Kjetil Steinsholt - Akademika forlag

FoRoRD
Denne boken har en lang historie bak seg. Det hele startet høsten 2004.
Jeg hadde blitt invitert til den åttende internasjonale konferansen om
tradisjonelle uteleker som ble arrangert i Tokyo av Youth Friendship
Association in Japan. Jeg ble bedt om å forelese over tradisjonelle norske
barneleker, samt å eksemplifisere to uteleker som var i ferd med å dø ut i
Norge. Uten å tenke for mye over hvorfor nettopp jeg skulle representere
Norge på denne konferansen, valgte jeg ut to leker som jeg selv lekte mye
som barn, og som i tillegg hadde regler som ikke var altfor kompliserte
(men som samtidig ikke var for enkle). Vippe pinne og kaste på stikka
ble lekene jeg skulle vise frem på området som i 1964 huset en rekke av
de mest kjente olympiske deltagerne under sommer-OL i Tokyo.
Utstyr til pinnevipping fant jeg i Bymarka i Trondheim – en lang
granpinne og et par kortere pinner av older. Verre var det å finne 5-øringer
som vi brukte når vi kastet på stikka på begynnelsen av 1970-tallet.
Det endte med at jeg måtte kjøpe en haug med femkronemynter som
hadde noenlunde samme størrelse som de gamle 5-ørene. Men verken
pinnene eller posen med mynter ble gjenstand for lek i første omgang.
Japanske tollbetjenter lurte ikke bare på hva jeg skulle med en pose
norske sølvmynter, men også hva jeg skulle med en så lang pinne i Japan.
Og når de så nærmere etter var det faktisk også spor av mark i veden,
noe som gjorde situasjonen enda mer pikant og vanskelig. Det nyttet
overhodet ikke å si at dette var lekegjenstander som skulle brukes på
en seriøs lekkonferanse arrangert av en vennskapsforening i Japan. Det
endte med at jeg måtte vise hva jeg hadde tenkt å bruke gjenstandene til.
Så mitt første møte med Japan var å vippe pinne og kaste på stikka i et
lukket rom som var tiltenkt storsmuglere – ikke smålekere.
Oppholdet i Japan varte en liten uke. Representanter fra over
40 land foreleste over tradisjonelle barneleker, og jeg fikk se leker som
5