Kjetil Steinsholt - Akademika forlag
Kjetil Steinsholt - Akademika forlag
Kjetil Steinsholt - Akademika forlag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Dødball<br />
Dødball er en variant av slåball, men går litt fredeligere<br />
for seg, og passer derfor for noe mindre barn. Leken<br />
kalles også noen steder for brentball. Tidligere lekte<br />
man gjerne dødball i gatene, men på grunn av<br />
økende biltrafikk har leken blitt flyttet til sikrere<br />
områder, som for eksempel løkker og skolegårder.<br />
Dødball er en populær lek i friminuttene på skolen.<br />
Barn leker denne leken overalt i Norge, men reglene varierer mye.<br />
Spillefeltets størrelse er, som i slåball, avhengig av hvor mange<br />
deltagere som er med, og hvor stor plass man har til rådighet. Med 10–<br />
30 deltagere bør feltet være minst 20 meter langt og 10 meter bredt. Ut<br />
fra den indre dødlinjen legges det en halvsirkel med rokkeringer (6–8<br />
stykker med en avstand på 1–1,5 meter). I tillegg lages det en sirkel på<br />
innsiden av dødlinjen, hvor de som ikke har slått ballen langt nok, og<br />
som ikke ønsker å løpe etter slaget sitt, kan stå og vente. Dommeren<br />
(som ofte er en voksen) har også sitt eget avmerkede område som blir<br />
kalt «dødboksen». På mange skolegårder er det ferdige oppmerkinger for<br />
dødball. Det er i dag vanlig å bruke tennisball og et balltre med enten<br />
rund eller firkantet form. Noen steder bruker man en større ball (på<br />
størrelse med en håndball), og da slår man ballen med hånden.<br />
Det velges to lag. Det kan være jentelag mot guttelag, eller blanda<br />
lag; det viktige er at lagene er noenlunde jevnbyrdige. Hvis det ikke<br />
er en voksen som kan være dommer, velger man en av deltagerne. Så<br />
trekkes det om hvilket lag som skal være innelag og utelag. Utelaget<br />
tar oppstilling ute på banen. Noen står bak rokkeringene, noen foran.<br />
Deltagerne på innelaget skal etter tur slå ballen. Dommeren kaster ballen<br />
opp for de som skal slå. Ballen skal slås etter at den har truffet bakken én<br />
gang. Spretter ballen i bakken flere ganger, mister man ett slag (alle har<br />
3 slag til rådighet).<br />
Når man har slått ballen, gir man fra seg balltreet til nestemann og<br />
løper til de ringene man tror man kan nå. Ringene fungerer som frisoner.<br />
Hvis en fra utelaget klarer å kaste ballen inn til dommeren før den som<br />
løper har kommet seg inn i en ring, og dommeren sier «død» idet han<br />
mottar ballen, er personen ute og må stille seg bakerst i køen på innelaget.<br />
I tillegg får utelaget 1 poeng. Utelaget trenger 3 poeng mer enn innelaget<br />
for at lagene skal skifte plass. Innelaget får poeng på følgende måte: Klarer<br />
en person å løpe innom alle ringene på ett slag, kalles det en «home run».<br />
Det gir 1 poeng. Men det gir også noe mer: Den som har klart en «home<br />
run», kan, hvis han vil, løpe neste gang noen slår.<br />
I motsetning til slåball er det ingen som blir stukket i dødball. Men<br />
som i slåball er det viktig å få slått ballen så langt som mulig.<br />
Hvis en på utelaget klarer å fange ballen med én hånd før den<br />
spretter i bakken, og kaster<br />
den inn til dommeren, som<br />
sier «død», må lagene bytte<br />
plass. Klarer en å fange<br />
ballen med to hender og<br />
kaste den til dommeren,<br />
som sier «død», bytter<br />
ikke lagene plass, men<br />
utelaget får ½ poeng.<br />
Hvis den samme personen<br />
klarer å fange<br />
ballen med to hender<br />
to ganger etter hverandre,<br />
bytter lagene<br />
plass.<br />
28 29