You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
22<br />
Dunsten av dollarideologi<br />
Et oppgjør med "anarkistene" i blådress og kons<strong>er</strong>vative t-skjort<strong>er</strong><br />
Jaja, så var det tullingene i blådress<br />
igjen. I anarkistiske krets<strong>er</strong> <strong>er</strong> det en stadig<br />
kilde til irritasjon at denne gjengen<br />
med ultrakapitalist<strong>er</strong> hvis ide<strong>er</strong> utspring<strong>er</strong><br />
fra folk <strong>som</strong> Murray Rothbard, Milton<br />
Friedman og det lib<strong>er</strong>tarianske partiet<br />
i USA, smykk<strong>er</strong> seg med betegnelsen<br />
”anarkist<strong>er</strong>”. Hvor skal det ende: FpU og<br />
Torbjørn Røe Isaksen <strong>som</strong> revolusjonens<br />
fortropp? Ronnie Reagan <strong>som</strong> heltemodig<br />
anarko-profet? ”Privat eiendom” det nye<br />
slagordet til pønk<strong>er</strong>e og grafitti-kunstn<strong>er</strong>e,<br />
malt på alle offentlige bygg og vei<strong>er</strong><br />
og skreket fra åpne vindu<strong>er</strong> med hes<br />
stemme?<br />
Velvel, språket <strong>er</strong> åpent for alle, ord kan<br />
vris og vendes på, og den anarkistiske<br />
tradisjon <strong>er</strong> selvfølgelig intet f<strong>er</strong>dig sett<br />
med ide<strong>er</strong> <strong>som</strong> man kan legge beslag på.<br />
Om disse ”blå-anarkistene” vil beskrive<br />
seg selv <strong>som</strong> anarkist<strong>er</strong>, får de selvsagt<br />
bare gjøre det. Men jeg advar<strong>er</strong> mot å forveksle<br />
d<strong>er</strong>es ideologi med de tankene <strong>som</strong><br />
alltid tidlig<strong>er</strong>e har vært ref<strong>er</strong><strong>er</strong>t til <strong>som</strong><br />
anarkisme, an (uten) archos (h<strong>er</strong>sk<strong>er</strong>),<br />
en ideologisk tradisjon med bakgrunn<br />
i folkelige bevegels<strong>er</strong>, arbeid<strong>er</strong>kamp,<br />
bondeopprør, Paris<strong>er</strong>kommunen, den<br />
franske revolusjon, den spanske borg<strong>er</strong>krigen,<br />
utopisk sosialisme, alt<strong>er</strong>native<br />
frihetlige samfunn, urbefolkning<strong>er</strong>, mai<br />
"Å sette Staten opp mot Det Private<br />
Næringsliv, <strong>som</strong> høyreideologene gjør,<br />
<strong>er</strong> intet annet enn et retorisk knep."<br />
68, zapatistene, miljøbevegelsen osv.<br />
osv. Anarkistiske tenk<strong>er</strong>e, fra Godwin<br />
og Proudhon til Bookchin og Chomsky,<br />
har vært kritiske til all maktkonsentrasjon.<br />
Staten <strong>er</strong> et onde i den grad<br />
den tar makt og frihet fra mennesk<strong>er</strong>.<br />
Kapitalen kritis<strong>er</strong>es på samme grunnlag.<br />
Og selvfølgelig, man må ikke la seg lure<br />
av begrep<strong>er</strong>: Å sette Staten opp mot Det<br />
Private Næringsliv <strong>som</strong> absolutte motsetning<strong>er</strong>,<br />
slik høyreideologene gjør, <strong>er</strong> intet<br />
annet enn et retorisk knep. I virkeligheten<br />
kan selvfølgelig makta være konsentr<strong>er</strong>t<br />
et sted hvor disse møtes. Det <strong>er</strong> ikke slik<br />
at de institusjonene vi kall<strong>er</strong> Staten i dag,<br />
står i radikal motsetning til Næringslivets<br />
institusjon<strong>er</strong>. Snar<strong>er</strong>e <strong>er</strong> det slik at statens<br />
og næringslivets institusjon<strong>er</strong> <strong>er</strong> gjensidig<br />
avhengige av hv<strong>er</strong>andre. Ofte <strong>er</strong> statens<br />
sentralistiske tendens<strong>er</strong> langt st<strong>er</strong>k<strong>er</strong>e forbundet<br />
med private selskap<strong>er</strong> enn de <strong>er</strong><br />
med offentlige foretakende, <strong>som</strong> til tross<br />
for sin statsstøtte kan stå langt fri<strong>er</strong>e i<br />
forhold til sentralmakta enn de private<br />
selskapene med sine rigide udemokratiske<br />
organisasjonsmodell<strong>er</strong> kan. Eks: Hvem <strong>er</strong><br />
det <strong>som</strong> lyv<strong>er</strong> mest på vegne av det Hvite<br />
Hus, FoxNews (en privat nyhetsstasjon<br />
på TV) ell<strong>er</strong> National Public Television?<br />
For alle <strong>som</strong> har sett am<strong>er</strong>ikansk TV, <strong>er</strong><br />
det ingen tvil om at det <strong>er</strong> det private<br />
selskapet <strong>som</strong> driv<strong>er</strong> den v<strong>er</strong>ste statspropagandaen.<br />
Det <strong>er</strong> selvsagt fordi FoxNews<br />
og det Hvite Hus <strong>er</strong> infiltr<strong>er</strong>t av de<br />
samme maktint<strong>er</strong>essene. Høyrepartiene i<br />
Norge, <strong>som</strong> tal<strong>er</strong> på vegne av Det Private<br />
Næringsliv, <strong>er</strong> også kroniske til å sentralis<strong>er</strong>e<br />
makt, slå sammen kommun<strong>er</strong> for<br />
eksempel, og til å kreve streng<strong>er</strong>e straff<strong>er</strong><br />
og m<strong>er</strong> politi.<br />
Demokrati = Anarki<br />
Anarkist<strong>er</strong> har vært inspir<strong>er</strong>te av bevegels<strong>er</strong><br />
<strong>som</strong> har søkt å desentralis<strong>er</strong>e<br />
makt, og av folk <strong>som</strong> har tatt kontroll ov<strong>er</strong><br />
sine egne liv ved å frigjøre seg fra junkytilværelsen<br />
kapitalismen legg<strong>er</strong> opp til.<br />
Anarkisme innebær<strong>er</strong> en kritisk holdning<br />
til alle maktkonstellasjon<strong>er</strong>, og en bevegelse<br />
for stadig m<strong>er</strong> demokrati, i betydningen<br />
folkestyre. Det innebær<strong>er</strong> ikke en<br />
klokkeklar tro på at visse institusjon<strong>er</strong><br />
<strong>er</strong> bærebjelk<strong>er</strong> for ethv<strong>er</strong>t fritt samfunn,<br />
men en stadig dekonstruksjon av eksist<strong>er</strong>ende<br />
maktforhold, enten de <strong>er</strong> bundet<br />
opp til dynasti<strong>er</strong>, det militære, de eldres<br />
råd ell<strong>er</strong> parlament<strong>er</strong>. Til dem <strong>som</strong> tror at<br />
demokrati handl<strong>er</strong> om å formul<strong>er</strong>e flotte<br />
grunnlov<strong>er</strong> og stilige setning<strong>er</strong> om representasjon<br />
og folkemakt: Sovjetunionens<br />
grunnlov garant<strong>er</strong>te for frie valg ov<strong>er</strong><br />
fl<strong>er</strong>e paragraf<strong>er</strong>. Var Sovjetunionen et<br />
demokrati av den grunn?<br />
Om et begrep <strong>som</strong> demokrati skal ha<br />
noen betydning, må det bestå i at mennesk<strong>er</strong><br />
har reell innflytelse ov<strong>er</strong> sine egne<br />
liv. Reelt demokrati <strong>er</strong> med andre ord<br />
ensbetydende med<br />
anarki. Dette <strong>er</strong><br />
ikke noe absolutt,<br />
men tv<strong>er</strong>t imot et<br />
ideal <strong>som</strong> alltid<br />
bare kan virkeliggjøres<br />
m<strong>er</strong> ell<strong>er</strong><br />
mindre, og <strong>som</strong> det aldri blir avlegs å<br />
kjempe for.<br />
Politiske tvangstank<strong>er</strong><br />
”Blå-anarkistene” d<strong>er</strong>imot, hold<strong>er</strong><br />
privateiendommen opp <strong>som</strong> det<br />
grunnleggende fundamentet for ethv<strong>er</strong>t<br />
demokrati. Privateiendommen <strong>er</strong> ukrenkelig,<br />
og det fins ingen grens<strong>er</strong> for hvor<br />
mye eiendom en p<strong>er</strong>son skal kunne akkumul<strong>er</strong>e.<br />
Privateiendommen komm<strong>er</strong> aldri<br />
i konflikt med friheten, demokratiet, rettf<strong>er</strong>digheten,<br />
anarkiet…<br />
I Norge finn<strong>er</strong> vi ”blå-anarkistisk”/<br />
”lib<strong>er</strong>tariansk” tankegods i bladet Nytt<br />
Paradigme, hvor Unge Høyres og FpUs<br />
utskudd får boltre seg i sine fantasi<strong>er</strong> om<br />
grenseløs privat eiendom så langt øyet kan<br />
skue. Vi m<strong>er</strong>k<strong>er</strong> oss imidl<strong>er</strong>tid noe svært<br />
int<strong>er</strong>essant i utgave nr. 2 2005, temanumm<strong>er</strong>:<br />
Rettf<strong>er</strong>dig Eiendom. Lib<strong>er</strong>tarian<strong>er</strong>ne<br />
inns<strong>er</strong> nemlig at et fritt marked forutsett<strong>er</strong><br />
rettf<strong>er</strong>dig eiendom. Redaktør Bent<br />
Johan Mosfjell skriv<strong>er</strong>: ”<strong>Alt</strong> for ofte forsvar<strong>er</strong><br />
folk det frie marked uten omtanke<br />
for at det kun <strong>er</strong> rettf<strong>er</strong>dig d<strong>er</strong><strong>som</strong> de<br />
4/05<br />
involv<strong>er</strong>te part<strong>er</strong> har en rettmessig rett<br />
til det <strong>som</strong> byttes.” Ja nettopp, Mosfjell.<br />
Dette har jo alltid vært utgangspunktet for<br />
den frihetlige kritikken av kapitalismen.<br />
Men Mosfjell & cos prosjekt <strong>er</strong> å legge<br />
et fundament for kapitalismen, ikke å<br />
egentlig utforske grunnlaget for rettf<strong>er</strong>dig<br />
eiendom. D<strong>er</strong>for stopp<strong>er</strong> lib<strong>er</strong>tarian<strong>er</strong>nes<br />
forsøk på å forme en forståelse av rettf<strong>er</strong>dighet<br />
på halvveien, uten å ha kommet<br />
frem til anarkismens poeng.<br />
La meg i korthet skiss<strong>er</strong>e hvorfor jeg<br />
men<strong>er</strong> lib<strong>er</strong>tarian<strong>er</strong>nes teori<strong>er</strong> komm<strong>er</strong><br />
til kort i et frihetlig p<strong>er</strong>spektiv. Jeg føl<strong>er</strong><br />
at siden lib<strong>er</strong>tarian<strong>er</strong>ne anstreng<strong>er</strong> seg så<br />
fælt med å bygge et teoretisk fundament<br />
for sine politiske tvangstank<strong>er</strong>, så <strong>er</strong> det<br />
bare alminnelig folkeskikk å være behjelpelig<br />
med å vise hvorfor teoriene d<strong>er</strong>es<br />
svikt<strong>er</strong> i møte med virkeligheten. 1<br />
Den lib<strong>er</strong>tarianske posisjon<br />
- blåbærfilosofi<br />
Den lib<strong>er</strong>tarianske guru Murray N.<br />
Rothbard fremsett<strong>er</strong> i artikkelen<br />
Rettf<strong>er</strong>dighet og Eiendomsrettighet<strong>er</strong> en<br />
rettighetsteori <strong>som</strong> <strong>er</strong> st<strong>er</strong>kt influ<strong>er</strong>t av<br />
filosofen John Locke. Utgangspunktet <strong>er</strong><br />
at alle mennesk<strong>er</strong> har rett til 1) sitt eget<br />
legeme og 2) de del<strong>er</strong> av naturen <strong>som</strong><br />
man har "blandet sitt arbeid med", dvs.<br />
omformet på en ell<strong>er</strong> annen måte, f.eks<br />
bygg<strong>er</strong> du et hus av tre, kan du også<br />
regne dette huset <strong>som</strong> ditt. Og d<strong>er</strong>ett<strong>er</strong><br />
kan du bytte produktene av ditt arbeid,<br />
samt din egen arbeidskraft selvsagt, med<br />
hva andre mennesk<strong>er</strong> har å tilby. Så lenge<br />
dette <strong>er</strong> frivillig, <strong>er</strong> det ingenting å si på<br />
rettf<strong>er</strong>digheten i det. Retten til å gi bort /<br />
testament<strong>er</strong>e eiendommen <strong>er</strong> også soleklar.<br />
Problem<strong>er</strong> oppstår idet noen ved<br />
hjelp av makt ell<strong>er</strong> tyv<strong>er</strong>i får tak i noe <strong>som</strong><br />
de ikke rettmessig ei<strong>er</strong>. De har da ifølge<br />
Rothbard ikke leng<strong>er</strong> rett til disse tingene,<br />
og om de bytt<strong>er</strong> dem mot andres produkt<strong>er</strong>/tjenest<strong>er</strong>,<br />
<strong>er</strong> det ikke leng<strong>er</strong> snakk om<br />
en rettmessig handel. Utfordringen for å<br />
sikre at frihandelssystemet <strong>er</strong> rettf<strong>er</strong>dig,<br />
ligg<strong>er</strong> altså ifølge Rothbard i å finne ut<br />
hvem <strong>som</strong> først tok i bruk en naturressurs<br />
ell<strong>er</strong> et landområde. Det <strong>er</strong> med andre ord<br />
snakk om å nøste seg tilbake til et slags<br />
historiens nullpunkt, og så dedus<strong>er</strong>e menneskenes<br />
ulike rettighet<strong>er</strong> ov<strong>er</strong>for ressursene<br />
ut fra det.<br />
Anarkistisk svar – privateiendommens<br />
pris<br />
At et menneske bør få bestemme ov<strong>er</strong> sitt<br />
eget legeme, <strong>er</strong> vi skjønt enige om. Punkt<br />
numm<strong>er</strong> to <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid langt m<strong>er</strong> problematisk<br />
å slå fast <strong>som</strong> en absolutt grunnpilar,<br />
selv om eksempelet <strong>som</strong> ble brukt<br />
<strong>som</strong> legitim<strong>er</strong>ing ov<strong>er</strong> (det med trehuset)<br />
i og for seg <strong>er</strong> rimelig.<br />
Hva <strong>er</strong> galt med å slå fast dette prinsippet?<br />
Det forutsett<strong>er</strong> for det første et svært<br />
instrumentelt syn på naturen, for det<br />
andre abstrah<strong>er</strong><strong>er</strong> det bort konteksten en<br />
p<strong>er</strong>son befinn<strong>er</strong> seg i når han bland<strong>er</strong> sitt<br />
arbeid med naturen. F.eks: Om en mann<br />
bygg<strong>er</strong> en demning, og led<strong>er</strong> et elveløp<br />
ned til sin egen rishage, ei<strong>er</strong> han da elva?<br />
Hva om det bor en menneskeflokk leng<strong>er</strong><br />
nedi dalen <strong>som</strong> <strong>er</strong> helt avhengige av elva,<br />
men <strong>som</strong> aldri har blandet sitt arbeid med<br />
den på annen måte enn at de har hentet<br />
maten sin fra den? Så lenge menneskene<br />
inngår i en økologi, vil det alltid være slik<br />
at det et menneske foretar seg påvirk<strong>er</strong><br />
omgivelsene. Ofte vil det også påvirke<br />
andre mennesk<strong>er</strong> <strong>som</strong> i eksempelet ov<strong>er</strong>,<br />
men også i tilfell<strong>er</strong> d<strong>er</strong> ingen mennesk<strong>er</strong><br />
<strong>er</strong> involv<strong>er</strong>te kan det oppstå moralske<br />
problemstilling<strong>er</strong>. Andre levende skapning<strong>er</strong><br />
har vel også krav på vår omtanke?<br />
Vi følg<strong>er</strong> logikken enda litt vid<strong>er</strong>e: Om<br />
en p<strong>er</strong>son bestemm<strong>er</strong> seg for å bygge en<br />
eiendom rundt et helt vann, har han da<br />
rett til å jage alle andre <strong>som</strong> sen<strong>er</strong>e komm<strong>er</strong><br />
forbi, vekk fra eiendommen? Ifølge<br />
lib<strong>er</strong>tarian<strong>er</strong>ne skulle han vel ha det,<br />
ikke sant? Men dette synes meg direkte<br />
latt<strong>er</strong>lig. Hva <strong>er</strong> det <strong>som</strong> <strong>er</strong> så jævla fritt<br />
med å bli jaget fra eiendom til eiendom?<br />
Hvordan kan man i det hele tatt forsvare<br />
å eie naturen? Det hele blir for meg en<br />
p<strong>er</strong>v<strong>er</strong>s tanke.<br />
En virkelig anarkistisk tilnærming til dette<br />
spørsmålet ville være å se for seg virkelige<br />
mennesk<strong>er</strong>, <strong>som</strong> lev<strong>er</strong> i et virkelig<br />
samfunn, omgitt av virkelig natur, og så<br />
tenke seg hvordan man i fellesskap kunne<br />
leve på et vis <strong>som</strong> respekt<strong>er</strong>te individenes<br />
frihet samt økologiske hensyn (…to sid<strong>er</strong><br />
av samme sak?). Det blir da ikke snakk<br />
om å und<strong>er</strong>legge seg et eviggyldig rettf<strong>er</strong>dighetsprinsipp<br />
<strong>som</strong> sett<strong>er</strong> rettighet<strong>er</strong><br />
ov<strong>er</strong> virkeligheten. Om det finnes trengende<br />
mennesk<strong>er</strong>, <strong>er</strong> det ikke rettf<strong>er</strong>dig å<br />
holde ressursene fra dem. Om du ei<strong>er</strong> alt<br />
drikkevannet, ell<strong>er</strong> all AIDS-medisinen,<br />
og du selg<strong>er</strong> det til de trengende til prisen<br />
av slavearbeid, <strong>er</strong> dette ikke rettf<strong>er</strong>dig.<br />
Dette <strong>er</strong> bakgrunnen for den anarkistiske<br />
tese om at bruksrett går foran eiendomsrett.<br />
En virkelig fri handel må vel<br />
innebære at de menneskene <strong>som</strong> handl<strong>er</strong><br />
med hv<strong>er</strong>andre, også <strong>er</strong> frie, og at de<br />
ikke krenk<strong>er</strong> andres frihet for sin egen<br />
vinnings skyld, for eksempel ved å kjøpe<br />
store kvanta tømm<strong>er</strong> fra en regnskog <strong>som</strong><br />
vi alle <strong>er</strong> avhengige av…Ingen har rett til<br />
å eie på bekostning av andres frihet!<br />
Gamle, utbrente flagg<br />
Hvorfor virk<strong>er</strong> det jeg h<strong>er</strong> har sagt så<br />
truende på frimarkedsfantastene? Tar man<br />
et edruelig oppgjør med privateiendommen,<br />
begynn<strong>er</strong> de straks å hyle ut om<br />
Stalin, Pol Pot og massedrapsleirene.<br />
Men de misforstår med vilje; det <strong>er</strong> slett<br />
ikke snakk om å avskaffe privateiendommen<br />
en gang for alle, med militærets<br />
hjelp. Dette <strong>er</strong> uansett ov<strong>er</strong>hodet ikke en<br />
mulighet. Det <strong>er</strong> logisk idioti. Den anarkistske<br />
kritikk av privateiendommen <strong>er</strong><br />
selvfølgelig like mye en kritikk av statens<br />
eiendom. Kritikken av maktmisbruk fra<br />
privatp<strong>er</strong>son<strong>er</strong> og mafiøse storselskap<strong>er</strong><br />
<strong>er</strong> like mye en kritikk av statlige ov<strong>er</strong>grep.<br />
Hva annet <strong>er</strong> staten enn en gigantisk<br />
mafia? Hvordan har Staten oppstått, annet<br />
enn ved maktmennesk<strong>er</strong>s akkumul<strong>er</strong>ing<br />
av eiendom?<br />
Nei, alt jeg si<strong>er</strong>, <strong>er</strong> at folk selv kan løse<br />
problemene med fordeling. Men dette <strong>er</strong><br />
noe <strong>som</strong> må skje kontinu<strong>er</strong>lig, en stadig