Krisa som reddet verden GA møter Piratpartiet ... - Gateavisa
Krisa som reddet verden GA møter Piratpartiet ... - Gateavisa
Krisa som reddet verden GA møter Piratpartiet ... - Gateavisa
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Drugs<br />
Med en moral <strong>som</strong> måler fornuft etter mengden nytelse den<br />
gir, blir også bruk av rusmidler fri for våre stigma og kalvinistiske<br />
hemninger. I tillegg har Culture-innbyggerne genofixet<br />
inn kjertler <strong>som</strong> kan produsere en rekke psykoaktive<br />
stoffer under bevisst styring, alt fra smertestillende midler<br />
til stimulanter til psykedelika. De levende beskrivelsene<br />
av tilstandene viser tydelig at Banks selv har ruserfaring<br />
langt utover alkohol og hasj.<br />
Dirty Tricks Department<br />
The Culture er så nær utopia <strong>som</strong> det er mulig å komme i<br />
et fysisk univers. Det blir dermed lite av Store saker å engasjere<br />
seg i, og den største faren er kjed<strong>som</strong>het. De <strong>som</strong><br />
trenger noe idealistisk å kjempe for kan søke å bli med i<br />
Contact, den delen av The Culture <strong>som</strong> tar seg av kontakten<br />
med andre sivilisasjoner i <strong>verden</strong>srommet. Heller ikke<br />
her finnes noen formell organisasjon, det er et frivillig<br />
samarbeidende nettverk av interesserte Minds, mennesker<br />
og droner <strong>som</strong> selv velger sine rekrutter.<br />
Som all god fantasy/science fiction bruker Banks<br />
genren til å tydeliggjøre vårt eget samfunn og verdier<br />
og sette dem i perspektiv. Nesten alle sivilisasjoner The<br />
Culture <strong>møter</strong> er på et lavere utviklingstrinn både sosialt<br />
og teknologisk, med en økonomi og makthierarkier vi kan<br />
kjenne igjen fra vår egen tid og historie. På tross av en<br />
innbitt intensitet og en radikal politisk indignasjon <strong>som</strong><br />
til tider nærmer seg raseri, styrer Banks elegant unna fella<br />
med å bli kjedelig forelesende eller moraliserende. Isteden<br />
skildrer han saftig og levende de voldelige og gru<strong>som</strong>me<br />
virkningene slike samfunn gir, og lar leseren selv trekke<br />
konklusjonene i kontrast til The Culture.<br />
186<br />
Det er rundt disse møtene med sine mindre heldige<br />
naboer at romanenes handlinger dramatisk utspiller seg,<br />
med sendebud, diplomater eller spioner <strong>som</strong> hovedpersoner.<br />
Contact blander seg aktivt inn i andre sivilisasjoners gang<br />
og utvikling, utfra følelsen av en moralsk plikt til å gjøre<br />
universet til et bedre sted når de kan. Dette krever ofte hem-<br />
melige operasjoner og intriger <strong>som</strong> flertallet i The Culture<br />
ville være mot, og derfor skjer de gjennom Contacts Special<br />
Circumstances avdeling, kanskje den eneste delen av dette<br />
samfunnet der det ikke er full åpenhet og innsyn for alle.<br />
Hold deg fast, dette er ikke noe for bløthjerta, politisk korrekte<br />
radikalere!<br />
Bibliografi<br />
Bøkene er frittstående, og kan foregå hundrevis av år fra<br />
hverandre i tid. En bra rekkefølge for nykommere er Con-<br />
13<br />
sider Phlebas, The Player of Games, Excession, Look to<br />
Windward, <strong>som</strong> jeg helt klart synes er de beste. Fjorårets<br />
Matter var kanskje litt skuffende etter denne seiersmarsjen,<br />
mens Inversions er borderline-Culture på en middelalderaktig<br />
planet. Det finnes også en samling kortere noveller,<br />
State of the Art, der tittelnovellen er en kostelig fortelling<br />
om da Contact ankommer Jorda i 1977 (uten at vi engang<br />
oppdager det selvfølgelig). I 2004 kom The Algebraist <strong>som</strong><br />
er en av hans beste, men <strong>som</strong> foregår i et univers uten The<br />
Culture. Bon apetit!<br />
Are Hansen<br />
Mitterands siste måltid<br />
Alle franske kokkers innvielsesrituale<br />
har fra gammelt av bestått i<br />
å spise hortulan, eller ortolan <strong>som</strong><br />
det heter på fransk.<br />
Fuglen er en delikatesse <strong>som</strong> tideligere var<br />
forebeholdt overklassen, og <strong>som</strong> i sørvest-<br />
Frankrike blir ansett <strong>som</strong> det ypperste av<br />
fransk kokkekunst.<br />
I snart tyve år har det vært forbudt å fange<br />
ortolan, men i Gascogne gjøres det fortsatt.<br />
Akkurat <strong>som</strong> Frankrike ignorerer forbudet<br />
mot upasteurisert ost i EU, ignorerer gascognerne<br />
forbudet mot denne lille fuglen.<br />
Delikatessen er ikke blitt mindre berømt<br />
etter tidligere presiden François Mitterand<br />
krevde å få servert flere ortolan til sitt siste<br />
måltid på nyttårsaften i 1995, selv om all<br />
handel med og tilberedelse av fuglen allerede<br />
da var ulovlig.<br />
Fuglen er 16 cm. lang, og veier mellom 20<br />
og 25 gram. Den fanges gjerne på sen<strong>som</strong>meren<br />
i nett. Øynene stikkes ut, og fuglene<br />
tvangsfores i et mørkt rom med fiken og<br />
havre til de har blitt fire ganger så store.<br />
Deretter druknes de levende i armagnac, og<br />
grilles på høy varme i seks til åtte minutter.<br />
Å innta den berømte lille spurven er ikke<br />
bare et måltid, men et rituale. Derfor heller<br />
ikke et unaturlig valg ved et siste måltid.<br />
Måltidets deltakere må dekke hodet med en<br />
serviett, og fuglen spises hel. Noen spiser<br />
hodet, og bare nebbet stikker ut av munnen,<br />
i en gest <strong>som</strong> kan tendere mot sadisme.<br />
Tanken er å skjule spisingen av denne småspurven<br />
for Gud. Samtidig skapes en boble<br />
hvor alle aromaer og nyanser oppleves i<br />
fred.<br />
Inntakelsen av ortolan kan vare fra et par<br />
minutter til et kvarter, og har flere stadier.<br />
Først smaker man det søte flesket og kjøttet,<br />
deretter kommer smaken av blod, og<br />
til sist knasingen av ben og knokler <strong>som</strong><br />
smaker <strong>som</strong> hasselnøtter. Ifølge kjennere<br />
er det ikke bare en gastronomisk, men også<br />
en veldig sensuell og filosofisk opplevelse<br />
å spise ortolan.<br />
Forbudet mot fuglen er kontroversielt, og<br />
selv om boten for å fange den er seks tusen<br />
euro, blir det tatt rundt tretti tusen fugler i<br />
året. Franskmennene liker dårlig at myndighetene<br />
forteller dem hva de skal gjøre:<br />
slik har det alltid vært, i hvert fall siden<br />
revolusjonen. Men det er blitt strengere og<br />
strengere. Og kontroversen fortsetter. Ikke<br />
minst fordi det er mye følelser involvert.<br />
Forbudet kom istand fordi eksperter mener<br />
at fuglen er utrydningstruet, mens kokker<br />
og bønder i Sørvest-Frankrike mener<br />
forbudet heller skyldes måten fuglen blir<br />
fanget, alet opp og drept på.<br />
Fuglene går nå for så mye <strong>som</strong> 150 euro på<br />
svartebørs.<br />
Le Sans-Culotte