Barn med ervervet hjerneskade - Sunnaas sykehus HF

En En En En En mors mors mors mors mors opplevelse opplevelse opplevelse
opplevelse opplevelse
Hvordan er det oppleve at ens barn blir hardt skadd i en
ulykke?
Jeg tror noen reaksjoner er universelle. Først sjokket - det
var som å bli sprengt i tusen biter, klemt flat av en dampveivals.
Deretter smerten som satte seg fast i hele kroppen,
fortvilelsen, overraskelsen over at vårt barn var rammet, vår
familie. Jeg trodde det ikke! Det kunne ikke være mulig! Men
det var det.
Det er nå ett og et halvt år siden vår datter Gunvor, nesten ti
år, fikk en hodeskade i en trafikkulykke. Hun var bevisstløs i
tre uker, og vi fikk kontakt med henne etter ca. to måneder. Vi
er en familie på fem; to voksne og tre barn, der Gunvor er
den yngste. Hverdagen ble forandret på et blunk. Det var
bare å legge vekk alle praktiske gjøremål, arbeid, skole og
fritidsaktiviteter betydde ingenting lenger. Vi benket oss rundt
Gunvor. Blomster og brev haglet inn fra nær og fjern. Det
varmet at så mange tenkte på oss. At stua så ut som et
gartneri opplevdes godt. At det også minnet oss om det
forferdelige som hadde skjedd, var med på å få oss til å se
realitetene. Ulykken var jo allikevel et faktum.
Min mann og jeg var begge sykemeldt det første halve året
for å være sammen med Gunvor på sykehuset. Det var en
smertefull tid med uvisshet, håp, drømmer, sorg, raseri,
søvnløshet og hardt arbeid. En venn sa den første vanskelige
tiden: «Uansett hvordan Gunvor blir, vil hverdagen
normalisere seg igjen.» Jeg klarte ikke å tenke noe annet
enn at Gunvor skulle bli helt bra igjen. Jeg skjønte at andre
tenkte noe annet.