You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
24<br />
Vil du ha 500 kron<strong>er</strong> en<br />
gang i året og<br />
samtidig støtte en god<br />
sak? Det kan du få ved<br />
å melde deg inn<br />
i trossamfunnet <strong>Alt</strong><br />
<strong>som</strong> <strong>er</strong>. I tillegg får du<br />
et menighetsblad med<br />
ujevne mellomrom. Den<br />
gode saken <strong>er</strong> likestilling<br />
mellom tros- og livssyn og<br />
avskaffelse av statskirken.<br />
Medlemsjuks<br />
Ett<strong>er</strong> offi sielle tall <strong>er</strong> 85,7 prosent av<br />
befolkningen medlemm<strong>er</strong> i statskirken.<br />
Kirken bruk<strong>er</strong> dette tallet både <strong>som</strong><br />
argument for fortsatt statskirke og<br />
<strong>som</strong> bevis på at folk fl est del<strong>er</strong> kirkens<br />
tro. Men und<strong>er</strong>søkels<strong>er</strong> vis<strong>er</strong> at und<strong>er</strong><br />
halvparten av befolkningen tror på noen<br />
gud. I en und<strong>er</strong>søkelse Aftenposten utførte<br />
i 2003 svarte 49% at de anså seg <strong>som</strong><br />
kristne. En skandinavisk und<strong>er</strong>søkelse<br />
fra 2002 viste at 43% i Norge ”tror på<br />
Gud”. De spurte i disse und<strong>er</strong>søkelsene<br />
var voksne, men kirken regn<strong>er</strong> også med<br />
mindreårige. Baby<strong>er</strong> har ingen bestemt<br />
trosoppfatning, tro utvikl<strong>er</strong> seg gradvis og<br />
trosamfunnsloven regn<strong>er</strong> med at barn ikke<br />
<strong>er</strong> modne nok til å melde seg ut ell<strong>er</strong> inn<br />
av trossamfunn før de <strong>er</strong> 15. Barn und<strong>er</strong><br />
15 år utgjør 19,9 prosent av befolkningen.<br />
Trekk<strong>er</strong> man disse fra de troende (men<br />
regn<strong>er</strong> dem <strong>som</strong> en del av folket) kan det<br />
anslås at kirkens trosforestilling<strong>er</strong> deles av<br />
omkring en tredjedel av befolkningen.<br />
Årlig meld<strong>er</strong> omtrent 1000 p<strong>er</strong>son<strong>er</strong><br />
seg inn i kirken, und<strong>er</strong> én prosent av de<br />
kirken regn<strong>er</strong> <strong>som</strong> medlemm<strong>er</strong> har selv<br />
tatt initiativ for å bli medlem. Den vanlige<br />
borg<strong>er</strong> får aldri valget mellom å melde seg<br />
inn ell<strong>er</strong> ikke; valget står mellom å melde<br />
seg ut ell<strong>er</strong> ikke. At man så og si har<br />
medfødt medlemskap i en organisasjon og<br />
tas til inntekt for organisasjonens syn, ville<br />
vært uhørt i andre sammenheng<strong>er</strong>. Som<br />
sakene mot AUF og Sent<strong>er</strong>ungdommen<br />
vis<strong>er</strong>, kan det også være straffbart å op<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
med fi ktive medlemm<strong>er</strong>.<br />
Det store formelle medlemstallet har<br />
røtt<strong>er</strong> fra tvangkristendommens tid. På<br />
1800 tallet var alle borg<strong>er</strong>e tvunget til<br />
å være medlemm<strong>er</strong> og delta i kirkens<br />
virk<strong>som</strong>het – foreldre <strong>som</strong> ikke døpte<br />
barna ble straffet og ungdom <strong>som</strong> ikke<br />
møtte til konfi rmasjon ble satt i tukthus<br />
for tvangsmessig konfi rmasjon. Med<br />
et historisk utgangspunkt hvor alle<br />
<strong>er</strong> medlemm<strong>er</strong> <strong>er</strong> det ikke så rart at<br />
medlemstallet hold<strong>er</strong> seg høyt. Og kirken<br />
vis<strong>er</strong> liten int<strong>er</strong>esse for å lage noen<br />
skikkelig medlemsov<strong>er</strong>sikt; tidlig<strong>er</strong>e<br />
i år kom det fram at 15 000 medlemm<strong>er</strong><br />
i Human Etisk Forbund fortsatt sto <strong>som</strong><br />
medlemm<strong>er</strong> i statskirken.<br />
God jul!<br />
Når man ikke har gjort noe for å bli<br />
medlem, kreves det ekstra initiativ<br />
å melde seg ut. Det spill<strong>er</strong> hell<strong>er</strong> ingen<br />
økonomisk rolle. Statskirken får ikke<br />
mindre midl<strong>er</strong> når folk meld<strong>er</strong> seg ut,<br />
kanskje hell<strong>er</strong> m<strong>er</strong> for å holde på sjelene.<br />
Kirkens virk<strong>som</strong>het <strong>er</strong> helt uavhengig<br />
av hvor mange <strong>som</strong> <strong>er</strong> tilheng<strong>er</strong> av den<br />
ell<strong>er</strong> tror på dens lære. Ov<strong>er</strong>for vanlige<br />
folk framstår kirken <strong>som</strong> et gratistilbud.<br />
Men ingenting <strong>som</strong> kost<strong>er</strong> peng<strong>er</strong>, kan bli<br />
gratis – spørsmålet <strong>er</strong> bare hvem <strong>som</strong> til<br />
syvende og sist skal betale. Og h<strong>er</strong> havn<strong>er</strong><br />
regningen hos skattebetal<strong>er</strong>ne. Statskirken<br />
har 8000 ansatte og kost<strong>er</strong> 4 milliard<strong>er</strong><br />
årlig. Det vil si nesten 1000 kron<strong>er</strong> p<strong>er</strong><br />
innbygg<strong>er</strong>, men hvis man korrig<strong>er</strong><strong>er</strong> for<br />
antall medlemm<strong>er</strong> og antall skattebetal<strong>er</strong>e,<br />
blir det m<strong>er</strong> enn dobbelt så mye.<br />
I 2003 hadde kirken 6,2 million<strong>er</strong> besøk,<br />
hv<strong>er</strong> innbygg<strong>er</strong> var i kirken 1,3 gang<strong>er</strong>.<br />
Gjennomsnittstallet dras opp av en<br />
forholdsvis liten gjeng <strong>som</strong> går<br />
i kirken hv<strong>er</strong> uke, de fl este går i kirken<br />
ved spesielle anledning<strong>er</strong> – i jula <strong>er</strong> en<br />
tredjedel av befolkningen i kirken. Hvis<br />
man fordel<strong>er</strong> omkostningene på antall<br />
besøk, blir prislappen ganske høy.Fra<br />
tvangskristendom til tvangsfi nansi<strong>er</strong>ing<br />
Tvangskristendommen begynte å slippe<br />
taket mot slutten av 1800-tallet. I 1845<br />
ble det tillatt å danne dissent<strong>er</strong>menighet<strong>er</strong><br />
– forutsatt at de var kristne. Ved<br />
dissent<strong>er</strong>loven av 1891 ble også ikkekristne<br />
trossamfunn tillatt og medlemm<strong>er</strong><br />
av slike kunne få skattefradrag tilsvarende<br />
kommunenes utgift<strong>er</strong> til statskirken (det<br />
fantes ikke direkte skatt til staten<br />
den gang).<br />
4/05<br />
<strong>Alt</strong> <strong>som</strong> <strong>er</strong><br />
Det ble brukt <strong>som</strong> hovedargument at den<br />
<strong>som</strong> ikke var medlem av statskirken hell<strong>er</strong><br />
ikke skulle være med å betale for den.<br />
Ordningen ble ikke endret da statskatt ble<br />
innført, men også skatteyt<strong>er</strong>e <strong>som</strong> ikke<br />
var med i noe trossamfunn fi kk ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t<br />
fradragsrett. Ved lov om trudomsamfunn<br />
og ymist anna fra 1969 ble systemet<br />
helt endret. I stedet for skattefradrag<br />
ble det innført en tilskuddsordning til<br />
registr<strong>er</strong>te trossamfunn <strong>som</strong> skulle tilsvare<br />
både statens og kommunenes utgift<strong>er</strong><br />
til kirken. Ordningen <strong>er</strong> sen<strong>er</strong>e utvidet<br />
til å omfatte uregistr<strong>er</strong>te trossamfunn<br />
og livssynssamfunn (Human Etisk<br />
Forbund fra 1981 og Holistisk Forbund<br />
fra 2004). I tillegg gis det også støtte<br />
til oppføring av kirkebygg, templ<strong>er</strong> og<br />
moske<strong>er</strong>. Mens skattebetal<strong>er</strong>ne tidlig<strong>er</strong>e<br />
bare måtte fi nansi<strong>er</strong>e statens offi sielle<br />
religion har det endt med at de i tillegg må<br />
fi nansi<strong>er</strong>e et virvar av alle mulige tros- og<br />
livssynssamfunn.<br />
Gjønnes-utvalget<br />
For tredje gang <strong>er</strong> det nå et offentlig utvalg<br />
<strong>som</strong> skal vurd<strong>er</strong>e statskirkeordningen.<br />
Et mindretall i Kirkekommisjonen fra<br />
1902 gikk inn for å skille stat og kirke,<br />
fl <strong>er</strong>tallet i Siv<strong>er</strong>tsen-utvalget fra 1975<br />
gjorde det samme. Gjønnes-utvalget skal<br />
avgi innstilling innen utgangen av året.<br />
Sammensetningen av utvalget tilsi<strong>er</strong> at<br />
noen få vil gå inn for fortsatt statskirke,<br />
men det <strong>er</strong> for lengst klart at fl <strong>er</strong>tallet vil<br />
gå inn for et skille. Jeg tipp<strong>er</strong> de fl este<br />
ville snudd på kirketrappa om de ble<br />
avkrevd 1 500 kron<strong>er</strong> for å komme inn og<br />
oppleve litt nostalgi julekvelden (mor, far<br />
og to barn – 6 000 takk!).<br />
I en gallup svarte 29% at de var villig til<br />
å betale 1000 kron<strong>er</strong> året for medlemskap<br />
i kirken. Om ordningen ble realis<strong>er</strong>t,<br />
ville tallet blitt lav<strong>er</strong>e: det <strong>er</strong> ikke helt<br />
samsvar mellom det folk si<strong>er</strong> de vil<br />
gjøre og det de faktisk gjør. Skal man<br />
dømme ett<strong>er</strong> tregheten <strong>som</strong> gjør seg<br />
gjeldende for å melde seg ut av kirken<br />
kunne diff<strong>er</strong>ansen bli betydelig. Og hvis<br />
medlemskontingenten skulle dekke de<br />
reelle omkostningene, kunne det bli<br />
dramatisk for kirken. For at kirken ikke<br />
skal bli en liten sekt, <strong>er</strong> den avhengig av<br />
offentlig fi nansi<strong>er</strong>ing <strong>som</strong> ikke <strong>er</strong> knyttet<br />
til folks int<strong>er</strong>esse ell<strong>er</strong> deltakelse. Og for<br />
å bevare et skinn av legitimitet <strong>er</strong> den<br />
avhengig av et fi ktivt medlemstall.<br />
Illustrasjon : Elise Martens<br />
<strong>Alt</strong> <strong>som</strong> <strong>er</strong> ble registr<strong>er</strong>t <strong>som</strong> trossamfunn i 1995. Trosbekjennelsen <strong>er</strong><br />
at alt <strong>som</strong> <strong>er</strong>, virkelig <strong>er</strong>. Trossamfunnet <strong>er</strong> b<strong>er</strong>ettiget til offentlig støtte<br />
<strong>som</strong> utgjør 5-600 kron<strong>er</strong> p<strong>er</strong> medlem (beløpet vari<strong>er</strong><strong>er</strong> ett<strong>er</strong> kommune).<br />
Men trossamfunnet <strong>er</strong> mot at det offentlige betal<strong>er</strong> for at folk tenk<strong>er</strong><br />
og tror, og har d<strong>er</strong>for ikke søkt om støtte. Dette standpunktet <strong>er</strong> ikke<br />
forlatt. Men trossamfunnet vil nå bruke systemet og demonstr<strong>er</strong>e<br />
hvordan det virk<strong>er</strong> for å bidra til at det fall<strong>er</strong> bort.<br />
Men signalene <strong>som</strong> <strong>er</strong> kommet vis<strong>er</strong><br />
at et samlet utvalg komm<strong>er</strong> til å gå<br />
inn for at det offentlige fortsatt skal<br />
fi nansi<strong>er</strong>e kirken. Det betyr i praksis at<br />
kirken fortsett<strong>er</strong> <strong>som</strong> tidlig<strong>er</strong>e med noen<br />
kosmetiske endring<strong>er</strong>. Kirkens privilig<strong>er</strong>te<br />
stilling i Grunnloven avvikles, men<br />
det blir ingen skilsmisse, knapt noen<br />
separasjon. En vanlig skilsmisse kok<strong>er</strong><br />
tilslutt ned til økonomiske spørsmål: boet<br />
deles og hv<strong>er</strong> av ektefellene får klare seg<br />
så godt de kan – og kan i hv<strong>er</strong>t fall ikke<br />
regne med å bli forsørget av den andre.<br />
Men kirkens folk regn<strong>er</strong> med fortsatt<br />
offentlig forsørgelse med den største<br />
selvfølgelighet. Også utvalgsmedlemmet<br />
fra HEF vil gå inn for fortsatt offentlig<br />
fi nansi<strong>er</strong>ing av kirken. Selv om HEF <strong>er</strong><br />
prinsipielt mot statskirke, <strong>er</strong> den i praksis<br />
blitt avhengig av den. Forbundet får 80%<br />
av sine inntekt<strong>er</strong> fra tilskuddsordningen<br />
og må redus<strong>er</strong>e sin virk<strong>som</strong>het tilsvarende<br />
om disse midlene blir borte. Det før<strong>er</strong><br />
til at prinsipp<strong>er</strong> må vike for pragmatiske<br />
betraktning<strong>er</strong>.<br />
Prinsippspørsmål<br />
Hvorfor i alle dag<strong>er</strong> skal det offentlige<br />
betale for at folk tenk<strong>er</strong> og tror? Er det<br />
ikke i realiteten slik at alle tror på en ell<strong>er</strong><br />
annen måte: cogito, <strong>er</strong>go credo<br />
. Den historiske bakgrunnen for at<br />
det offentlige betal<strong>er</strong> for alle mulige<br />
trosretning<strong>er</strong>, <strong>er</strong> statskirkeordningen.<br />
Hvis ikke den hadde vært<br />
utgangspunktet, hadde det ikke blitt<br />
noen tilskuddsordning. Likhetstanken<br />
ligg<strong>er</strong> bak ordningen, men det blir ikke<br />
reell likestilling før fi nansi<strong>er</strong>ing av tros-<br />
og livssynssamfunn blir frivillig: ikke<br />
alle betal<strong>er</strong> skatt og ikke alle vil være<br />
organis<strong>er</strong>t (omkring 6%). Det begynn<strong>er</strong><br />
å nærme seg det absurde når de <strong>som</strong> tror<br />
på Hva <strong>som</strong> helst ell<strong>er</strong> <strong>Alt</strong> <strong>som</strong> <strong>er</strong>, kan<br />
kreve betaling for det. For å oppnå likhet<br />
kunne man arbeide for en ordning hvor<br />
absolutt alle får betaling uansett hva de<br />
tror. Men likhet oppnås langt enkl<strong>er</strong>e<br />
– for ikke å si billig<strong>er</strong>e – ved at ingen får<br />
betaling.Noen men<strong>er</strong> alle trossamfunn<br />
<strong>er</strong> bas<strong>er</strong>t på misforståels<strong>er</strong>, illusjon<strong>er</strong> og<br />
innbilning<strong>er</strong> og at det ikke kan være noen<br />
offentlig oppgave å støtte den slags..<br />
Trosforestilling<strong>er</strong> kan v<strong>er</strong>ken bevises ell<strong>er</strong><br />
motbevises. Men det kan konstant<strong>er</strong>es at<br />
noen trosretning<strong>er</strong> nødvendigvis må være<br />
feil. Det følg<strong>er</strong> av at mange trossamfunn<br />
har gjensidig utelukkende oppfatning<strong>er</strong><br />
av virkeligheten. Selv om det ikke kan<br />
påvises hvilke trosretning<strong>er</strong> <strong>som</strong> <strong>er</strong> feil, <strong>er</strong><br />
konsekvensen at det offentlige bidrar med<br />
pengestøtte til rene vrangforestilling<strong>er</strong>.
Change language