Barn med ervervet hjerneskade - Sunnaas sykehus HF

Problemløsning
Problemløsning
Problemløsning
For å kunne løse et problem kreves det at man har en viss kunnskap,
og at denne kunnskapen er såpass organisert at man kan
hente den fram. Man skal kunne se at problemet likner noe en har
opplevd tidligere, slik at deler av erfaringene kan generaliseres fra
kjente til delvis ukjente situasjoner. Videre må man kunne tenke
abstrakt ut fra det foreliggende problemet, slik at man kan finne
likhetene mellom denne situasjonen og situasjoner en kjenner fra
før. Deretter skal man kunne lage antakelser eller hypoteser, og
prøve disse ut både på tenkeplanet og i virkeligheten: «Hvis jeg
gjør slik, så skjer nok det». De hypotesene som viser seg ikke å
være brukbare, skal forkastes og ikke prøves ut flere ganger.
Tenk deg en person som er vant til T-banesystemet i Oslo, og som
for første gang skal bruke Metroen i Paris. Han vil kanskje gå
fram som beskrevet ovenfor, og med litt erfaring blir han bedre og
bedre til å ta seg fram i et liknende system i en annen storby.
Å Å Å Å Å planlegge planlegge planlegge planlegge planlegge og og og og og å å å å å utføre utføre utføre utføre utføre handlinger handlinger handlinger handlinger handlinger
Problemløsning består i at man kan planlegge sammensatte
handlinger. Handlingene skal utføres i en gitt rekkefølge for å nå
fram til målet. Det forutsetter at man må forstå betydningen av
rekkefølgen i handlingen, og klare å holde fast på denne. Virkeligheten
er enda mer komplisert. I tankene kan man løse et problem
ved å planlegge rekkefølgen av delene i en handling. Når man så
skal utføre handlingen, oppstår det ofte ytterligere problemer.
Planen holder ikke, og man må finne andre utveier. Man må altså
være fleksibel, slik at man hele tiden kan tilpasse seg situasjonen.
31