Kjetil Steinsholt - Akademika forlag

Bro, bro brille
Det finnes en rekke ulike sangleker som kombinerer vokal og kroppslig
utfoldelse. De fleste sanglekene er overlevert muntlig fra generasjon til
generasjon, og vi kjenner svært sjelden til sanglekenes opphav. Likevel har
noen britiske forskere dristet seg til å tidfeste Bro bro brille til en hendelse
som skjedde i år 1014, da Olav den Hellige hjalp den angelsaksiske
kongen Ethelred II med å gjenvinne London fra danene.
To av de som skal leke, bestemmer seg imellom hvem som skal
være hva. De kan i og for seg være hva som helst, men de skal ha et ord
hver (f.eks. et eple og en potet). Ingen andre må vite hva de skal være.
Så tar de hverandre i hendene og løfter dem opp slik at de lager en bro
(portal). De andre deltagerne skal gå under broen mens de synger:
Bro, bro brille,
klokka slager elleve.
Keiseren står på sitt høyeste slott,
ser ut over vann (eller: så hvit som en and),
ser ut over strand (eller: så sort som en brann).
Fare, fare krigsmann,
døden skal du lide.
Den som kommer aller sist,
skal i den sorte gryte.
På den siste stavelsen faller broen brått sammen og fanger personen som
er under (og da «faller» denne personen i gryta). De som holder broen,
hvisker et spørsmål til den som er fanget. De spør hva hun liker best,
f.eks. «eple eller potet?» Fangen går og stiller seg bak den som «eier»
ordet – bak ryggen til den personen som står bakerst på potetsiden eller
på eplesiden. Så repeteres sangen helt til alle deltagerne har valgt side.
Til slutt blir det en dragkamp (enten ved at det trekkes i hendene eller
trekkes i et tau) mellom lagene. Det laget som vinner dragkampen, har
vunnet leken.
26 27