Kjetil Steinsholt - Akademika forlag

Pieter Brueghel: Barnelek (1560).
av gode lekeområder til andre formål, gripe tak i et bredt spekter av
tradisjonelle leker. Disse lekene er barnas måte å gripe våren på. Det
kan se ut som det er en «overindividuell» beredskap tilegnet gjennom
tradisjonslekene, i form av bestemte praktiske ferdigheter, som gjør at
slike leker og spill viser seg å være liv laga. De lever videre fordi de har
vist seg å være kreative, fantasifulle og spennende, og fordi de i sterk grad
appellerer til barns sanselighet, samtidig som de som tradisjonsleker har
en form som gir barn rom til å improvisere, eksperimentere og endre
regler og uttrykksmåter på en slik måte at de hele tiden er tilpasset barnas
daglige virkelighet. Barna forholder seg til tradisjonelle ute- og inneleker
som noe selvfølgelig og naturlig, og til «det selvfølgelige» hører nettopp
det å være utprøvende, slik at de sammen får rom og muligheter til å sette
sitt eget kulturelle stempel på dem. De dukker opp om våren på samme
måte som livet tar til på nytt etter en kald og lang vinter. Selvsagt endres
lekene noe over tid og de har sine ulike dialekter, men de er fortsatt
de samme tradisjonelle lekene. Noen leker bare fortsetter og fortsetter,
generasjon etter generasjon.
Se bare på den flamske maleren Pieter Brueghels kjente maleri
«Barnelek» fra 1560, hvor vi kan se over 24 ulike leker. Mange av disse
lekene finner vi igjen i barns lek den dag i dag. Ved å se nærmere på de
lekene barn leker i 2011 – noen av de mest kjente og populære er beskrevet
i denne boken – vil antagelig de fleste av oss nikke gjenkjennende; vi har
(til tross for ulike lokale varianter) lekt de samme lekene, vi også. For
lenge siden! Og ikke bare det: Det kan se ut som dagens barn morer seg
minst like mye i leken som vi gjorde.
Denne boken gir en oversikt over mange av disse lekene. Mange vil
kjenne igjen de fleste av dem, men noen vil oppdage at lekene de selv har
lekt, var litt andre varianter enn slik de er beskrevet her.
14 15