Målereglement sagtømmer - Norsk Virkesmåling

B1 –Målereglement sagtømmer
B1 Målereglement sagtømmer
Målereglement for skogsvirke
Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 07.03.2013.
Side B1 - 1
Trer i kraft 01.08.2013 og erstatter da dokument B1 og C1 fastsatt av NVM styre 29.02.2012
A Målereglement for skogsvirke,
Generelle bestemmelser
B1 Målereglement
Sagtømmer
INNHOLDSFORTEGNELSE.
1. GENERELT
1.1 Besiktelse og mottakskontroll
2. KRAV TIL VIRKE
2.1 Dimensjoner
2.2 Treslag
2.3 Kvalitetsklassifisering
3. MÅLEMETODER
3.1 Stokkmåling
3.2 FMB- og fotowebmåling
3.3 Stikkprøvemåling
D Definisjoner
E Volumtabeller
B2 Målereglement
Massevirke
F Kontroll av tømmermåling

B1 –Målereglement sagtømmer
1. GENERELT
Partene kan avtale lokale bestemmelser. Tvil om tolking av lokale avtaler må avklares med
avtalepartene i hvert enkelt tilfelle.
1.1 Besiktelse og mottakskontroll
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 2
Besiktelse og mottakskontroll utføres etter regler fastsatt i A. Målereglement for skogsvirke, generelle
bestemmelser.
Vedborende insekter.
Vedborende insekter er insekter som borer seg inn i trevirket, og godtas ikke i sagtømmer. Slike
skader kan ikke godtas som toleransefeil, og kan ikke kortes bort. Det er tilstrekkelig med ett eneste
borehull for å avvise virket.
Insekter som lever mellom barken og veden er ikke vedborende, men fører ofte til at virket angripes av
blåvedsopp. Dersom man ser slike angrep, må det vurderes om virket holder kravet til ferskhet.
Partier som er avvist på grunn av ferskhet og vedborende insekter, skal meldes partene i henhold til
måleforeningens prosedyrer. Partene kan avtale særskilte bestemmelser for innmåling av slike partier.
Tømmer vraket som sagtømmer.
Hvis andelen av sortimentene utlegg og vrak bedømmes til å være over 10 %, skal virket avvises og
partene varsles etter nærmere avtalte rutiner (se A. Generelle bestemmelser). Det er viktig å merke seg
at man i denne sammenheng skal vurdere summen av utlegg og vrak.
Dersom et tømmerparti viser seg å ha mer enn 10 % utlegg og vrak etter at innmålingen er påbegynt,
skal den enkelte stokk registreres med aktuelt sortiment. Når sot og brannskadd virke oppdages under
måling skal målingen avbrytes, hele partiet sorteres ut og partene varsles. Ved måling på
automatanlegg skal resten av partiet skilles ut i egen lomme så snart sot og brannskadd virke
oppdages.
2. KRAV TIL VIRKE
Sagtømmer er rundvirke som skal anvendes til råstoff for produksjon av trelast. Den enkelte stokk skal
være egnet for skur. Med dette forstås at stokken skal kunne barkes og skjæres uten nevneverdige
problemer. En stokk skal måles inn som utlegg når den etter målerens skjønn ikke er egnet til
produksjon av trelast, selv om det ikke er konkrete bestemmelser i reglementet som gir grunnlag for
vraking.
Dårlig kvisting kan være årsak til vraking av enkeltstokker selv om partiet som helhet er godt kvistet,
jfr bestemmelsene om kvisting.
Alle stokker skal bedømmes slik de er framstilt for måling. Dette innebærer at stokkene skal
bedømmes i sin helhet slik de er.
2.1 Dimensjoner
Minste toppdiameter under bark, største diameter under bark hvor som helst på stokken, minste
lengde og største lengde skal være spesifisert i innmålingsspesifikasjon.
Stokker som måles inn som utlegg, skal holde avtalte dimensjonskrav. Volumet for utleggsstokker
beregnes på samme måte som for sagtømmer på grunnlag av stokkens lengde og toppdiameter.
Lengdemåling.
A.Målereglemente for skogsvirke, generelle bestemmelser: Lengden er den korteste avstand mellom
stokkens rotende og toppende uten at det tas hensyn til ordinært felleskår.
Lengden registreres i 1 dm, 3 dm, 5 dm eller faste lengder i henhold til kontrakt. 1 dm og faste lengder
registreres alltid med nedslag til nærmeste hele lengdeenhet. 3 dm eller 5 dm lengder avrundes til

B1 –Målereglement sagtømmer
nærmeste lengdeenhet.
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 3
Måleren skal ta hensyn til eventuell tendensiøs kapping ved lengdemålingen. Ved 3 eller 5 dm
registrering registreres lengden på den enkelte stokk med opp- og nedslag slik at volumveid lengde for
partiet blir korrekt. Spørsmålet om tendensiøs kapping faller i praksis bort når lengden måles i 1-dm
lengder.
Diametermåling.
Ved skråkapping måles lengden som den korteste
avstand mellom stokkens endeflater.
Det tas ikke hensyn til ordinært felleskår ved
lengdemålingen. ”Ordinært felleskår” tillater at
skråkappingen går inntil 1/3 av diameteren inn i
endeflaten og oppover stokken.
A. Målereglement for skogsvirke, generelle bestemmelser: Diameter skal registreres på midlere kant
i rett vinkel på stokkens lengderetning, toppdiameter måles 10 cm innenfor stokkens toppende. Ved
ujevnhet på målestedet registreres diameteren lenger inn på stokken der denne anses for normal. Ved
optisk-elektronisk måling registreres diameter ved en eller flere måleretninger.
Ved stokkmåling registreres diameter i hele cm med nedslag til klassebunn. Volumet av den enkelte
stokk beregnes etter klassemidt. Diameter måles på eller under bark.
Diameter på midlere kant beregnes som gjennomsnittet av største og minste diameter på målestedet.
Ved praktisk klavemåling stilles det ikke krav om at største og minste diameter måles for å beregne
midlere kant, men måler må gjøre dette fra tid til annen som støtte for skjønnet. Kryssvis klaving skal
likevel gjøres på ovale stokker der forholdet mellom største og minste diameter overstiger 1,10.
Ved ordinær klavemåling vil en helning på klaven i 45 graders vinkel for et større antall stokker i
gjennomsnitt gi midlere kant. Diametermålingen kan som hovedregel gjennomføres slik, men måleren
har ansvar for å kontrollere om spesielle forhold gjør annen klaveretning eller kryssvis klaving
nødvendig.
Optisk-elektronisk måleutstyr kan registrere diameteren ved en eller flere måleretninger. Det er
måleforeningens ansvar å sørge for at diametermålingen i gjennomsnitt blir korrekt, uavhengig av om
en eller flere måleretninger benyttes. Dersom måleutstyret ikke gir tilfredsstillende korrekt måling,
plikter måleforeningen å nedlegge forbud mot bruk av måleutstyret.
Diameter måles på bar (bastfri) ved 10 cm fra stokkens toppende. Er diameteren mindre noe sted
lenger inne på stokken, måles den der den er minst. Dette gjelder for all diametermåling for toppmålt
sagtømmer. Sted for diametermåling flyttes ikke selv om det gjøres avdrag på lengden på grunn av feil
i toppenden.
Minste tillatte diameter skal måles på midlere kant, altså som et gjennomsnitt av største og minste
diameter på målestedet (kryssvis måling).
Største tillatte diameter gjelder hvor som helst på stokken, og der diameteren er størst (ikke midlere
kant). Normalt er problemet størst på rotstokker der rotbein ikke er kappet godt nok av, og store
diametere kan skape problemer i barkemaskiner. Det kan ikke kortes for dimensjoner og det er heller
ikke toleranse.

B1 –Målereglement sagtømmer
Trekk for bark.
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 4
Største tillatte diameter måles der den er størst,
og ikke på midlere kant.
Ved klavemåling trekkes skjønnsmessig for eventuell bark, og man får vanligvis et godt inntrykk av
barktykkelsen ved å se på stokkenden. Barktykkelsen kan variere med lagringsforholdene; tørke fører
til at bark og bast krymper, og vanning fører til at bark og bast sveller.
Barktykkelsen bør rutinemessig kontrolleres med barkmåler, øks, barksag eller lignende. Måleren må
også være oppmerksom på at løse barkflak kan forstyrre diametermålingen.
Ved optisk-elektronisk registrering benyttes barkfunksjoner. Barktykkelsen registreres med koder i 4
ulike klasser.
Kode Gran Furu
0 - Normal bark Overgangsbark
1 - Ingen bark Ingen bark
2 - Tynn bark Glansbark
3 - Tykk bark Skorpebark
For gran vurderes barktykkelsen i toppenden, og skjønnsmessig som tynn, normal eller tykk.
For furu vurderes barktykkelsen i toppenden, og etter følgende:
a) Glansbark. Fargen kan variere fra grønn, gulbrun til rødbrun, men aldri mørk brun som
skorpebark. Overflaten er alltid glatt, ofte med løse, tynne flak av bark (barkflass).
b) Overgangsbark. Barken har en relativt jevn overflate, og er mørk brun og til dels korket.
Klassen benyttes når barken verken er typisk glansbark eller skorpebark.
c) Skorpebark. Barken er mørk brun, og har en oppsprukket og korket overflate.
2.2 Treslag
Koden 1 – ingen bark – skal brukes når barken er slitt av på målestedet 10
cm fra stokkens toppende. Koden skal også brukes når barken er avslitt på
stokkens overside over et område som er så stort at diameteren måles på bar
ved. Dette kan kontrolleres ved f.eks. å bruke armen på en klave.
Når koden for ingen bark brukes konsekvent, vil stokker med avslitt bark
bare på oversiden bli registrert med en diameter som er for stor. Stokker
med avslitt bark bare på undersiden vil derimot bli trukket for dobbel bark,
og får dermed en diameter som er tilsvarende for liten. Summen av disse to
forholdene gir i gjennomsnitt en diametermåling som er korrekt.
Sagtømmer av bartre inndeles i følgende treslag:
gran: vanlig gran (Picea abies) og etter avtale andre granarter.
furu: vanlig furu (Pinus silvestris) og etter avtale andre furuarter.
Sagtømmer av bartre leveres for måling enten treslagsrent eller treslagsblandet i henhold til kontrakt.
Reglene for innmåling av andre bartrearter skal også avtales i kontrakt mellom kjøper og selger.

B1 –Målereglement sagtømmer
2.3 Kvalitetsklassifisering
Type feil
Målereglement for skogsvirke
Toleransetabell
Spesial Prima Sekunda Emba
Frisk kvist (LA) Godtas ikke 2,5 – 4,0 cm 4,0 – 8,0 cm Ubegrenset
Tørr kvist (LA) Godtas ikke
Råtekvist (LA) Godtas ikke
Kvistknøler
> 5 mm
(LA)
Sum frisk,
tørrkvist,
kvistknøler og
råtekvist innen
nevnte grenser
Godtas ikke
Maks 7 stk
1,5 – 3,0 cm
Maks 1 stk
Inntil 1,5 cm
Godtas, teller som
tørrkvist
Maks 8 stk
2,0 – 5,0 cm
Maks 3 stk
1,5 – 4,0 cm
Godtas, teller som
tørrkvist
0 stk Maks 7 stk. Maks 10 stk.
Gankvist (LA) Godtas ikke Godtas ikke
Årringbredde
Tennar (utenfor
3,0 cm fra marg)
Rotjarer
(LA, DA)
Rotbein
Jevne og minst 20
stk i intervallet 2,0 –
8,0 cm fra marg i
rotenden
Godtas ikke
Godtas inntil
toppsylinderen
Maks 10,0 cm over
20,0 cm
Middel høyst 4 mm i
toppenden 2,0 cm
fra marg og ut.
Største årring 6 mm.
Godtas i et areal
tilsvarende 4
årringer i halve
omkretsen
Godtas inntil
toppsylinderen
Maks 10,0 cm over
20,0 cm
Godtas 1 stk inntil
1,0 cm uten
stammekrok
Middel høyst 6 mm i
toppenden 2,0 cm
fra marg og ut.
Største årring 10
mm.
Godtas i et areal
tilsvarende 10
årringer i halve
omkretsen
Godtas inntil
toppsylinderen
Maks 10,0 cm over
20,0 cm
Ubegrenset
Side B1 - 5
Ubegrenset inntil 4,0
cm
Godtas
Ubegrenset
(råtekvist inntil 4,0
cm)
Godtas inntil 3,0 cm
uten stammekrok
Ubegrenset
Ubegrenset
Godtas inntil
toppsylinderen
Maks 10,0 cm over
20,0 cm

B1 –Målereglement sagtømmer
Type feil
Langkrok
Vinkelkrok
Målereglement for skogsvirke
Toleransetabell
Spesial Prima Sekunda Emba
Pilhøyde maks
0,5 % av lengden
Pilhøyde maks 0,5
% av lengden
Slengkrok Godtas ikke Godtas ikke
Dobbeltsleng
Rotkrok
Godtas ikke Godtas ikke
Pilhøyde maks 1,0
% av lengden
Godtas inntil
toppsylinderen
(LA, DA)
Godtas inntil
toppsylinderen
Side B1 - 6
Pilhøyde maks 1,5
% av lengden
Godtas inntil
toppsylinderen
(LA, DA)
Godtas inntil
toppsylinderen
(LA, DA)
Tverrkrok Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke
Tømmerblått Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke Godtas
Overflateblått Godtas ikke Godtas Godtas Godtas
Anilinfarget ved Godtas ikke Godtas ikke
Godtas inntil
90,0 cm
Godtas inntil
90,0 cm
Skogsråte Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke (LA) Godtas ikke (LA)
Tørrved/tyri Godtas ikke Godtas ikke
Godtas inntil 1
meters lengde på
høyst halvparten
av omkretsen
Godtas
Føyre i gran Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke (LA) Godtas ikke (LA)
Åpen føyre i furu
(LA, DA)
Overvokst føyre i
furu
Tørkesprekk
Godtas ikke
Godtas inntil
toppsylinderen
Godtas ikke Godtas ikke
Godtas inntil
15,0 cm
Godtas inntil 15,0
cm
Margsprekk (LA) Godtas ikke Godtas ikke
Lagringsråte og
brent.
Avvirkningsskader
som påvirker toppsylinder
(LA, DA)
Skader av vedborende
insekter.
Dobbel marg (LA)
Ring/kolvsprekk.
Metall, stein, sot,
brannskadd virke.
Godtas inntil
toppsylinderen
Godtas uten
avdrag
Godtas inntil 15,0
cm
Godtas inntil 5,0
cm i fra margen
Godtas inntil
toppsylinderen
Godtas uten
avdrag
Godtas inntil 15,0
cm
Godtas inntil 5,0
cm i fra margen
Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke Godtas ikke

B1 –Målereglement sagtømmer
Generelt
Toleransefeil
Utlegg og
vrak
Tillemping av reglementet
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 7
Tabellen angir tillatt mengde synlige feil på stokkens overflate og ender. På den enkelte
stokk tillates kun en type feil i maksimal utstrekning. Forekommer flere feil skal disse
være forholdsvis mindre. Feilene årringsbredde, tennar, margsprekk og en for stor kvist
som i følge toleransetabellen skulle føre til nedslag i lavere klasse, kan likevel tolereres
dersom kvaliteten i stokken for øvrig ligger tydelig over klassens nedre grense.
Feil som sitter nærmere en av stokkens ender enn 15 cm, og ytefeil som er mindre enn
0,5 cm betraktes som toleransefeil.
Toleransefeil godtas bare i en av stokkens ender.
Det godtas bare en type av toleransefeil pr stokk; enten på lengden eller på diameteren.
Skogsråte godtas ikke som toleransefeil.
Stokker innmåles som utlegg:
• når de ikke holder kravene til sagtømmer etter tillatt avdrag
• når de holder kvalitetskravene til prima massevirke
• når de holder avtalte dimensjonskrav for utlegg
Stokker som ikke holder disse kravene skal vrakes, og volumet registreres.
Dårlig kvisting kan være årsak til vraking av enkeltstokker selv om partiet som helhet er
godt kvistet (se krav til virke i A. Målereglement for skogsvirke generelle
bestemmelser).
Avdrag etter toleransetabellen
Avdrag gjøres for å kompensere for feil som betinger at stokken klassifiseres som utlegg. Tillatt
avdrag kan skje som lengdeavdrag (LA), som diameteravdrag (DA) eller som kombinasjonskorting
(LA, DA) slik det er angitt i toleransetabellen. Hele feilen skal fjernes ved avdrag, og det tillates ikke
toleransefeil etter avdrag:
• Lengdeavdrag (korting) med inntil 3 lengdeenheter à 3 dm. Etter lengdeavdrag skal stokken
tilfredsstille lengde- og kvalitetskravene til sagtømmer.
• Diameteravdrag med inntil 3 diameterenheter à 1 cm. Etter diameteravdrag skal stokken
tilfredsstille diameter– og kvalitetskravene til sagtømmer.
Lengde- og diameteravdrag i kombinasjon kan foretas på den enkelte stokk med i alt inntil 3 enheter.
Følgende kombinasjoner er maksimalt tillatt for avdrag:
Alle diameterklasser
Lengde + Lengde +
diameter diameter
9 dm + 0 cm 6 dm + 1 cm
(3+0)
(2+1)
Lengde +
diameter
3 dm + 2 cm
(1+2)
Lengde +
diameter
0 dm + 3 cm
(0+3)
Det kan ikke gjøres avdrag for å heve en stokk til en bedre kvalitetsklasse, men en utleggsstokk som
etter korting holder kvalitets- og dimensjonskravene til sagtømmer kan innmåles som
sagtømmer. Stokken registreres i den kvalitetsklasse som den godtatte del av stokken tilfredsstiller,
men ved avdrag p.g.a. skogsråte registreres stokken som sekunda.
Råte kan maksimalt kortes 6 dm.
Avdrag på lengden skal foretas når feilen sitter i stokkens ender og påvirker toppsylinderen. Avdrag
på diameteren skal foretas når feilen sitter inne på stokken og påvirker toppsylinderen. Både ved
avdrag på lengden og diameteren skal hele feilen fjernes.

B1 –Målereglement sagtømmer
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 8
All korting skal gjøres i så begrenset omfang som mulig. Dette betyr at hvis en stokk holder kravene
til sekunda etter at lengden er kortet med 3 dm, og prima etter at lengden er kortet med 6 dm, skal den
kortes 3 dm og registreres som sekunda.
Avdrag skal gjøres med færrest mulig enheter. En feil som kan kortes bort med et avdrag på 1 cm på
diameteren eller 2 enheter på lengden, skal kortes på diameteren. En feil som kan kortes bort med et
avdrag på 2 cm på diameteren eller 1 enhet på lengden, skal kortes på lengden.
Kvist
I toleransetabellen skilles mellom frisk, tørr og råtekvist. Ingen kvist tillates i spesial, for de andre
kvalitetsklassene er det regler om antall og størrelse på kvist.
Frisk kvist er kvist med vekstsamband med omkringliggende ved. Det er tilstrekkelig at vekstsamband
i det hele tatt forekommer fordi kvisten vil ha større vekstsamband innover i stokken.
Tørr kvist er kvist helt uten vekstsamband med omkringliggende ved.
Råtekvist er kvist som er helt angrepet av råte. Det er ofte vanskelig å avgjøre om dette er tilfellet fordi
kvistveden i slike tilfeller som regel er ganske mørk. Kvistvedens konsistens og hardhet må derfor
vurderes.
Antall og størrelsen på kvist slik det er angitt i toleransetabellen gjelder innen den 1,5 meters seksjon
på stokkens kvistmessig dårligste halvside. Toleransegrensen på 15 cm gjelder i denne sammenheng.
Kvist aksepteres som toleransefeil i en av
stokkens ender, og teller ikke med (gjelder
også spesial). Det er den kvistmessig
dårligste halvside på en 1,5 meters
seksjon som skal vurderes.
Det er ikke nødvendigvis slik at den kvistrikeste 1,5 meters seksjon er avgjørende for hvilken kvalitet
stokken holder på grunn av kvist. Det kan tenkes at en eller flere kvister utenom denne seksjonen
betraktes som en større feil, og blir avgjørende for kvaliteten.
På figuren er den kvistrikeste delen i stokkens
toppende. Hvis den råtekvisten som sitter utenfor
denne seksjonen betinger en lavere kvalitet, blir
denne avgjørende for bedømmelsen av stokken.
Det tillatte antall kvister må ha en jevn fordeling innen 1,5 meters seksjonen. Fordelingen av kvist vil
variere med årsskuddenes lengde, og vil derfor til en viss grad være ujevn. Bestemmelsen om jevn
fordeling må tillegges større vekt når kvistmengden er opp mot det maksimalt tillatte. Kviststørrelsen
på grensestokker tillegges større vekt når kvisten finnes mot stokkens toppende enn når den finnes mot
stokkens rotende.
All kvist måles på tvers av stokkens lengderetning i plan med stokkens overflate under bark. Både
kvistens kjerneved og yteved regnes med i diameteren. Frisk kvist har ofte relativt tydelig kjerneved
og yteved. På friske kvister kan det ofte være vanskelig å avgjøre nøyaktig hvor stor kvisten er fordi
grensen mellom kvistved og stammeved kan være uklar.
Diameteren på tørrkvist er normalt entydig. Diameteren på råtekvist, barkdragende kvist etc. er som
regel også grei å avgrense, og skal omfatte kvisten inkludert eventuell bark som har vokst inn i veden.
Friske og tørre kvister forekommer ofte i blanding, og det er naturlig å se kravene til disse kvisttypene
i sammenheng. Friske kvister anses for en mindre alvorlig virkesfeil enn tørrkvist og råtekvist.
Kvist under de oppgitte minstemål skal ikke vurderes.

B1 –Målereglement sagtømmer
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 9
Regelen om at kvist skal vurderes innenfor en seksjon på 1,5 meter gjelder også for råtekvist. Dette
innebærer at det tillates en råtekvist for hver 1,5 meters seksjon.
Råtekvist som har større avstand enn 1,5 meter skal
ikke telles sammen.
Det tåles at en enkelt kvist i følge toleransetabellen er for stor dersom kvaliteten i stokken for øvrig er
god. Det er her bare snakk om kviststørrelsen, og ikke antall kvister.
Det kan gjøres avdrag for kvist som sitter inntil 9 dm fra en av stokkens ender dersom slik kvist fører
til at stokken ikke holder kravene til sagtømmer.
Stokk som er dårlig kvistet og har gjensittende kvist med diameter på over 3 cm ved 5 cm høyde
vrakes (det kan ikke gjøres avdrag for dårlig kvisting og er heller ikke toleransefeil) (se krav til virke
A. Generelle bestemmelser).
Kvistknøler
Toleransetabellen tillater ikke kvistknøler eller kvister i det hele tatt i spesial. I prima og sekunda teller
kvistknøler som tørrkvist, i Emba er de tillatt.
Fordi kvistknøler er overvokste tørrkvister, skal kvistknøler telles som tørrkvist innenfor den 1,5 meter
kvistrikeste halvside, når de er mer enn 5 mm. Dette gjelder både for prima og sekunda. Synlig, ikke
overvokst tørrkvist avgjør stokkens kvalitetsklasse. Hvis det innen seksjonen på 1,5 meter bare finnes
kvistknøler og ingen andre kvisttyper, og antallet kvistknøler ikke er større enn 7, bedømmes stokken
som prima uansett størrelsen på kvistknølene, under forutsetning av at stokken ellers holder kravene.
Kvistknøler er overvokst tørrkvist. De er vanligst på furu, og gjerne nokså regelmessig for hver
kvistkrans oppover stammen.
En kvistknøl dannes som en kul på stokkoverflaten når stammeveden vokser over en avbrutt kvist.
Denne prosessen tar flere år, og går gradvis over fra ordinær tørrkvist til forhøyninger rundt
tørrkvister, og til slutt er tørrkvisten helt overvokst. Disse forhøyningene, hvor tørrkvisten er mer eller
mindre overvokst, skal vurderes som kvistknøler. Hvis denne ikke ferdig overvokste kvistknølen
skulle telles som tørrkvist, ville størrelsen på tørrkvisten blitt regnet med for liten diameter.
Helt og delvis overvokste tørrkvister (kvistknøler) skal
telles med som kvistknøler i den aktuelle kvalitetsklasse.
Figuren viser at helt eller delvis overvokste tørrkvister (kvistknøler) skal vurderes som kvistknøler.
Det kan gjøres lengdeavdrag for kvistknøler.
Gankvist
Gankvist oppstår ved toppbrekk, eller når toppskuddet dør av andre årsaker. En sidegrein tar over som
toppskudd og danner ny stamme. Gankvisten som blir synlig på stokkens overflate kan være den
avbrutte toppen, eller en annen sidegrein som ”kjempet” om å bli ny stamme. Disse gankvistene har
ofte mye bark omkring seg inne i veden, og ved stokkens marg er det ofte tennar og vekstforstyrrelser
(vre), samt av og til råte. I forbindelse med gankvist har stokken ofte en tverrkrok som viser at en
sidegrein har dannet nytt toppskudd og en får følgelig en forskyvning av stokkens sentrum.

B1 –Målereglement sagtømmer
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 10
Gankvist godtas verken i spesial eller prima. I sekunda godtas en liten gankvist med diameter på inntil
1,0 cm målt på tvers av stokkens lengderetning innen en seksjon på 1,5 meter. Forutsetningen er at det
på stedet ikke er antydning til krok knyttet til kvisten. Innenfor denne seksjonen skal det for øvrig ikke
være maksimalt med andre kvisttyper.
Det kan følgelig være flere små gankvister på en sekundastokk hvis de er mindre enn 1,0 cm i
diameter og at det er større avstand mellom dem enn 1,5 meter. I emba kan gankvisten være inntil 3,0
cm uten stammekrok.
Det kan gjøres lengdeavdrag for gankvist.
Årringbredder
Tette og jevne årringer nær margen indikerer at treet har stått i et tett bestand fra starten, og at
oppkvistingen har skjedd tidlig.
I toleransetabellen spesifiserte krav til årringsbredde for spesial, prima og sekunda. I Emba kan det
være ubegrenset.
Figuren viser kravene til årringbredde i prima og
sekunda. Årringene måles i toppenden 2 cm fra
margen og ut til stokkens overflate.
I spesial skal årringbredden vurderes i stokkens rotende, og det skal minst være 20 årringer i
intervallet fra 2 til 8 cm fra margen. Årringene skal være jevne. Årringbredden kan variere noe rundt
stokken, og må vurderes som et gjennomsnitt.
Årringene i spesial vurderes i stokkens rotende i intervallet fra 2 til 8
cm fra margen. Det må være minst 20 jevne årringer.
Både for prima og sekunda skal årringene vurderes i toppen. Årringbredden vurderes som en midlere
årringbredde 2 cm fra margen og ut til stokkens overflate. Bredden av største årring bedømmes som et
middel i hele årringens omkrets.
I prima skal den gjennomsnittlige årringbredden ikke overstige 4 mm, og den største 6 mm.
Tilsvarende årringbredder for sekunda er 6 og 10 mm. Disse grensene kan overskrides noe dersom
stokken ellers har en kvalitet som ligger tydelig over klassens nedre grense.
Årringbredden er vanskelig å bedømme under ordinær måling. Vanligvis hører brede årringer sammen
med mye og stor kvist, og slike stokker blir ofte nedklasset pga. kvisten.

B1 –Målereglement sagtømmer
Tennar
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 11
Tennar er en reaksjonsved i bartrær, og dannes for å rette opp stammer som enten er ”ute av lodd”,
eller som påvirkes ensidig av vind, snø eller lignende. Tennar består av hard, brunrød ved med brede
årringer, og fører ofte til eksentrisk vekst i stammens tverrsnitt. "Tett tennar" er tennar der
sommerveden i hver årring er bredere enn vårveden.
Tennar krymper og sveller annerledes enn annen ved, og skaper spenninger i forhold til normal ved.
Den er vanskeligere å bearbeide enn normal ved, og er en betydelig feil i trelast.
Tennar som ligger nærmere margen enn 3 cm regnes ikke som feil, og tas ikke med ved vurderingen.
Tennar i sentrum skyldes gjerne at treet har stått undertrykt fra starten, og slik tennar strekker seg
sjelden langt.
I toleransetabellen står det at tennar ikke godtas i spesial. I prima og sekunda godtas det et begrenset
areal tennar, mest i sekunda. Utbredelsen er knyttet til antall årringer, og det angitte antall årringer
gjelder tillatt årringbredde for prima og sekunda. For prima tillates inntil 4 mm årringbredde, og for
sekunda 6 mm:
• Prima: Godtas i et areal tilsvarende 4 årringer i halve omkretsen, dog ikke gjennomgående. 4
årringer à 4 mm gir 1,6 cm i halve omkretsen. For åpen tennar økes arealet til 2.4 cm i halve
omkretsen.
• Sekunda: Godtas i et areal tilsvarende 10 årringer i halve omkretsen. 10 årringer à 6 mm gir
6,0 cm i halve omkretsen. For åpen tennar økes arealet til 9,0 cm i halve omkretsen.
Ved åpen tennar er sommerveden i hver årring mindre enn vårveden, ved tett tennar lik eller større enn
vårveden.
Rotjarer
Hvis stokken ligger godt over klassens nedre grense kan
kravet til tenner utvides noe.
Figuren viser hvordan utbredelsen av tennar skal vurderes. 4
årringer i halve omkretsen tilsvarer 8 årringer i kvarte omkretsen,
osv. For prima tillates tennar i et areal tilsvarende 1,6 cm i halve
omkretsen og 3,2 cm i kvarte omkretsen. For sekunda er arealet 6,0
cm i halve omkretsen, og 12,0 cm i kvarte omkretsen.
Rotjarer er dype innsøkk i rotenden på en rotstokk. Innsøkkene kan være så
dype at de virker inn på toppsylinderen.
I toleransetabellen står det at rotjarer godtas inntil toppsylinderen for samtlige
kvalitetsklasser. Det kan gjøres lengde- og diameteravdrag for rotjarer.
Rotbein
Figur viser hvordan rotbein skal måles. Rotbein skal ikke være høyere enn 10 cm målt i forhold til
stokkens overflate 20 cm lenger inn på stokken. Det tillates flere rotbein rundt stokken.
Rotbein godtas ikke som toleransefeil, og kan heller ikke kortes for. Dermed skal stokker med rotbein
over 10 cm måles inn som utlegg.
Rotbein skal ikke overstige 10 cm over 20 cm noe sted.

B1 –Målereglement sagtømmer
Krok
En stokk har krok når stokkens sentrumslinje ikke danner en rett linje. Krok dannes av en rekke
årsaker, og det er i realiteten svært få stokker som har en helt rett sentrumslinje.
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 12
Synlig krok som ikke er større enn at stokkens toppsylinderen går hel igjennom uten at den må
forskyves, aksepteres som ubetydelig krok. Slik krok aksepteres i prima når kvaliteten i stokken for
øvrig ligger tydelig over klassens nedre grense, dette gjelder dog ikke tverrkrok,
Ved kvalitetsbedømmelse av stokker som ligger på grensen for krok, tas det hensyn til margens
plassering. Skjev marg indikerer krok og tennar, og gir vanligvis sekunda.
En stokk har langkrok når stokkens sentrumslinje danner en jevn krummet linje i mer enn halve
stokkens lengde. Krokens størrelse angis ved pilhøyden..
Langkrok der sentrumslinjen danner en jevn
krummet linje i mer enn halve stokkens lengde.
Størrelsen på kroken måles ved pilhøyden, og skal
måles over hele stokkens lengde.
En stokk har vinkelkrok når stokkens sentrumslinje danner en vinkel. Det kan av og til være vanskelig
å skille mellom langkrok og vinkelkrok og de måles på samme måte med pilhøyde og har samme krav
i toleransetabellen.
Figuren viser en stokk med vinkelkrok. Stokkens
sentrumslinje danner en vinkel.
Definisjonen på pilhøyde er den største avstand mellom stokkens midtlinje og en tenkt rett linje fra
sentrum i stokkens toppende og sentrum i stokkens rotende. Tillatt pilhøyde regnes ut på grunnlag av
stokkens lengde. En stokk på 40 dm tåler i emba en pilhøyde på 6 cm, 4 cm i sekunda, samt 2 cm i
spesial og prima. Pilhøyden måles over hele stokkens lengde.
Det er ikke tillatt å gjøre avdrag for langkrok og vinkelkrok.
I toleransetabellen godtas ikke slengkrok, rotkrok eller dobbeltsleng i spesial eller prima. I sekunda og
EMBA godtas det inntil toppsylinderen.
En stokk har slengkrok når stokkens sentrumslinje danner en S-formet kurve. Slengkrok godtas i
sekunda hvis toppsylinderen gir fullt skurutbytte, eventuelt etter avdrag på diameter eller lengde.
Slengkrok – stokkens sentrumslinje danner en Sformet
kurve.
En stokk har dobbeltsleng når stokkens sentrumslinje danner en kurve i mer enn ett plan.
Dobbeltsleng godtas i sekunda hvis toppsylinderen går hel gjennom. Det er ikke tillatt å gjøre avdrag
for dobbeltsleng, unntatt for emba.
En stokk har rotkrok når stokkens sentrumslinje får en markert avbøyning mot stokkens rotende,
nærmere rotenden enn 1,2 meter. Bare rotstokker kan ha rotkrok.
En stokk har rotkrok når stokkens sentrumslinje får en
markert avbøyning mot stokkens rotende, nærmere
rotenden enn 1,2 meter.

B1 –Målereglement sagtømmer
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 13
Rotkrok godtas i sekunda hvis toppsylinderen ”går hel” gjennom stokken. Toppsylinderens rotende
skal ikke forskyves uforsvarlig ut til siden (maksimalt 50% av det som er mulig for at toppsylinder
skal gå gjennom stokken). Rotkrok er oftest forbundet med tennar, som også må tilfredsstille kravene.
Det er ikke tillatt å gjøre avdrag for rotkrok unntatt for emba.
En stokk har tverrkrok når stokkens sentrumslinje danner to relativt rette parallelle linjer som ligger i
en viss avstand fra hverandre. I noen tilfeller opptrer tverrkrok som et ”kne” slik at de to
sentrumslinjene nærmest faller sammen. Det godtas ikke tverrkrok i noen av kvalitetsklassene for
sagtømmer. Det kan ikke gjøres avdrag for tverrkrok.
Tømmerblått
.
Figuren viser en stokk med tverrkrok. Stokkens
sentrumslinjer danner to parallelle linjer.
Tømmerblått skyldes angrep av blåvedsopper som misfarger veden. Virkets opprinnelige
styrkeegenskaper er ikke endret, og blåved er nærmest en skjønnhetsfeil.
I toleransetabellen godtas ikke tømmerblått i spesial, prima eller sekunda, det godtas i Emba.
De stokker som er angrepet av blåvedsopper kan måles inn som emba. Det er ikke satt noen grense for
hvor sterkt disse stokkene kan være angrepet, og de kan derfor i ekstreme tilfeller være blå i hele
tverrsnittet i hele stokkens lengde.
Det skal ikke kortes for blåved. Men dersom blåveden sitter klart avgrenset sammen med en annen feil
som det må kortes for i enden av en stokk, og stokken etter korting er fri for blåved, kan den måles inn
i en bedre kvalitetsklasse enn emba hvis den gjenværende del av stokken holder denne kvaliteten.
Overflateblått
Overflateblått godtas ikke i spesial, men i øvrige kvalitetsklasser. Overflateblått (yteblått) er blåved
som ikke går mer enn 5 mm inn i stokkoverflaten,
Anilinfarget ved
Anilinfarget ved er ikke skogsråte, men en reaksjonsved som opptrer som et forstadium før
råteangrepet inntrer. Veden er farget uten at vedens opprinnelige styrkeegenskaper er endret. Fargen er
gråfiolett, og dannes ofte i en sirkel utenfor sentrumsråten.
Anilinfarget ved kan være nokså mørk, og den kan være vanskelig å skille fra ved der råteangrepet har
kommet lenger og blitt til mørk råte.
Anilinfarget ved dannes ofte i en ring. Ringen følger gjerne årringene, og
kan være utbredt en hel eller deler av en sirkel.
Anilinfarget ved godtas ikke i spesial eller prima. Det godtas i sekunda og Emba inntill 9 dm.
Anilinfargen opptrer i slike tilfeller som en ring eller deler av en ring som i hovedsak følger enkelte
årringer. Det må vurderes nøye om råte finnes. Det kan ikke gjøres avdrag for anilinfarge innenfor
toppsylinderen. Når anilinfargen er tydelig og danner en hel sirkel, går den ofte lenger enn 9 dm, og
stokken kan ikke godtas som sagtømmer.
Utbredelsen av råte og anilinfarget ved er svært vanskelig å vurdere, og måleren bør fra tid til annen
kontrollere sitt skjønn ved bruk av øks, sag, bor eller liknende.

B1 –Målereglement sagtømmer
Skogsråte
Skogsråte godtas ikke i noen kvalitetsklasse.
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 14
Skogsråte og løs råte i sentrum godtas ikke i noen kvalitetsklasse. En stokk som har løs råte i sentrum,
eller skogsråte som påvirker toppsylinderen, kan innmåles som sekunda hvis all råten blir fjernet med
korting 6 dm på lengden. Stokker som må straffes mer, innmåles som utlegg i sin helhet hvis stokken
holder kravene til prima massevirke. For skogsråte tillates ikke korting på diameter.
Tørrved/tyri
Tørr ved og tyri godtas ikke i spesial eller prima. Tørrved/tyri godtas i sekunda inntil en meters lengde
på høyst halvparten av stokkens omkrets. Forekommer flere felter med tørrved og tyri skal summen av
disse feltene ikke overstige en meters lengde. I emba godtas tørrved/tyri.
Føyre
Føyrer skyldes at stammen har vært utsatt for en mekanisk skade som f.eks. felleskader, kjøreskader,
gammel blink og lignende.
Føyrer kan være mer eller mindre overvokste, og er overvokste først når årringene i veden er vekst
sammen igjen over føyren. Overvokste føyrer er vanskeligere å vurdere. Spesielt gjelder dette for gran,
hvor føyrer ofte er angrepet av råte
Figuren viser en føyre som ikke er overvokst.
Markerte, overvokste føyrer danner en langsgående stripe i stokkens
overflate.
Figuren over viser hva en mener med markert overvokst føyre. Store og tydelige føyrer er ofte
forholdsvis nye, og går ikke langt inn i stokken.
Fra tid til annen forekommer uregelmessigheter i barken på gran som ser ut som overvokst føyre, men
som kan være punkterte kvaelommer. Når slike uregelmessigheter er kortere enn 15 cm, kan de etter
nærmere vurdering aksepteres.
Furu: Råte oppstår sjelden i furu. Derfor godtas en overvokst føyre i sekunda og emba. Føyrer som
ikke er overvokst og som påvirker toppsylinderen, skal kortes på lengden hvis den sitter i enden, eller
på diameter hvis den sitter inne på stokken.
Gran: Føyrer er ikke tillatt i gran. Det kan gjøres avdrag på lengde for føyre som er fri for råte, til
emba og sekunda. NB! Bedømmes føyrer å ha råte, skal stokken vurderes ut fra reglementets
råtebestemmelser.
Tørkesprekk
Forekomst av tørkesprekker må vurderes i forhold til bestemmelsene om ferskhet. Tørkesprekker
forekommer normalt i større eller mindre grad på våren og sommeren.
Når det er tørkesprekker bare i en ende på en stokk, godtas det at disse går inntil 15 cm inn i stokkens
ende. Dette gjelder samtlige kvalitetsklasser Når det er tørkesprekker i begge ender, godtas det at disse
til sammen går inntil 15 cm inn i stokkens ender. Tørkesprekker fra overflaten godtas inntil

B1 –Målereglement sagtømmer
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 15
toppsylinder, og bør dermed primært vurderes i stokkens toppende. Det kan ikke gjøres avdrag for
tørkesprekk
Margsprekk
Margsprekk dannes på begge sider av margen, vanligvis som
en rett linje gjennom margen. Tørkesprekker er oftest mer
stjerneformet, og opptrer mer eller mindre over hele
endeflaten.
Margsprekk er sprekker som har oppstått i stammens mens treet sto på rot. Margsprekk går normalt
som en tilnærmet rett sprekk gjennom margen, jfr figur. Margsprekker kan kortes men de strekker seg
gjerne langt, og lar seg sjelden fjerne ved korting.
Margsprekk godtas bare i sekunda og Emba, og kan ikke gå lenger ut fra margen enn 5 cm til hver
side. Innenfor denne grensen godtas også gjennomgående margsprekk.
Hvis margsprekken er større, er det anledning til å korte på lengden hvis en antar at sprekken blir
mindre lenger inne på stokken. For øvrig kan noe større margsprekk godtas i sekunda og Emba hvis
stokken ellers har en kvalitet tydelig over klassens nedre grense.
Lagringsråte, brent, avvirkningsskader som påvirker toppsylinder, skader av vedborrende insekter,
dobbel marg, ring/kolvsprekk, metall, stein, sot, brannskade
Lagringsråte, brent, avvirkningsskader som påvirker toppsylinder, skader av vedborrende insekter,
dobbel marg, ring/kolvsprekk, metall, stein, sot og brannskade godtas ikke.
Lagringsråte må vurderes i sammenheng med kravet til ferskhet og leveringstidspunkt i forhold til
hogsttidspunkt. Lagringsråte godtas ikke i noen kvalitetsklasse.
Avvirkningsskader som påvirker toppsylinder godtas ikke. Unntatt er skader som er påført stokken
innenfor toleransegrensene på lengde eller diameter. Særlig aktuelle skader i denne sammenheng er
slureskader forårsaket av hogstaggregatet. Utrevne kvister bedømmes på samme måte. Det kan kortes
for slike skader, og den gjenværende del etter korting vurderes i kvalitet. Piggvalseskader handteres
partivis etter regler fastsatt av Norsk Virkesmåling styre.
Felle- og kappesprekker kan oppstå i forbindelse med hogst, og skal vurderes nøye i partier der slike
sprekker er observert. Disse sprekkene er en betydelig feil i trelast, og kommer ofte til syne etter
tørking. Stokker med felle- og kappesprekker skal kortes med minimum 6 dm avdrag på lengden. Når
hele feilen ikke lar seg fjerne med korting, vrakes stokken som sagtømmer.
Toppsylinderen skal ikke forskyves uforsvarlig for å unngå avvirkningsskader som påvirker
skurutbyttet. Det aksepteres å forskyve toppsylinderen med inntil halvparten av det som er mulig i
rotenden. Dette skal forstås slik at dersom toppsylinderen maksimalt kan forskyves 6 cm i rotenden,
skal den ikke forskyves mer enn 3 cm. Dersom skaden påvirker toppsylinderen etter denne
forskyvingen, må det gjøres avdrag. Den gjenværende del etter korting vurderes i kvalitet.
Stokk med dobbelt marg.
Dobbel marg godtas ikke i noen av kvalitetsklassene. Det kan gjøres avdrag for dobbelt marg. Denne
feilen må ikke forveksles med kapp i gankvist.
Ring og kolvsprekk er sprekk som følger en årring, og ses som en hel eller deler av en ring i
endeflaten. Ring- eller kolvsprekk oppstår i nærheten av stokkens sentrum når det er brå overgang

B1 –Målereglement sagtømmer
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 16
mellom partier med tette og brede årringer. Når kjerneveden utvikles krymper de tette årringene mer
enn de brede, og det oppstår spenningsforskjeller som fører til sprekker. Sprekkene kan danne mer
eller mindre deler av en sirkel, først når sprekken er åpen i mer enn halve omkretsen regnes den som
ring- eller kolvsprekk. Ring- og kolvsprekk godtas ikke i noen kvalitetsklasse, og det kan ikke gjøres
avdrag for ring- eller kolvsprekk.
Bestemmelsene om vedborende insekter er omtalt under mottakskontroll tidligere i dette dokument.
Metall, stein, sot og brannskadd virke er behandlet under mottakskontroll i A. Reglement for
skogsvirke, generelle bestemmelser.
3. MÅLEMETODER
Sagtømmer av bartre kan måles ved stokkmåling, FMB-måling, fotowebmåling og stikkprøvemåling.
Det er partene som avtaler bestemmelser om hvilke målemetoder som skal brukes. Likevel er det
måleren som på målefaglig grunnlag avgjør om målemetodene kan benyttes i de enkelte tilfellene.
Stikkprøvemåling kan benyttes etter avtale mellom partene og målefaglig godkjenning av
måleforeningen.
3.1 Stokkmåling.
Ved stokkmåling bedømmes hver sagtømmerstokk i kvalitetsklasser etter kriteriene i toleransetabellen.
At alle stokker skal bedømmes slik de er framstilt for måling, innebærer at stokkene skal bedømmes i
sin helhet slik de er. Stokker som ikke holder kravene til sagtømmer, vurderes i henhold til
bestemmelsene om avdrag. Av praktiske grunner stilles det ikke krav om at hver enkelt stokk skal snus
for kvalitetsbedømmelse. Minst 70 % av stokkens overflate skal kunne besiktiges både ved automatmåling
og ved klavemåling. Begge endeflatene skal kunne besiktiges. Ved kjerratmåling kan en ta
i bruk speilanordninger eller kameraer for å tilfredsstille kravene til besiktigelse. Det er viktig at speil
eller kameraer plasseres riktig for å oppnå en best mulig besiktigelse.
Den del av stokken som ikke kan ses forutsettes å ha samme kvalitet som tilliggende flater. Dette fører
til at eventuelle feil som er skjult på undersiden av stokken ikke kommer med i kvalitetsvurderingen,
slik at den kvalitet måleren angir kan avvike fra metodekontrollen der stokken skal snus. For å
kompensere dette, må grensestokker klassifiseres slik at fordelingen i de ulike sortimenter stemmer
med metodekontrollen.
Figuren viser en stokk som har
en ujevn fordeling av kvist. Det
er sannsynlig at det er mye kvist
på den del av stokken som
måleren ikke ser.
Spesial er et verdifullt sortiment, og det kreves at slike stokker besiktiges nærmere, om mulig skal
stokken snues. Ved måling på automatanlegg skal spesialstokker besiktiges nærmere ved å stoppe
kjerraten. Måleforeningen kan etter nærmere vurdering av måleforholdene og måleresultatene og i
forståelse med partene bestemme at stopp ikke er nødvendig.
Ved måling på tomt snus spesialstokker med mindre forholdene gjør dette umulig. Ved måling i
distrikt måles stokker inn som spesial bare når forholdene er lagt til rette slik at stokkene kan snus.
3.2 FMB- og fotowebmåling.
Beskrivelsen nedenfor er felles for FMB og fotowebmåling, der ikke annet angis.
Hvis mer enn 10 % av måleobjektets volum bedømmes som utlegg og vrak (totalt), skal innmåling
etter FMB-metodene ikke foretas uten at en med sikkerhet kan angi dette volumet tilfredsstillende. Det
er måleren som avgjør om et parti tilfredsstiller disse kravene, eller må avvises for FMB.
Måleren ser bare yttersidene og endeflatene av et FMB-målt parti, og dermed bare en begrenset del av
enkeltstokkene. FMB-måling forutsetter at det måleren ser er representativt for hele måleobjektet, og

B1 –Målereglement sagtømmer
Målereglement for skogsvirke
Side B1 - 17
at målingen kan gjennomføres på en akseptabel måte på dette grunnlaget. Hvis måleobjektet er lagt
opp slik at den synlige del ikke er representativ for hele objektet, skal FMB-måling ikke benyttes.
Lass som avviker mye fra det gjennomsnitt som måleren er vant med å vurdere bør legges ut for
stokkmåling. Dette gjelder alle faktorer, både opparbeiding, lessing, snø og is, kvalitetssammensetning
osv. Lass med uvanlig liten eller stor andel sekunda bør også stokkmåles.
Det er spesielt viktig å vurdere om opplasting har foregått på en tendensiøs måte slik at måleren får et
uriktig inntrykk av tømmeret. I slike tilfeller skal FMB-måling ikke benyttes. Måleren er ansvarlig for
denne vurderingen, og avgjør om FMB-måling kan gjennomføres.
I spesielle tilfeller kan FMB-måling benyttes selv om andelen utlegg og vrak overstiger grensene på
10 % Det er et ufravikelig krav at andelen utlegg og vrak i slike tilfeller skal kunne fastslås med
tilstrekkelig sikkerhet. Et typisk eksempel er når et lass inneholder en eller flere stokker som
overstiger kravene til største diameter, og disse er målbare både med hensyn til lengde og diameter.
Det er en forutsetning at partiet for øvrig framstår som normalt, og er godt opparbeidet.
Ved FMB- og fotoweb-måling av sagtømmer telles antall stokker i måleobjektet, dette er målers
ansvar. Middelstokkens volum beregnes ved å dividere måleobjektets fastvolum med antall stokker.
Måleobjektets volumveide middellengde etter eventuelle avdrag benyttes for å beregne
middelstokkens toppdiameter. Middelstokken benyttes ved verdiberegning av godkjente sortimenter.
Prisoppslaget for middelstokken foretas ved interpolering i mm for diameter og cm for lengden i
gjeldende prisforholdstabell med eventuell korreksjon.
Verdiberegningen foregår i datasystemet, og bygger på registrerte data fra FMB-målingen. Det er
derfor viktig at alle delmål tas så korrekt som mulig, det er f.eks. målt lengde som benyttes ved
beregning av gjennomsnittsstokkens dimensjoner.
FMB- og fotowebmåling forutsetter at den synlige delen av måleobjektet er representativ for hele
måleobjektet. Måleren vurderer som regel andelen vrak og utlegg først. Den prosentiske fordeling av
kvalitetsklassene, utlegg og vrak angis. Det er en målsetting å oppnå et måleresultat som
sammenliknet med metodekontrollen gir et volum- og verdiavvik på null
Antall sortiment
Metode for å
finne andel av
sortimentene
Metode for å
finne utlegg-andel
3.3 Stikkprøvemåling.
FMB-måling Fotoweb-måling
Inntil 2 sagtømmersortimenter samt
utlegg og vrak.
Teller stokker i «minste» sortiment
og ganger opp med støttetabell, se
nedenfor.
Teller utleggsstokker og ganger opp
med støttetabell.
Maks 1 sagtømmersortiment samt
utlegg og vrak.
Ikke aktuelt, kun et sortiment.
Måleren ser på bilde på aktuell
måleenhet. Utfra inntrykket fra bilde
setter måleren en utleggsandel.
Måleren utgår da fra snittverdi på
utleggsandel på måleplass eller for
tømmertype og korrigerer opp eller
ned.
Stikkprøvemåling kan avtales som flere ulike kombinasjoner av målemetoder eller deler av
målemetoder, jfr A. generelle bestemmelser. Måleforeningene skal vurdere om ulike
stikkprøveopplegg er målefaglig forsvarlige i forhold til de krav som stilles til målenøyaktighet etc, og
godkjenne dem for bruk.