27.07.2013 Views

Nytt fra Normisjon 02/13

Nytt fra Normisjon 02/13

Nytt fra Normisjon 02/13

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

10 øst | april/mai 20<strong>13</strong><br />

<strong>Normisjon</strong> på fjellgrunn.<br />

Jeg skriver i disse dager årsmeldingen<br />

for 2012. Det er oppmuntrende<br />

å se tilbake på alt<br />

som skjer, og det er gledelig at<br />

125 voksen-fellesskap og ca 100<br />

Acta-fellesskap er tilknyttet<br />

regionen. Det er et mangfold<br />

av små og store fellesskap; formiddagstreff,<br />

forsamlinger og<br />

foreninger.<br />

Ansatte ønsker å bidra til at<br />

alle fellesskapene går i samme<br />

retning bygd på <strong>Normisjon</strong>s<br />

nye visjon: «Jesus Kristus til<br />

nye generasjoner og folkeslag»<br />

tett på liVet<br />

Sigmund Danielsen er leder av Fermate. Han vil i denne spalten<br />

svare på spørsmål av «sjelesørgerisk karakter» Send inn spørsmål til<br />

Sigmund Danielsen, e-post: Sigmund.Danielsen@normisjon.no.<br />

Merk forsendelsen «Tett på livet»<br />

«Jeg er 45 år. Kvinne. Jeg har nettopp blitt en kristen og er<br />

begeistret. Etter et år opplever jeg at dette ikke er så lett lenger.<br />

Entusiasmen avtar. I diskusjoner med familien min kjenner<br />

jeg at jeg blir sint og kan bruke ord som ikke er passende for<br />

meg nå. Jeg ønsker meg kristne venner. Hvordan finne dem?<br />

Jeg har et dårlig selvbilde og er derfor lite ute. Jeg er mye alene<br />

og kjenner på ensomhetsfølelsen. Jeg trenger å bryte barrierer.<br />

Jeg trenger et fellesskap, et fellesskap med kristne. Hva gjør<br />

jeg?»<br />

Det er oppmuntrende å høre om mennesker som er<br />

begeistret over å ha møtt Jesus. Det var det første som fascinerte<br />

meg av det du skriver.<br />

Du sliter med en erfaring som ikke er god. Du opplever<br />

at det ikke er lett å være kristen etter hvert. Mange personer<br />

i Bibelen har kjent på det samme. Jeg tenker blant annet på<br />

Peter. Det er tankevekkende at Jesus har en spesiell «forkjærlighet»<br />

for ham. I Jesus har du en venn som elsker deg mest<br />

når du selv opplever at du fortjener det minst. Det er evangeliet!<br />

Når du sier ting som du ikke skulle ha sagt, er det godt å<br />

høre at du har en erkjennelse av at dette skulle vært usagt.<br />

Men på den andre siden: Det forandrer ikke den trosvirkelighet<br />

som bygger på nåden. At du er Guds barn, det er uavhengig<br />

av dine nederlag.<br />

Du har et viktig ønske: « Å få kristne venner». Slik jeg<br />

leser det du skriver, er det vanskelig for deg å komme ut fordi<br />

du «sliter med et dårlig selvbilde».<br />

Mange av oss sitter med mye erfaringskompetanse på at<br />

det kan være vanskelig å bli tatt imot med hele seg i kristne<br />

fellesskap. Dessverre. Det er vondt. Men vi vet også at flere<br />

steder er det fellesskap som er gode på å favne hele deg. Det<br />

er et vågestykke å prøve. Skulle du ikke bli tatt imot, er det<br />

veldig vondt – tar de imot deg, er dette et vekstpotensial med<br />

store muligheter i seg.<br />

Du står i et dilemma. Isolerer du deg fortsatt, kan det gi<br />

næring til et selvbilde som ikke er «på topp». Det samme<br />

gjelder ensomhetsfølelsen. Blir du ikke tatt imot, skjer mye<br />

av det samme på dette livsområdet. Likevel tror jeg du ikke<br />

har noe valg. Du må bryte barrierer, som du selv sier. Kanskje<br />

kan vi bruke ordet om at «den som leter, skal finne» også<br />

her, selv om det i utgangspunktet betyr noe helt annet. Gi<br />

deg god tid til å finne frem til et fellesskap som du opplever<br />

trygt for deg.<br />

Du spør: «Hva gjør jeg?» Du vet sikkert best selv hva du<br />

bør gjøre. Kanskje kan det jeg har skrevet, antyde en retning?<br />

leder<br />

Hvordan skal vi bygge?<br />

I Lukas 6 forteller Jesus en lignelse<br />

som viser at vi har et valg:<br />

Enten bygge et hus der grunnmuren<br />

bygges på fjellgrunn,<br />

eller å bygge et hus rett på bakken.<br />

Å bygge på bakken kan<br />

være lettvint, men er ingen god<br />

løsning når stormer og flom<br />

kommer. Men bygger vi på<br />

fjellgrunn, vil huset bli stående<br />

i stormer og uvær, i utfordringer<br />

og prøvelser. Huset kan<br />

symbolisere både oss som<br />

enkeltpersoner og fellesskap.<br />

Vi har alle samme utfordring;<br />

Å bygge på fjellgrunn!<br />

Som kjent har Actaleder Jostein<br />

Larsen fått innvilget permisjon<br />

i 1,5 år.<br />

Etter en prosess i administrasjonen,<br />

i Actastyre og regionstyret<br />

er det besluttet at<br />

nåværende barnekonsulent<br />

Margrethe Kollerud går inn i<br />

50% stilling som Actaleder. Hun<br />

skal fortsette som barne-<br />

konsulent i 50%.<br />

I den andre halvparten av<br />

barnekonsulentstillingen går<br />

Kristina Thorângen inn som<br />

vikar. Hun vil da samarbeide<br />

tett med Margrethe i dette viktige<br />

arbeidet.<br />

Kristina, som kommer <strong>fra</strong><br />

Løken i Høland, er godt kjent i<br />

regionen <strong>fra</strong> tidligere. Hun har<br />

vært med i mye barne-og ungdomsarbeid.<br />

Kristina har vært<br />

engasjert i korvirksomhet,<br />

barneklubber, nattcafe og<br />

ungdomsgudstjenester. Og så<br />

Hvordan bygge på fjellgrunn?<br />

Komme - høre - og gjøre<br />

Jesus nevner tre viktige<br />

momenter for å bygge på fjellgrunn:<br />

Byggingen starter med å<br />

komme til Jesus. Jesus innbyr<br />

oss som enkeltpersoner og fellesskap<br />

til stadig å komme med<br />

både gleder og sorger, og dyrke<br />

nærrelasjon med han i bønn og<br />

Guds Ord. Dette er det viktigste<br />

for styrer og ledere når planer<br />

skal legges. Så i denne nærrelasjonen<br />

kommer neste skritt,<br />

å høre Jesu Ord, og lytte til Han<br />

lena Mjelde Moholt og Kristina thorângen nye ansatte i Acta<br />

Ny Actaleder i Øst<br />

Margrethe Kollerud skal i perioden<br />

frem til sommeren 2014<br />

fungere som Actaleder i Region<br />

Øst. Nåværende Actaleder,<br />

Jostein Larsen, har sagt ja til en<br />

vikarstilling som administrasjonsleder<br />

i Acta sentralt.<br />

Margrethe har i en periode<br />

arbeidet som barnekonsulent i<br />

regionen, og vil fortsatt arbeide<br />

50% som barnekonsulent.<br />

Margrethe er utdannet barnepedagog<br />

og har jobbet som ettåring<br />

i region Vestfold/Buskerud.<br />

Jan tore Anthonisen, regionleder region øst<br />

To nye ansatte i Acta<br />

to 50% vikarstillinger<br />

i Acta øst<br />

er besatt<br />

har hun vært mye på Fossheim<br />

både som deltager og leder. På<br />

spørsmålet om hva hun brenner<br />

for kommer det spontant: Leir!<br />

Lena Mjelde Moholt er ansatt<br />

som vikar som administrasjonskonsulent.<br />

Hun vil arbeide med<br />

det mer administrative som lå i<br />

Actaleders stilling.<br />

Lena er utdannet sykepleier.<br />

Etter arbeid i helsevesenet og<br />

som saksbehandler i Bergen<br />

kommune flyttet hun sammen<br />

med mannen til Nesodden.<br />

Lena liker svært godt administrative<br />

oppgaver og er opptatt<br />

av barn og unge.<br />

Vi ønsker Kristina og Lena<br />

lykke til!<br />

På spørsmålet hva brenner du<br />

for, svarer Margrethe: «Jeg<br />

brenner spesielt for å møte barna<br />

og lederne, se de og følge dem<br />

opp»<br />

At hun brenner for barn og<br />

oppfølging av ledere har hun vist<br />

i den tiden hun har jobbet. Nå<br />

ligger nye utfordringer foran<br />

som hun er spent på.<br />

Disse utfordringene er vi<br />

trygge på at Margrethe vil takle<br />

på en god måte, og vi ønsker<br />

henne lykke til! Margrethe Kollerud er ny<br />

Actaledervikar i region øst<br />

«<strong>Normisjon</strong>shuset»<br />

må<br />

bygges på<br />

fjellgrunn for<br />

at det skal<br />

bli stående!<br />

<strong>Nytt</strong> <strong>fra</strong><br />

og dele det som Jesus legger oss<br />

på hjertet. Men hvis vi ikke tar<br />

neste skritt, vil huset stå i fare<br />

for ikke bli stående når «stormer»<br />

kommer. Vi utfordres til<br />

også gjøre det han minner oss<br />

om.<br />

Det kan koste å grave dypt,<br />

på fjellgrunn. Men huset blir<br />

stående.<br />

La oss tenke langsiktig og<br />

stadig komme til Jesus med<br />

hele oss med både gleder, byrder<br />

og utfordringer, høre og<br />

lytte til hva Jesus sier, - og gjøre<br />

det han minner oss om!<br />

foto: jAn tore AntHonisen foto: PrivAt

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!