27.07.2013 Views

Alt som er - Gateavisa

Alt som er - Gateavisa

Alt som er - Gateavisa

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Axel Jensen – eventyr<strong>er</strong>, villstyring, rabulistisk individualist;<br />

en galskapens ridd<strong>er</strong> på sin flyvende penn.<br />

Stilsikk<strong>er</strong> satirik<strong>er</strong>, undrende mystisist; forvirret ung<br />

mann på reise innov<strong>er</strong> i sjelens grumsete landskap og<br />

gammel trollmann <strong>som</strong> dikt<strong>er</strong> magiske forml<strong>er</strong> mot all<br />

toskskap og feighet. “Norges beat-gen<strong>er</strong>asjon i egen<br />

p<strong>er</strong>son” 1 , autodidakten <strong>som</strong> skulket skolen for å sette<br />

seg på biblioteket og lese Kant, livsfilosof, opprør<strong>er</strong>,<br />

gærning, fantasiens fabelaktige fremtoning, den visjonære<br />

skap<strong>er</strong>-og-ødelegg<strong>er</strong> <strong>som</strong> med et par pennestrøk<br />

kan legge sivilisasjonen øde, denne nakne forfatt<strong>er</strong> <strong>som</strong><br />

alltid søk<strong>er</strong>…søk<strong>er</strong>…søk<strong>er</strong>.<br />

Hva <strong>er</strong> dette for en?<br />

Jeg kjenn<strong>er</strong> ham bare gjennom bøkene han har skrevet.<br />

-Men for noen bøk<strong>er</strong>! Jeg har sittet bøyd ov<strong>er</strong><br />

Ikaros, lengtende ut, bort, bak, vid<strong>er</strong>e; å ville fange<br />

det vidund<strong>er</strong>lige <strong>som</strong> en stj<strong>er</strong>ne på vandring. ”Og med<br />

hodet i ilden og røttene i dypet, flyktet jeg vid<strong>er</strong>e gjennom<br />

ørkenen. Fra drøm til drøm. Lik<strong>som</strong> Orfeus nede<br />

i und<strong>er</strong>v<strong>er</strong>denen ville også jeg bare det umulige. Bare<br />

det vidund<strong>er</strong>lige! / Jeg ville skape oas<strong>er</strong>.” Jeg har skrattledd<br />

av Epp og Lul, og måpt gjenkjennende ov<strong>er</strong> de<br />

drepende karakt<strong>er</strong>istikkene h<strong>er</strong>r Jensen h<strong>er</strong> fremlegg<strong>er</strong><br />

ov<strong>er</strong> den mod<strong>er</strong>ne tiværelse. Jeg har fulgt med på den<br />

hj<strong>er</strong>neoppløsende trippen til Dr. Fantastisk, gripende,<br />

n<strong>er</strong>veskakende, vanvittig spennende, (og aldri kommet<br />

ned på landjorda igjen!).<br />

Axel Jensens univ<strong>er</strong>s <strong>er</strong> en strøm av und<strong>er</strong>fundighet<strong>er</strong>,<br />

ektefølt liv, bevissthetseksplosjon<strong>er</strong>, krokodill<strong>er</strong>, komet<strong>er</strong><br />

og tankesprang. Bak alle ironiske betraktning<strong>er</strong><br />

og intellektuelle ov<strong>er</strong>veiels<strong>er</strong>, skinn<strong>er</strong> en gudeglødende<br />

patos. Mystisk magi og st<strong>er</strong>k livslyst skumm<strong>er</strong> ut fra<br />

papiret og skyll<strong>er</strong> meg ov<strong>er</strong>ende. Jeg gurgl<strong>er</strong> b<strong>er</strong>uset og<br />

kav<strong>er</strong> omkring på gulvet mellom ord og farg<strong>er</strong>. Hvilken<br />

vidund<strong>er</strong>kur mot all stivhet og snusfornuft! Var det<br />

virkelig bare en bok? Åpnet det seg ikke en dør til en<br />

annen, livsbejaende og fargesprakende dimensjon?<br />

Dr. Fantastisk s<strong>er</strong>v<strong>er</strong><strong>er</strong>: ”Har d<strong>er</strong>e noen gang grepet<br />

doktor F i å fare med tomt skryt? TV-elegant s<strong>er</strong>v<strong>er</strong><strong>er</strong><br />

jeg dagens humm<strong>er</strong>salat ov<strong>er</strong> den skamf<strong>er</strong>te melkevei!!!<br />

Denne gangen ov<strong>er</strong>går vi oss selv! Denne gangen<br />

blir det st<strong>er</strong>kt! Og blir det for st<strong>er</strong>kt, så fortsett på eget<br />

ansvar med mørke brill<strong>er</strong> i fryseboksen!!!Ha! Ha! Ha!<br />

FØLG MED! HENG PÅ!!”<br />

Pølsesvennen rir pennen.<br />

Forfatt<strong>er</strong>en Axel Jensen levde selv et spennende liv.<br />

Oppdratt <strong>som</strong> arving til h<strong>er</strong>metikkfabrikken Axel<br />

Jensen Kjøtt og Fedevare Industri (oppkalt ett<strong>er</strong> Axels<br />

bestefar, Axel Jensen den eldre, Den Gamle, kapitalist<br />

og pengepug<strong>er</strong>, Nasjonens stolthet), var det nærmest<br />

<strong>som</strong> en revolusjonær handling innad i familien<br />

å skulle bestemme seg for å ri pennen. Å skape det<br />

vidund<strong>er</strong>lige, bli forfatt<strong>er</strong>, legge ut på søken ett<strong>er</strong><br />

livets myst<strong>er</strong>i<strong>er</strong>. Uten å helt vite hva det drei<strong>er</strong> seg om<br />

(for hva ville vel da myst<strong>er</strong>iet vært for noe?). Enhv<strong>er</strong><br />

pølsemak<strong>er</strong>lærling i landet ville priset seg lykkelig for<br />

å være i hans sko. Likevel takk<strong>er</strong> den unge Axel nei til<br />

familiearven…<br />

Junior: ”Ikke spør hvem jeg <strong>er</strong> ell<strong>er</strong> hvor jeg går. Jeg<br />

<strong>er</strong> bare et skjelett <strong>som</strong> andre har pol<strong>er</strong>t. Det skyldes<br />

kanskje at jeg drakk vann fra kilden uten beskyttelse av<br />

noen las<strong>er</strong>dress.”<br />

Den unge spradebassen forsøk<strong>er</strong> å finne seg selv i<br />

Sahara, reis<strong>er</strong> blant tuareg<strong>er</strong>, enebo<strong>er</strong>e, slang<strong>er</strong> og geit<strong>er</strong>.<br />

Søk<strong>er</strong> i stj<strong>er</strong>nene og i ørkenstøvet ett<strong>er</strong> en mektig<strong>er</strong>e<br />

mening. Livet. Så mye m<strong>er</strong>. Ikke bare en mat<strong>er</strong>iell tilstand.<br />

Ikke bare boligblokk<strong>er</strong> og regnskapsrubrikk<strong>er</strong>,<br />

fabrikkhall<strong>er</strong> og tankepoliti. ”Fuglen <strong>er</strong> levende! Fuglen<br />

har ving<strong>er</strong>! Fuglen kan fly!” Han skriv<strong>er</strong> på et ambisiøst<br />

v<strong>er</strong>k om mystiske <strong>er</strong>faring<strong>er</strong>, pyramid<strong>er</strong> og krokodill<strong>er</strong><br />

(Debutboka Dyretemm<strong>er</strong>ens kors, utgitt på eget forlag<br />

i 1955). Skildr<strong>er</strong> i Ikaros (1957), hans genuine gjennombruddsroman,<br />

opplevelsene und<strong>er</strong> Saharas brennende<br />

og intenst gjennomtrengende sol. ”Fantasien svar<strong>er</strong> <strong>som</strong><br />

en stemmegaffel på den mørke forlokkende klangen i et<br />

4/05<br />

"DOKTOR UDI DEN<br />

SORTE & HVITE MAGIIK"<br />

Glimt fra Aksel Jensens v<strong>er</strong>den.<br />

”Historie <strong>er</strong> den store story’n om alle de småstoriene <strong>som</strong> <strong>er</strong> vikla inn i hv<strong>er</strong>andre <strong>som</strong> Gudemønstret<br />

på Forhenget til Det All<strong>er</strong> Helligste og skjørta til Vela Azula Lakshmani Kuslutonde og <strong>som</strong> jeg vil kalle<br />

Megastory’n om alle liv <strong>som</strong> vi har levd før vi svosja inn på banen, for å bruke zlæsjhåkkilingo’n på ”Innsyn<br />

og Utblikk” på GlobSat. På Dumpen drunt<strong>er</strong> livet sin vante gang. Noen sjekk<strong>er</strong> ut. Andre sjekk<strong>er</strong> inn. Og<br />

når sola sklir ned og mørten komm<strong>er</strong> og Gigapow tenn<strong>er</strong> lysa og alt lis<strong>som</strong> synk<strong>er</strong> i et drømmemøl, ulm<strong>er</strong><br />

gluggene h<strong>er</strong> med et søvnig guldskjær. Og da kan det jo være kult å vite at bak hv<strong>er</strong> glugge i en høyblokk<br />

i Oblidor S3 finn<strong>er</strong> du story’n om en Epp, en Lem, ei Klo og mange, mange fl<strong>er</strong>e. Ja, i ”endeløse rekk<strong>er</strong>”,<br />

<strong>som</strong> Ma pleide si når hun prata om alle liv vi har kava vårs gjennom og <strong>som</strong> vi må leve om og om igjen<br />

–helt til vi komm<strong>er</strong> til Stillhetsporten i Lysmuren rundt Alobash sitt Paradis d<strong>er</strong> alt <strong>er</strong> bare heaven for ev<strong>er</strong><br />

& ev<strong>er</strong>… Men alle <strong>er</strong> den samme story’n om veien <strong>som</strong> før<strong>er</strong> til Dumpen og Folkekrematoriet på Holbreins<br />

Plass. Ovnen, <strong>som</strong> vi si<strong>er</strong>. Resten?<br />

Resten, Partn<strong>er</strong>, står skrivd i stj<strong>er</strong>nene.”<br />

Fra “Lul”<br />

navn. Man reis<strong>er</strong> mot det ukjente, og samtidig <strong>er</strong> det <strong>som</strong><br />

en reise innov<strong>er</strong> i seg selv.”<br />

Kunstn<strong>er</strong>e, slyngl<strong>er</strong> og utbryt<strong>er</strong>e.<br />

I Tamanrasset treff<strong>er</strong> Axel ”drømmepappaen”, den<br />

ånde-maniske John Star Cook 2 , <strong>som</strong> har skallen full<br />

av en<strong>er</strong>gifelt, tarot, vannbær<strong>er</strong>e og UFO-<strong>er</strong>. Sammen<br />

legg<strong>er</strong> de ut på noen elleville reis<strong>er</strong>, beskrevet både<br />

i Trollmannen fra Ålefjær (Axel Jensen om Axel<br />

Jensen, ved Jan Chr. Mollestad, 1993) og i Livet sett<br />

fra Nimbus (selvbiografi, i samarbeid med Pett<strong>er</strong><br />

Mejlænd<strong>er</strong>, 2002). En følelsesmessig turbulent tid i Oslo<br />

inspir<strong>er</strong><strong>er</strong> den halvbiografiske romanen Line (1959),<br />

ubehagelig tragisk bak en ov<strong>er</strong>flate av lykke og <strong>som</strong>m<strong>er</strong>vær.<br />

Og et opphold på den greske øya Hydra result<strong>er</strong><strong>er</strong><br />

i opplevelsene <strong>som</strong> ligg<strong>er</strong> bak boka Joacim (1961).<br />

Dr. Fantastisk (1972).<br />

Ufullført tegnes<strong>er</strong>ie av Axel Jensen, Roar B<strong>er</strong>nitz Ped<strong>er</strong>sen og<br />

Roar Høyland. Gikk opprinnelig <strong>som</strong> avisstripe i Dagbladet, men<br />

ble for st<strong>er</strong>k kost for samfunnets støtt<strong>er</strong> og stoppet. Utgitt <strong>som</strong><br />

tegnes<strong>er</strong>iealbum av Cappelen i 1995.<br />

På Hydra møtte Axel Jensen blant annet poeten/profeten<br />

Leonard Cohen, damenes mann med den dype stemmen<br />

og de dype ordene (før han fikk sup<strong>er</strong>stj<strong>er</strong>nestatus).<br />

I Joacim skildres Leonard <strong>som</strong> Lorenzo 3 , en slags<br />

følelsenes mentor for romanens m<strong>er</strong> usikre jeg-p<strong>er</strong>son,<br />

innhyllet i en eim av hasjrøyk og selv<strong>er</strong>kjennelse. Det<br />

hør<strong>er</strong> med til soga at h<strong>er</strong>r Cohen kapret h<strong>er</strong>r Jensens<br />

første kone, den fagre Marianne (Cohen tar i sin tur<br />

farvel med damen i sin kjente sang So long, Mariann).<br />

(Og: Meget sen<strong>er</strong>e ble Axel sammen med den kvinnen<br />

Leonard hadde kommet til Hydra med, men det<br />

<strong>er</strong> en annen historie. H<strong>er</strong> skal vi ikke hefte oss med<br />

romans<strong>er</strong>).<br />

En flakkende tilværelse blant kunstn<strong>er</strong>e, slyngl<strong>er</strong> og<br />

utbryt<strong>er</strong>e følg<strong>er</strong>. Poesifestival i Oslo, reis<strong>er</strong> til India,<br />

Hjelmsgate 3. (H<strong>er</strong> var Axel Jensen involv<strong>er</strong>t før<br />

<strong>Gateavisa</strong>s tid, blant annet med utgivelsen av tidsskriftet<br />

Vibra. Denne lefsa kom ut i 1968/69. Store del<strong>er</strong> av<br />

første numm<strong>er</strong> ble inndratt av norske myndighet<strong>er</strong>.<br />

Kanskje kan blekka oppdrives og utgis på nytt?...)<br />

Bevissthetens blomst<br />

Ett<strong>er</strong> en depresjon i London oppsøk<strong>er</strong> Jensen David<br />

Coop<strong>er</strong>, en kollega av den alt<strong>er</strong>native psykologen R. D.<br />

Laing. Av Coop<strong>er</strong> blir Axel introdus<strong>er</strong>t for LSD. ”...før<br />

jeg visste ordet av det, befant jeg meg i en by hvor himmelen<br />

var st<strong>er</strong>kt rødfarget, og det var noen kj<strong>er</strong>ring<strong>er</strong><br />

<strong>som</strong> stod på en balkong og kastet søppelbøtt<strong>er</strong> ned i<br />

hodet på folk –og det var brann<strong>er</strong>” ”…når jeg reiste meg,<br />

syntes jeg at jeg var minst ti met<strong>er</strong> høy…” (Fra Livet<br />

sett fra Nimbus). Sinnet åpnet seg mot vidund<strong>er</strong>lige<br />

sfær<strong>er</strong>. Hvilken opplevelse for en mann hvis livsmål var<br />

å trenge inn i det udefin<strong>er</strong>bare, å skape det vidund<strong>er</strong>lige,<br />

å leve et symbolsk liv. Axel Jensens <strong>er</strong>faring<strong>er</strong> på syre,<br />

og hans begeistring for stoffet, må ses i sammenheng<br />

med hans gjennomgripende ”vilje til ånd”.<br />

Gjennom hele sitt forfatt<strong>er</strong>skap har Axel Jensen peilet<br />

inn på alt det <strong>som</strong> gjør livet til m<strong>er</strong> enn noe rent mat<strong>er</strong>ielt<br />

og faktisk: Fantasien, den fantastiske friheten, åndelig<br />

vekst og inspirasjon, undring, kjærlighet, mystisisme,<br />

drømm<strong>er</strong>, bevissthetens blomst. Når en slik romantisk<br />

spiritualist tripp<strong>er</strong>, <strong>er</strong> det for å lære, for å se, for å<br />

utvide bevissthetens virkefelt, for å lodde sjelens dyp.<br />

Og det <strong>er</strong> ekte sak<strong>er</strong>; ikke en flukt fra virkeligheten,<br />

men en reise inn i den dyp<strong>er</strong>e sannhet. Erfaringene<br />

han gjør seg med dette stoffet, inngår i en lang rekke<br />

bevissthets<strong>er</strong>faring<strong>er</strong> han har søkt mot gjennom et levd<br />

liv. Tank<strong>er</strong> & grubl<strong>er</strong>i<strong>er</strong>, reis<strong>er</strong>, mennesk<strong>er</strong>, skribl<strong>er</strong>i<strong>er</strong>,<br />

ørkensol, religiøse forestilling<strong>er</strong>. <strong>Alt</strong> dette dispon<strong>er</strong>te<br />

Axel Jensen til å kunne fortolke og ta innov<strong>er</strong> seg den<br />

vanvittige, etsende opplevelsen <strong>som</strong> LSD påfør<strong>er</strong> sinnet.<br />

Und<strong>er</strong> depresjonen sin tok han LSD bare und<strong>er</strong> vennlig<br />

veiledning. Sen<strong>er</strong>e brukte han stoffet <strong>som</strong> et virkemiddel<br />

i sin åndelige søken. Det <strong>er</strong> en markant forskjell på<br />

dette og dophuet <strong>som</strong> fang<strong>er</strong> seg selv i en hallusinogen<br />

v<strong>er</strong>den, uten å være i stand til å trenge gjennom og sette<br />

den psykedeliske opplevelsen i kontekst med sin indre<br />

og ytre virkelighet.<br />

En stund befant Axel seg i R. D. Laings kollektiv i<br />

Kingsley Hall i Londons East End, hvor schizofrene og<br />

leg<strong>er</strong> (pluss Axel og kanskje et par andre) levde sammen<br />

<strong>som</strong> likev<strong>er</strong>dige venn<strong>er</strong>. Axel beskriv<strong>er</strong> i Livet sett fra<br />

Nimbus: ”I hele sin nakne enkelhet bestod eksp<strong>er</strong>imentet<br />

i at ingen med noen <strong>som</strong> helst hjemmel i vitenskapen<br />

kunne si hva schizofreni var, for det var en prosess alle<br />

prøvde å stoppe før den var kommet til full utfoldelse,<br />

og d<strong>er</strong>for var det et fenomen <strong>som</strong> ingen noensinne<br />

hadde kunnet utforske helt objektivt. Ideen var d<strong>er</strong>for<br />

å samle en del mennesk<strong>er</strong> <strong>som</strong> var stigmatis<strong>er</strong>t med<br />

denne diagnosen, og så droppe alt <strong>som</strong> het behandling<br />

for å obs<strong>er</strong>v<strong>er</strong>e hva <strong>som</strong> ville skje. Dette ble altså gjort<br />

på Kingsley Hall, og det var i den sammenheng jeg<br />

første gang snakket med Ronald David Laing, <strong>som</strong><br />

var ideologen bak det hele.” ”De gale var nærmest de<br />

eneste jeg klarte å forholde meg til. De såkalt normale<br />

menneskene rundt meg virket kjedelige, firkantede og<br />

langt på vei sinnssyke i forhold til mange av de gale, for<br />

de var alltid originale og sa alltid noe uventet og ov<strong>er</strong>raskende,<br />

og var alltid ukonvensjonelle og forfriskende,<br />

til tross for hvor irrit<strong>er</strong>ende de kunne være når det kom<br />

til oppvasken.” ”Und<strong>er</strong> middagen kunne det finne sted<br />

en samtale mellom David Bell og mannen fra Mars,<br />

ell<strong>er</strong> de spilte et slags und<strong>er</strong>lig pok<strong>er</strong>spill med gulrøtt<strong>er</strong><br />

mens stearinen dryppet, og kattene hoppet og spratt<br />

omkring. Kingsley Hall var kanskje det mest spennende<br />

stedet i hele London på den tiden.”<br />

Myst<strong>er</strong>iet.<br />

Viljen til ånd fikk Axel Jensen til å søke bak de etabl<strong>er</strong>te<br />

religionene: Hva <strong>er</strong> det <strong>som</strong> dypest sett inspir<strong>er</strong><strong>er</strong><br />

religiøsitet, myt<strong>er</strong> og rit<strong>er</strong>, hos menneskene? I innledningen<br />

til Dyretemm<strong>er</strong>ens Kors sit<strong>er</strong><strong>er</strong> han Jacob

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!