telde
Roque Bentayga 57
Urbefolkningens hellige klippe i Tejeda
Barranco de Guayadeque 59
Urbefolkningens kløft i Ingenio
Den malte hulen 59
Den arkeologiske parken Cueva Pintada i Galder
Cenobi de Valeron 60
Urbefolkningens jordbrukskollektiv
El Mundo de Aborigenes 65
Urbefolkningens verden i Fataga
La Fortaleza de Ansite 67
Urbefolkningens siste motstand
Slaget ved Ansite 67
Spanjolene erobrer Gran Canaria
Vegueta 69
Den gamle bydelen i Las Palmas
San Francisco og San Juan 79
Gamle bydeler i Telde

Den gamle bydelen i Agüimes 82
Den gamle bydelen i Arucas 84
Den gamle bydelen i Ingenio 84
Den gamle bydelen i Teror 90
Den gamle bydelen i Firgas 90
Kultur
Puerto de Mogan 99
Sørsidens perle
Fiskerlandsbyen Agaete 103
Med havnen Puerto de las Nieves
Cesteria 104
Kurvfletting
Cuchillo 106
Kanarisk kniv
La Atalaya 109
Øyas tradisjonelle keramikk
Broderi 112
Olavdagene 114
Den norsk-kanariske festen
La romeria de la Virgin de Pino 114
Øyas største fest i Teror
Mandelblomstfesten 117
Fiestas del Almendra en Flor i Tejeda
Jordbruk og lokale markeder 119
Karneval i Las Palmas 127
Auditorio Alfredo Kraus 127
Kanarisk folklore 130
Museo Néstor 133
I Pueblo Canario
Hotel Santa Catalina 134
i Las Palmas
Smak
Restaurant Casa Martell 141
En liten del av øyas gastronomiske historie
Øyas lokale oster 144
Øyas lokale viner 149
Øyas lokale Rom 154
El Puro 156
Den kanariske sigar
Sport og velvære
Golf 165
Sportsdykking 168

Sportsfiske 171
Pozo Izquierdo 173
Et paradis for vindsurfing
Talassoterapi 177
Framtidens sunnhetsterapi
Familie
Sioux-City 183
Palmitos Park 183
Museo Elder 188
Det vitenskapelige og teknologiske museum i Las Palmas
Appendiks
Gran Canarias historie i årstall 194
Vegbeskrivelser 195
Kart 199

Velkommen til Gran Canaria
– et kontinent i miniatyr!
I de mørke og kalde vintermånedene er Gran Canaria et populært rei-
semål for oss nordmenn. Her kan vi «lade batteriene», mens vi ligger på
stranda og nyter de varme solstrålene. Men det er ikke bare solstråler
vi kan nyte på øya som Christofer Columbus besøkte allerede for mer
enn 500 år siden. Jeg har jobbet i over et tiår i Gran Canarias reise-
livsbransje og får ofte spørsmål fra turister som ønsker å vite mer om
øyas kultur, historie og natur. Dette har etter hvert resultert i at jeg har
samlet materiale og laget et opplegg for guiding av enkeltpersoner og
grupper rundt om på øya – et materiale som jeg nå også vil presentere
gjennom denne boka.
Gran Canaria kan se tilbake på en lang reiselivstradisjon. Allerede
to århundrer før Kristus kalte den latinske komedianten Plauto Ka-
nariøyene for «las islas afurtunadas» (lykkeøyene), og den romerske
historikeren Plinio gir en temmelig nøyaktig beskrivelse av Kanariøy-
ene i det første århundre etter Kristus. Øyas historie og kultur har blitt
mye påvirket av spanjolene, men hulelandskapet og det tradisjonelle
håndverket viser fremdeles spor etter urbefolkningen.
Den letteste måten å bli kjent med en kultur er å smake på den.
Det kanariske kjøkkenet er variert og byr på mange kulinariske opp-
levelser som kan kombineres med en god kanarisk vin. Kanarierne er
et åpent folk med en god humoristisk sans. Lokalbefolkningen lever
et sosialt liv og mye mer ute enn inne. En typisk kanarisk fiesta med
tradisjonell folklore, mat og vin kan være en fantastisk opplevelse.
Gran Canaria byr også på et flott og variert landskap. Innlandet
er frodig og grønt, og det er lett å ta seg en tur til en av de mange
naturparkene; eller vi kan dyrke interessen for windsurfing, dykking,
sportsfiske eller golf på sørsiden av øya. Klimaet på øya er stabilt og
varmt året rundt, og de forskjellige attraksjonsparkene garanterer mye
moro for både barn og voksne.
Selv for turister som vil slappe helt av, trenger det ikke bare å bli
sol og strand. De idylliske landhotellene på øyas indre skaper en har-
monisk stemning – og kombinert med øyas mange sentre for talasote-
rapi får også kroppen hvile og oppladning.
Gran Canaria er i dag nordmenns største reisemål vinterstid. Likevel
har øya mye mer å by på enn de fleste aner. Gjennom denne boka
ønsker jeg å gi noen tips til alle dem som har lyst å bli kjent med litt
av det virkelige Gran Canaria og med øyas små og store «hemmelig-
heter». Boka er laget for deg – for at ditt besøk skal leve videre som et
fantastisk ferieminne.
Arguineguin, august 2005
Øystein Eide
11

30 Natur

Det finnes to stier på land som fører til Güi güi. Den korteste tar
omtrent 2,5 timer én vei, den andre tar cirka 5,5 timer. I begge tilfelle
er det viktig å ha rikelig med vann med, og for øvrig anbefales det å
starte tidlig på morgenen og returnere på ettermiddagen slik at man
unngår å vandre når solen står på det høyeste.
Den korteste ruta tar utgangspunkt i Tasartico og starter 900 me-
ter etter de hvite husene i landsbyen og følger en grusvei som går forbi
tomatplantasjer. En telefonsstolpe og skiltet Güi güi ved begynnelsen
av naturreservatet viser stien som går på høyre sida av kløfta Barranco
de Tasartico. Et stykke lenger oppe går stien til venstre over et uttørket
elveleie. De rundt fire kilometerne opp til fjellet Montaña de agua
Sabinas, hvor det er en fantastisk utsikt bort til Güi güi stranda og
videre til El Teide på naboøya Tenerife, har en kraftig stigning på 650
høydemeter. Siden går det nedover kløfta Barranco de Güi güi helt til
man ender opp ved noen små hytter. Der bor det to kanarier som lever
av geitene og hønsene sine. Et stykke unna dyrker de dessuten mango,
papaya, appelsin, banan og druer. Stien passerer den første hytta på
høyre side, går videre forbi den andre hytta og gjennom en liten suk-
kerrørplantasje. Etter den siste hytta følger man stien til venstre fram
til stranda Güi güi grande. Hele turen er på 8,1 kilometer. Dersom det
er flo er det ikke mulig å nå den mindre stranda Güi güi chico.
Et lengre alternativ starter i nærheten av landsbyen La Aldea.
Igjen følger man hovedveien GC-200 fra Mogan eller Puerto de la Al-
dea for å komme til startpunktet for fotturen, El Tarajalillo, som ligger
mellom El Albercon og Aldea de San Nicolas. Fra El Tarajalillo er det
en stigning på om lag 700 meter opp til Degollada de Peñon Bermejo.
Derfra er det en fantastisk utsikt over deler av kommunen La Aldea
de San Nicolas. Ikke lenge etter deler stien seg, og man tar da til høyre
på den stien som leder fram til kløfta Güi güi grande. Ved neste forgre-
ning på stien skal man ta til venstre på den stien som krysser kløfta
Güi güi chico. Siden følger stien kløfta til man ender opp på stranda.
Denne turen tar 5,5 timer én vei, men byr til gjengjeld på mange fine
naturopplevelser.
Naturparken Tamadaba
Øyas største furuskog
5Naturparken Tamadaba befinner seg på øyas nord-
vestside, åtte kilometer fra landsbyen Artenara – Gran
Canarias høyestliggende landsby på 1270 moh. Ta-
madaba-parken på drøyt åtte kvadratkilomter rommer Gran
Canarias største furuskog og kan for øvrig by på flere flotte
utkikkspunkt med storslått utsikt over Agaete, Galdar og na-
boøya i vest, Tenerife. Parken har et variert terreng med en
kystlinje på 18 kilometer og reiser seg opp mot fjellområdene
med bratte klipper opptil 1000 moh. Høyeste toppen er El Pico
de Bandera på 1444 moh.
Klimaet i Tamadaba er tørt, men varierer i forhold til høyden og på-
virkningen av de fuktige passatvindene. Derfor har Tamadaba et vari-
ert økosystem og et rikt plante- og dyreliv. I den øverste sonen finner
vi en frodig skog dominert av kanarisk furu (lat: Pinus canariensis).
Skogen er svært viktig for øyas plante- og dyreliv, siden den virker som
en svamp ved å fange opp og filtrere fuktighet fra lufta. Furuskogene
finnes normalt fra cirka 1000 meters høyde, og trærne kan bli 600 år
31

Corazoncillo (lat: Lotus
spartiodes) ligner på den nor-
ske tiriltunga som den er i slekt
med. Den typiske, kanariske
øgla, lagarto, finnes over hele
øya.
Verol (lat: Aeonium undu-
latum) er blitt innført til Norge
av turister som har tatt den
med seg hjem, og er i dag en
veldig vanlig potteplante.
Jara
(lat: Cistus monspeliensis).
Tomillo de Tamadaba
(lat: Micromeria pineolens)
heter oversatt til norsk
«timian fra Tamadaba».

Gamona (lat: Asphodelus aestivus) ligner på sandlilje.

34 Natur
Tidlig på våren står plantene i full blomst.
Alléen i naturparken Osorio. Naturparken har en stor opprin-
nelig løvskog som i hovedsak består av laurbærtrær.

gamle. Denne furuarten har i løpet av mange tusen år tilpasset seg
de lokale forholdene på Kanariøyene og ikke minst den vulkanske
aktiviteten på øyene. Trærne vokser for eksempel direkte i vulkansk
sand (picon), og det skal dessuten mye til for at det oppstår skogbrann
i den kanariske furuskogen. Pino canario har ellers vært et populært
materiale å bygge balkonger av.
Den kanariske floraen er svært synlig i Tamadaba. Her ser en blant
annet gamona (lat: Asphodelus aestivus) som ligner på sandliljen, cora-
zoncillo (lat: Lotus spartiodes) som er i slekt med den norske tiriltunga,
og verol (lat: Aeonium undulatum) som har blitt en vanlig potteplante
i Norge. Blant fugleartene som lever i skogen er det tårnugle, hak-
kespett og kanarifugl. Parken huser ellers den kjente kanariske øgle
lagarto som er spredd over hele øya.
Med et stort nettverk av turstier gir naturparken Tamadaba adgang
til opplæring, vitenskaplig forskning og fornøyelse. Noen steder er det
også mulig å slå leir, og forskjellige områder er tilrettelagt for piknik
med bord, benker og steingriller. Dette gir både lokalbefolkningen og
turistene mulighet til å bli kjent med den kanariske naturen.
Naturparken Osorio
Øyas urskog
6Osorio-parken er en del av den større naturparken
Dormas og ligger vest i kommunen Teror på nordsi-
den av Gran Canaria. Dormas-parken er det som er
igjen av et tidligere stort område med urskog på øya. Osorio
har en utstrekning på 203 hektar og ligger mellom 620 og 970
moh. Parken er et av Gran Canarias vakreste natur- og rekre-
asjonsområder og byr på et rikt plante- og dyreliv.
Osorio har en stor opprinnelig løvskog bestående hovedsakelig av
laurbærtrær. For øvrig finner man en skog med delvis introduserte tre-
sorter som eukalyptus, kastanje, kork, seder og eik i tillegg til den ste-
degne kanariske furua. Skoger av laurbærtrær, los bosques de laurisilva,
er et særtrekk som Gran Canaria deler med resten av Macaronesica-
regionen (Kanariøyene, Azorene, Madeira og Kap Verde). Tresortene
pino canario (kanarisk furu) og palmera canario (daddelpalme) er el-
lers særegne kanariske arter.
Det finnes fremdeles en liten uberørt skog med laurbærtrær på
Gran Canaria, nærmere bestemt i Los Tilos de Moya i kommunen
Moya nord på øya. Mesteparten av den opprinnelige laurbærskogen
ble hugget ned av de første erobrerne som slo seg ned på øya. I våre
dager domineres skogene på nordsiden av øya dels av eukalyptustrær
og kastanjer. Eukalyptustreet, som ble innført fra Australia på 1800-
tallet, kan bli opptil 40 meter høyt. I skogbrukssammenheng er dette
treet attraktivt fordi det vokser fort. Kastanje ble introdusert på øya
like etter erobringene og er populært både for den høye kvaliteten på
veden og for nøttene som kan høstes i oktober måned.
Denne tidligere gårdseiendommen El Finca de Osorio var opprin-
nelig eid av markien og fungerer i dag som et dokument på tidligere
tiders landbruk på Gran Canaria. På gården finner man et praktfullt
herrehus i tradisjonell kanarisk stil fra midten av 1800-tallet. I 1981
overtok de kanariske myndighetene eierskap og drift av eiendommen,
og samtidig ble den åpnet for allmenheten.
Gården er et populært mål for skoleklasser både på dagsvisitt
og på besøk med overnattinger og spiller en viktig rolle i forhold til
undervisning om miljø og natur på Gran Canaria. Eiendommen har
35

omkring på øya, og Gran Canaria er den Kanariøya som har de fleste
vannreservoarene. Disse skaper et spesielt landskapsbilde i de kana-
riske fjellområdene og danner innsjøer som i dag er blitt en attraksjon
for besøkende som vil oppleve øyas fantastiske natur.
Det faller 450 millimeter nedbør på Gran Canaria hvert år, men
halvparten av dette vannet fordamper. To tredjedeler av det resterende
vannet trenger inn i jordsmonnet, mens en tredjedel renner på overfla-
ten og samles opp i demningene. Halvparten av grunnvannet vinnes ut
ved hjelp av brønner (pozos) – i alt finnes det omtrent 2000 forskjel-
lige brønner på øya. Fra demningene blir vannet transportert videre i
et nett av kanaler til de dyrkbare områdene og til landsbyene.
Men den naturlige nedbøren er ikke nok til å dekke øyas vannbe-
hov, og hele 67 prosent av det totale vannkonsumet på Gran Canaria
kommer i dag fra avsalting av sjøvann. I dag finnes det 15 avsaltings-
anlegg, og det bygges stadig nye, samtidig som teknologien stadig ut-
vikles og forbedres. Dette betyr i sin tur at de mange demningene
spiller en mindre sentral rolle for vannforsyningen. I stedet blir de nå
mer og mer viktige som rene turistattraksjoner.
46 Natur
Gran Canarias
landhoteller
Et alternativ til strandturismen
10
Et
60 rom som ligger landlig til først og fremst i de indre delene
overnattingstilbud som blir mer og mer popu-
lært på Gran Canaria, er det vi kan kalle landho-
teller. Dette er som regel små hoteller med 10 til
av øya. Kontrasten er stor til de store hotellene på sørsiden av
øya. På landhotellene bor man tett på naturen, det er stille og
fredelig, og hotellene i seg selv har mye atmosfære. De fleste
har høy standard til fornuftige priser, og flere av dem tilbyr
lokal kanarisk mat.
La Hacienda i Arucas. I Arucas cirka tolv kilometer fra Las Palmas
ligger landhotellet La Hacienda del Buen Suceso omringet av banan-
plantasjer. La Hacienda er et av de eldste landhusene på øya. Det ble
bygget i 1572 og har tilhørt Markien av Arucas siden 1800-tallet. I
1990-årene ble huset renovert, og det ble lagt vekt på å bevare hotel-
lets koloniale arkitektur. I dag er La Hacienda et sjarmerende elegant
hotell i romantiske omgivelser. Markiens familie eier fremdeles hotel-
let og området rundt og dessuten den botaniske hagen, som ligger like
i nærheten. Landhotellet er medlem av klubben Rustcae, som består
av små landlige kvalitetshoteller rundt om i Frankrike, Portugal og
Spania.
Selve hotellet består av 13 dobbeltrom og fem små suiter, som alle
er eksklusivt innredet og har utsikt mot Arucas’ bananplantasjer. Byg-
get i kolonialstil er oppført i stein med treverk rundt dører, vinduer og

I salongen til landhotellet La Hacienda
Landhotellet Molino del Agua i Fataga
Utenfor landhotellet La Hacienda i Arucas.
47

tak. Det er brukt vakre farger på veggene, og det er møysommelig op-
pusset og stilfullt innredet med tremøbler av teak og bambus. Rundt
bygningen er det en vakker hage som rommer såvel boblebad som et
oppvarmet svømmebasseng. Salongen Tres Palmas er gjestenes møte-
punkt, hvor man kan nyte en aperitif før middagen. Salongen passer
ellers utmerket for møte- og seminarvirksomhet. La Haciendas egen
restaurant, El Alpender, har en avslappet atmosfære og tilbyr både det
typiske kanariske kjøkkenet og mer internasjonale retter. Til maten
serveres den unge kanariske rødvinen Vega Grande fra egen vingård.
La Hacienda er et godt utgangspunkt for kulturelle besøk i om-
rådet rundt Arucas. Markien av Arucas’ botaniske hage er vel verdt
et besøk, og Europas eldste romfabrikk, Arehucas, ligger i området.
Den gamle bydelen av Arucas med kirken San Juan er en velkjent
severdighet. Det samme er det kommunale museet i Arucas, Museo
Municipal. For øvrig byr Arucas-vulkanen på en fantastisk utsikt over
øyas nordside og Museo Municipal.
Molino del Agua i Fataga. El Molino del Agua ligger omringet av
kanariske daddelpalmer like over landsbyen Fataga. Landhotellet ble
bygget i 1880 og har siden dengang blitt restaurert av eierne. Det
har nå fått offisiell status som kulturelt minnesmerke. Landhotellet
har flere dobbeltrom med bad dekorert i landlig stil, og det har egen
restaurant, et svømmebasseng og en vakker kanarisk hage.
Hotel Las Tirajanas i San Bartolomé de Tirajana. Landhotellet
Las Tirajanas ligger 1000 moh. ved landsbyen San Bartolomé de Tira-
jana, omringet av fjell og med en fantastisk utsikt ut over landsbyen
og Santa Lucia med havet i det fjerne. Dette fire stjerners landhotellet
har 60 rom og tilbyr spa, svømmebasseng, konferanserom og en re-
staurant med tradisjonell kanarisk mat, samt landsbyens egen vin.
48 Natur
Landhotellet La Hacienda.

Urinnbyggernes hellige ritualplass «El Almogaren».
Huler i Rogue Bentayga.
Rogue Bentayga i horisonten.
56 Historie
Landsbyen Tejeda med

Den 600 meter høye fjellformasjonen Rogue Bentayga (1412 moh.)
var både bosted og ritualplass for urbefolkningen. Her finnes for-
skjellige sammenknyttede huler, kornloft, gravkammer, festningsmu-
rer, fotstier og et platå for kulturelle og religiøse ritualer.
Roque Bentayga
Urbefolkningens hellige klippe i Tejeda
Bentayga (1412 moh.) er lett synlig fra
landsbyen Tejeda. Denne 600 meter høye fjellfor-
12Roque
masjonen spilte en sentral rolle for øyas urbefolk-
ning. Her bodde de, og her utførte de rituelle handlinger. De
siste historiske hendelsene som involverte urbefolkningen,
fant sted ved foten av Roque Bentayga. Øyas opprinnelige be-
boere flyktet hit etter hvert som spanjolene la under seg Gran
Canaria, og her stod det siste store slaget mot de spanske
erobrerne. Vinteren 1483 nådde Pedro de Vera fram til Roque
Bentayga ved hjelp av urinnvånere som spanjolene hadde
fått over på sin side. De spanske troppene led sitt største ned-
erlag under erobringen av øya i dette slaget.
Den arkeologiske parken Bentayga er sammensatt av Cueva del Rey,
El Roque, Anden del Tabaclete, Roque Camello og Roque Bentayga.
Her finnes forskjellige sammenknyttede huler, kornloft, gravkammer,
festningsmurer, fotstier og et platå for kulturelle og religiøse ritualer.
Denne konstellasjonen av arkeologiske attraksjoner former en to kilo-
meter lang linje i øst-vestlig retning. Kongehulen Cueva del Rey finner
man i parkens vestende. Den består av kunstige huler som har fungert
som boliger. Noen av disse hulene er formet som kryss og utgjør til
sammen 200 kvadratmeter. I hulene er det også funnet mer enn 300
helleristninger. Cueva del Rey har blitt tolket til å være boligen til den
lokale makthaveren i Bentayga-området. El Roque Camello og Anden
del Tabacalete utgjør en sentral del av Bentayga-fjellkjeden, og i disse
klippene finner man huler med gravkammer som er blitt lukket igjen
med vegger av tørrmur. Roque Bentaygas sørside deles i fire nivåer
som består av huler og kornloft. På et platå i Roque Bentayga ligger
El Almogaren som var stedet hvor urbefolkningen utførte sine ritualer.
Platået består av en plattform hvor det er gravet ut en ring og kanaler.
Urbefolkningen brukte fjellplatåene som offersteder for å oppnå kon-
takt med det guddommelige.
57

68 Historie

serne som på den tiden var ute etter baser for handelstrafikken på
sjøvegen til det sørlige Afrika og India.
I 1478 sendte Isabella og Fernando tre skip til Gran Canaria. Den
24. juni gikk 500 mann i land på stranda ved La Isleta i Las Palmas,
ledet av hærføreren Juan Rejon. Senere bega styrkene seg fram til det
som i dag er Plaza Santa Ana i Vegueta. Her ble den første leiren reist.
Den fikk navnet Real de Las Palmas, uten tvil på grunn av det store an-
tallet palmer som fantes i området. Med det ble den første kanariske
hovedstaden, Las Palmas, grunnlagt.
Juan Rejon mislyktes derimot med erobringen av øya. Innbyrdes
rivalisering mellom ulike hærførere svekket slagkraften til de spanske
styrkene overfor urbefolkningen. Dronning Isabella og kong Fernando
bestemte seg derfor for å sende en ny krigsflåte ledet av hærføreren
Pedro de Vera. Pedro de Vera ankom i 1480 og ga ny giv til erobrin-
gen av øya. Han hærtok urbefolkningens hovedstad Galder, og lederen
deres, guanarteme, overga seg til spanjolene.
Guanarteme ble sendt til Spania. Der ble han døpt med kong Fer-
nando som fadder, og derfor fikk han siden navnet Fernando Guanar-
teme. Fernando Guanarteme ble senere sendt tilbake til Gran Canaria
for å forhandle med de siste kanariske motstanderne mot den spanske
maktovertakelsen.
Etter at spanjolene hadde tatt makten over Gran Canaria i 1483
startet en intens byggeaktivitet i den nye hovedstaden Las Palmas.
Festningen El Castillo de la Luz stod ferdig i 1496 og er et av de få
El Castillo de la Luz stod ferdig i 1496 og er et av de få byggver-
kene fra den aller første tiden øya var under spansk styre. Den
24. juni 1478 gikk 500 mann i land på stranda ved La Isleta i Las
Palmas. Dette var begynnelsen på den spanske erorbringen av
Gran Canaria.
På Gran Canarias nordside ligger landsbyen Galder – urinn-
byggernes hovedsted.
byggverkene fra den aller første tiden øya var under spansk styre.
Festningen spilte en avgjørende rolle i forsvaret av Las Palmas under
angrep fra den engelske krigsflåten i 1592 og fra den hollandske krigs-
flåten i 1599.
Vegueta
Den gamle bydelen i Las Palmas
er liten tvil om at Las Palmas fikk sitt navn på
grunn av det store antallet palmetrær som fantes
19Det
i området. Byen ble grunnlagt den 24. juni 1478 av
den spanske hærføreren Juan Rejon i det som nå er den gamle
bydelen Vegueta. I bydelen finnes det bygninger som viser
forskjellige stilarter. I de små brosteinsgatene vil man se va-
kre steinornamenter, gamle våpenskjold, forhaller, små plas-
ser og dekorerte balkonger.
Sentrum i bykvarteret er den rektangulære plassen Plaza de Santa
Ana. Rundt denne plassen og i nærheten reiser det seg viktige bygnin-
69

Gågata Triana i Vegueta.
Gabinete Literario (det litterære kabinett).
ger. Plassen har fått sitt navn etter katedralen Santa Ana som er den
første spanske katedral bygget utenfor det spanske fastlandet. Arbei-
det startet i 1504 og ble først avsluttet i 1805, drøyt 300 år senere.
Ved Plaza de Santa Ana ligger for øvrig det gamle rådhuset i gotisk
stil med nyklassisk fasade, gjenoppbygget i 1862. Plassen er voktet
av åtte hunder i bronse. De ble plassert der i 1895 og må knyttes til
teorien om at øygruppas navn (canarias) er avledet av det latinske
ordet for hund, canis. Denne teorien har i sin tur opphav i myten om
at Kong Juba av Mauritania oppdaget store hunder da han ankom øya
år 40 før Kristus.
Til høyre for rådhuset, når man står vendt mot fasaden, ligger Pa-
lacio de Episcopal («biskopspalasset») fra 1500-tallet, bispehuset En-
cina fra 1600-tallet og Casa Regental («bestyrerhuset») fra 1500- tallet.
Til venstre ligger en rekke andre gamle erverdige hus som nesten uten
unntak er fra 1700- og 1800-tallet.
Den første bykjernen i Vegueta ble anlagt rundt plassen La Plaza
de San Antonio Abad hvor man finner kapellet San Antonio Abad, opp-
rinnelig reist i 1483 og gjenoppbygget 275 år senere. Dette kapellet
var øyas første kirke og ligger like nedenfor Casa Colon. San Antonio
Abad var et av stedene i Vegueta som Columbus besøkte og hvor han
72 Historie
Gatekafé i Vegueta. I bakgrunnen El
ba før han la ut på sin reise mot den nye verden. Casa Colon var på
den tiden guvenørens hus, og Columbus ble invitert til å bo der under
sitt første opphold i 1492, mens han ventet på at masten på skipet La
Pinta skulle bli reparert. I dag er Casa Colon et viktig museum tilegnet
hans reiser. Museet ble opprettet i 1956 og viser fram kart med de for-
skjellige reiserutene, fragmenter fra dagboken til Columbus og utlånte
verk fra det spanske nasjonalmuseet Museo del Prado i Madrid. Alt i alt
rommer Casa Colon 13 utstillingshaller, et bibliotek og et spesialisert
forskningsenter.
Christofer Columbus gjorde fire reiser fra Kanariøyene til Ame-
rika mellom 1492 og 1502. Den 3. august 1492 seilte han med sine tre
båter La Santa Maria (med 40 mann), La Pinta (med 25 mann) og La
Niña (med 20 mann), fra det spanske fastlandet. Underveis ble mas-
ten på La Pinta ødelagt, og Columbus bestemte seg for å gå til Las Pal-
mas hvor det fantes både smeder og snekkere for å få skipet reparert.
Columbus ankom Las Palmas den 10. august 1492, og mens La Pinta
blir reparert, seilte Columbus videre til La Gomera. Tenerife, som lig-
ger mellom Gran Canaria og La Gomera, var på den tiden ennå ikke
under spansk herredømme, og Columbus gjorde derfor ingen stopp

Hovedfasaden på katedralen
Santa Ana i Vegueta er oppført i
nyklassisk stil. Innvendig er derimot
katedralen bygget i gotisk stil med
portugisisk innflytelse.
I katedralen ligger det et kunstmu-
seum, Museo diocesano de arte
sacro. Tårnet er åpent for besø-
kende, og fra toppen har man en
fantastisk utsikt over den gamle
bydelen.
73

På ferskvaremarkedet El Mercado
Publico de Vegueta kjøper lokalbe-
folkningen og restaurantene sine
ferskvarer som fi sk, kjøtt, grønnsa-
ker, frukt, urter og kanariske oster.
76 Historie

der. La Pinta ble senere hentet i Las Palmas, og den 9. september dette
året satte Columbus kursen mot Amerika med sine tre båter.
Columbus seilte altså i alt fi re ganger til Amerika. Alle ganger
la han ut fra Kanariøyene, tre av disse med Gran Canaria som ut-
gangspunkt. På sin fjerde og siste seilas til Amerika, ankom Columbus
Gran Canaria i juni 1502. Fra Las Palmas seilte han langs kysten til
Maspalomas for å bunkre vann og ved før overfarten. Årsaken til at
Columbus brukte Kanariøyene som utgangspunkt for amerikareisene,
var at han kjente til passatvindene som jevnt og trutt blåste vestover
fra øygruppa. I 1506, få år etter sin siste amerikaseilas, døde Christo-
fer Columbus som en fattig mann i byen Valladolid på det spanske
fastlandet.
Et lite stykke nedenfor Casa Colon i de små brosteinsgatene i den
gamle bydelen Vegueta i Las Palmas er det en stor tredør i murveggen.
Dette er inngangen til Casa Montesdeoca, en atmosfærefylt restaurant
bygget i en gammel ruin for halvannet tiår siden. Åpner man døren,
kommer man inn i en vakker hage med bord dekket både inne og
ute. Restauranten tilbyr tradisjonelt kanarisk kjøkken med et utvalg av
gode kanariske viner.
Restauranten Casa Montesdecoca, som er bygget i en gam-
mel ruin, tilbyr tradisjonelt kanarisk kjøkken og et utvalg av gode
kanariske viner. El Gabinete Literario (det litterære kabinett).
I nærheten av restauranten ligger El Mercado Publico de Vegueta.
På ferskvaremarkedet, som er bygget i klassisk kanarisk stil, kjøper
lokalbefolkningen og restaurantene sine ferskvarer som fi sk, kjøtt,
grønnsaker, frukt, urter og kanariske oster. Markedet er åpent fra man-
dag til fredag.
Like over markedshallen ligger det gamle teateret Teatro Perez
Galdos med nyklassisk fasade. Teateret er oppkalt etter den kjente
kanariske romanforfatteren Perez Galdos, som også har sitt eget mu-
seum, Casa Museo Perez Galdos. Museet ligger bak gaten Triana som
er handlegaten i Vegueta. Denne gamle gågaten går fram til San Telmo-
plassen hvor kapellet La Ermita de San Telmo (bygget i 1694) ligger.
Navnet Triana stammer fra det kjente tidligere sigøyner- og pottema-
kerikvarteret i Sevilla. En stor del av den residerende befolkning på
1500-tallet kom fra Andalucia i Sør-Spania.
Arkitekturen i Triana-gaten har framfor alt hentet inspirasjon fra
Frankrike og Belgia, men også fra Catalonia på det spanske fastlandet.
Det karakteristiske ved denne arkitekturen er bruken av kurvete linjer
og vakre tegnete planteutsmykkinger i kantene på dører og vinduer.
Dessuten er gjerne takene og balkongene utsmykket, og det er ellers
77

78 Historie
Casa Colon framstår i dag i fl ere forskjellige byggestiler. Vi fi nner renessanse kombinert med sen-
gotiske elementer, samt de typiske kanariske furubalkongene.
I midten av juni måned feires den religiøse festen Fiesta del Corpus. Under denne festen blir mange
gater i Las Palmas, Teror og Arucas dekket med fantastiske, fargerike tepper av blomster, sand og
salt i de forskjelligste farger. I Las Palmas har dette vært en tradisjon siden 1504. De fl otte teppene blir
laget natten før selve festen, og blir til slutt ødelagt av opptoget som går over dem. Dette skal symboli-
sere at kun Gud er evigvarende.

verdt å merke seg de mange smakfulle fargekombinasjonene på fasa-
dene. Bygninger som det er særlig verdt å nevne, er El Gabinete Litera-
rio (det litterære kabinett) og kiosken på San Telmo-plassen.
El Museo Canario ble grunnlagt i 1879 og var øyas første museum.
Museet er viet både arkeologiske og naturhistoriske sider ved Kana-
riøyene. Det legges naturlig nok stor vekt på å framstille livet til den
kanariske urbefolkningen, og man fi nner her en rekonstruksjon av den
malte hulen i Galder, La Cueva Pintada. Museo Canario huser også et
bibliotek og et historisk arkiv som er spesialisert på kanariske emner.
Institusjonen er et viktig møtested for historikere og arkeologer fra
hele verden.
La Fuente de Espiritu Santo er en helgenstatue i stein. Her var
tidligere en brønn som ble brukt av befolkningen i Vegueta. En
reproduksjon av La Niña, et av Columbus’ tre skip, ligger i havne-
området ved festningen Castillo de la Luz i Las Palmas.
San Francisco
og San Juan
Gamle bydeler i Telde
Canarias eldste by, Telde, ligger på østsiden
av øya, cirka 14 kilometer fra Las Palmas.
20Gran
Byen ble først grunnlagt i 1351 av munker fra
Mallorca. Etter den spanske erobringen av øya i 1483, ble
byen grunnlagt på nytt. Telde er i dag øyas nest største by
med cirka 90 000 innbyggere.
Telde er rik på arkeologiske kulturminner, naturlig nok, i og med at
byen var sentrum i det ene av urbefolkningens to kongeriker på Gran
Canaria. Etter erobringen tilfalt landområdene i Telde hærføreren
Alonso Rodriguez de Palenzuela. Han plantet sukkerrør og bygget den
første sukkermøllen her, og det la grunnlaget for øyas første industri.
79

Puerto de Mogan er en romantisk fiskerlandsby, også kalt
«Lille Venezia». Et populært tilbud til turister i Puerto de
Mogan er ubåten Yellow Submarine som flere ganger om
dagen foretar et 45 minutters dykk til i området rundt Puerto
de Mogan.
98 Kultur

Puerto de Mogan
Sørsidens perle
klimaforskere har slått fast at kommunen
Mogan sørvest på Gran Canaria har ver-
26Amerikanske
dens beste klima. Her er temperaturforholdene
mest stabile på øya, og det regner ytterst sjelden.
Puerto de Mogan var fram til midten av 1980-årene en liten fisker-
landsby. Så kom en storstilt utbygging hvor private entrepenører foran-
dret landsbyen til det som i dag kalles «Lille Venezia» i turistsammen-
heng. Den nye havna stod ferdig i 1987 og knytter den opprinnelige
fiskerlandsbyen sammen med et moderne og stilfullt turistområde, ei
strand og ei sportshavn. Havna er delt inn i to soner. I den ene finner
vi ei brygge forbeholdt yrkesfiskere, mens det i den andre finnes flyte-
brygger med i alt 214 fortøyningsplasser for privatbåter.
Fiskerne som har base i Puerto de Mogan, fisker både for det lo-
kale markedet og for eksport. I sommermånedene er fiske etter tunfisk
særlig viktig, og ellers pågår det et fiske etter hvitfisk gjennom hele
året. Det som ikke selges direkte på lokale marked og til restauranter
og hoteller, blir bearbeidet for eksport ved det lokale fiskemottaket.
Landsbyens fiskerlag, Cofradia de Pescadores, har en egen restaurant
i fiskerhavna i Puerto de Mogan og kan alltid by sine gjester på den
ferskeste fisk.
Ved siden av fisk er skalldyr svært populært, og det fiskes mye
sjøkreps, blåskjell, knivskjell og musling som serveres kokt. Choco, som
ligner på kalamares (blekksprut), men er mye mindre, er en veldig
vanlig rett på Kanariøyene, som serveres fritert eller stekt.
Virgen del Carmen er skytshelgenen til kommunen Mogan og fei-
res i fiskerlandsbyene Arguineguin og Puerto de Mogan i juli måned.
Festen pågår et par uker og omfatter forskjellige aktiviteter alt fra
folkedans og konserter til skumparty og sportsaktiviteter. Den 16. juli
feires dagen til Nuestra Señora del Carmen, og noen dager senere frak-
ter en prosesjon av dekorerte fiskebåter skytshelgenen Carmen fra Ar-
guineguin til Puerto de Mogan i en fiskebåt. Når Carmen ankommer
Puerto de Mogan, fortsetter feiringen, og på den siste festdagen fraktes
statuen tilbake til Arguineguin i en tilsvarende prosesjon.
Fiskerestauranten Cofradia kan alltid by på den ferkeste fisk.
Parrillada de pescado y mariscos med stekt hvitfisk, sjøkreps,
blåskjell, knivskjell og musling.
99

Fisker i Puerto de Mogan
100 Kultur
I dag finnes det rundt femten aktive fiskebåter i
Puerto de Mogan – mange færre enn før. «Det er et
hardt liv med lite fritid, og den unge generasjonen
foretrekker å jobbe i turistbransjen. De vil ikke bli fis-
kere lenger,» forklarer Miguel som er en av få fiskere
som holder til i Puerto de Mogan.
«Som fiskere i Puerto de Mogan greier vi oss,» sier
Miguel. «Det er ikke store fangster vi kommer tilbake
med, men det gir oss nok til å leve. Det er stort sett vi
eierne selv og familiemedlemmene våre som arbei-
der. Vi kan ikke ansette fiskere til å gjøre jobben, det
ville ikke gått økonomisk.»
Det er vanlig for Miguel å stå opp klokka tre om
natten for å komme seg ut på havet tidlig om mor-
genen. Dagen begynner med at fiskerne fanger
småfisk langs kysten som de bruker som agn. Selve
fisket gjøres i 80 til 2000 meter dypt vann, og da
bruker de line.
Noen ganger legger fiskebåtene ut til flere dagers
turer. Da kan det fort bli mange dager ute på havet.
Spesielt når fiskebåten må reise så langt som til na-
boøynene Lanzarote, Fuerteventura, Gomera eller
La Palma, blir det gjerne seks-sju dagers fisketurer.

101

108 Kultur
Den tradisjonelle keramik-
kunsten blir vedlikeholdt i kruk-
kesenteret Centro Locero.
Urinnvånerne lagde krukkene
uten dreiebenk, men med hender,
steiner og pinner som eneste
redskap.

Det kan ta opptil 20 arbeidstimer å lage en kanarisk kniv, og kni-
ven har en høy pris som kan variere fra hundre til tusen euro.
La Atalaya
Øyas tradisjonelle keramikk
tradisjonelle keramikken på Gran Canaria
kan spores tilbake til de kanariske urinnbygger-
30Den
ne. For dem var keramikken, særlig krukker, et
viktig element i det daglige liv, og de hadde en imponerende
teknikk. Krukkene ble laget uten dreiebenk med hender, stei-
ner og pinner som eneste redskap. Arkeologiske funn viser at
denne teknikken har holdt seg gjennom århundrer.
Fra 1600-tallet og fram til i dag har riktignok keramikkhåndverket
på øya forandret seg, men én ting har holdt seg uforandret, og det
er at kvinnene hele tiden har stått for det kreative arbeidet med ut-
formingen av krukkene. Mennene har bare vært involvert i å skaffe
råmaterialet og med å delta i brenningen av krukkene. Råmaterialet til
Centro Locero består av huleverkstedet til Alfar Panchito. Verkstedet
er i dag et museum som dokumenterer den lokale keramikktradi-
sjonen på Gran Canaria. Senteret rommer også et verksted hvor
keramikere arbeider og et salgslokale for utstilling og salg av de
ferdige krukkene.
kermaikkproduksjonen ble hentet i fjellene, tørket, pulverisert og så
blandet med regnvann.
For at keramikken ikke skal slå sprekker, blir sand fra en uttør-
ket kløft tilsatt i bunnen av krukkene. Det er viktig at sanden ikke
inneholder salt ettersom salt vil medføre at krukkene sprekker. Når et
stykke keramikk er ferdig utformet, tørker det over natten før det blir
polert med pinner og runde steiner. Deretter tørkes arbeidene i flere
dager før de blir brent. Brenningen foregår helst om ettermiddagen
når det er svalere luft. Ovnene som i dag blir brukt, er en reproduk-
sjon av de gamle steinovnene som ble brukt flere hundre år tilbake i
tid. Ovnene fyres opp med ved, og keramikken blir plassert direkte i
flammene hvor temperaturen ligger på 800 °C. Brenningen tar tre til
fire timer, og underveis blir krukkene vendt fra tid til annen.
Keramikken som blir framstilt i dag, består av krukker, fat, små ov-
ner, panner, kanner, kopper osv. Tidligere ble disse produktene brukt i
husholdningen, men i dag blir de først og fremst brukt til utsmykking
og pynt.
På 1900-tallet holdt den tradisjonelle keramikkaktiviteten på å
forsvinne. I den lille landsbyen La Atalaya holder en forening av pro-
fesjonelle keramikere det tradisjonelle håndverket i hevd.
I Centro Locero, det vil si «krukkesenteret» som området heter, er
det opprettet et museum som viser fram verkstedet til øyas mest kjen-
te keramiker, Alfar Panchito. Alfar Panchito var en av de mest aktive
kunstnerne på øya som stod i bresjen for opprettelsen av keramikk-
109

Keramikk fra Atalaya, 1892.

111

148 Smak
Vingården San Juan de Mocanal huser et
lite museum med gamle vinpresser.
Vinhuset Casa del vino har et sort utvalg
av kanariske og europeiske viner. Gabriel
Mocanal produserer en god dessertvin med
navnet Vino dulce de Mocanal.

Hovedformålet med festen er å markedsføre de kanariske ostene og
andre landbruksprodukter fra stedet. I tillegg vises det tradisjonell ka-
narisk folkedans.
Øyas lokale viner
brakte med seg vindyrking og vinkultur
til Kanariøyene. De første vinstokkene ble
43Spanjolene
plantet i kanarisk jord på begynnelsen av 1500-
tallet, og malvasia- og moskatelldruer var de første druesor-
tene som ble innført.
Produksjonen av vin ble mer og mer omfattende og nådde et høyde-
punkt på begynnelsen av 1700-tallet da vindyrking faktisk dominerte
Jeppe på Bjerget
Hos Shakespeare finner vi et vitnesbyrd om den kanariske vinen i den
tidlige fasen. I sitt kjente verk Henry IV får vi høre om den kanariske
Malvasia-druen. Hos vår egen Holberg blir Jeppe i Jeppe på Bjerget
budt Rhinskvin som er så sur at kammertjeneren kommer tilbake med
Canari-vin – og den finner Jeppe god:
«– Cammer-Tieneren. Vil Herren befale hvad Viin ham lyster?
– Jeppe. I veed jo selv hvad Viin jeg plejer drikke om Morgenen.
– Cammer-Tieneren. Det er Rhinskviin, som Herren plejer helst at
økonomien på øyene. Det var en omfattende eksport av vin til både
England og andre europeiske land såvel som til de spanske koloniene
i Afrika og Amerika. Den mest kjente vinen som ble eksportert på
denne tiden, var kjent under navnet Malvasia eller kun Vino de Cana-
rias, det vil si «kanarisk vin». Tenerife, La Palma og Gran Canaria var
de viktigste øyene for vinproduksjonen på dette tidspunktet.
Gran Canarias vinhistorie begynte i Tarifa Alta på øyas nordside i
vinområdet Los Siete Lagares. Navnet kommer av at syv vinbønder slo
seg sammen for å kjøpe en felles vinpresse. Pressen lå midt imellom
de syv vingårdene slik at det var enkelt for vinbøndene å få presset
vindruene. Noen av bodegaene her er i dag gjort om til restauranter
som serverer typisk kanarisk mat, tapas-retter og lokal vin. Den gamle
vinpressen står fremdeles.
I 1715 gikk eksporten av kanariske viner drastisk ned. Grunnen til
dette var konflikten mellom England og Spania på denne tiden, samti-
dig som vinen falt i kvalitet og stor konkurranse med den portugisiske
vinen gjorde seg gjeldende.
drikke. Dersom den ikke smager Herren, kand han faae strax anden.
– Jeppe. Den er noget for suur. I maa komme noget Miød deri, saa
bliver den god; thi jeg er meget for sødt.
– Cammer-Tieneren. Her er Canari-Sæk, om Herren vil smage den.
– Jeppe drikker. Det er en god Viin. Skraaler alle!»
Ludvig Holberg: Jeppe paa Bierget. Actus III. Scen I.
149

Vinpresse på 1930-tallet.
151

Den kanariske vinproduksjonen nådde et lavmål på begynnelsen
av 1900-tallet da øyas vinmarker ble rammet av sykdom to ganger på
kort tid.
Sammen med den økende masseturismen i siste halvdel av 1900-
tallet tok vinproduksjonen seg opp igjen. Det var riktignok svært va-
rierende kvalitet på vinen, noe som holdt på å undergrave hele indus-
trien. På slutten av 1900-tallet ble det derfor grunnlagt et vinråd for å
regulere og kvalitetssikre den kanariske vinproduksjonen.
I dag produseres det et stort utvalg av viner på Gran Canaria med
stempelet denominacion de origen, det vil si «vin av opprinnelig av-
stamming», og vinene går under merkenavnet Gran Canaria. Tidligere
fantes det et eget merke for viner fra det klassiske vinområdet Monte
Lentiscal i Santa Brigida, men dette er nå slått sammen med den ge-
nerelle kategorien for viner fra øya. Gran Canaria er i dag den tredje
største vinprodusenten på Kanariøyene, etter Tenerife og Lanzarote.
På grunn av det relativt beskjedne omfanget skjer omsetningen av
kanarisk vin først og fremst lokalt. I det klassiske vinområdet Monte
Lentiscal ligger årsproduksjonen på 300 000 liter vin. Denne produk-
sjonen er fordelt på 12 forskjellige bodegas, som alle er familieforetak
med liten kapasitet. Produksjonen er framfor alt ung rødvin, men også
den kanariske vino dulce, en utmerket dessertvin, produseres her.
152 Smak
Det landlige vertshuset Bodegon Vandama ligger i hjertet av det
klassiske vinområdet Monte Lentiscal. Restauranten har spesialisert
seg på grillstekte kjøttretter og har et godt utvalg av lokale viner,
samt sin egen rødvin, Vandama tinto. Den er lagret et halvt år på
amerikanske eikefat. Vinbodega Mondalon produserer en ung
rødvin av listan negra-druer. Den lagres tre måneder på franske
eikefat. De produserer også en dessertvin med navnet blanco dulce
av moscatelldruer.
Selv om vinproduksjonen generelt har økt på Gran Canaria, mer-
ker vinbøndene en nedgang i salget. Det er viner fra naboøyene Lan-
zarote og Tenerife som fortrenger de lokale vinene, og på mange turist-
butikker får man i dag ikke kjøpt vin som er framstilt på øya. De små
vingårdene på Gran Canaria som ikke får statlig støtte, er avhengig
av markedsføringen gjennom øyrådet som har som mål å profilere de
lokale vinene innenfor turistmarkedet.
Etterhvert gjenerobret øyas lokale viner gradvis sin gamle fremra-
gende status, og i mai 2005 åpnet øyas regulerende vinråd vinhuset
Casa del Vino i landsbyen Santa Brigida. Hensikten med vinhuset er
å opprette en kommunikasjonskanal mellom de forskjellige vinpro-
dusentene og samtidig markedsføre øyas lokale viner. Dette er et
utmerket sted å bli kjent med de lokale vinene som man også kan
prøvesmake her. I underetasjen ligger den lille vinstua La Tasca og et
lite museum som viser vinkjelleren med amerikanske eiketønner samt
redskapen som vinbøndene bruker. Vinhuset er medlem av et nettverk
av små europeiske vinområder som utveksler erfaring med hverandre,
derfor tilbyr huset også en egen utstilling med tilsvarende lokale viner
fra hele Europa.

Vino de miel (honningvin)
– Hidromiel
Birøkting finnes på fem av de syv Kanariøyene,
blant annet på Gran Canaria. Det store mangfoldet
av blomster gir et godt grunnlag for honningproduk-
sjon, og biene produserer en type honning som går
under navnet mil flores, det vil si «tusen blomster».
Forholdene for birøkterne er forskjellige nord og sør
på øya. På sørsiden, hvor det er varmt hele året, kan
birøkterne ta ut honningen når som helst på året. På
nordsiden, som derimot har en kald vinter, venter
birøkterne med å ta ut honningen til sommeren.
Operasjonen gjøres kun en gang i året.
Av honningen lager birøkterne hidromiel (vino de
miel), eller honningvin. Honningen blir blandet med
like deler vann og så lagret på rene kanner i noen
måneder slik at den får gjære før den tappes på
flaske. Honningvin er en av de eldste alkoholholdige
drikkevarer man kjenner til. Den har en behagelig
smak og har en utmerket reguleringsfunksjon for
magen. Honningvinen brukes ellers gjerne som en
aperitiff til måltider.
Honning og honningvin produseres flere steder på
øya, blant annet i Galdar, San Mateo og Valleseco.
Den er å finne på lokale markeder og ved besøk i
mange av de små landsbyene.

172 Sport og velvære

småfisk blir brukt som agn. Med varierende grad av tålmodighet ven-
ter turistene så på det store nappet.
I tillegg til sportsfiske arrangeres det sjøsafarier hvor man får ob-
servere blant annet delfiner, grindhval og havskilpadder.
Pozo Izquierdo
Et paradis for vindsurfing
Izquierdo ligger i kommunen Santa Lucia
på Gran Canarias sørøstkyst. Stedet er interna-
49Pozo
sjonalt anerkjent som det beste på øya for vind-
surfing og er hvert år åsted for verdensmesterskap i sporten.
Mesterskapet arrangeres om sommeren og varer cirka to uker.
Datoene varierer noe fra år til år.
Pozo Izquierdo er internasjonalt kjent som det beste stedet på
øya for vindsurfing. Stedet er hvert år åsted for verdensmesterskap
i sporten.
Nord på øya står bølgesurfing og bodyboards sterkest.
På stedet ligger det et internasjonalt senter for vindsurfing som kan
tilby vindsurfingskole, utleie og salg av utstyr, service for oppbevaring
av utstyr samt en dykkerskole. Senteret har også et herberge med åtte
rom med havutsikt og egen restaurant.
I Pozo Izquierdo blåser vinden fra nord, og den pleier å være sterk.
Vanligvis blir det derfor brukt små seil mellom 2,8 og 4 kvadratmeter.
Bølgene er også store i området. De er sjelden under en meter høye og
når tidvis opp i tre meter.
Det finnes også andre steder på øya som har gunstige forhold for
vindsurfing. Castillo del Romeral, Playa de Arinaga, Playa de Vargas
og Salinas de Arinagas betegnes som avanserte, mens Mosca Point, El
Burrero, Ojos de Garza og El Agujero først og fremst er for eksperter.
Kanariøyene er dessuten et av de beste områdene i Europa for
vanlig bølgesurfing og bodyboards. Slike aktiviteter kan praktiseres på
steder som El Lloret, Las Canteras og El Confital.
173

182 Familie

Sioux-City
masseturismens inntog på Gran Canaria
er det blitt etablert flere attraksjonsparker sær-
51Etter
lig rettet mot barn. Den første av disse var Sioux
City i dalen Barranco de Aguila mellom San Augustin og Juan
Grande.
Sioux City ble bygget i 1972 i forbindelse med innspillingen av en
westernfilm med skuespillerne Lee Van Cleef og Jim Brown i hoved-
rollene. Landsbyen ble ikke bare bygget med fasader av trepapp slik
det ofte er ved filminnspilling, men også med originale hus. Da film-
teamet forlot stedet, etterlot de seg saloonen, sheriffkontoret, banken,
kirka og en rekke hus, alt i typisk amerikansk western-arkitektur.
Tematisk sett har altså Siuox City ingenting med øyas kultur og
natur å gjøre. Attraksjonsparken er i dag en av Kanariøyenes største
med sine 14.750 kvadratmeter. Det som møter en, er en stereoty-
pisk amerikansk westernby hvor det holdes westernshow og spilles
countrymusikk, og hvor det finnes hester, kuer og amerikanske bison
importert fra Dakota. I kirka arrangeres sivile giftermål for dem som
ønsker å feire bryllupet på en spesiell måte.
Palmitos Park
Park åpnet i 1978, og siden dengang
har parken utviklet seg til å bli en oase med
52Palmitos
over hundre eksotiske fuglearter fra hele verden.
I dag måler parken 200 000 kvadratmeter og er en av de største
attraksjonsparkene på Gran Canaria. I parken finner man 150
fuglearter, 1000 palmer, 4000 fiskearter og 15 000 plantearter.
I hagen kan man komme tett på ulike fuglearter som flamingo, afri-
kanske og søramerikanske, og ibis. Papegøyer finnes det over hele par-
Attraksjonsparken Sioux City ble bygget i 1972 i forbindelse med
innspillingen av en westernfilm. Husene står i dag igjen etter
filminnspillingen og gjør parken til en skikkelig western-opple-
velse.
183

ken, og en av de store attraksjonene er et papegøyeshow som vises
flere ganger om dagen. En av de nyere attraksjonene er oppvisning
med forskjellige rovfugler som falk, kongeørn, hornugle og diverse
gribbarter. I parkens amfiteater kan man et par ganger om dagen op-
pleve disse rovfuglene i fri flukt. Noen av artene kan oppnå hele 200
kilometer i timen og er et spektakulært skue.
Palmitos Park har den største samlingen av orkideer på Kanariøy-
ene. Det finnes rundt 30 000 orkidearter i verden. De mest vanlige
artene finnes i tropiske områder, men orkideer finnes i de forskjelligste
omgivelser over nesten hele verden. De gror svært sakte og kan bli
mellom 50 og 70 år gamle. Rundt parken strekker det seg dessuten
en kaktushage. Mange kaktuser beskytter seg mot fiender ved hjelp
av nåler og hår. Disse utvekstene beskytter også mot oppheting ved
å senke temperaturen inni kaktusen med mellom 10 °C og 15 °C. På
samme måten beskyttes de også mot lave temperaturer om natta.
I en liten innsjø i parken er det mulig å oppleve kaimaner på
nært hold. Kaimaner er et svært aggressivt krypdyr som kan beskrives
som en mellomting mellom øgler og alligatorer, og de oppholder seg
mesteparten av tiden i vann.
184 Familie
Palmitos Park er en oase med over hundre eksotiske fuglearter fra
hele verden. I parken finner vi dessuten over 1000 palmer, 4000
fiskearter og 15 000 plantearter.
På den lille øya i parken bor det en orangutang og to gibboner.
Begge artene stammer fra Asia. Parkens orangutang, som heter Bassir,
er 14 år gammel og nettopp kommet til øya (2005). Nyankommet til
parken er også to kenguruer fra Australia.
Parken rommer også et akvarium. Det består av et lite korallrev fra
Stillehavet og viser fram forskjellige tropiske fiskearter og dessuten en
etterlikning av ei tropisk elv. Blant de mange fiskeartene man kan se i
akvariet, er piraya og klovnefisk. I et sommerfuglhus kan man for øvrig
nyte synet av forskjellige tropiske sommerfuglarter.
Palmitos Park deltar i et europeisk prosjekt som arbeider for å
bevare truete eksotiske dyrearter. Parken befinner seg på øyas sørside
cirka ti kilometer fra Maspalomas. I tillegg til attraksjonene har parken
også restaurant, snackbar og souvenirbutikk.

185

199
199