EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE - Høgskolen i Bergen

HØGSKOLEN I BERGEN
Avdeling for helse og sosialfag
Institutt for sykepleie
EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE
Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner – del 2
Sykdomslære og farmakologi / Sjukdomslære og farmakologi
Utdanning : Sykepleie / Sjukepleie
Kull : GRSD07 og GRSD08
Ny / Utsatt prøve
Dato : 14. august 2009
Fagansvarlig/fagansvarleg : Fred Ivan Kvam
Antall sider/ antal sider : 5 (inkludert denne)
Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten.
Eksamenstid : 6 timer/timar
Tillatte hjelpemidler/
Tillatte hjelpemiddel : Ingen
Merknader:
Bokmål: Alle oppgavene skal besvares.
Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene.
Eventuelle spørsmål i forbindelse med uklarheter knyttet til
oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene.
Merknadar:
Nynorsk: Alle oppgåvene skal svarast på.
Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala.
Eventuelle spørsmål knytta til uklarheiter i høve til oppgåveteksten
må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.

EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2.
SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI - 14.08.09
Bokmål
Del I.
Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares.
Oppgave 1. Kar- og blodsykdommer:
a) 9 p Gjør rede for mulige årsaker, symptomer og behandling ved essensiell hypertensjon.
Inkluder virkningsmekanismene til 3 av de viktigste medikamentgruppene,
og ta med viktige bivirkninger behandling med de ulike medikamentgruppene kan gi.
b) 6 p Gjør kort rede for vanlige symptomer ved hjerneslag i høyre del av hjernen.
Forklar kort hvordan hjerneslag kan forebygges i befolkningen.
c) 5 p Forklar om ulike årsaker til anemi.
Gjør deretter kort rede for vanlige symptomer, diagnostikk og behandling ved
jernmangelanemi.
Oppgave 2. Fordøyelsessykdommer:
15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnostikk, behandling og akutte komplikasjoner
magesår (ulcus ventriculi og duodeni).
Ta med virkningsmekanismer og eventuelle bivirkninger når du skriver om aktuelle
medikamenter.
Oppgave 3. Nyresykdommer:
15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, behandling og prognose ved kronisk nyresvikt
(uremi).
Oppgave 4. Endokrinologi:
15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og senkomplikasjoner
ved diabetes mellitus, type 2.
Ta med virkningsmekanismer og bivirkninger når du skriver om aktuelle
medikamenter som brukes.
Oppgave 5. Traumatologi / ortopedi:
a) 4 p Beskriv symptomene / tegnene på brudd.
b) 6 p Gjør generelt rede for behandlingen av brudd.
c) 5 p Gjør kort rede for symptomer, behandling og komplikasjoner
ved fractura colli femoris.
2

Del II.
Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares.
Hver oppgave teller 1 poeng.
Oppgave 6. Hvilke 3 hovedformer for kreft er vanligst hos kvinner?
7. Forklar hva som menes med metabolsk acidose.
8. Ved tuberkulose brukes begrepet ”primærkompleks”. Hva menes med dette?
9. Det brukes flere typer medikamenter for å senke blodets innhold
av fettstoffer. Nevn 2 virkningsmekanismer.
10. Hva er det viktigste symptomet på forhøyet intrakranielt trykk?
11. Hva er de to vanligste formene for anfallsvis hodepine?
12. Hvilket tre symptomer er vanligst ved Parkinsons sykdom?
13. Hva er årsaken til malaria?
14. Nevn ett viktig symptom ved malaria.
15. Hva står bokstavene AIDS for?
Nevn minst ett karakteristisk tegn på at pasienten har AIDS.
16. Hva mens med dysmenoré?
17. Hva er endometriose?
18. Hva er glaukom (grønn stær)?
19. Hva menes med et nevrogent hørseltap?
20. Hva menes med henholdsvis en nodul, en vesikkel og en pustel?
21. Hva menes med arthrose?
22. Hva er hovedforskjellen mellom isjias og lumbago?
Blodprøver tas ofte for å stille rett diagnose. Hvilke sykdommer eller sykdom i
hvilket organ tenker vi primært på ved måling av følgende stoffer i blodet:
23. a) Troponin
b) Kreatinin
24. a) ALAT og ASAT
b) Hemoglobin
25. a) C-reaktivt protein (CRP)
b) Bilirubin
3

EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITSKAPLEGE EMNER, del 2.
SJUKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI - 14.08.09
Nynorsk
Del I.
Svar utdjupande på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på.
Oppgave 1. Kar- og blodsjukdomar:
a) 9 p Gjer greie for mogelege årsaker, symptom og behandling ved essensiell
hypertensjon.
Inkluder verknadssmekanismane til 3 av dei viktigaste medikamentgruppene,
og tak med viktige sideverknader behandling med dei ulike medikamentgruppene kan
gje.
b) 6 p Gjer kort greie for vanlige symptom ved hjerneslag i høgre del av hjernen.
Forklar kort korleis hjerneslag kan førebyggjast.
c) 5 p Forklar om ulike årsaker til anemi.
Gjer vidare kort greie for vanlege symptom; diagnostikk og behandling ved
jernmangelanemi.
Oppgåve 2. Fordøyingssjukdomar:
15 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnostikk, behandling og akutte komplikasjonar
ved magesår (ulcus ventriculi og duodeni).
Ta med verknadsmekanismer og eventuelle sideverknader når du skriv om aktuelle
medikament.
Oppgåve 3. Nyresjukdomar:
15 p Gjer greie for årsaker, symptom, behandling og prognose ved kronisk nyresvikt
(uremi).
Oppgåve 4. Endokrinologi
15 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnose, behandling og seinkomplikasjonar ved
diabetes mellitus, type 2.
Ta med verknadsmekanismer og sideverknader når du skriv om aktuelle
medikament som vert brukte.
Oppgave 5. Traumatologi / ortopedi:
a) 4 p Beskriv symptom / teikn på brot.
b) 6 p Gjer generelt greie for behandling av brot.
c) 5 p Gjer kort greie for symptom, behandling og komplikasjonar
ved fractura colli femoris.
4

Del II.
Svar kort på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på.
Kvar oppgåve tel 1 poeng.
Oppgave 6. Kva 3 hovedformer for kreft er dei vanlegaste hjå kvinner?
7. Forklar kva ein meinar med metabolsk acidose.
8. Ved tuberkulose vert omgrepet ”primærkompleks” brukt.
Kva meiner ein med dette?
9. Fleire typer medikament vert brukte for å senka innhaldet av feittstoff
i blodet. Nemn 2 verknadsmekanismer.
10. Kva er det viktigste symptomet på auka intrakranielt trykk?
11. Kva er dei to vanlegste formene for anfalls hovudverk?
12. Kva tre symptom er dei vanlegaste ved Parkinsons sjukdom?
13. Kva er årsaken til malaria?
14. Nemn eitt viktig symptom ved malaria.
15. Kva står bokstavene AIDS for?
Nemn minst eitt karakteristisk teikn på at pasienten har AIDS.
16. Kva meiner ein med dysmenoré?
17. Kva er endometriose?
18. Kva er glaukom (grøn stær)?
19. Kva meiner ein med eit nevrogent høyretap?
20. Kva meiner ein med ein nodul, ein vesikkel og ein pustel?
21. Kva meiner ein med arthrose?
22. Kva er den viktigaste ulikskapen mellom isjias og lumbago?
Blodprøvar vert ofte brukt for å stilla rett diagnose. Kva sjukdom eller sjukdom i
kva organ tenkjer vi på ved måling av følgjande stoff i blodet:
23. a) Troponin
b) Kreatinin
24. a) ALAT og ASAT
b) Hemoglobin
25. a) C-reaktivt protein (CRP)
b) Bilirubin
5

SENSORVEILEDNING
EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER 2.
SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI - 14.08.09
Pensum til denne eksamen er følgende:
ENTEN:
SIMONSEN, T., AARBAKKE, J. & LYSAA, R. (2004) Illustrert farmakologi 2, 2. utg. Bergen, Fagbokforl.
WYLLER, V. B., BRODAL, P. A. & TOVERUD, K. C. (2005) Det friske og det syke mennesket : cellebiologi,
anatomi, fysiologi : mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe.
ELLER:
ALMÅS, H. (Red.) (2001) Klinisk sykepleie 2, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. S. 838-856, s. 857-872, s.
873-898, s. 958-991.
FALCK LARSEN, J. (2000) Obstetrik/gynækologi ; basisbog, 6. utg. København, Munksgaard. S. Kap. 19-23,
kap. 25-27.
GRØNSETH, R. & MARKESTAD, T. (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie, 2. utg. Bergen, Fagbokforl. Kap.
18-29.
HOKLAND, B. M. & MADSEN, S. (2000) Klinisk kjemi og fysiologi, 3. utg. Oslo, Gyldendal. S. 10-145.
JACOBSEN, D., KJELDSEN, S. E., INGVALDSEN, B., LUND, K. & SOLHEIM, K. (2001) Sykdomslære :
indremedisin, kirurgi og anestesi, Oslo, Gyldendal akademisk. S. 13-548, s. 635-639.
SIMONSEN, T., AARBAKKE, J. & LYSAA, R. (2004) Illustrert farmakologi 2, 2. utg. Bergen, Fagbokforl.
ELLER:
SIMONSEN, T. (2006) Illustrated pharmacology for nurses, London, Hodder Arnold. Kap. 11-30.
LIM, E. K. S., LOKE, Y. K. & THOMPSON, A. M. (Red.) (2007) Medicine and surgery: an integrated textbook,
Edinburgh ; New York, Churchill Livingstone
Sensurering:
De kvalitative målene som er anbefalt er følgende:
Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av
vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Viser stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet.
Viser evne til selvstendighet.
C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på
de fleste områder.
D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del
vesentlige mangler.
E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men
heller ikke mer.
Kvantitative kriterier,
% poeng
100 - 90
89 - 78
77 - 64
63 - 52
51 - 40
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene 39 - 0
For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Oppgavene i denne
eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 100 poeng (%). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 %
6

av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve den kvantitative skalaen
overfor.
Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag.
Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende – det er helhetsinntrykket som viktigst!
Del I.
Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares.
Oppgave 1. Kar- og blodsykdommer:
a) 9 p Gjør rede for mulige årsaker, symptomer og behandling ved essensiell hypertensjon.
Inkluder virkningsmekanismene til 4 av de viktigste medikamentgruppene,
og ta med viktige bivirkninger behandling med de ulike medikamentgruppene kan gi.
Hypertensjon: Blodtrykk > 140 / 90 mmHg. Ca 10 % av befolkningen.
Årsak: Essensiell hypertensjon (90% av alle) – finner ikke egentlig årsak til hypertensjonen.
Noen disponerende faktorer (ha med 3-4):
Økt aktivitet i det sympatisk nervesystem (stress)
Høyt saltinnhold i kosten
Familiær disposisjon (arv)
Kjønn (menn)
Overvekt
Aterosklerose
Hyperinsulinemi
Høyt forbruk av alkohol
Symptomer. Hodepine
Tretthet
Svimmelhet
Varmefølelse
Hjertebank (palpitasjoner)
Ved langvarig ubehandlet blodtrykk - symptomer fra hjertet, hjerne, nyrer.
Ved sekundær hypertensjon – symptomer fra grunnsykdommen.
Behandling: Livsstilsendring – letter den medikamentelle behandlingen:
Vektreduksjon
Saltreduksjon
Mosjon
Moderere alkoholinntaket
Antihypertensive medikamenter:
Diuretika: Øker utskillelsen av natrium i nyrene, vann trekkes med og
urinvolumet øker. Reduserer kroppens væskevolum, blodvolum og
reduserer eventuelle ødemer.
Sympatikushemmere:
-blokkere: Hindrer sympatisk virkning på perifere kar,
og arteriolene dilateres. Dermed blir blodtrykket
redusert.
-blokkere: Hindrer sympatisk virkning spesielt på hjertet,
gir lavere puls og slagvolum, redusert minuttvolum
og lavere blodtrykk
+-blokkere: Kombinerer effektene overfor
Sentralvirkende: Reduserer sentralnervøs stimulering til hjerte og
7

lodkar (metyldopa, klonidin).
Relativt lite brukt – ikke nødvendig å ha med
Perifere vasodilatatorer: Utvider perifere kar.
Relativt lite brukt – ikke nødvendig å ha med.
Kalsiumantagonister (blokkere): Hemmer transporten av kalsiumioner
inn i glatte muskelceller. Kalsiumioner er nødvendig for kontraksjon,
derfor vil kalsiumkanalblokking føre til dilatasjon og reduksjon av
perifer motstand og redusert slagkraft og frekvens av hjertet.
ACE-hemmere: Hemmer enzymet som skal omdanne angiotensin I til den
aktive vasokonstriktoren angiotensin II. Hemmer også dannelse av
aldosteron og det skilles ut natrium via nyrene.
Angiotensinblokkere. Hemmer angiotensin II ved å blokkere Angiotensin II
receptorer.
Viktige bivirkninger (her er det flere alternativer, men dette er det som jeg
nevnte:
Diuretica: Impotens, urinsyregikt, postural hypotensjon (svimmelhet)
-blokkere: Tung pust, slapphet, impotens, kalde hender / føtter
ACE-hemmere: Hoste
Kalsiumantagonister: Hodepine, rødme, ødem
-blokkere: Postural hypotensjon
b) 6 p Gjør kort rede for vanlige symptomer ved hjerneslag i høyre del av hjernen.
Symptomer på grunn av iskemi og påfølgende skade i sentralnervesystemet.
I det akutte stadiet:
Venstresidig parese eller paralyse.
Venstresidig fasialisparese
Sensibilitetstap i den lamme kroppshalvdelen
Dysartri
Afasi / dysfasi som oftest ved skade av venstre hjernehalvdel
Epileptiske kramper
Koma
Cheyne-Stokes respirasjon Alvorlige symptomer
Fallende blodtrykk
Ulik pupillstørrelse
Senere i forløpet:
Nedsatt hosterefleks, sekretstagnasjon og pneumoni
Retensjon / inkontinens for urin eller avføring
Dekubitus
Kontrakturer
Mentale endringer
Demens
Forklar kort hvordan hjerneslag kan forebygges i befolkningen.
Hvordan hjerneslag kan forebygges i befolkningn:
Ved å redusere risikofaktorene for aterosklerose. Behandle hypertensjon, behandle
hyperlipidemi, forebygge senkomplikasjoner ved diabetes, redusere innholdet av
mettet fett i kosten, slutte å røyke, øke fysisk aktivitet og redusere vekt, med mer.
c) 5 p Forklar om ulike årsaker til anemi.
Gjør deretter kort rede for vanlige symptomer, diagnostikk og behandling ved
jernmangelanemi.
8

Årsaker til anemi:
Nedsatt produksjon av erytrocytter og hemoglobin (jernmangel, folsyremangel,
vitamin B12-mangel)
Sekundær anemi (kreft, nyresvikt - mangel på erytropoietin, leverchirrose,
kronisk infeksjon, reumatoid artritt)
Blødning (manifest eller okkult)
Økt nedbrytning av erytrocytter (hemolytisk anemi)
Symptomer ved jernmangelanemi:
Allmennsymptomer (tretthet, svimmelhet, hodepine)
Blekhet (ses over buken, i håndfurer, i conjunctiva)
Skjøre negler
Fissurer (sprekker) i munnvikene
Glossitt (rød og glatt tunge)
Dysfagi (smerter ved svelging)
Rask puls, hjertebank, moderat tungpust (særlig eldre)
Picasyndrom (eksempelvis lyst til å spise avispapir)
Diagnostikk ved jernmangelanemi:
Hb ,
Mikrocytær, hypokrom anemi (MCV / MCH)
s-Fe , TIBC
Behandling ved jernmangelanemi:
Behandle eventuelle blødninger
Jerntabletter (voksne), jernmiksturer (barn)
Obs. Økt absorbsjon av jern ved å ta medikament utenom måltidene eller sammen
med vit. C.
Redusert absorbsjon ved kombinasjon med tetracykliner, antacida og melk
Oppgave 2. Fordøyelsessykdommer:
15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnostikk, behandling og akutte komplikasjoner
ved magesår (ulcus ventriculi og duodeni).
Ta med virkningsmekanismer og eventuelle bivirkninger når du skriver om aktuelle
medikamenter.
Godartede slimhinnesår i magesekk eller tolvfingertarm. 8-9 % av befolkningen rammes i
løpet av livet.
Årsaker: 1. Infeksjon med Helicobakter pylori. Pasienter med ulcus duodeni er så å
si alltid infisert, og de med ulcus ventrikuli i 70-80 % av tilfellene.
Infeksjonen fører alltid til gastritt. Utrydding av bakterien
helbereder gastritt og ulcus og hindrer tilbakefall.
2. Ubalanse mellom syre/pepsinvirkning og slimhinnens motstandskraft.
3. NSAIDs og glukokortikosteroider kan skade magesekkens slimhinne
(hemmer prostaglandinsyntesen).
4. Arv, røyking og stress kan medvirke til ulcus.
Symptomer: Sugende, sviende smerter i epigastriet – særlig om natten og ved sult.
Spiselindring.
Sure oppstøt, halsbrann, tardive smerter – særlig ved ulcus duodeni.
Kvalme og brekninger.
9

Diagnostikk: Anamnese,
Gastroskopi (evt. med biopsi)
Serumantistoffer mot Helicobacter pylori
Pusteprøve med 13 C-urea.
Evt. dyrkning av Helicobacter pylori i biopsi,
Blod i avføring
Behandling: 1. Unngå NSAID’s
2. Ved Helicobacter pylori positiv ulcussykdom - utrydd bakterien med
antibiotika (tetracycliner, amoksicillin), protonpumpehemmer (Losec)
og eventuelt vismut.
3. Ved Helicobacter pylori negativ ulcussykdom - antacida / sukralfat /
H2-reseptorantagonister (Tagamet, Ranitidin, Pepcid) eller
protonpumpehemmere.
4. Komplikasjoner: Ved blødning som ikke stanser av seg selv –
sklerosering (etsing), elektrokoagulasjon, laserbehandling eller
kirurgi. Ved ulcus perforans eller pylorusstenose – kirurgi.
Akutte komplikasjoner: Blødning (hematemese, melena)
Perforasjon
Pylorusstenose.
Det forventes at det i besvarelsen inkluderes en kort omtale av virkningsmekanisme og
bivirkninger ved noen aktuelle medikamentgrupper mot ulcussykdom. Mest sentralt er
fjerning av Helicobakter pylori med antibiotika.
H2-reseptorantagonister: cimetidin (Tagamet), ranitidin (Zantac, Ranitidin), famotidin
(Pepcid)
Virkningsmekanisme: Parietalcellene produserer saltsyre. Via reseptorer for
Histamin, Gastrin og Acetylcholin (nervus vagus) stimuleres
proteinkinase som igjen stimulerer protonpumpen (H + pumpen).
H2-reseptorantagonister reduserer syresekresjonen.
Bivirkninger: Lite bivirkninger.
Protonpumpehemmere: omeprazol (Losec), esomeprazol (Nexium)
Virkningsmekanisme: Hemmer selve syrepumpen (H + /K + -ATPase)
Protonpumehemmerene er de mest effektive hemmerene av
syresekresjonen.
Bivirkninger: Lite bivirkninger
Hodepine, kvalme, diaré, gassdannelse.
Antacida: Titralac (kalsiumkarbonat), Link, Novaluzid (aluminium og magnesiumforbindelser).
Virkningsmekanisme: Binder saltsyre, øker pH og reduserer derved dannelse av
pepsin.
Bivirkninger: Aluminium og magnesiumioner kan binde og redusere opptaket
av en rekke medikamenter – digitoksin, jern, tetracykliner,
propranololn naproksen.
Demineralisering av skjelett ved langvarig bruk.
Aluminium og magnesium kan akkumuleres og gi
forgiftningssymptomer ved langvarig bruk og nedsatt
nyrefunksjon.
10

Sukralfat (Antepsin):
Virkningsmekanisme: Binder seg til proteiner i overflaten av et slimhinnesår, og
fungerer som en beskyttende barriere mot saltsyre og pepsin
+ stimulerer slimsekresjonen.
Bivirkninger: Få – evt. obstipasjon.
Oppgave 3. Nyresykdommer
15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, behandling og prognose ved kronisk nyresvikt
(uremi).
Årsaker (holder om 2 er med):
- hypertensjon
- diabetes mellitus
- kronisk pyelonefritt
- kronisk glomerulonefritt
- cystenyrer
Symptomer:
Svikt i væskeregulering
- polyuri (initialt) dehydrering
- oliguri (senere) overhydrering
- overhydrering mulig hypertensjon, hjertesvikt
Svikt i elektrolyttreguleringen
- hyperkalemi mulige arrytmier
Svikt i syre-basereguleringen
- acidose hyperventilering (respiratorisk kompensering)
Svikt i utskillelsen av avfallsstoffer
- almenpåvirkning, anorexi, tretthet
- kløe
- kvalme / oppkast
- sildelakelukt fra munnen
Svikt i endokrine funksjoner
- hypertensjon (for mye renin)
- anemi (pga redusert erytropoietinproduksjon)
- hypokalcemi benskjørhet (pga manglende aktivering av vit. D)
Behandling:
Årsaksbehandling finnes sjelden – symptomatisk behandling viktigst:
- proteinfattig kost hemmer produksjonen av nitrogenholdige avfallsstoffer.
Evt. tillegg av essensielle aminosyrer.
- Antihistaminer kan dempe kløe
- Væsketilførsel styrt av diurese
- Behandle hypertensjon
- Mot hyperkalemi kaliumfattig kost (minus frukt)
ionebytter (resonium)
dialyse
- Mot hypokalcemi Calcium brusegranulat og D-vitamin (som injeksjon eller
tabl.)
- Mot metabolsk acidose bikarbonat
- Mot anemi transfusjon, kunstig erytropoietin
- Når nyrefunksjonen er betydelig nedsatt
hemodialyse
peritonealdialyse / CAPD
- Transplantasjon
11

Oppgave 4. Endokrinologi
15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og senkomplikasjoner ved
diabetes mellitus, type 2.
Ta med virkningsmekanismer og bivirkninger når du skriver om aktuelle
medikamenter som brukes.
Type 2 diabetes (ikke insulinkrevende diabetes, aldersdiabetes): Redusert effekt av
insulin, pasientene ofte overvektige. Pas. over 40 år, debuterer mindre dramatisk enn
type I – av og til med seinkomplikasjoner.
Årsaker: Resistens mot insulin i kroppen / trolig også noe nedsatt produksjon
Arv
Overvekt
Andre faktorer: Andre endokrine sykdommer
Medikamenter - som tiazider
Pankreassykdom
Symptomer: Høy serumglukose fører til glukosuri
- polyuri
- tørste
- dehydrering
- elektrolyttforstyrrelser
- urinveisinfeksjon
- vaginitt (candida)
Vekttap
(Økt fettnedbrytning med dannelse av ketonlegemer og acidose er
karakteristisk ved type I diabetes).
Diagnose: To fastende blodprøver viser s-glukose > 6,0 mmol/l i
kapillært fullblod (> 7,0 mmol/l i venøst plasma).
Glukosebelastning: s-glukose > 11,1 mmol/l 2 timer etter at
pasienten har drukket en løsning med 75 g sukker i et glass vann.
Behandling: Opplæring og motivasjon for at pasienten skal mestre sykdommen
Kost
Mosjon
Medikamenter
Kontroll
Kost: Norsk anbefalt normalkost (mye fiber og tungt absorberbare
polysakkarider, lite hurtig absoberbart sukker, lite mettet fett til
fordel for mer umettet fett).
Mengde tilpasset vekt - vektreduksjon er aktuelt for 60-70 % av
disse pasientene.
Økt fysisk aktivitet
Medikamenter: Perorale antidiabetika ved type 2 diabetes dersom
kostregulering og vektreduksjon ikke er nok.
12

Metformin (Glucophage): Biguanid-derivat.
Reduserer glukosefrisettingen fra leveren.
Øker muskel- og fettvevets følsomhet for
insulin.
Kan gi melkesyreacidose som bivirkning.
Akarbose (Glucobay): Reduserer opptaket av karbohydrater fra
tarmen (må derfor tas til måltidene).
Bivirkninger er luftsmerter og diaré.
Sulfonylureaforbindelser (Minidiab, Amaryl, Daonil, Diabenese):
Øker frigjøringen av insulin fra betacellene
i pankreas.
Kan virke kraftig og gi hypoglykemi.
Glitazoner (Actos, Avandi): Reduserer cellenes insulinresistens.
Gis sammen med biguanider eller
sulfonylureaderivater.
Kan gi væskeretensjon og anemi.
Insulin brukes av mange pasienter med type 2 diabetes. Mange av disse
klarer seg med 1-2 injeksjoner middels langtidsvirkende insulin for dagen.
Kontroll: Egenkontroll av s-glukose
Kontroll hos lege Blodprøve HBA1c
Urinprøve: glukose, albumin
Oftalmoskopi
Kontroll hos fotpleier Forebygging av fotsår
Senkomplikasjoner:
Aterosklerose angina pectoris / hjerteinfarkt
apoplexia cerebri
claudicatio intermittens
Mikroangiopati nefropati (nyresvikt)
retinopati (blindhet)
nevropati (nedsatt følesans)
Sår som ikke vil gro amputasjon av ben
Oppgave 5. Traumatologi / ortopedi:
a) 4 p Beskriv symptomene / tegnene på brudd.
Sikre bruddtegn: Synlig akseknekk
Abnorm bevegelighet
Krepitasjon
Indirekte smerte
Usikre bruddtegn: Smerte
Ømhet
Funksjonsforstyrrelse
Hevelse
Bloduttredelse
b) 6 p Gjør generelt rede for behandlingen av brudd.
Skille mellom operativ og ikke-operativ behandling. Målet er å få bruddet til å hele så raskt
som mulig, uten komplikasjoner og med gjenoppretting av funksjon. Bruddflatene bringes
mot hverandre og stabiliseres.
Ikke-operativ behandling:
13

Reponering uten blottlegging av bruddstedet og bruddet retineres vha:
Enkel støttebandasje eller fatle
Gipsbandasje - fôret eller ufôret – skinne eller sirkulær.
For trang: Sterke smerter
Problemer med å bevege kalde, følelsesløse, blekt
cyanotiske tær/fingre
Forebygge med hevet ekstremitet og bruk av
muskelpumpe.
Trykksår: Forebygge med polstring
Stive ledd:
Muskelatrofi: Krever langvarig opptrening
Hudproblemer
Ortose
Strekkbehandling
Direkte: Plasterstrekk hos barn
Indirekte: Pinner / skruer inn i knokkel.
Ytre fiksasjon (Hoffmann)
Metallpinner bores inn på begge sider av bruddet og festes
til ramme utenpå ekstremiteten.
Operativ behandling:
Blottlegging og fiksering vha ulike materialer – osteosyntese.
Fordelen er at pas lettere kan mobiliseres og sykehusoppholdet blir kortere.
Problemet er infeksjonsfaren.
Skruer
Skruer og plate
Margnagling
Proteser
c) 5 p Gjør kort rede for symptomer, behandling og komplikasjoner
ved fractura colli femoris.
Symptomer:
Smerter i hofteregionen.
Forkortet og utadrotert ekstremitet.
(Ved innkilt brudd kun smerter ved gange).
Behandling:
Skruer eller hemiprotese (medialt brudd), skruer (lateralt brudd) eller
stor skrue og plate (meget lateralt + pertrokantært brudd).
Komplikasjoner: Caputnekrose og pseudarthrose.
14

Del II.
Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares.
Hver oppgave teller 1 poeng.
Oppgave 6. Hvilke 3 hovedformer for kreft er vanligst hos kvinner?
Brystkreft, tykktarmskreft, kreft i lungene.
7. Forklar hva som menes med metabolsk acidose.
Lav pH (

15. Hva står bokstavene AIDS for?
Acquired ImmunoDeficiency Syndrome
Nevn minst ett karakteristisk tegn på AIDS.
Immundefekt med stadige infeksjoner med opportunistiske mikroorganismer.
Kaposis sarkom.
Kronisk diaré.
Se s 395-399 i Jacobsens lærebok.
16. Hva mens med dysmenoré?
Smertefulle menstruasjoner
17. Hva er endometriose?
Endometrievev lokalisert utenfor uterinhulen eller i uterinmuskulaturen
18. Hva er glaukom (grønn stær)?
Økt intraokulært trykk som over tid fører til skade av synsnerven og dermed
redusert syn.
19. Hva menes med et nevrogent hørseltap?
Hørseltap pga. redusert antall lydoppfattende celler i sneglehuset, skade av
hørselnerven (n. vestibulocochlearis (VIII)) eller sentrale hørebaner eller sentre.
20. Hva menes med henholdsvis en nodul, en vesikkel og en pustel?
Nodul Knute
Vesikkel Væskefylt blære
Pustel Pussfylt blære
21. Hva menes med arthrose?
Slitasje/destruksjon av leddbrusk.
22. Hva er hovedforskjellen mellom isjias og lumbago?
Ved isjias er der smerter pga klem på nerverot (radiculopati), nerve utfall svarende
til dermatomer og/eller pareser. Diagnosen stilles ved hjelp av nevrologisk
undersøkelse og CT evt. MR.
Ved lumbago er det akutte eller kroniske muskulære smerter lokalisert til
korsryggen.
Blodprøver tas ofte for å stille rett diagnose. Hvilke sykdommer eller sykdom i
hvilket organ tenker vi primært på ved måling av følgende stoffer i blodet:
23 a) Troponin Hjerteinfarkt
b) Kreatinin Nyresvikt
24 a) ALAT og ASAT Leverskade
16

) Hemoglobin Finnes i erytrocyttene. Lave verdier tyder på
anemi.
25. a) C-reaktivt protein (CRP) Blodprotein. Økning tyder på bakteriell
infeksjon
b) Bilirubin Dannes ved nedbryting av hemoglobin. Tyder oftest på
betennelse i leveren eller svikt i leverfunksjonen.
17