Kjetil Steinsholt - Akademika forlag

Basse
Basse er en lek som har vært typisk
for Midt-Norge, selv om den også
har blitt praktisert på Østlandet og i
Nord-Norge. I de senere år har basse
igjen etablert seg som en populær lek i
skolegårder og på andre egnede plasser.
Basse er en avansert og til tider voldsom
lek, og krever at de som leker, er gode
på balanse og koordinering. Leken
ble tidligere først og fremst
praktisert av gutter, men
etter hvert har også jentene
begynt å spille basse.
Reglene varierer, fra de mest
avanserte for «voksne» til de
mer enkle for barn. Ofte er
det slik at detaljene i reglene
tas opp til vurdering, testes
ut, forhandles om og justeres
i løpet av spillets gang. Antall
deltagere varierer fra 2 til 8.
Basse kan spilles på grus,
sand, asfalt, gress og innendørs.
Mest vanlig er det å spille på
grus og på asfalterte områder.
Det første man må gjøre, er å tegne
opp sirkler – som kalles basseruter –
én for hver deltager. På grus kan man
bruke en pinne eller en stein, på
asfalt bruker man kritt. Er det 6 deltagere, lages det 6 ruter, hver med en
diameter på ca. 1 meter. Det er viktig at det blir plass til en rute i midten
(dauruten). Ofte er det lurt å tegne opp midtruten først, og så de andre
rutene rundt denne. Rutene må ikke være for tett inn til hverandre – en
avstand på ca. 40 cm er vanlig.
Før spillet kan komme i gang, er det nødvendig å lage en basse. For
de aller minste kan man bytte ut bassen med en myk tøyball. Men skal
man lage en vanlig basse, trengs en sykkelslange (gjerne til ballongdekk).
Med saks klippes ca. 100 ringer av slangen med en bredde på ca. 3 mm.
Ringene tres så inn på en snor (eller fiskesnøre) og knytes sammen. Dette
kan gjøres på mange forskjellige måter. Det er viktig at bassen ikke blir
for kompakt, og at den er mest mulig rund, slik at det er mulig å ha god
kontroll på den. Den skal ikke sprette for høyt, men ha en jevn lav sprett.
Viktigst er det likevel at bassen er solid bundet sammen, slik at den ikke
går i oppløsning under spillets gang.
Deltagerne står i hver sin rute, og de bestemmer hvem som skal
begynne. Spillet begynner ved at en deltager server, dvs. at bassen blir
sparket mot en av de andre deltagernes rute. Serven må ikke være
for lav (ikke under knehøyde), ikke for hard, og det er ikke lov med
dobbeltspark. Den må ha en buet bane. Ofte vil deltagerne forsøke
å finte, slik at de andre ikke helt vet hvor bassen kommer. Poenget i
spillet er at deltagerne skal forsvare sitt eget område, slik at bassen ikke
faller ned i deres ruter, og prøve å få den til å lande i en av de andres
ruter. Etter at spillet har kommet i gang, kan man sparke bassen så
høyt og hardt man vil. Alle kroppsdeler unntatt armer og hender kan
brukes. For å få kontroll på bassen kan det være lurt å dempe den på
brystet eller låret før man sender den videre, enten ved å samarbeide
med andre (at man sender en enkel pasning til en av de andre), eller ved
å forsøke seg på et angrep. Hvordan man plasserer seg i ruten er viktig.
16 17