De nye skattereglene for bil i jobb: Urettferdig og urimelig ...

De nye skattereglene for bil i jobb:
Urettferdig og urimelig skatteøkning for vanlige folk
1. Innledning
Stortinget har innført nye skatteregler for firmabil, bruk av egen bil i jobb og for yrkesbiler
med virkning fra 2002. De nye reglene har ført til en betydelig skatteskjerping for arbeidstakere
som bruker bil i jobb. Mange betaler nå mer i skatt enn det den private bruken av bilen
tilsier. Dette er et klart brudd på alminnelige prinsipper i skatteretten.
88% prosent av firmabilene er biler av vanlig størrelse og pris. 900.000 arbeidstakere bruker
egen bil i jobb. Det store flertallet som rammes av skatteøkningen er helt vanlige
arbeidstakere med vanlige biler og vanlige inntekter (som selgere, hjemmehelsetjenesten etc.).
De nye skattereglene har dermed en lang rekke uheldige fordelingspolitiske virkninger.
En undersøkelse viser at den gjennomsnittlige firmabilbrukeren kjører 8.500 km i året privat
utenom arbeidsreiser (hjem-jobb). Likevel må det nå skattes for 13.000 km. Man skattlegges
altså for 4.500 km som ikke kjøres. Det gir et feilaktig påslag i inntekten på 20 – 30.000
kroner i året. En slik skattlegging er helt klart urettferdig og urimelig.
En arbeidstaker som bruker privatbilen over 4.000 km i jobb, blir skattlagt for kjøregodtgjøring
ut over 2,05 kroner per km Beregninger viser at de reelle utgiftene for en gjennomsnittbil
er på 4 kroner per kilometer. Dermed skattlegges nå rene utgifter. Det viser hvor
urimelige de nye skattereglene er.
Også arbeidsmiljøet til arbeidstakere som har bilen som arbeidsplass rammes hardt. En ansatt
på kontor eller i industrien må ikke skatte for en bedre stol, bedre lys eller bedre arbeidsmiljø.
Har du bilen som arbeidsplass er det derimot det som skjer. Bedre bilseter eller bedre kjørelys
er nok til at bilen gir høyere skatt.
Skjerpede skatteregler har ført til at salget av firmabiler har falt med 13% så langt i 2002 (det
private nybilsalget er stabilt). Denne nedgangen gir staten et inntektstap på 1,4 milliarder
gjennom reduserte avgifter. Det er mer enn den inntektsøkningen som kommer gjennom de
skjerpede reglene for bilskatt. De nye skattereglene gir således ikke staten økte inntekter. Det
er bare landets bilpark som blir eldre med de negative konsekvenser det får for miljøet og
sikkerhet på veiene.
De syv organisasjonene bak ’Rapport om skatt og arbeidsgiveravgift på firmabiler,
kjøregodtgjørelser og yrkesbiler’ krever at Stortinget som et strakstiltak gjeninnfører
skattereglene fra 2001 i forbindelse med vårens behandling av revidert budsjett.
Organisasjonene vil videre at det skal innføres helt nye og riktigere skatteregler fra 2003.
Organisasjonene har utarbeidet modeller og forslag til et nytt bilskattesystem og vil nå
diskutere saken med politikerne.
.
1

2. Betydelig skatteskjerping i 2002
Skatten for privat bruk av firmabil, for bruk av egen bil i jobb, og for privat bruk av yrkesbiler
er betydelig skjerpet i 2002. Dette er de nye reglene:
2.1 Firmabil
Innehavere av firmabil skattelegges for den private bruken av bilen. Skattleggingen er ikke
basert på den reelle bruken, men på et sjablonmessig fastsatt kilometertall. I 2002 er denne
sjablonen økt fra 10.000 til 13.000 km i året. Det gir følgende økning i inntekten for den
enkelte:
Listepris (ny) mellom 150 – 200.000 kr: 14.100,- kroner
Listepris (ny) mellom 200 – 250.000 kr: 16.650,- kroner
Listepris (ny) mellom 250 – 300.000 kr 19.200,- kroner
Med en marginalskatt på 50 prosent betyr dette at de fleste med firmabil har fått en
skatteøkning på 7 – 10.000,- kroner i året.
2.2 Bruk av egen bil i jobb
Det er også innført en betydelig skatteskjerping for bruk av egen bil i jobb. Fra 2002 er den
skattefrie kjøregodtgjøringen redusert til kr 2,05 per km (over 4.000 km per år). Tidigere var
statens satser skattefrie frem til 9.000 km. Den nye regelen innebærer en skatteskjerping på kr
1 per km (1,15 kr i første kvartal og 0,95 etter 1. april). For en arbeidstaker som bruker privat
bil i jobb i 9.000 km i året, betyr dette et inntektspåslag på 5.000,-. Skatten øker dermed med
2.500,- per år (50% marginalskatt).
3. De nye skattereglene er urimelige og uheldige
De syv organisasjonene bak rapporten om skatt på bil i jobb mener de nye skattereglene både
er urimelige og uheldige. Dette er de viktigste begrunnelsene for det:
3.1 Kraftig skatteøkning for vanlig folk
Hovedtyngden av firmabilbrukerne er vanlige arbeidstakere som selgere og handelsreisende,
gjerne bosatt i distriktene. Disse har helt vanlige biler og inntekter. Det er også helt vanlige
folk som rammes av skatteskjerpingen for bruk av egen bil i jobb som for eksempel
hjemmesykepleiere og hjemmehjelpere.
Det er ca. 135.000 firmabiler i Norge. Ca.75.000 personer blir skattlagt for privat bruk av
arbeidsgivers bil. 88 prosent av firmabilene er biler av vanlig størrelse og pris, mens 12
prosent er store og dyre biler. Dette viser med all tydelighet at de langt fleste firmabiler har
lite med luksus å gjøre. Det er også helt vanlige arbeidstakere som benytter egen bil i jobb.
Nesten en million arbeidstakere fikk kjøregodtgjøring i 2000. Finansdepartementet regner
med at 177.000 arbeidstakere vil bruke sin egen bil i arbeidsforholdet i mer enn 4.000 km i
2002.
3.2 Umoralsk og feilaktig beskatning
2

Politikerne har sjablonmessig økt den private bruken av firmabil fra 10.000 til 13.000
kilometer i året. Dette gjør de uten at Finansdepartementet kan dokumentere hvor mye
firmabilene faktisk brukes privat (Kilde: Budsjettproposisjonen for 2002).
Myndighetenes statistikk viser at gjennomsnittsbilen i Norge kjører omlag 13.500 km i året.
Dette inkluderer imidlertid all kjøring – privat så vel som yrkesrelatert. En undersøkelse viser
at privat bruk av firmabil ligger på ca. 8.500 kilometer per år. Likevel må det skattes for
13.000 km. Dermed skattes den gjennomsnittlige firmabilbrukeren for 4.500 km som hun ikke
kjører.
For helt normale biler (mellom 150 – 250.000 kroner) betyr dette at man får et feilaktig påslag
i inntekten på 20 – 25.000 kroner. Dette er helt urimelig og bryter med alle tradisjonelle
prinsipper for skattlegging.
Den samme urimeligheten gjør seg gjeldende for arbeidstakere som benytter egen bil i jobb.
Kjører man mer enn 4.000 km i året som 177.000 arbeidstakere gjør, skattelegges man for all
kjøregodtgjøring over 2.05 koner per kilometer. Den skattefrie godtgjøringen (2,05) dekker
imidlertid ikke de faktiske kostnadene ved bruk av egen bil. Statens satser for bruk av egen bil
er kr 3 per km, mens data viser at de reelle kostnadene er på ca. kr 4 per km. Dette betyr at en
arbeidstaker som benytter egen bil i jobb nå blir skattlagt for rene utgifter. Også dette er
selvsagt helt urimelig.
3.3 Urimelig skattlegging av arbeidsmiljø
Det er mange arbeidstakere som har bilen som arbeidsplass. Kravene til arbeidsmiljø for disse
arbeidstakerne er like stort som for folk som arbeider på kontor, i industrien og lignende. Med
dagens skatteregler blir forbedringer i arbeidsmiljøet som for eksempel bedre seter, bedre
kjørelys og klimaanlegg skattet meget hard. Forskjellbehandlingen av kontorister og
arbeidstakere i bil er åpenbart urimelig.
3. 4 Andre uheldige konsekvenser
Det er flere andre uheldige konsekvenser av de nye skattereglene:
• Firmabilsalget står for nesten 50 prosent av alt nybilsalg i Norge. De nye skattereglene
har ført til at personbilsalget til foretak har falt med 13% i første kvartal i år. Dermed
blir landets bilpark eldre med de konsekvenser det får for miljøet og for sikkerheten på
veiene.
• De nye skattereglene gir isolert sett staten økte inntekter. Men de nye reglene gir også
en betydelig reduksjon i statens inntekter fra avgifter på nybilsalg. Beregninger viser
at den reduserte avgiftsinngangen er større enn inntektene fra skatteskjerpingen.
Dermed øker ikke statens inntekter totalt sett. Det er bare bilparken som blir eldre.
• De nye skattereglene er fordyrende også for arbeidsgiverne. For det første er de mer
administrativt kompliserende dersom mange til går over fra firmabil til å bruke egen
bil i jobb. Dette er ikke i tråd med det politiske ønsket om å redusere skjemaveldet for
norske bedrifter. For det andre øker også arbeidsgiveravgiften vesentlig med de nye
reglene.
• De nye reglene fører til at nødvendig transport blir dyrere for næringslivet noe som
svekker bedriftenes konkurransekraft.
3

4. Nye skatteregler er påkrevd
Med bakgrunn i de urimeligheter de nye skattereglene har skapt, krever organisasjonene
følgende:
• Som et strakstiltak gjeninnføres skattereglene fra 2001. Dette må gjøres i forbindelse
med behandlingen av revidert budsjett våren 2002.
• Fra 2003 må det innføres et nytt og riktigere regelverk for beskatning av bil i jobb.
4.1 Firmabil – ny skattemodell
Organisasjonene ønsker en firmabilbeskatning som skattlegger bilens kapitalkostnader som en
fast størrelse, mens de variable kostnadene skattes etter faktisk bruk.
Organisasjonene har utarbeidet en modell for dette prinsippet. I modellen settes den normerte
kjørelengden til faktiske arbeidsreiser (hjem-jobb) inntil 4.000 km som i dag, pluss 9.000 km
til annen privat kjøring. Arbeidstakere med firmabil gis et inntektstillegg på 10 % av bilens
listepris inklusive utstyr som ny, pluss 9.000 km og faktisk bruk av bilen til arbeidsreiser
(hjem-jobb) inntil 4.000 km etter følgende satser:
Bilens listepris som ny
Under 200.000 kr 1,30 kr per km
200.000 – 299.999 kr 1,50 kr per km
300.000 – 399.999 kr 1,70 kr per km
4.2 Kjøregodtgjørelse – nye skatteregler fra 2003
Kjøregodtgjørelse som bare dekker de reelle utgiftene ved bruk av egen bil gjøres skattefri.
Beløpet settes til 4 kr per kilometer i 2003.
Arbeidstakere som bruker egen bil i jobb, kan ikke beskattes for kjøring som ikke gir et
økonomisk overskudd. Arbeidstakere som kjører mye i jobb har gjerne en relativt ny bil egnet
til formålet. Slike biler har en gjennomsnittlig kostnad på 4 kr per kilometer. Godtgjørelse opp
til dette beløpet kan derfor ikke skattlegges.
Det kan argumenteres for at arbeidstakere som kjører lite i jobb ofte har eldre biler med lavere
kostnader. Den skattefrie grensen bør imidlertid være den samme som for dem som kjører
mye fordi de administrative kostnadene ved å beskatte kjøregodtgjørelsen i slike tilfeller vil
være betydelig. Samtidig vil overskuddet for de som kjører lite være begrenset.
Oslo, 6. mai 2002
Skattebetalerforeningen
Selgerforbundet/Norges Handelsreisendes Landsforbund
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
4

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Bilimportørenes Landsforening
Finansieringsselskapenes Forening
Norges Bilbransjeforbund
’Rapport om skatt og arbeidsgiveravgift på firmabiler, kjøregodtgjørelser og yrkesbiler’
finnes på www.nbf.no og www.skatt.no.
5