Erindringer - Kristenbloggen

Det var et hårdt slag! Hennes liv har hatt stor innflytelse på meg og vil ha det
til mitt livs ende. Hun var en god helgen for Gud og spredte den evangeliske
sannhet både ved sitt liv og sine gjerninger. Hun var elsket av alle som lærte
å kjenne henne. Når vennene hørte meg gråte, så forsøkte de å trøste meg.
Biskop Burt, dr. Leonard og pastor Trellstad talte skjønne, trøstende ord til
meg, likeså biskop Dowell, men Gud alene kunne gi tilstrekkelig trøst, og det
gjorde han.
Det later til at hun døde dagen etter at jeg kom til Amerika.
Metodistenes organ «The Christian Advocate», et stort og innflytelsesrikt
blad, skrev en utmerket artikkel om Bymisjonen, og jeg håpet at det ville ha
god virkning på menighetene. Jeg besøkte flere byer. I Chicago hadde jeg
flere møter blant de skandinaviske metodister. Der møtte jeg også dr. Torrey
og sangeren Alexander så vel som pianisten mr. Harkness som akkompagnerte
ham. Under mitt opphold der anmodet presidenten for
ynglingeforeningen, hvor Albert Lunde tidligere hadde virket for Herren, meg
om å holde en rekke vekkelsesmøter. I Chicago møtte jeg også evangelisten
Jones, som hadde deltat i vekkelsen i Wales sammen med Evan Roberths.
I mine brev til Byposten skrev jeg oppmuntrende ord fra Minneapolis til
vennene i Bymisjonen hjemme og forklarte for dem hvor vanskelig det var å
bli kjent blant de amerikanske eller engelsktalende menigheter og at alt
dette tok sin tid. Jeg hadde gode møter i Minneapolis blant de norske og
reiste derfra til St. Paul og andre byer.
I samråd med biskopene og andre ledere innen metodistkirken bestemte jeg
meg for å appellere til predikantene over alt i metodistkirken og be dem om
å be sine medlemmer på en bestemt dag å yte 5 cents til Christiania Bymisjon.
Det var naturligvis nødvendig at interessen for denne planen ble opparbeidet
gjennom konferansene. Hvis denne plan hadde hatt hell med seg,
da hadde vi uten tvil vært i stand til å bygge Håkonsborgen. Fra New York
skrev jeg den 19. juli atskillig om hellighetsmøtene i Des Moines, og dvelte
atskillig ved hellighetsspørsmålet og nødvendigheten av et rent hjerte.
Misjonssekretæren, dr. Adna Leonard, uttalte sin bedrøvelse for meg en dag
fordi det lot til at den tid de hadde valgt for mitt besøk blant de engelsktalende
kirker var så uheldig, for det år holdtes det store jubileum i India, og
meget ble også utrettet for å møte folkets krav i San Francisco etter brannen
der. Han trodde at det følgende år hadde vært bedre for meg. Jeg skrev til
97