Barn med ervervet hjerneskade - Sunnaas sykehus HF

ulykker, blir ikke registrert, antakelig fordi de umiddelbare skadene
er små og virker ubetydelige. Det er grunn til å tro at det er langt
flere som får utelukkende kognitive skader, enn de som får både
kognitive og motoriske skader eller utfall.
Det er grunn til å tro at enda flere barn vil overleve med ervervet
hjerneskade i årene som kommer. En av årsakene til dette er at
akuttmedisinen stadig utvikler seg, slik at flere reddes etter alvorlige
ulykker.
Hvor alvorlig en ervervet hjerneskade er, vurderes på skadetidspunktet
ut fra hvor lenge barnet er bevisstløst, og hvor mye
han eller hun husker av tiden før og etter skaden. Det er vanlig å
anta at jo lengre tid barnet er i bevisstløs tilstand, desto alvorligere
er skaden og følgevirkningene. Denne sammenhengen kan være
riktig, men det kan også oppstå hjerneskade etter en ulykke selv
om barnet ikke har vært bevisstløst. En alvorlig hjerneskade som
resultat av en hjernesvulst behøver verken gi bevisstløshet eller
hukommelsestap.
En ervervet hjerneskade innebærer at skaden rammer et barn
som har en kortere eller lengre normal utviklingsperiode bak seg.
En medfødt feilutvikling i hjernen kan være grunnlagt allerede ved
unnfangelsen, under svangerskapet, like før eller etter fødselen.
Skaden er da til stede allerede fra begynnelsen av livet.
Når en ervervet hjerneskade rammer en voksen, skades en hjerne
som er ferdigutviklet. Når den voksne personen kommer til seg
selv igjen, kan man se hvilke ferdigheter og funksjoner som er
skadet. Hos barnet rammes en hjerne i utvikling. Straks etter
skadetidspunktet kan kanskje noen følgevirkninger sees, mens
andre først kommer for en dag på et senere utviklingstrinn.
Hvis for eksempel en treåring gjenopplives etter å ha vært nær
ved å drukne, vil han eller hun kanskje bare være litt motorisk
klossete de første månedene. De senere følgevirkningene (sen-
11